Gå til innhold

Pupsilures verden


Pupsilure

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Etter at jeg leverte i bhg handlet jeg litt, og tok sol. Nå har jeg tatt noen skippertak her hjemme, og tar meg en velfortjent pause :)

Det er mange rundt meg som blir gravide for tiden. Blant annet har min kusine bitt uplanlagt gravid, til tross for prøverør sist gang! :nigo: En facebook-venninne skrev at hun var gravid i dag, og skrev navnet barnet skal få. Og jeg aaaner ikke om det er guttenavn eller jentenavn :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå at noen hadde spurt om det er gutt eller jente, og det er visst gutt :)

I morges våknet Goffel 5.15 :Gjesp: Fikk han til å ligge i senga i 15 minutter til, men så skulle han opp. Jeg jobbet sent i går, så det var tungt å stå opp så tidlig. I dag spurte han: har du ny albue mamma? :lol:

Endret av Pupsilure
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når jeg skrollet nå kom jeg nær "rapporter" innlegg... Kom borti andre knapper og, så ikke sikker på hvor jeg havna til slutt. Håper bare ikke jeg har rapportert deg ;) :frise: skummelt dette med internett på tlf. Istad tok jeg M i å gå inn på min fb. Hun trykker jo bare, så kunne fint ha gjort litt skade da ;)

Neinei, håper du og goffern din har det bra. Fikk ikke lest så mye nå før det store uhellet ;) god helg. Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går sikkert bra, becky :klem:

Jeg og mannen har snakket litt mer om barn og sånt. Vi vurderer om vi skal få et barn til mens vi bor her, eller om vi venter i ca tre år. Uansett hva vi velger, ønsker vi å bo her i ca tre år til. Vi tror leiligheten vår kan øke i verdi i årene som kommer. Og vi vil ikke flytte inn i et halvslitent hus nå, vi vil heller spare mer penger, og flytte inn i et nytt og fint hus om tre år. Økonomien vår ser mest sannsynlig veldig annerledes ut om tre år, og vi kan da kjøpe drømmehuset. Egentlig vil vi ikke ha barn nr to før vi har flyttet, men så blir det så lenge å vente da.... Stor aldersforskjell. Nå blir det uansett rundt fire år. Syns egentlig det er mye også! Men 6-7 år er for mye, syns vi begge...

Men orker vi å sette igang igjen? Det er så vanvittig deilig å ha en stor gutt som sover hele natta, og snakker. Når han sover vet vi at det er stille. Tenk om vi har to og de sover på skift :overrasket: vi er ikke så veldig klare for det. Tenker også mye på stresset med å komme seg ut av døra. Og tenk om barnet ikke er friskt?

I dag har jeg egentlig tenkt at jeg bare vil hoppe i det. Skal høre om mannen har tenkt noe mer. Vi vil jo ha to barn, så vi må gjennom det før eller siden uansett. Det er bare det at det muligens er bedre hvis vi har et stort hus, og jeg kan sove med skrikebabyen i en annen etasje.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent litt på denne problemstillingen, forrige helg var vi på besøk hos mannens forlover som nettopp har blitt pappa. Jeg fikk snuse på herlig babylukt. Og for å si det sånn... Det begynte å rassle i eggstokkene mine :daane: hvem hadde trodd det!!

Uansett, det er som du sier noe med aldersforskjellen. Men så er det herlig å sove om nettene, og slippe mye av stresset. Vi har ikke så stort nettverk, og det føler vi er et lite hinder. Samtidig tenker vi litt på å flytte, ta mer utdanning osv.. Og jeg er rett og slett ikke klar for å gå hjemme i permisjon i verste fall i to år! Hvis jeg får samme svangerskap som sist.

Ergo, vi drøyern litt til vi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan så absolut skjønner tanken din/deres, vi har det litt sånn også, men har funnet ut at vi virkelig nyter tiden nå, og tar ting litt som det kommer, plutselig får vi såpass lyst at spiralen ryker :fnise: tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marmot

Uff, dette med aldersforskjell tenker jeg mye på også. Det er ganske leit, men her må det jo bare bli sånn. Murmel kommer til å være minst sju før han får søsken. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke det er all verdens undergang å ha mange års forskjell, tenker uansett de blir glade å få søsken når den tiden kommer :) finns ulike grunner hvorfor ting ikke passer, og personlig vil jeg ikke rushe før jeg er absolut sikker på at jeg orker/har lyst/ har plass i hus osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fint å høre fra dere :) jeg og mannen snakket mer om det i går kveld. Og vi venter til vi føler oss klare, uavhengig av hvor vi bor, og aldersforskjellen Det blir uansett såpass stor aldersforskjell at det ikke egentlig spiller så stor rolle om det blir fire eller seks år. Husker godt hvor mye det føltes med bare et par år, da jeg var liten. Og jeg tenker fortsatt at de som er født i 85 eller 86 er myyyye yngre enn meg :ler::klaske:

Mannen er helt sikker på at han vil ha en til, og at han kommer til å føle seg klar etterhvert.det gikk veldig brått da han ble klar for å prøve sist, han tror det blir likt nå, at han plutselig får lyst på n til.

Man har uansett ingen garanti for om barna har like interesser, og blir gode venner. Og jeg tenker at vi koser oss veldig nå, og blir deilig at goffel klarer mye selv når nr to kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk jeg et annet perspektiv på dette med å få et til barn :fnise: Jeg tenker bare på at jeg gleder meg til å ha baby i magen,kose med babymyk hud,se oss selv i et til menneske (H er veldig lik oss begge) det blir rart å se en til av "oss" :) :) men som du skriver så er det jo så deilig å ha stor unge også,sover hele natta,prater og klarer så utrolig mye selv... Vi har bestemt oss for ett til barn,men ikke helt når.... vi flytter inn nytt hus om 1,5mnd og vil ha kommet oss til ro med det nye livet før vi gjør noen drastiske endringer :) H er nok 4-5 år når det engang kommer et nytt familiemedlem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende lesing :jepp: Her blir det nok venting med prøving ihvertfall ett år. Jeg kjenner og på det at det er utrolig deilig at M er stor. Mannen sier at hvis han kunne fått en toåring, så hadde saken vært en annen. Nå er vi ikke helt der at vi er klare for å gyve løs på en stor arbeidsoppgave, som en graviditet, fødsel og barselperiode er, spesielt jeg som ble så dårlig sist. Jeg kjenner innimellom at jeg har veldig lyst, men så sier fornuften noe annet når jeg får tenkt meg litt om. Jeg har alltid tenkt at jeg foretrekker å ha minst 3-4 års alderforskjell på barna uansett og nå blir det jo sånn.

De som er født året under oss er jo kjempesmå :ler: Helt enig :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her var det spennende å lese om dagen :) Følger med selv om jeg ikke skriver så mye :klemmer:

Synes det høres ut som en god plan dere har jeg.. Men det må legges til at jeg ofte har tenkt "hva søren har vi gjort nå..?" nå som jeg er gravid og nummer 2 kommer før vi har samlet energi nok egentlig.. Men det at de er i tett alder veier opp for min del, for jeg har 7 år mellom meg og min nærmeste søsken. Vi har et godt forhold, men samtidig så har vi ikke hatt det ordentlige "søskenforholdet" nettopp fordi det er såpass stor aldersforskjell. Og i mellomtiden rakk foreldrene mine å skille seg, så jeg har ingen helsøsken heller. Og det merker jeg betyr mye for meg at jeg kan gi til mine barn.

Jeg tror det er veldig tøft de første årene med to såpass tette, men samtidig tror jeg de får veldig glede av hverandre opp gjennom årene og kanskje de har mer til felles når de blir voksne og dermed kan være mer sammen, enn om det hadde vært flere år mellom? Det er selvfølgelig aldri en selvfølgelig uansett hvor nær i alder man er, men jeg merker jo at jeg og søsknene mine er på vidt forskjellige steder i livet og jeg er nok lenge ferdig med småbarn før jeg blir tante selv. Så jeg savner det innimellom, men jeg har som sagt et godt forhold til de, så jeg tror man må finne ut hva som er riktig for en selv mht aldersforskjell og ikke høre for mye på hva andre mener og syns, for til syvende og sist skal det funke for deres familie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At barna er tette i alder er ingen garanti for at de får tette bånd heller. Mellom meg og min søster er det bare 18 måneder, men vi er veldig forskjellige som mennesketyper, og har aldri vært spesielt close - selv om vi selvfølgelig har hatt mye glede av hverandre også. Jeg tror man bare må gjøre det som føles riktig for en selv som foreldre - man skal jo ha LYST på barn også, ikke bare få det fordi det er "riktig"..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg du har helt rett i Cypress. Det er så viktig å kjenne på hva som er riktig for DERE som familie, ikke hva alle andre rundt synes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig riktig ut. Og fint å høre fra folk som har søsken selv. Både mannen og jeg er jo enebarn... Vi er ikke helt klare for en til, så vi kommer til å vente litt. Det er mest opp til mannen, jeg kommer nok til å bli klar med en gang han sier at han vil ha en til :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...