Er det slik med bulimi?

[AnonymBruker]

Sitter å ser på en serie hvor den ene personen skal ha bulimi. Men det er en ting jeg stusser på. Hver gang hun får disse "spisegreiene" sine, så blander hun alt. Altså, hun tar en munnfull kokosbolle, noen biter pizza og en neve med potetgull i munnen på en gang. Er det virkelig slik de gjør det? Vet at de spiser mye dritt ogsånt, men tar de masse forskjellige matvarer i munnen på en gang? Greit nok at de skal spy det opp igjen uansett, men det smaker jo forbanna ekkelt med pizza-kokosbolle-potetgull-mix...

[The Kitten]

Sitter å ser på en serie hvor den ene personen skal ha bulimi. Men det er en ting jeg stusser på. Hver gang hun får disse "spisegreiene" sine, så blander hun alt. Altså, hun tar en munnfull kokosbolle, noen biter pizza og en neve med potetgull i munnen på en gang. Er det virkelig slik de gjør det? Vet at de spiser mye dritt ogsånt, men tar de masse forskjellige matvarer i munnen på en gang? Greit nok at de skal spy det opp igjen uansett, men det smaker jo forbanna ekkelt med pizza-kokosbolle-potetgull-mix...

De tenker ikke nødvendigvis på smak. Under et anfall nyter de ikke maten, så ja de kan godt gjøre det slik.

[Gjest Monica]

Det er individuelt hvordan man takler spiseorgiene. Har hatt bulimi selv. Kjenner ikke etter smaker, gjelder bare å få ned mest mulig mat for og stoppe det som føles vondt. Jeg følte meg veldig skitten, stappa etter en slik matorgie Ting ble mye verre. Vil ikke gi spesifikke informasjon hvilke metoder jeg brukte for og bli kvitt det, pga mange snapper dette opp her. Men man blir garantert veldig utslitt og kan føle seg helt i kjelleren etterpå. Det er ingen god sykdom og ha det kan jeg love.

[Gjest Hufsa]

Jeg har hatt bulimi i 20 år. Svinger opp og ned, men jeg har også reagert på den typiske "beskrivelsen" av bulimi som man ser i filmer. Mulig det er slik for andre, men jeg kaster rett og slett opp det jeg spiser. Noen ganger overspiser jeg, ja, men ikke slik at jeg putter i meg det ene etter det andre. For min del spiser jeg mye når jeg er veldig sulten fordi jeg i perioder kan gå lengre uten mat enn jeg burde. Da er ikke dét så veldig unaturlig (at man blir sulten altså). Men redselen for å bli tykk gjør at jeg putter fingeren i halsen etterpå, og jeg har lært meg å like følelsen av å bli "tom". For meg er det en slags "renselse", og jeg dytter ikke i meg en kokosbolle med ene hånda og en brødskive med den andre.

Nå skal film billedlig beskrive en tilstand, og da har man vel en tendens til å også beskrive ytterpunktene (akkurat som at alle homser på film er "fjoller" etc.).

Mulig det er JEG som er ytterpunktet(?), men jeg har problemer med å tro at sykdomsbildet til bulimi er slik du beskriver for alle.

[AnonymBruker]

Det er individuelt hvordan man takler spiseorgiene. Har hatt bulimi selv. Kjenner ikke etter smaker, gjelder bare å få ned mest mulig mat for og stoppe det som føles vondt. Jeg følte meg veldig skitten, stappa etter en slik matorgie Ting ble mye verre. Vil ikke gi spesifikke informasjon hvilke metoder jeg brukte for og bli kvitt det, pga mange snapper dette opp her. Men man blir garantert veldig utslitt og kan føle seg helt i kjelleren etterpå. Det er ingen god sykdom og ha det kan jeg love.

Bulimi arter seg ulikt fra person til person. Jeg har selv slitt med bulimi, men takket være en dyktig psykiater er jeg frisk nå.

For meg var smaken viktig. Jeg nøt virkelig smaken av maten. Problemet var bare at jeg ikke ble tilfredsstilt og kunne fortsette å spise i lang tid etter at jeg var mett. Ofte vekslet jeg mellom søte og salte smaker, men ikke samtidig. Det skjedde etter hverandre. Jeg brukte nytelsen av god mat til å fortrenge vonde følelser, og det fungerte som en rus.

Oppkasten kom mest som en følge av ubehaget av å ha overspist. Den ga også en deilig tomhetsfølelse som fikk meg til å roe meg ned etter overspisinga som gjerne pleide å gjøre meg hyper og oppgiret.

[JuneD]

Jeg ser jeg har anderledes tenkning enn mange over her, men jeg har bulimi, så jeg vet hvordan det er for meg hvertfall. Etter mange år med anoreksi, har jeg endelig klart å nyte maten. Jeg elsker maten, jeg nyter den med alt jeg har! Men jeg spiser alltid i en spesiell rekkefølge, for det skal jo opp igjen, og det er forskjellig hvordan kroppen tar opp mat. Fett for eksempel tar lang tid før det tas opp, så det kan ligge "uberørt" i magen en stund før jeg kaster det opp igjen, mens sukker og snop tas opp med en gang, så det spiser jeg alltid til sist, og fettmat som middag først. Men uansett er det alltid sukkeret og snopet som kommer sist ut igjen, for det igjen blir tatt opp av kroppen først.

Men alle har jo forskjellig måte å være syk på. Når jeg hadde anoreksi og gikk en uke uten mat for eksempel og fikk sånn skikelig anfall der jeg proppet i meg alt mulig, da var det slik som du forklarte med den serien. Men jeg tror ikke bulimikere har det slik hver gang, for de spiser jo og kaster opp mange ganger daglig, så kan ta det litt og litt...

[juliane]

På film må man gjøre ting overtydelig slik at det ikke er noen tvil om at det er overspising på gang. Ergo scener som den du beskriver ovenfor.

I virkeligheten finnes det vel like mange former for bulimi som det finnes bulimikere, så det finnes ikke noen fasit. Selv har jeg to ulike former for bulimiske "episoder". Den første er vel den som ligner mest på denne filmscenen, der jeg spiser for å takle umiddelbare følelser. Jeg stapper på ingen måte i meg en bit av alt samtidig, og jeg nyter på en måte smaken av maten, men hva jeg spiser er ikke så farlig - det viktige er å døyve følelsene ved hjelp av mat og renselse etterpå. Den andre formen er mye mer bevisst og kan planlegges lenge før den gjennomføres. Da bestemmer jeg meg for å unne meg noe usunt i store mengder, men kaster opp igjen etterpå for å ikke legge på meg. Da spiser jeg i normalt tempo og nyter virkelig maten, mens det å få det opp etterpå spiller en mye mindre rolle. Kan kanskje si at jeg kaster opp istedenfor å ta et par ekstra treningsøkter.