Vardøg, tilfeldighet eller hva?

[Boblee]

Visste ikke helt hvilket forum jeg skulle poste dette under... Men, jeg prøver meg her!:-)

Litt før jul i fjor, var jeg med i ei bilulykke. Heldigvis gikk det bra, og ingen døde eller ble alvorlig skadd. Men poenget, og det jeg lurer på er: hvorfor visste jeg at det skulle skje?

Jeg ble hentet av en venn på arbeidsplassen min, klokka var litt over tolv, natt til mandag, og i en liten by er det svært få biler ute på denne tiden. Med en gang jeg satt meg i bilen, fikk jeg en kjempe ekkel/nervøs følelse, og sa helt uten å tenke meg om: "Lars", vi kommer til å kjøre utfor veien, eller kræsje eller noe sånt. Jeg kjenner det på meg.

"lars" fnyste dette vekk, selvfølgelig. Turen gikk bra, helt til det nest siste krysset før jeg var hjemme, da smalt det. Når jeg kom meg ut av bilen og i sykebilen var jeg såklart i sjokk, men samtidig så var jeg liksom ikke så overgitt. Jeg var jo "forberedt" på at noe sånt skulle skje.. Hvorfor?

[Independent_]

Noen har evnen til å merke på seg at noe skal skje før det faktisk skjer. Det er helt rart, og jeg har hatt lignende opplevelser før, bare ikke så alvorlige som du har. Det er som en ekstra sans på en måte, men det er litt vanskelig å forklare eller bevise. Jeg kan ikke vite hva som skal skje, men jeg føler liksom at noe på en måte kommer til å skje.

[Boblee]

Oja, en sans altså:O Montro om det går an å lære seg å bruke den mer... hehe:)

Jeg har opplevd det i andre sammenhenger og, mindre sammenhenger. F.eks en gang, lå telefonen min oppned, ved siden av kjæresten min, når jeg fikk melding. Så sa jeg bare, "ta den hit, det er *navn*" også var det det. Og han hadde jeg da ikke snakket med på over ei uke. Han sendte bare helt tilfeldig melding. Også har det hendt flere ganger at jeg tenker på helt randome personer, som jeg ikke en gang kjenner, men så dukker de plutselig opp....

Hva er det du har opplevd?

[Independent_]

Ja vel, ikke en sans akkurat, men jeg kaller det for det siden jeg ikke aner hva jeg skal kalle det.

Jeg har hørt flere som har opplevd å kunne faktisk påpeke når en person skal ringe, til et eksakt tidspunkt uten å ha hatt noen kontakt med denne personen eller bekjentskap til personen fra før av. Det er facinerende!

Mine opplevelser har hendt litt i ny og ned når jeg ikke har lagt merke til det før etterpå. Når jeg får disse følelsene av at nå går det ikke bra, eller nå er det noe som kommer til å skje, og så skjer det, så tenker jeg ofte ikke over det før ei stund etterpå. Det er så naturlig på en måte :gjeiper:

Men det at du faktisk kan merke at du kommer til å havne i en bilulykke er ekstra spesielt, fordi det er såpass konkret.

[FantasDick]

Jeg "tror" ikke på slike ting, men det er fascinerende!

Jeg pleier å plukke opp mobiltelefonen min uten at jeg vet hvorfor ca. 2-3 sekunder før bestevenninna mi ringer meg. Dette skjer nesten hver gang hun ringer. Merkelig er det uansett.

[Kosteskaft]

Har også opplevd at jeg fem-ti minutter før det ringer på døra, så visste jeg at nå ringer "lise" på døra. (og det var uforberedt og første gang hun kom hjem til meg, hun gikk en tur i nabolaget og fikk en innskytelse til å ringe på døren)

[Boblee]

Har visst glemt denne tråden litt, artig at noen har svara!

Men ja, jeg har hørt om flere som har opplevd at de vet hvem som ringer på døra eller ringer i telefonen før det skjer.. Lurer på hvorfor det er sånn!

[AnonymBruker]

Hei Jeg også opplever dette hele tiden. Det du fikk var nok en advarsel.

[Snart Frue]

Vardøg(l)? er vel når du hører at noen kommer før de egnentlig kommer? (er det ikke det da?)...

Da jeg bodde hjemme så hørte ofte både jeg og mamma at broren min kom hjem fra trening ca 15 minutter før han virkelig kom. Vi hørte helt tydelig at han låste seg inn og gikk inn døra. Vi ropte ofte "hallo" også..

Rare greier..

[Zzyzx]

Har visst glemt denne tråden litt, artig at noen har svara!

Men ja, jeg har hørt om flere som har opplevd at de vet hvem som ringer på døra eller ringer i telefonen før det skjer.. Lurer på hvorfor det er sånn!

Det er et veldig begrenset antall mennesker som kommer på døra eller ringer, og disse har man sannsynligvis et tettere forhold til enn andre. Derfor tenker man også oftere på disse personene enn man gjør på andre. Når de da ringer så er det ikke helt usannsynlig at man har tenkt på dem like før, men så tenker man også en del på dem. De fleste gangene ringer de ikke, men det er lett å se på det som noe rart når de faktisk gjør det. Det er helt normalt å tenke til dels mye på disse personene, men det oppleves ikke som spesielt annet enn når de faktisk ringer eller kommer på døra når man tenker på dem. Derfor har man heller ikke spesielt god oversikt over hvor ofte man faktisk tenker på disse menneskene.

Det er litt som når noen sier at "hver gang jeg ser på klokka er den noe spesielt, f.eks. 22.22 eller 21.21, etc", men når man legger merke til det mønsteret glemmer man også de utallige gangene man har kikket på klokka og den ikke er noe spesielt. Jeg gjør det samme selv, jeg vet at jeg kikker på klokka mye oftere enn de gangene den ikke er 22.22, men jeg husker det ikke. Naturlig nok, for det er ingenting spesielt ved det så det arkiveres langt borte med en gang.

Likevel vil man kanskje også oppleve det samme med folk man ikke egentlig har noe forhold til, men i mange tilfeller kan det være at man faktisk har en grunn til å tenke på dem akkurat den dagen, eller det kan være helt tilfeldig.

Håper noen skjønner hva jeg vil fram til.

Vardøger er som Snart Frue sier, man hører at noen kommer før de faktisk kommer. Ofte så virkelig at man roper hallo.

Endret 4. november 2010 av Zzyzx

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig sterk magefølelse. På ting som anngår meg, stort sett, så vet jeg liksom hva som skal skje. Og den tar aldri feil. Men jeg kan ikke styre det, dessverre, for det er ikke alt jeg kjenner på meg.

F.eks så "visste" jeg at jeg ikke ble trukket ut til eksamen. Jeg var ikke nervøs engang, for det hadde jeg ingen grunn til.

Jeg "visste" at mannen min fikk igjen mye på skatten, lenge før vi hadde renget på det. Jeg sa nesten nøyaktige beløpet.

Jeg "vet" om hendelser som enda ikke har skjedd, stort sett om nære familie.

Jeg vet bare at noen ting skal løse seg, jeg har bare en veldig god følelse på at dette går bra. Til tross for at det ikke ser sånn ut.

Jeg har mange sånne følelser, fra store ting til små ting.

Jeg har også mye deja vu, men det mener jo forskerene at kan forklares meg lignende opplevelser som hjernen kjenner igjen. Men jeg vet ikke, det er ihvertfall rart når det skjer.

Vardøger har jeg hatt noen av i det siste, jeg hører at mannen min kommer hjem, men det gjør han ikke før 5-15 min etterpå. Det kan jo være at jeg venter på han, vet ikke.

[maritms]

Jeg har også mye deja vu, men det mener jo forskerene at kan forklares meg lignende opplevelser som hjernen kjenner igjen. Men jeg vet ikke, det er ihvertfall rart når det skjer.

Det er nesten rett; nå mener forskerne basert på den siste forskningen at deja vu forårsakes av at inntrykket blir feilkoblet på vei inn i hjernen, slik at noe av det havner i "gamle minner" delen av hjernen. Så kommer inntrykket ca. samtidig fram til "det jeg ser nå"-delen, og man kjenner det igjen, selv om det bare er det samme signalet som har havnet to steder.

Jeg digger å ha deja vu; det er så utrolig merkelig følelse!

Jeg opplever det ganske ofte, og pleier da å få følelsen av at jeg har drømt det som skjer. Men jeg tror nok det bare er hjernen på villspor.

[bananbåt]

Jeg har ganske ofte vardøg når jeg sovner etter jobben(når jeg sover lett). Akkurat når jeg begynner å drømme, kan jeg drømme at det ringer på døra, jeg får melding eller telefonen ringer, så våkner jeg og sekunder etter så skjer dette! Det kalles vel vardøg det og eller?

[AnonymBruker]

Jeg har ganske ofte vardøg når jeg sovner etter jobben(når jeg sover lett). Akkurat når jeg begynner å drømme, kan jeg drømme at det ringer på døra, jeg får melding eller telefonen ringer, så våkner jeg og sekunder etter så skjer dette! Det kalles vel vardøg det og eller?

Det du beskriver er vel bare et "vanlig" forvarsel. Vardøger betyr, slik Snart Frue sier, at du hører (eller til og med ser) noen ankomme før de faktisk gjør det.

Vardøger

[Cata]

Det der opplever jeg også innimellom. Nå sist for en uke siden da min far ble alvorlig syk. Det kjente jeg på meg. Har tidligere opplevd det i forkant av et brudd (ikke så rart) og i forkant av et biltyveri...

De to første hendelsene forklarer jeg med at den litt mer ubevisste delen av hjernen samler sammen fakta og bruddstykker av hendelser og setter dette sammen til sannsynlige hendelsesforløp. Innimellom popper dette opp som en visshet om at "noe" kommer til å skje. Hvilke hendelser er det da man husker? Jo, nettopp, det er de som faktisk inntraff. Tipper dette skjer stadig vekk, men "forvarsler" som aldri blir noe av går i glemmeboka.

Jeg er ikke sikker på om "min" bilhendelse kan gå på samme "konto" for den var rett og slett for usannsynlig. Jeg var på den tiden student og måtte ha bilen parkert et stykke unna der jeg hadde hybel. En dag jeg parkerte fikk jeg det for meg at "noen kommer til å få lyst til å stjele bilen i natt" så jeg tok rett og slett med meg vognkortet inn . Jeg ville ikke gjøre det lett for dem hvis "de" tok bilen og så ble stoppet i politikontroll. (Det er for øvrig første og eneste gang i et langt liv som bilfører at jeg har tatt med meg vognkortet inn.)

Hva skjedde? Neste dag tok jeg bussen til byen og da jeg kom hjem så jeg at bilen min ikke sto parkert der jeg hadde forlatt den dagen før. Jeg ringte politiet (dette var før mobilene kom for alvor og jeg hadde ikke telefon på hybelen) og ganske riktig, bilen var blitt stjålet natta før. Noen hadde sett innbruddet og varslet politiet som i sin tur hadde klart å fakke tyvene.

Det var ingen innbruddsbølge i nabolaget og langt mellom biltyveriene i det strøket så jeg skjønner ikke hvordan jeg i det hele tatt kom på tanken om at bilen ville bli stjålet.

[Meridian]

Jeg har opplevd vardøg en del ganger.

Det skjer når man f.eks er hjemme og hører noen kommer hjem, men det er ingen der. Etter en stund kommer det noen hjem.

Dette har jeg opplevd noen ganger, og det skjedde sist helg. Da hadde vi mye besøk hjemme, og alle skulle ut å handle lørdagen. Jeg hadde vært på skolen for å lese, og da jeg kom hjem på ettermiddagen var jeg alene hjemme. Da jeg stod på kjøkkenet hørte jeg det kom mange mennesker hjem og jeg hørte de prate og de romsterte.

Jeg satt på kjøkkenet å spiste og ventet på at de skulle komme opp. De kom aldri, og når jeg gikk ned i gangen var det ingen der.

Etter en par timer kom de hjem

Men det du TS, opplevde, var vel en syn, eller en varsel på noe som skulle skje? Kanskje du har evnen til å se ting som kommer til å skje like før?

Det er jo en gave du må bruke, og da kan hjelpe deg selv og andre.

[Meridian]

Når jeg sover og drømmer, så kan jeg oppleve at drømmen prøver å vekke meg, fordi jeg har forsovet meg eller noe..

En gang jeg skulle noe veldig viktig, stod det en skikkelse ved sengekanten min og sa: "meridian, nå må du våkne så du rekker toget."

Da bråvåknet jeg, og fortet meg, og rakk toget akkuratt.

Hadde ikke tid til å tenke på det som skjedde før jeg kom på toget. Vet ikke om det var en hjelper eller engel eller hva det var, men jeg var veldig takknemlig.

[angkortom]

Jeg har aldri hørt om vardøg. Derimot er vardøger et fenomen jeg både har opplevd og hørt/lest om. Tilfeldigheter? Neppe. Det finnes bare ting vi ikke vet, ingen naturlover som blir opphevet. Psykologisk kanskje?

[bananbåt]

Det du beskriver er vel bare et "vanlig" forvarsel. Vardøger betyr, slik Snart Frue sier, at du hører (eller til og med ser) noen ankomme før de faktisk gjør det.

Vardøger

men blir det ikke det samme da? i drømmene så hører og opplever jeg jo at tingene skjer før de gjør det...

[Cata]

men blir det ikke det samme da? i drømmene så hører og opplever jeg jo at tingene skjer før de gjør det...

Nei, da er det vel mer sanndrømthet . Som det sies lenger opp så er vardøger når man hører lyder av noen som kommer før de faktisk kommer.