Jenteting og gutteting

[AnonymBruker]

Hva er egentlig poenget med at man skal lære opp barna til at rosa er jentefarge og blå er guttefarge? Hva er viten med kjønnsbaserte sykler nå i dag?

Og hvorfor skal vi lære at visse leker er for gutter og andre for jenter?

Hvorfor skal bare jenter få sminke seg?

Synes du vi burde fjerne gutteting og jente ting der det er mulig?

Det rare er også at jenter kan nesten gjøre alt gutter kan, men ikke omvendt. Da kommer fordommene, både fra jenter og gutter.

Har til og med hørt om små guttebarn bli kalt homo av andre barn fordi de leker med jenter.

Det er vel ikke noe de bare finner ut av seg selv?

Er det foreldrene som faktisk lærer de opp til det, eller er det tolkninger av av "jenteting" og "gutteting" de lærer samtidig som de har hørt litt om homofile og kanskje tror selv at det er slikt?

Men jentebarn ser ut til å kunne ha guttevenner uten problemer vanligvis.

[AnonymBruker]

Det er ikke så enkelt at vi bare kan fjerne det, fordi de rollene jenter og gutter får har hjulpet samfunnet. Det er jo noe ved det som får en del ting til å fungere utmerket.

[ferdig]

etter å ha jobbet med barn i mange år ser jeg vel at gutter og jenter ikke er like, selv om forskere (som sjelden faktisk har jobbet med barn) påstår at det er vi voksne som lager gutter og jenter pga hva vi oppfordrer de til.

jeg har sett gutter som blir dulla med og kledd i rosa bli slossende superhelter med en gang mor forsvinner ut av syne og jenter som har vokst opp med bare far hive seg over dukker og kjoler så snart de får sjangsen.

så personlig ler jeg lit av den nye moderne tanken om at vi er helt like men blir formet av foreldre og samfunnet til og bli jenter/gutter.

hvorfor må vi være like? om oda elsker rosa så la hu da få lov til det! om knut er kjempe glad i rosa også så er vel det og fint, men om han mener det er jentefarge og vil heller ha svart så synes jeg vi skal godta det.

[Gjest Gorgonzola]

etter å ha jobbet med barn i mange år ser jeg vel at gutter og jenter ikke er like, selv om forskere (som sjelden faktisk har jobbet med barn) påstår at det er vi voksne som lager gutter og jenter pga hva vi oppfordrer de til.

jeg har sett gutter som blir dulla med og kledd i rosa bli slossende superhelter med en gang mor forsvinner ut av syne og jenter som har vokst opp med bare far hive seg over dukker og kjoler så snart de får sjangsen.

så personlig ler jeg lit av den nye moderne tanken om at vi er helt like men blir formet av foreldre og samfunnet til og bli jenter/gutter.

hvorfor må vi være like? om oda elsker rosa så la hu da få lov til det! om knut er kjempe glad i rosa også så er vel det og fint, men om han mener det er jentefarge og vil heller ha svart så synes jeg vi skal godta det.

well spoken......

[AnonymBruker]

For meg handler det ikke om være like eller ikke, men slutte å kalle ting for jenteting og gutteting.

om oda elsker rosa så la hu da få lov til det! om knut er kjempe glad i rosa også så er vel det og fint, men om han mener det er jentefarge og vil heller ha svart så synes jeg vi skal godta det.

Det er egentlig det jeg mener. Barna må selv få bestemme.

påstår at det er vi voksne som lager gutter og jenter pga hva vi oppfordrer de til.

Er det ikke det når det kommer til mange ting? Rosa og blått er jo bare farger. Og biler er jo oppfunnet i nyere tid så biler er ingen gutteting fra naturens side.

Har selv vært bort i foreldre som sier "nei, sånt skal ikke du ha, det er jo for jenter". "næmen petter da, er du blitt ei lita jente", og jeg synes det er så unødvendig.

[mysan]

Det er forskjell på gutter og jenter, dette ser man allerede på babystadiet.

Hvorfor rosa er en jentefarge og blå er guttefarge, vet jeg ikke, men er igrunnen enig at ungene gjerne må få velge selv hvilke farger de liker, hvilke leker de liker også videre.

Jeg kjøpte forøvrig en liten babydukke til min eldste sønn, da nummer to var like rundt hjørnet, for at han skulle ha sin "baby" å stelle mens jeg stelte lillebror. Han så aldri på den engang

Lillebror derimot hadde en liten dukkefigur han lekte med da han var liten, og han brukte gjerne neglelakk og hårstrikk i parken (til hans fars store bekymring). Det er like stor forskjell på barn som på voksne, og jeg tror vi gjør lurt i å la dem få utvikle seg på sine egne premisser uten å pådytte dem våre egne fordommer.

Barns fordommer mot andre barn kommer fra de voksne. Ikke nødvendigvis egne foreldre, men andres som påvirker sine barn, som igjen sprer budskapet videre.

[Gjest Cipheria]

Ifølge dokumentaren The human sexes, kommer blåfargen fra det at guttene skulle ha himmelsk beskyttelse når de var små. Rosafargen symboliserte bare hudfarge, de var ikke så viktig at jentene var beskyttet.

Sånn generelt er samfunnet rett og slett slik at jenter blir oppmuntret til å bli "jenter", mens guttene blir oppmuntret til å bli "gutter". Jeg ser ikke at dette kommer til å endre seg noe særlig i min levetid.

[mysan]

Jeg vet ikke hvor gammel du er Cipheria, men dette har endret seg til en viss grad de siste hundre år, og kommer nok til å endre seg mer. Men det er klart det ikke er gjort over natta - jeg mener; i hvor mange hundre år har vi hatt den strenge inndelingen og oppdragelsen i forhold til kjønn? Skulle det kunne la seg endre i løpet av noen få tiår? Neppe. Men vi er på vei.

Nå ser jeg jo ikke vitsen med at kjønnene skal bli like, for det er vi rett og slett ikke rent biologisk og psykologisk, men like rettigheter er et godt skritt på veien, og der har vi ikke kommet så aller verst i gang i løpet av de siste femti årene.

[Gjest Applecore]

Har selv observert mine tantebarn (tvillinger, gutt og jente) leke med hver sin dukkevogn, hun triller syngende omkring med baby oppi, han raser av sted og lager "vrrooom"-lyder og dunker til ting. :gjeiper:

Når det er sagt, så er jeg enig i at det er tåpelig å knytte enkelte farger opp mot kjønn.

Men det virker også litt som om rosa har en tendens til å appellere voldsomt til små jenter.

Om det er tillært eller noe som bare faller naturlig, aner jeg ikke.

Kanskje rosa egentlig appellerer til småbarn generelt (som en lys, sterk, iøyenfallende og appetittelig farge), men at det er guttene som blir opplært til å ikke like den...? :klø:

[AnonymBruker]

Hva er egentlig poenget med at man skal lære opp barna til at rosa er jentefarge og blå er guttefarge? Hva er viten med kjønnsbaserte sykler nå i dag?

Og hvorfor skal vi lære at visse leker er for gutter og andre for jenter?

Hvorfor skal bare jenter få sminke seg?

Synes du vi burde fjerne gutteting og jente ting der det er mulig?

Det rare er også at jenter kan nesten gjøre alt gutter kan, men ikke omvendt. Da kommer fordommene, både fra jenter og gutter.

Har til og med hørt om små guttebarn bli kalt homo av andre barn fordi de leker med jenter.

Det er vel ikke noe de bare finner ut av seg selv?

Er det foreldrene som faktisk lærer de opp til det, eller er det tolkninger av av "jenteting" og "gutteting" de lærer samtidig som de har hørt litt om homofile og kanskje tror selv at det er slikt?

Men jentebarn ser ut til å kunne ha guttevenner uten problemer vanligvis.

Nei det er viktig å lære guttene opp til å bli gutter. Bare les den tråden om at norske gutter på Oslo øst. De er oppdratt til å være likestilt med jentene med den konsekvens at jentene heller blir sammen med innvandrergutter og anser norske gutter som feige.

Kjønnsdeling er viktig og skaper identitet.

[Gjest Applecore]

Nei det er viktig å lære guttene opp til å bli gutter. Bare les den tråden om at norske gutter på Oslo øst. De er oppdratt til å være likestilt med jentene med den konsekvens at jentene heller blir sammen med innvandrergutter og anser norske gutter som feige.

Kjønnsdeling er viktig og skaper identitet.

Men hvorfor skal blått og rosa knyttes opp til mannlig og kvinnelig identitet?

[Norna]

Vi skal akspetere det tendensiøse men barn må få gro.

Når jenta helst vil leke med biler og hoppe på ski og gutten vil leke med dukker, kle seg ut og danse etc så må vi la barna få utfolde seg. Hvis ikke så undertrykker vi mennesker.

[Gjest Tsunade]

Det er like stor forskjell på barn som på voksne, og jeg tror vi gjør lurt i å la dem få utvikle seg på sine egne premisser uten å pådytte dem våre egne fordommer.

Barns fordommer mot andre barn kommer fra de voksne. Ikke nødvendigvis egne foreldre, men andres som påvirker sine barn, som igjen sprer budskapet videre.

Veldig bra sagt!

Som mor til ei jente som alltid insisterte på å være seg selv og like det hun likte, og som "selvfølgelig" ble mobbet gjennom hele barneskolen for det, vet jeg at det er så altfor sant.

[Gjest Cipheria]

Jeg vet ikke hvor gammel du er Cipheria, men dette har endret seg til en viss grad de siste hundre år, og kommer nok til å endre seg mer. Men det er klart det ikke er gjort over natta - jeg mener; i hvor mange hundre år har vi hatt den strenge inndelingen og oppdragelsen i forhold til kjønn? Skulle det kunne la seg endre i løpet av noen få tiår? Neppe. Men vi er på vei.

Rettigheter har endret seg, ja. Hvor mye har holdningene fulgt etter? Jeg ser så mye "kvinner ditt og menn datt", jeg er rett og slett lei av en slik enkel oppfatning. Dersom man ser litt etter, så er det veldig tydelig hvordan livet former individet. Og det stikker dypere enn kjønn.

Nå ser jeg jo ikke vitsen med at kjønnene skal bli like, for det er vi rett og slett ikke rent biologisk og psykologisk, men like rettigheter er et godt skritt på veien, og der har vi ikke kommet så aller verst i gang i løpet av de siste femti årene.

Hvorfor må vi snakke om kjønn i det hele tatt? Så klart er der sykdommer o.l der man må ta hensyn til kjønn, men i hverdagen er det veldig lite man får ut av "kvinner flest er slik". Jeg vil påstå at vi faktisk ser individet enda mindre med slike stereotypiske oppfatninger. I tillegg er det fra før av ganske begrenset hva vi kan oppfatte og forstå.

Nei det er viktig å lære guttene opp til å bli gutter. Bare les den tråden om at norske gutter på Oslo øst. De er oppdratt til å være likestilt med jentene med den konsekvens at jentene heller blir sammen med innvandrergutter og anser norske gutter som feige.

Kjønnsdeling er viktig og skaper identitet.

Tråder på KG = science

Men hvorfor skal blått og rosa knyttes opp til mannlig og kvinnelig identitet?

Les lenger oppe. Det begynte enkelt og viklet seg dypere inn i kulturen. Farger er det vi bestemmer dem for å være. Det er ingen objektiv sannhet at blå er guttefarge, og det er ingen objektiv sannhet at kjoler er jenteklær. Dette er noe mennesker har bestemt.

Endret 3. september 2010 av Cipheria

[rainbow_dash]

Før andre verdenskrig var blå jentefargen og rosa guttefargen. Men fordi naziene brukte rosa som et symbol på homofile (akkurat som de brukte gul davidstjerne på jødene), ble dette seinere assosiert med det, og dermed mer en jentefarge.

Kilde

[Independent_]

Grunnen til at det fins noe som heter "jenteting" og "gutteting" er vel på grunn av de rollene barna før helt i begynnelsen av livet. Med en gang vi blir født så roper jordmor ut "du har fått en jente!!" eller "du har fått en gutt!!". Det er ingenting galt i akkurat den setningen, men fra den dagen det blir sagt lever den nye barnet i en samfunnsbestemt kjønnsrolle. At jenter skal leke med dukker og at gutter skal spille fotball, synes jeg ikke er greit. Når de blir eldre snakker vi om at mange f.eks. yrker er mannsdominerte, men er det så rart da siden vi lever i den kjønnsrollen helt fra begynnelsen på livet vårt og vi faller på plass som en person vi kanskje ikke ville blitt dersom vi ikke hadde levd i disse rollene hele livet.

Noen klarer selvsagt å bryte fra rollene som jente eller gutt til å bare være "meg". Men ikke bare har vi èn rolle i samfunnet; gutt eller jente. Vi har utallige roller å leve opp til! En tenåring har jo flerfoldige roller; jente/gutt, barn, barnebarn, student, venn, bestevenn, osv. Og dette kan gjøre at unge bli utrolig forvirret og ikke minst sliten i tidlig alder! Det skaper psykotiske lidelser, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på.

Jeg skulle likt å sett at foreldre sluttet å si "nei Tina, du kan ikke leke med actionman, det er en gutteting" og heller si "ja Tina, du kan leke med hva du vil fordi det er du som skal leve med deg selv senere i livet og du må derfor forme din egen personlighet som et menneske, ikke bare en rolle". Jeg syns man også skal slutte å sette en merkelapp på barna og heller la barna vokse opp i sitt eget tempo, med å forme sin egen personlighet og bli sitt eget sunne individ. Selvfølgelig med inspirasjon og hjelp fra foreldre og andre i samfunnet.

[mysan]

Grunnen til at det fins noe som heter "jenteting" og "gutteting" er vel på grunn av de rollene barna før helt i begynnelsen av livet. Med en gang vi blir født så roper jordmor ut "du har fått en jente!!" eller "du har fått en gutt!!". Det er ingenting galt i akkurat den setningen, men fra den dagen det blir sagt lever den nye barnet i en samfunnsbestemt kjønnsrolle. At jenter skal leke med dukker og at gutter skal spille fotball, synes jeg ikke er greit. Når de blir eldre snakker vi om at mange f.eks. yrker er mannsdominerte, men er det så rart da siden vi lever i den kjønnsrollen helt fra begynnelsen på livet vårt og vi faller på plass som en person vi kanskje ikke ville blitt dersom vi ikke hadde levd i disse rollene hele livet.

Noen klarer selvsagt å bryte fra rollene som jente eller gutt til å bare være "meg". Men ikke bare har vi èn rolle i samfunnet; gutt eller jente. Vi har utallige roller å leve opp til! En tenåring har jo flerfoldige roller; jente/gutt, barn, barnebarn, student, venn, bestevenn, osv. Og dette kan gjøre at unge bli utrolig forvirret og ikke minst sliten i tidlig alder! Det skaper psykotiske lidelser, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på.

Jeg skulle likt å sett at foreldre sluttet å si "nei Tina, du kan ikke leke med actionman, det er en gutteting" og heller si "ja Tina, du kan leke med hva du vil fordi det er du som skal leve med deg selv senere i livet og du må derfor forme din egen personlighet som et menneske, ikke bare en rolle". Jeg syns man også skal slutte å sette en merkelapp på barna og heller la barna vokse opp i sitt eget tempo, med å forme sin egen personlighet og bli sitt eget sunne individ. Selvfølgelig med inspirasjon og hjelp fra foreldre og andre i samfunnet.

Nå er det ikke sånn at alle jenter ønsker å gjøre gutteting og omvendt. Husker ikke om jeg nevnte det, men min eldste sønn dret langt i dukken jeg kjøpte til ham da lillebror ble født. Tanken bak å kjøpe den babydukken til ham, var at han skulle ha en egen baby... men den interesserte ham altså ca midt på leggen. Da var han tre år.

Han har aldri vært noen utpreget bilgutt eller fotballspiller heller, men har i aller høyeste grad vært gutt.

Jeg kjenner ingen foreldre som har nektet døtre å leke med actionmann eller sønner å leke med barbie. Gutter og jenter er forskjellige og leker forskjellig, og det er ikke bare påvirkning utenfra som gjør det. Det er et resultat av hvordan hjernene våre har utviklet seg gjennom noen tusen/millioner av år. Menn og kvinner har alltid hatt ulike roller, på bakgrunn av fysikk først og fremst, og har tilpasset seg deretter. Det tar mer enn femti år med "likestilling" for at dette skal endre seg.

Kvinneforkjempere trodde på sekstitallet at gutter og jenter ble født like, men det har de vært nødt til å gå tilbake på.

[Norna]

Gutter og jenter er forskjellige og leker forskjellig, og det er ikke bare påvirkning utenfra som gjør det. Det er et resultat av hvordan hjernene våre har utviklet seg gjennom noen tusen/millioner av år. Menn og kvinner har alltid hatt ulike roller, på bakgrunn av fysikk først og fremst, og har tilpasset seg deretter.

Ja, det er stor forskjell på Kari Trå og Harald Eia, osv...

De er også eksempler på ulikhetene mellom kvinner og menn, glem ikke det

Biologien har også flerfoldige lignende eksempler...du kan si det sånn at det har har blitt tilbakevist gang på gang at dette har så mye med det reproduktive systemet å gjøre.

[Gjest stillness]

Jeg syns det er mange som er veldig opptatt av hva som er gutteting og hva som er jenteting.Da jeg vokste opp fikk jeg ikke lov til å leke med gutteleker selv om jeg var veldig interessert i dette.Foreldrene mine ga meg det inntrykket av det var helt unormalt for meg å være interessert i broren min sine dataspill eller at jeg ville leke med biler.Jeg var også interessert i de typiske jentelekene egentlig og jeg skulle ønske at ting ikke er "merket" på den måten at man ikke kan leke med det og det og ikke gjøre ditt eller datt bare på grunn av hvilket kjønn man er.

Samfunnet og de som er nærmest oss påvirker jo hva som blir sett på som normalt og hva som ikke er det.Enkelte foreldre er litt vel opptatt av dette spør du meg.At jenter skal ha rosa og leke med barbie for eksempel mens gutter skal ha blått og leke superhelter.

Jeg syns det er litt synd at det skal være slik og jeg syns heller man skal la barnet få utvikle seg og ikke være så opptatt av barnets kjønn.

Men det fortsetter jo litt etter at man er blitt voksen også der det ofte er mer fokus på generaliseringer og ikke på individet.

[Linnea Adriana]

Når jenta helst vil leke med biler og hoppe på ski og gutten vil leke med dukker, kle seg ut og danse etc så må vi la barna få utfolde seg. Hvis ikke så undertrykker vi mennesker.

Jeg synes dette er bra sagt og jeg synes at det er viktig og ikke kalle ting for jente og gutte leker.

På MC donnals skal en for eksempel spørre om hvilken leke de vil ha slik: "vil dere ha kapteinsabeltann leke eller my litle ponny" de skal ikke spørre vil du ha gutte eller jente leke! Slik skaper en ikke forventning i like stor grad.

Jeg synes det er store problemer med og finne klær til jente på 6 år som tåler litt og er beveglige, finner bare veldig tettsittende klær eller tights som blir fort utslitt. Klesmoten på til små jenter liker jeg ikke.