Gå til innhold

Alder på barn som kan vere hjemme alene?


Lisemor

Anbefalte innlegg

Hvor gamle er barna deres når dere begynner å stikke i butikken og la barnet vere hjemme alene?

Vet det også kommer ann på hvor moden barnet er.

Jeg reagerer når noen lar sitt 5 1/2 år gamle barn vere hjemme alene i en halvtime, men 7-8 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Madam Felle

Min mellomste kunne jeg latt vere hjemme i en 1/2 t når han var 5 1/2, men ikke den yngste. Ikke det at jeg har gjort det, tror han mellomste var nærmere 7 før jeg var borte mer enn 5 min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Tenkte faktisk å starte en slik tråd i dag.... :ler:

Vår gutt på 5 1/2 har begynt å vært hjemme i små stunder. Han vil det selv og blir faktisk sur hvis han må være med. Han trives hjemme og ettersom besteforeldrene bor i samme gård, og tanten bor i et annet nabohus, så synes jeg det ikke har gjort noe.

I går skulle vi bort en tur og han ville ikke være med. Vi var borte i ca 1 time. Men bestefaren var i gården å jobbet, så han visste at han kunne gå ut til han hvis det var noe.

Han synes faktisk selv at det er greit og liker seg hjemme.

Men jeg har jo mine tanker om det også da.. :roll:

Men uansett så tror jeg det varierer litt fra unge til unge hvor selvstendig de er, og også hvor/hvordan de bor.

Forskjellige faktorer som spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes barn kan være alene hjemme i korte stunder fra de er ca 5 år, selfølgelig litt avhengig av barnet. Men da bør det ligge et tlf som de kan ringe på lett tilgjengelig, samt nabo ol være informert.

En jeg kjenner lar sine barn på 7 og 9 være alene hjemme i helger osv, når hun er ute og fester ol. Det synes jeg er uansvarlig!!

Var selv "nøkkelbarn" dvs fra jeg gikk i førsteklasse var jeg alene hjemme fra skolen var ferdig til mamma/pappa kom hjem fra jobb. Synes det var helt greit. Sov vel alene hjemme første gang da jeg var 14, men da hadde jeg tante/bestemor i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zalomine

Jeg og min bror var alene hjemme, lenge før mobitelefonens tid, mens våre foreldre handlet til jul. De stakk hjemmom i løpet av turen og så til oss da, men vi var alene hjemme i mer enn en halvtime av gangen. Vi satt og lagde slike papirkurver til å henge på juletreet, så ja, vi hadde tilgang på saks. Han var 3, jeg var 5. (rent bortsett fra at dette var ved juletider, så vi var nok 2,5 og 4,5 (vi var nemig 3 og 5 da vi flyttet til et annet sted, så jeg vet vi ikke kan ha vært eldre))

Dette var ikke noe problem, og ikke uansvarlig, etter min mening. Vi var rolige unger som de visste dette gikk bra med (Strengt tatt bodde det jo folk vi kjente på samme gård (de som eide denne gården, nemig, vi bare leide et hus der) så vi kunne sikkert ha oppsøkt dem om det ble krise, men... det hele foregikk helt rolig.) På den måten fikk de handlet julegaver og julemat uten oss grinete og slitne på slep. Og vi fikk lage julepynt :)

Jeg kjennre dog mnage unger på 5-6 år i dag som jeg ikke ville latt være alene hjemme, det er nok litt avhenig av persontypen ved barnet/barna. Min bror var kjempesnill, og jeg var ansvarlig og rolig, så dette var ikke noe probem med oss. Vi lagde mange juletrekurver ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mayamor

Gutten min går i 2 klasse.

Han har fra denne høsten begyndt å få lov å være hjemme alene når jeg drar på butikken. Kanskje jeg har vært borte opp i en time...

Så lenge han vil det selv -og det går bra - gjør vi det...

Men jeg tør nok ikke være lenger borte før etter han er konfirmert... :wink::ler:

Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

min sønn på 8 år får være hjemme alene i korte stunder,men ikke søsteren på 6 år får lov til det..og heller ikke sammen med broren sin...man kan aldri vite hva de kan finne på...tenk om de vil overraske mamma med pannekaker,kaffe ol..gir alltid min sønn streng beskjed om at han ikke får røre komfyren ol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som poden er ti kan jeg gå på kino mens han er hjemme alene. Hvilket er bra, med tanke på at Matrix-filmen kommer snart.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

1. Det kommer an på hvordan man bor. Vi bor i rekkehus og barna kjenner naboene og vet at de alltid kan hente hjelp der om det trengs.

2. Det er veldig stor forskjell på barn. Vår eldste fikk lov til å prøve seg i første klasse. Et kvarter innimellom mens jeg hentet mellomste i barnehage feks. Men vår mellomste får skjelden være alene. Vi prøver litt nå i andre klasse, men helst når søsteren også er hjemem.

Vi kunne nok latt henne se etter minsten på snart tre i en halv time men jeg synes det er alt for stort ansvar å gi en niåring.

3. Det er viktig at både foreldre og barn føler seg trygge.

Jeg skriver alltid opp mobilnummeret når vi går. Eldste kan det utenat, mellomste kan det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar.

Kansje begynne å henne vere jemme i korte perioder-er 6 år og stor for alderen i vekst og sinn.

Ble mye klokere av deres svar-alltid skremmende med barn og nye situasjoner.

Kommer til å skrive mobilnummer og forby komfyr ol.

Goe dag videre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3. Det er viktig at både foreldre og barn føler seg trygge.

Jeg skriver alltid opp mobilnummeret når vi går. Eldste kan det utenat, mellomste kan det ikke.

Vi har post-it-lapper med PAPPA mobilnr og MAMMA mobilnr tapet fast ved siden av telefonen, slik at det alltid er lett tilgjengelig for barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Fra 6 år mener jeg. Fra de er 17 MÅ du være hjemme med de. Slipp de ikke alene på kveldstid/helg alene. :blunke: :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enig med Hilde K S, dette er noe som variere veldig pga flere faktorer.

Jeg synes imidlertid den historien din, Fredagsbarn, var litt drøy...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zalomine

Du kan synes det var drøyt. For oss var det ikke noe problem. Som jeg sier, vi var ansvarsfulle, rolige unger, de visste hva de kunne vente av oss. Jada, vi gjorde rakekrstreker, en ganv vi var usedvanlig stille om morgenen hadde vi laga et søtt kaos av spagetti på kjøkkenet. (skjønenr du hva jeg mner? Vi gjorde ting, men ikke farlige ting)

Vi var vant til å leke alene, men selvsagt hadde vi folk tilgjengelig. Så kom jo også våre foreldre hjem flere ganger i løpet av handleturen da, og det var naboer bare få meter unna, om det skulle begynne å brenne liksom...

Vi var opptatt med det vi drev med. Vi var sånn. "Jobbet" vi med noe, ja da gjorde vi det. Jeg var altså 5 år, eller knapt det (Det KAN være at jeg bommer med et år, at jeg var 5 1/2) og istand til å være alene hjemme med min bror i en times tid av gangen, vi visse de kom hjem, og vi hadde noe å gjøre på (min bror fikk ikke bruke saksa da, men jeg klippet antakelig. Mulig det var et senere år, at mamma klipept nok for oss når hun var hjemme)

Våre foreldre kjente sine barn, og visste at dette kunne de gjøre. Jeg vet om barn nå, i skolealder, som ikke leker ute alene, en voksen må være der og se på. Vel, slik lekte ikke vi, vi lekte ute alene fra lenge før vi begynte på skolen. Mamma gikk inne med vintersko det året vi lærte å gå på ski, for hun måtte ut og løfte oss opp hver gang vi ikke klarte det selv.

Foreldre kjenner sine egne barn, vet hva de er vant til, hvordan de reagerer, hvor rolige/tolmodige de er. Våre foreldre visste at dette gikk fint. Og det gjorde det jo!

Innen det blir min tur å komme i denne situasjonen, så har jo verden oppfunnet mobiltelefoner. Om jeg får unger som er slik som jeg og min bror var ville jeg derfor ikke være i tvil om at de kunne være alene hjemme en time av gangen eller noe sånn, fra den eldste var 4-5 år, nemlig baer å ha lært dem å bruke en telefon det (kortprogramert mobilnummer, lær dem å trykke. Øv noen ganger, se de klarer) Men, om jeg får unger som ligner mer på disse rabbagastene jeg har sett (egne slektninger) som ikke kan være alene på et rom i to minutter uten at de gjør ugagn, ja da blir det selvsagt noe annet.

Men, i vårt tilfelle var dette altså den løsningen som var best, for barn og foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes likevel det var drøyt. Selv om dere var rolige, flinke og alt det der, var dere bare små barn. Selv om foreldrene dine kjente dere, kunne mye gått galt og ting kunne inntruffet, ting som små barn ikke kan håndtere. Hva om dere f eks hadde begynt å krangle og lillebroren (?) din stakk av? Ingen kan garantere for at noe sånt kan skje.

Visste naboene at dere var aleine da? Hvis ikke kunne de jo dratt avgårde og da var det ingen voksne der.

En treåring kan definitivt ikke passe på seg selv og en femåring er altfor umoden til å kunne ha en forsørgerrolle ovenfor et mindre barn enn seg selv.

Mulig du vil endre synspunkt om du får barn selv en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Zalomine

altså, jeg kan ikke garantere for om de voksne i nabohuset visste om vi var alene eller ei, antakelig gorde de sikkert det.

Om min bror skullef inne på å stikke av? Nei, det ville han selvagt ikke gjort, men om så? Jeg ville kanskje løpt etter ham da? Eller, løpt til naboen og sladra, minst like kjapt. Min bror var liten av vekst, og kunne ikke løpt langt uansett...

Om jeg var "for umoden", vel det vil jeg ikke engang gå inn på å diskutere.

Som sagt, hvordan jeg vil behandle mine barn avhenger av hvordan de som barn er. Men denne overbeskyttingen, at barn i skolealder ikke skal kunne være alene, som jeg ser i dagens samfunn håper jeg at jeg aldri utsetter mine barn for!

Du kan mene hva du vil om min oppvekst, men jeg og min bror, 3 og 5 år gamle, var i stand til å være alene et par tre timer, mens våre foreldre kom hjem flere ganger i løpet av denne perioden. Vi laget julepynt, fredlig og rolig, og min mor har selv fortalt meg om dette, det er på ingen måte noe hun "skammer seg over å ha gjort", tvertimot er/var hun fornlyd med å ha barn som kunne klare seg selv et lite øyeblikk.

Hva vet du egentlig om min oppvekst?

La oss ikke ødelegge denne tråden med dette. Jeg ga bare et eksempel på hvordan enkelte barn kan behandles. Og påpeker at foreldre kjenner sine barn best, og derfor antar jeg at den som startet tråden har fått nok svar fra meg i alle fall. Det blir for dumt å ødelegge tråden med diskusjoner om hvorvidt jeg burde passet min bror eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 6 år mener jeg. Fra de er 17 MÅ du være hjemme med de. Slipp de ikke alene på kveldstid/helg alene. :blunke: :blunke:

Jeg er redd du har helt rett! :ler::ler: Eller...Fra 17?Jeg har jenter. Da mener du vel 14??? :wink:

Eldste her har vært alene fra hun var ca 6 tror jeg. Nå er hun 8 og er "barnevakt" for 4åringen en time eller to.

Men lillesøster???Nei, hun får ikke være alene før hun nærmer seg 30!Makan til fantasifull rampunge! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...