Nettdating igjen: Er middelaldrende kvinner alderssjåvinister?

[Gjest KateW]

Da klarer du tydeligvis ikke å se langt nok.

Sang, musikk, humor og moro i hverdag og ferier var en av grunnene til at min barndom, og vår familie opplevde et fantastisk samhold. Så at du trekker fram samlivsbrudd på ferier har ikke noe med saken å gjøre i forhold til det jeg skrev.

[Gjest KateW]

I et parforhold så er det ikke sikkert at dette hadde blitt prioritert. Da er det paret (med eventuelle barn) som i sammen planlegger ferier etc.

Aha, så når man er i par kan man ikke dra på besøk til venner, sammen eller alene?

[Gjest KateW]

I et parforhold så er det ikke sikkert at dette hadde blitt prioritert. Da er det paret (med eventuelle barn) som i sammen planlegger ferier etc.

Hva gjør EN ferie til en livsstil?

[AnonymBruker]

Jo. Jeg er barn av foreldre med en ungdommelig livsstil. Det fungerte uten problemer. Jeg hadde en fantastisk barndom med mange gode opplevelser.

Ja, som da altså betyr at de klarte å endre livsstil.

Nei. De endret ikke livsstil.

Jeg ble med mine foreldre på utenlandsturer, kafeer, restauranter og på besøk til venner.

De holdt ofte selskaper for venner, familie og naboer...med middag. Og vi dro på selskaper til naboer og venner, hvor det også da ble tilbudt bespisning.

I alle selskapene vi dro til eller holdt (ikke fyllefesting), var det mange andre barn som jeg kunne leke med.

Jeg har fortsatt gode minner om dette fra jeg var 2-3 år og oppover.

Poenget er at fullstendig endring av livsstil for mine foreldre var ikke nødvendig.

De dro ikke ut på rølpefyll i tide og utide lengre nei. Men de var sosiale og aktive, det er jeg svært glad for. Jeg fikk mange positive impulser fra dem rundt akkurat det som også har gitt meg fundament for å takle sosiale sammenhenger godt i voksen alder. Både professjonellt og privat.

[Steinar40]

For å gi deg et konkret eksempel, jeg skal snart en tur på ferie til et vennepar av meg som bor i utlandet. De har barn, vi har satt av en dag til å dra i fornøyelsespark. I tillegg spiller han i tre band. Jeg har tidligere spilt med ham, så vi kommer til å spille og synge en del, regner jeg med.

Hadde jeg hatt partner, så hadde han blitt med.

Eller så hadde din partner villet noe helt annet med ferien deres.

[Steinar40]

Sang, musikk, humor og moro i hverdag og ferier var en av grunnene til at min barndom, og vår familie opplevde et fantastisk samhold. Så at du trekker fram samlivsbrudd på ferier har ikke noe med saken å gjøre i forhold til det jeg skrev.

En dårlig ferie er ofte dråpen som får begeret til å flyte over.

[Steinar40]

Nei. De endret ikke livsstil.

Jeg ble med mine foreldre på utenlandsturer, kafeer, restauranter og på besøk til venner.

De holdt ofte selskaper for venner, familie og naboer...med middag. Og vi dro på selskaper til naboer og venner, hvor det også da ble tilbudt bespisning.

I alle selskapene vi dro til eller holdt (ikke fyllefesting), var det mange andre barn som jeg kunne leke med.

Jeg har fortsatt gode minner om dette fra jeg var 2-3 år og oppover.

Poenget er at fullstendig endring av livsstil for mine foreldre var ikke nødvendig.

De dro ikke ut på rølpefyll i tide og utide lengre nei. Men de var sosiale og aktive, det er jeg svært glad for. Jeg fikk mange positive impulser fra dem rundt akkurat det som også har gitt meg fundament for å takle sosiale sammenhenger godt i voksen alder. Både professjonellt og privat.

Jada, sikkert positivt det. Sier ikke noe mot det jeg.

[Gjest KateW]

En dårlig ferie er ofte dråpen som får begeret til å flyte over.

Sang, musikk, humor og moro i hverdag og ferier var en av grunnene til at min barndom, og vår familie opplevde et fantastisk samhold. Så at du trekker fram samlivsbrudd på ferier har ikke noe med saken å gjøre i forhold til det jeg skrev.

[Gjest KateW]

Eller så hadde din partner villet noe helt annet med ferien deres.

Ja, eller vi hadde gjort begge deler. Det du ikke klarer å svare på, er hva som gjør et besøk til en familie til en singel LIVSSTIL.

[Steinar40]

Ja, eller vi hadde gjort begge deler. Det du ikke klarer å svare på, er hva som gjør et besøk til en familie til en singel LIVSSTIL.

Du snakker om DINE venner. Ikke din partners venner.

Ditt forhold til dine venner er en singel livsstil.

[Kamikatze]

Jeg tenker vel motsatt at når jeg er singel, så gjør jeg de tingene som jeg kanskje ikke hadde fått gjort om jeg ikke var det. Altså jeg lever det livet jeg har nå. Og gleder meg over slik det er nå.

Så dypest inne er hva du egentlig ønsker å bli Steinar40s bekjolede kjøkkenslave, slik at du etter å ha tatt oppvasken kan sitte sammen med ham i sofaen og lytte til bestefarsklokkas tikking, og forlyste dere med den sirkulerende bevegelsen timevuiseren gjør? - For sekundviser er utelukket, det blir for lystig...

[Gjest KateW]

Øh, ja jeg har ingen partner. Så da er de MINE venner.

Han jeg skal besøke er altså gift, og da regner jeg kona hans som MIN venn, selv om vi ble kjent gjennom HAM:

Så det du egentlig reagerer på er hva?

Jeg forstår nemlig fortsatt ikke hvorfor punktene under er en singel livsstil.

- besøke venner

- dra på ferie

- spille gitar og jamme

- dra i fornøyelsespark med venners barn

[Gjest Prøvis]

Neida, det er helt greit for meg hvis en annen mann vil nedverdige seg selv til å ta til takke med ei eldre dame

Kjenner til flere slike tilfeller IRL jeg

Jeg også, og de har levd sammen i 20-25 år og det går fortsatt bra.

[Gjest Prøvis]

I et parforhold så er det ikke sikkert at dette hadde blitt prioritert. Da er det paret (med eventuelle barn) som i sammen planlegger ferier etc.

Ja, og mannen min og jeg planla sammen om vi skulle dra på ferie til venner eller sammen med venner, eller alene for oss selv som familie. Det var aldri våre venner som planla ferien for oss, det gjorde vi selv og hvis vi hadde lyst til å være med venner så gjorde vi det når det passet for dem også.

Alle par er ikke like skjønner du. Og det virker som du tror at hvis vi har venner så er det de som styrer livet vårt, men sånn er det ikke - ikke i mitt liv i hvert fall.

[Gjest Prøvis]

Eller så hadde din partner villet noe helt annet med ferien deres.

Ja, men da hadde han sikkert sagt i fra om det. Vi planla ferien vår sammen, og ville vi begge dra med venner så gjorde vi det, ville vi ikke så gjorde vi det ikke. Vi var ganske samstemte på det området, vi likte både å feriere for oss selv og sammen med andre og i mange ferier så var det også mulig å få til både en ferie alene som familie og sammen med venner.

[Gjest Prøvis]

Nei. De endret ikke livsstil.

Jeg ble med mine foreldre på utenlandsturer, kafeer, restauranter og på besøk til venner.

De holdt ofte selskaper for venner, familie og naboer...med middag. Og vi dro på selskaper til naboer og venner, hvor det også da ble tilbudt bespisning.

I alle selskapene vi dro til eller holdt (ikke fyllefesting), var det mange andre barn som jeg kunne leke med.

Jeg har fortsatt gode minner om dette fra jeg var 2-3 år og oppover.

Poenget er at fullstendig endring av livsstil for mine foreldre var ikke nødvendig.

De dro ikke ut på rølpefyll i tide og utide lengre nei. Men de var sosiale og aktive, det er jeg svært glad for. Jeg fikk mange positive impulser fra dem rundt akkurat det som også har gitt meg fundament for å takle sosiale sammenhenger godt i voksen alder. Både professjonellt og privat.

Sånn var det hos oss også, og jeg er glad for de minnene og jeg er glad for at jeg har hatt mulighet til å leve sånn som voksen selv også. Jeg vet at min datter setter stor pris på det, og jeg hadde også en mann som satte pris på det. Og håper jeg finner en ny mann som også liker det.

[Gjest Prøvis]

Du snakker om DINE venner. Ikke din partners venner.

Ditt forhold til dine venner er en singel livsstil.

Det må det nødvendigvis ikke være, mine venner ble også mannen min sine venner og hans venner ble mine venner, og han hadde ingen problemer med å feriere sammen med mine venner og jeg ingen problemer med ferie sammen med hans. Vi er en fast gjeng som leier et feriehus sammen og det er en miks av hans og mine venner, vi leier sammen minst annen hvert år og likevel hadde vi tid til ferie for oss selv som en egen familie i tillegg. Dette har jeg fortsatt med, og har likevel egen ferie for meg og min datter i tillegg.

I et vanlig forhold, i hvert fall i de jeg kjenner så blir begges venner til slutt venner med begge, det hender at noen faller fra men sånn er det i livet uansett.

Endret 25. august 2010 av Prøvis

[Steinar40]

Så dypest inne er hva du egentlig ønsker å bli Steinar40s bekjolede kjøkkenslave, slik at du etter å ha tatt oppvasken kan sitte sammen med ham i sofaen og lytte til bestefarsklokkas tikking, og forlyste dere med den sirkulerende bevegelsen timevuiseren gjør? - For sekundviser er utelukket, det blir for lystig...

:ler:

[Steinar40]

Sånn var det hos oss også, og jeg er glad for de minnene og jeg er glad for at jeg har hatt mulighet til å leve sånn som voksen selv også. Jeg vet at min datter setter stor pris på det, og jeg hadde også en mann som satte pris på det. Og håper jeg finner en ny mann som også liker det.

Sikkert ikke dumt det.

[Gjest KateW]

Så dypest inne er hva du egentlig ønsker å bli Steinar40s bekjolede kjøkkenslave, slik at du etter å ha tatt oppvasken kan sitte sammen med ham i sofaen og lytte til bestefarsklokkas tikking, og forlyste dere med den sirkulerende bevegelsen timevuiseren gjør? - For sekundviser er utelukket, det blir for lystig...

Sjalu?