slettet

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[Gjest Blondie65]

Jeg synes godt at du kan "prøve vingene" og flytte ut. De der hjemme må vende seg til den tanken før eller siden. Er det ikke bedre at de gjør det nå når du er nærme dem enn senere hvis du skal utveksle langt borte?

Ja klart det er skremmende å være for seg selv. Jeg har gjort det to ganger: Først da jeg var ung og flyttet hjemmefra. Der jeg vokste opp var det vanlig å bo hjemme hvis man fortsatt bodde innen kommunen helt til man ble samboer. Skulle man flytte før måtte det være fordi man flyttet ut av kommunen. Så jeg var sær jeg som flyttet bare 15 minutter kjøring unna mine foreldre.

Andre gangen var da jeg ble skilt etter mange år. Det var samme skremmende tanken.

Men det gikk fint begge gangene. Du er jo forsåvidt ikke aleneboende siden du deler hybel.

Lykke til!

[ssgxd]

Jeg vet AKKURAT hvordan du føler det. Da jeg fikk meg leilighet bel jeg kjempeglad og gledet meg. Så begynte jeg å pakke, og gledet meg ennå mer. Så begynte jeg å bli ferdig og pakke. Da begynte jeg å grue meg. Husker jeg satt med gråten i halsen da mamma og jeg gikk gjennom kjøkkenskapene for å se om det var noe jeg kunne ta med meg..

Vi begynte å flytte og jeg kom meg inn i leiligheta. Da mamma og pappa sa hadet kom begge to inn en gang eller to fordi de hadde "glemt noe". Idet de gikk ut av døra tenkte jeg "jeg kommer til å grine i hele natt. Jeg vil ikke dette."

Men har bodd her i en måned nå, og ting går fint. Jeg trives godt og foreldrene mine har klart å slippe taket. Vi ringes hver dag fremdeles og jeg kommer på besøk til dem, men de trenger ikke melding hver kveld bare for å vite at jeg er hjemme. Noe annet som er rart er at det allerede føles som jeg er på besøk når jeg er hjemme hos dem, noe jeg i og for seg er.

Jeg har handlet møbler så det er "meg" i leiligheten, noe som jeg tror var viktig for at jeg skal trives.

Selv om du nå har blanda følelser om det å flytte ut går det nok bra. Jeg har iallefall klart meg godt hittil.

[thirteen]

Minner litt om mine følelser når jeg flyttet hjemmefra for ca. ett år siden. Jeg tror jeg hadde panikkanfall flere ganger om dagen første uken, og jeg hadde vel en puls på rundt 120 hele døgne den uken. Men det gikk over, og det går nok bra for deg også. Det er en tilvenningssak, og det er skummelt å "forlate redet". Lykke til:)