Bulimi

[AnonymBruker]

Ja, så sitter jeg her igjen da, midt på natten og er kjempe fortivilet og skuffet over meg selv. Sliter enormt med bulimi.

Hver gang etter at jeg er ferdig å kaste opp, og det kjennes ut som om kroppen synger på siste vers, tenker jeg at :" dette var VIRKELIG siste gangen!!". Så kommer det en ny dag, og alle de vonde følelsene tar over. Eneste som kan "trøste" meg og få meg til å slappe av når jeg er trist/sint/lei meg/stresset osv. er å spise. Masse. Det er som tid og sted forsvinner når jeg spiser (jada, tragisk!). Klarer aldri å slutte etter bare litt. Blir alltid alt eller ingenting. Får alltid kjempe dårlig samvittighet, ettersom jeg strever veldig med å være "perfekt", og da kan man jo ikke være tykk, gud forby, og historien gjentar seg, og jeg kaster opp til jeg blir både rød og blå i ansiktet. Har hatt det slik i 4 år, men det har vært litt opp og ned. De siste månedene derimot, har det gått over stokk og stein. Har ingen sosial liv igjen omtrent, sliter voldsomt med depresjoner og ikke minst, angst. Får som regel aldri sove før 6-7 om morgenen, fordi jeg ligger å kjenner på at jeg har vondt i brystet. Er overbevist om at min siste time har kommet, og at jeg skal dø. At jeg har ødelagt kroppen og hjertet med all denne spisingen og oppkastingen. Men som sagt, neste dag er dette glemt, når alle de andre vonde følelsene tar over. Prøver å tvinge meg selv til å tenke på KONSEKVENSENE av det jeg skal til å gjøre (altså, spise masse), men da får jeg bare enda dårligere samvittighet, og spiser gjerne enda mer. Prøver også å finne på andre ting å gjøre slik at jeg glemmer "overspisningsbehovet", men er det som om jeg ikke får ro i meg før jeg har overspist. Jeg bare MÅ gjøre det! Har blitt en besettelse omtrent.

Har prøvd å ta dette opp med legen utallige ganger, men føler ikke jeg blir tatt seriøst. "Jaja, det går sikkert over!". Ehh, nei.. Etter 4 år har enda ikke "gått over". Har nærmest tvunget h*n til å henvise meg til psykolog, som forøvrig var totalt skivebom. Har også prøvd å ta forskjellige prøver for å sjekke om det fysiske er i orden, men det ble med litt kniping i armen, og det var det.

Føler virkelig dette holder på å knekke meg totalt. Har ingen energi, og alt er bare totalt meningsløst. Eneste lyspunktene er å spise. Klarer ikke å gå på jobb ( de fleste, vel, sikkert alle på arbeidsplassen, går nok utfra at jeg bare er lat og skulker, selv om det ikke er tilfelle, iallfall ikke med vilje!) og ikke klarer jeg å gå på skole heller (har prøvd å begynne å studere flere ganger, men det blir rett og lett for mye for meg. Alle folkene, inntrykkene, presset. Ja, alt.). Føler meg rett og slett totalt mislykket.

Måtte bare få ut alle tankene. Håper noen har noen gode råd eller erfaringer å komme meg!

[Gjest Gjest]

Bytt fastlege! Det er helt fjernt at h*n du har nå ikke gir deg bedre oppfølging - bulimi er en potensielt alvorlig sykdom. Og en lege skal uansett ta pasienten på alvor og lytte, vise respekt. Jeg ville definitivt byttet lege, som første trinn!

I tillegg, hva med å kontakte IKS?

Og kanskje gi psykolog et nytt forsøk? IKS kan helt sikkert gi tips om både gode fastleger og psykologer som kan en ting eller to om spiseforstyrrelser.

Ellers handler det vel mye om vilje til å prøve, kjempe i mot også på egenhånd. Selvutviklingsstrategier, yoga, pust, balanse, si noe fint til deg selv hver dag, stopp negative tanker før de tar helt av, prøv å spise nok eller i det minste litt. For søvn, prøv å lag faste rutiner i hverdagen, stå opp til samme tid hver dag, prøv god-natt-te, prøv å ha en dagbok på sengekanten hvor du kan legge fra deg alle bekymringer hver kveld - så kan du heller tenke videre på de neste dag. Men sove først. Lag positive innslag i hverdagen, gjør ting som gir deg glede og som engasjerer, får tankene over på noe helt annet.

Men spiseforstyrrelser er vanskelig, og mange trenger nok hjelp for å løse de underliggende, psykologiske årsakene.

Ta deg selv på alvor, og skaff hjelpen og støtten du fortjener og trenger! God bedring og lykke til

[Supramundane]

Kjære AnonymBruker

Jeg stenger denne tråden nå og vil gjerne formidle telefonnummeret til IKS, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien.

Vennlig hilsen Supramundane, mod.