Gå til innhold

Lei av livet


Gjest Jente17

Anbefalte innlegg

Gjest Jente17

Jeg er skikkelig sliten og lei av livet, orker ikke vente på at ting skal bli bra igjen. Det føles så idiotisk å si det, for det er så mange som dør brått (eller som får en alvorlig sykdom) som hadde mye de skulle utrette, og jeg vet at ting blir bra igjen. Jeg vil tørre å påstå at jeg har alt, jeg har mange nære venner, jeg er ikke "taper" på skolen og familien min er glad i meg. Men likevel føler jeg meg alene og ulykkelig. Klarer ikke lenger å fokusere på skolen og være glad når jeg er med venner. Jeg er ikke av den typen som begraver meg i mine egne problemer, jeg beholder alltid fatningen. Jeg er lei av å feste og være ute generelt, føler liksom at jeg ikke får noe ut av det. Jeg kjenner nesten alle på skolen min og det gjør det så vanskelig med miljøforandring. Jeg savner å føle at jeg lever. Det er som om det aldri blir bra igjen. Det ser mørkt ut i tunnellen. Det er noe som mangler i livet mitt, jeg trenger at noen tar vare på meg og viser at de er glad i meg. Jeg bor ikke hjemme og det har jeg ikke gjort på en stund heller, det er ikke det at jeg savner hjem. Jeg er bare så lei meg, og jeg liker ikke at det skal være sånn, for jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hva med kjæresten din da?

Ellers så har jeg opplevd at jeg får ikke noe ut av å ha pulekompis heller...så jeg har det litt på samme måten. Har alt, hobby, venner, familie, sex, familiekjærlighet (men er singel), late dager osv, men ofte er jeg ganske så lei meg innvendig.

Ta et hopp i fallskjerm, strikk etc, da lever du. Ta ferie, en sydentur da blir også ting litt bedre.

TA SJANSER, finn noe nytt, nye venner, nytt sted, nye ting å prøve. PRØV å vurder, du får ikke det bedre om du ikke prøver :)

Kanskje et dyr funker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest navnelapp

Snakk med helsetenesta som er tilknytta skulen din. Det høyrest ut som om du er deppa og lei deg, og kan ha stor glede av å snakke med ein eller ei du får tillit til. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen kjæreste, de guttene jeg har vært borti har bare vært interessert i sex, og jeg finner ingen tilfredstillelse av å ligge med dem. Prøvde en gang og det er og blir den siste gangen. Føler meg litt mislykket fordi jeg drar feil gutter. Det hadde vært utrolig godt med en som var oppriktig glad i meg.

Jeg opplever at det er vondt å komme seg ut av huset, men jeg kan si det at jeg senest i helga var med helt nye folk. Men det virker som om det ble verre, for da fikk jeg smaken på "det gode liv". Følelsen av at ting skjer. Det hadde vært veldig ålreit faktisk, med aktiviteter, men da må jeg reise med de vennene mine fra skolen og det er det jeg synes er så tungt, at jeg er isolert med dem.

Filosoferer veldig over det med livet, er det liksom alt? Det var slik livet ble, men samtidig føles det så dumt for man skal ta vare på hvert øyeblikk. For alt man vet kan man være død i morgen.

Nå virker jeg som den klageren. Men triste tanker har tatt over.

Jeg har faktisk fått til slik at jeg skal prate med en psykolog, men jeg vet ikke når den psykologen kommer til skolen.

Det er godt å få svar, blir litt glad, takk :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om du trenger et miljøskifte, dessuten noen utfordringer.

Hva med å finne en spennende skole som du synes høres litt skummel ut? Folkehøyskole er visst kjempegøy og noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde på din alder. Ta dans, teater, foto eller noe annet du kanskje ikke har gjort før. Gjør det for å vekke deg selv fra dvalen!

Det er ingen andre enn du som kan gjøre endringen i ditt liv, så hvis du ikke gjør noe så skjer det heller ikke noe!

Eller flytt til et annet sted, begynn ihvertfall med noe nytt som gjør at du treffer andre miljøer!

Jeg blir så trist når jeg leser om så unge folk som er deppa!

Er det fordi vi har alt? Det er jo ingen andre utfordinger enn hva man skal kle seg i omtrent!

Livet er veldig mye mer, men det er ikke så lett å se som 17-åring....

Håper du finner ut av ting!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det høres ut som om du trenger et miljøskifte, dessuten noen utfordringer.

Hva med å finne en spennende skole som du synes høres litt skummel ut? Folkehøyskole er visst kjempegøy og noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde på din alder. Ta dans, teater, foto eller noe annet du kanskje ikke har gjort før. Gjør det for å vekke deg selv fra dvalen!

Det er ingen andre enn du som kan gjøre endringen i ditt liv, så hvis du ikke gjør noe så skjer det heller ikke noe!

Eller flytt til et annet sted, begynn ihvertfall med noe nytt som gjør at du treffer andre miljøer!

Jeg blir så trist når jeg leser om så unge folk som er deppa!

Er det fordi vi har alt? Det er jo ingen andre utfordinger enn hva man skal kle seg i omtrent!

Livet er veldig mye mer, men det er ikke så lett å se som 17-åring....

Håper du finner ut av ting!

Lykke til!

Signerer denne! Men jeg vil også råde deg til å snakke med helsesøster eller lege. Det er IKKE så skummelt som du tror og de har kompentanse :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Gjest.

Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsiden deres, http://www.sidetmedord.no/ - Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh ninuska_, mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...