Spiseproblemer

[Gjest Anonym]

Hei, jeg er en jente på 16 år som har slitt med noe en liten stund. Er ca 165 cm høy, og veide 75-76 kilo før dette begynte. Har så mange tanker jeg må få ut og spørsmål jeg trenger svar på, så skriver inn her.

Det begynte for et halvt år siden cirka. Jeg begynte å telle kalorier i alt jeg spiste, og ble veldig opphengt i det. Spiste fortsatt som jeg brukte å gjøre (ganske usunt), men prøvde hele tiden å regne ut hvor mange kalorier jeg fikk i meg på én dag. Tenkte etterhvert mye mer på hva jeg spiste..

Så kom mai, og jeg tenkte; Herregud, bare en måned til sommeren! Jeg må forte meg å bli tynn! Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å slanke meg og bli tynn på én måned, så det ble etterhvert dannet to tankeganger; Den ene delen ville slanke meg på en sunn måte, med sunn mat og mye trening. Den andre delen ville sulte meg eller spy opp maten for å bli fortere tynn. Den ene dagen spiste jeg sunt og trente, den neste sultet jeg meg eller prøvde å spy opp det jeg hadde spist, og den tredje bare ga jeg faen i alt og spiste hva jeg ville.. Sånn hadde jeg det i ca 2-3 måneder, til i slutten av juli. Gikk derfor ikke ned noe siden det var så opp og ned på hvilken "metode" jeg brukte for å gå ned i vekt, og at jeg av og til overspiste. Dette var en veldig tøff periode for meg, jeg var så forvirret og så både positive og negative sider ved begge metodene. Skulle jeg slanke meg etter den sunne måten, var jeg på en måte dømt til å mislykkes, siden jeg har prøvd så mange ganger før, men skulle jeg sulte meg kunne jeg jo risikere å miste kontrollen og deretter utvikle en spiseforstyrrelse. ALT dette befant seg i det lille hodet mitt, alt surret rundt. Turte / tørr ikke fortelle dette til noen.

En gang jeg ikke klarte å spy, følte jeg at jeg trengte en annen bestrafning, så jeg tok fram en saks og kuttet meg. Kommer aldri til å gjøre det igjen!

Så kom August. Den sunne delen i meg døde. Sultingen begynte. De tre første ukene av denne måneden spiste jeg KUN én porsjon middag iløpet av en dag. Droppet frokost, lunsj, mellommåltider og kveldsmat. Drakk vann hele dagene for å ikke kjenne sult-følelsen. Middag spiste jeg kun fordi at familien og venner ikke skulle merke noe til problemene mine. Da skolen begynte, måtte jeg jo begynne å spise lunsj også. Så nå spiser jeg litt lunsj og middag. Spiser aldri brødskive lenger, ettersom man legger på seg av det. Så til lunsj blir det som oftest salat, frukt eller en grov baguett med salat inni.

Når jeg er med venner i helgene, spiser vi ofte usunn mat. Lager oss noe veldig godt som for eksempel pizza eller taco og spiser oss veldig mette på det. De dagene jeg vet at jeg kommer til å måtte spise sammen med venner, sulter jeg meg hele dagen for at jeg skal kunne spise det måltidet uten å kunne angre.

Bare i August har jeg nå gått ned ca 5 kilo (Veier 71,3 kilo nå) Ser for meg at jeg stopper sultingen og begynner å spise litt mer når jeg har nådd et sted mellom 55 og 60 kilo. MEN, sliter med tankene rundt dette. Tenk hvis jeg mister kontrollen , slik som de fleste andre med spiseforstyrrelse gjør? Tenk hvis jeg ikke klarer å stoppe? Tenk hvis jeg får et helt rart forhold til mat? Tenk hvis det går utover min sosiale atferd? Disse spørsmålene sliter meg ut, tenker på det HELE tiden.

I tillegg har det blitt litt verre de siste dagene. Jeg ble skuffet over at jeg bare hadde gått ned et halvt kilo i forrige uke, så nå sitter jeg hele tiden å vurderer på om jeg skal gå å spy opp middagen osv. Tenker at jeg er flink hvis jeg får det til, og føler at jeg oppnår noe hvis jeg klarer å lure meg unna middagen.

Jeg føler meg også helt hjernevasket av meg selv. Spiser jeg så lite som en frukt mer enn vanlig, føler jeg at jeg har spist alt for mye. Jeg har også hjernevasket meg selv nok til å tro at jeg ikke har et problem, at dette ikke er alvorlig. Når jeg nå har skrevet dette og lest litt igjennom det, så ser jeg jo at det kanskje er litt alvorlig, men klarer bare ikke å innse det. Tenker bare at det er en slankekur.

Og til slutt, så lurer jeg på om jeg skal fortelle dette til noen? Har mange gode venner jeg kunne fortalt det til, men jeg tørr ikke. Er redd for hva som vil skje hvis jeg gjør det. Kanskje han/hun sier det til noen andre, eller at han/hun tvinger meg til å spise eller skaffe hjelp? Tenk hvis denne personen klarer å få meg til å bli normal igjen? Det vil jeg ikke, for jeg vil så gjerne bli slank. Men har også et behov for å snakke med noen om dette..

Huff, dette ble mye på en gang. Men som dere skjønner presser de tusen ekle tankene på...

[Gjest gym trener ;=)]

hahaha, beklager men må bare le når jeg leser dette.

Hvorfor i all verden skal du sulte deg ihjel å spy og kutte deg? Det er det dummeste jeg noen gang jeg har hørt. Om du vil gå ned i vekt så må du spise mye sunt og ikke junk food, ikke spis mat som er usunt. Spis sunt mat med masse proteiner og tren.

De fleste vet ikke hva trening er, trening er et helvete og det er kun på den måten du går ned i vekt + effektiv. Ta 700 situps, 450 pushups, 30 min i planken, vektløftning, kondisjon + styrke. Du skal ikke ta alt dette på en dag, du skal ta alt dette tilsammen på en uke. Når det har gått et par måneder så kan du doble det ;=). Jeg vil love deg at du vil gå ned ganske skjapt på kort tid om du følger mine råd.

Fyfyfy du skal aldrie sulte deg ihjel om du vil slanke deg, du vil kun bli svak og syk.

Trust me ;=)

[Kråkesaks]

Kjære Gjest

Jeg stenger denne tråden nå og vil gjerne formidle telefonnummeret til IKS, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien.

Vennlig hilsen Het Potet