For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Jeg har vært på utenlandstur i helga. Det ble bestilt for kjempelenge siden, og jeg angret egentlig litt når det kom til stykket, fordi det er mye planer i helgene framover og jeg har lært å sette pris på rolige helger i byn. (Turen ble forresten planlagt pga. av kombinasjon med noe jobbgreier for mannen.) Men så viste det seg å bli en veldig fin og avslappende helg likevel. Vi har kost oss med både fin natur, kaféturer og spa, av alle ting. Det burde sikkert være en selvfølge i et forhold, men jeg syns alltid det er hyggelig å tenke på hvor fint vi har det sammen. De situasjonene hvor vi krangler mest, er nettopp når vi har lite tid til å være sammen. Dvs. de siste månedene har selv perioder vært preget av mer harmoni enn vanlig da. I tillegg har jeg ikke noe i mot litt krangling. Men fine helger med lange morgener og samtaler om de store tingene er fint det også.

Endret 10. oktober 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Tiden flyr. Det har vært mye å gjøre på jobb i det siste, så ukene bare går av gårde, syns jeg. Jeg har også passet på å ikke ha for mye planer på kveldstid når dagene har vært hektiske, så jeg har taklet stressnivået helt fint. Jeg har dessuten en klar avtale med sjefen om å si fra når det blir for mye. Dvs. vi er litt underbemannet for tiden, så det ikke det beste tidspunktet å be om mer albuerom, men jeg får gjøre det om jeg må. Enn så lenge er jeg positivt overrasket over hvor mye jeg kan orke på jobb uten å bli helt skutt. Jeg har også en del rolige kvelder hvor jeg ligger i sofaen og strikker, så jeg får hentet meg inn igjen.

Men komisk er det at jeg sitter her og holder fortet mens kollegaene mine er syke nesten hele gjengen i dag. Jeg hadde trodd at jeg på dette tidspunktet skulle slepe meg halvdød på jobb selv. Men jeg føler meg jammen ikke så hvalaktig og utmattet nå som jeg hadde sett for meg. Det kommer sikkert, siden jeg runder 30 uker nå, men jeg gleder meg for hver dag i fin form. Ut fra sprellingen (dag og natt) å dømme har leieboeren det bra også.

Og snart skal vi til Roma!

[O'hara]

for Romatur!

Og jøsses, 30 uker?!

Det går jammen fort!

Godt å høre at du har det bra og ikke føler deg som en hval

[Bustetroll]

Jøss, tiden går virkelig fort!

Tretti uker? Da er det jo virkelig ikke så lenge igjen.

Gleder meg med og for dere, og gleder meg veldig til å høre fortsettelsen

[Vera Vinge]

for Romatur!

Og jøsses, 30 uker?!

Det går jammen fort!

Godt å høre at du har det bra og ikke føler deg som en hval

Jøss, tiden går virkelig fort!

Tretti uker? Da er det jo virkelig ikke så lenge igjen.

Gleder meg med og for dere, og gleder meg veldig til å høre fortsettelsen

Ja, det er rart å være over på 30-tallet. Og at det begynner å bli uker igjen til permisjon. Jeg tenker liksom at jeg skal være her på jobb lenge, og tar meg i å planlegge ting over nyttår. Men den går ikke, nei. Men akkurat det tar jeg som et godt tegn, for jeg hater å telle ned. Og så tyder det på at jobben er veldig levelig enn så lenge. Selv om jeg sikkert blir utålmodig når hvalfølelsen kommer. Enn så lenge nyter jeg hverdagen med livsglad baby i magen, samtidig som jeg gleder meg til å bli kjent med den lille mer på ordentlig.

Og så er jeg så glad for at formen er så god når vi skal til Roma. Det ble bestilt for lenge siden, før jeg visste at jeg var gravid, og jeg har tenkt en del på at oppholdet fort kan bli forringet av dårlig form. Jeg hadde nok trodd jeg skulle være enda større og mer plaget på dette tidspunktet. Så det er fint å tenke på at jeg både kan gå og sykle rundt der nede, uten å måtte tenke så mye på at jeg må hvile på hvert gatehjørne. Dvs. jeg bør sikkert ikke gå i timesvis på asfalt, i sko med tynn hæl. Jeg har ikke egentlig noen bekkenproblemer, men merker at lange turer på asfalt i dårlige sko kan gjøre meg litt øm. Derfor er håpet at de, som i mange andre storbyer, har innført bysykler. Jeg er nemlig så mye mer glad i å komme meg rundt for egen maskin enn å måtte reise med undergrunn og sånt hele tiden.

[Gjest ticket]

Oj, så fort svangerskapet ditt går!

[Vera Vinge]

Oj, så fort svangerskapet ditt går!

Hehe, ja, mye mulig jeg har et spesielt hurtig et. Nei,det er noe med at andres graviditeter gjerne går raskere enn ens eget. Nå syns jeg forsåvidt det har gått fort selv også da, men det går nok enda raskere for omgivelsene.

[onyx]

30 uker allerede?! Ja, tiden flyyyyyyr....

Heldige du som skal til Roma og kose deg. Her koser vi oss med vår første spysjuke.... ojubel...

[Vera Vinge]

30 uker allerede?! Ja, tiden flyyyyyyr....

Heldige du som skal til Roma og kose deg. Her koser vi oss med vår første spysjuke.... ojubel...

Hehe, da tror jeg min uke har vært bedre enn din, ja... Roma trumfer i grunnen det meste.

[Vera Vinge]

Endelig tilbake i normal drift. Jeg har hatt det kjempefint på tur, og det var superdeilig å rusle rundt i sommerklær uten å være kald (nå er nok kroppstemperaturen min et par knepp høyere enn normalt vel og merke). Jeg har vært i Roma før, så det var fint å slippe å stå i kø til de store severdighetene. Likevel gikk tiden så alt for fort. Jeg hadde to målsettinger med turen; nemlig å sitte på en kafé og drikke og kaffe og hekle babyteppe mens jeg observerte livet sammen med Herr V, og besøke en kirke som er dekorert med menneskeknokler (ja, jeg har makabre tendenser). Vi fikk ikke til noen av delene faktisk. Det siste fordi de hadde siesta da vi var der og det første aner jeg ikke. Det var nok mye fordi vi var på tur med noen andre som ville andre ting, og fordi kollektivsystemet i Roma er så dårlig at vi endte med å gå alt for mye, slik at jeg til slutt ble helt utmattet og vi bare måtte dra til hotellet for å hvile hvis jeg skulle orke middagsplanene om kveldene.

Så alt snakket om at folk må slanke seg etter ferieturer forstår jeg ingenting av. Vi ender alltid opp med å gå alt for mye. Kombinert med harde madrasser (dårlig søvn), var ikke turen akkurat en mulighet for å hente krefter for min del. Men formen er uansett fortsatt såpass god at det gikk helt fint. Jeg merket bare at det var en grunn til at jeg vurderte å legge meg halv ni i går kveld, noe som aldri har skjedd meg før i mitt liv.

Så, det har blitt litt reising i det siste. Jeg har en tur til (innenlands) neste helg igjen, og så skal jeg holde meg i ro i Vinge-hjemmet og bare ruge. Men jeg syns det var en fin anledning å besøke min bestefar som fyller år neste uke, så jeg får sett ham før babyen kommer og jeg ikke aner når jeg blir mobil igjen. Bestefar begynner å bli gammel og bor langt unna, så det blir ikke mer enn et par besøk i året. Men det bør det også bli. Man vet aldri hvor lenge man har dem. Besteforeldrene mine har alltid betydd mye for meg, og denne bestefaren har jeg også bodd hos i korte perioder gjennom studietiden, så det har vært rart å se ham så sjelden de siste par årene.

Ja, nå babler jeg i vei. Egentlig burde jeg jobbe.

[Vera Vinge]

Og så blir jeg alltid i godt humør av å være på svangerskapskontroller med normalt utfall. Alt fint i dag også. Og så stemmer det at vi syns magen har vokst mistenkelig mye i det siste. Forrige gang lå jeg rett under streken (for de som vet hva det betyr), mens denne gangen lå jeg rett over. Fortsatt innenfor normalen da, men det stemmer vel med at jeg registrerte et lite byks i vekt nylig. Så fra å ha en litt liten mage, er den nok mer på normalen nå. Selv om alle påpeker at de hadde trodd jeg skulle være større nå (men det tror jeg er mest fordi den forrige kollegaen på jobb var ganske stor da hun var gravid nylig).

Ja, og så ser det ut til at babyen ligger med hodet halvveis ned, altså litt på skrå. Noe jordmoren mente ikke har noen betydning ennå, men det virker hvertfall som den har ligget mest på den måten de siste ukene, så den er kanskje på vandring i riktig posisjon, får vi håpe.

Og så driver folk på jobb og spør om sykmelding og sånt, gjerne de jeg ikke jobber tett med, men bare ser i gangene. De lurer på om jeg holder ut og jobber fullt og sånn. Jeg skjønner jo at jeg er heldig som er i så god form, men det er også rart å få spørsmål om jeg er sykmeldt og ros for å ikke være det. Både fordi jeg tenker at utgangspunktet er at man er i jobb, evt. med tilrettelegging, og fordi jeg ikke akkurat syns jeg har fortjent ros for å være frisk og rask (som om man kan styre hvilken form man er i).

Og når jeg først er i gang - hva er greia med alle kroppskommentarene? Jeg skjønner jo at det blir en del spekulasjoner når det gjelder kjønn, siden vi ikke vet hvilket kjønn babyen er. Og jeg har ikke noe i mot at folk jeg kjenner godt bemerker noe om kroppen min. Men det rare er når jeg hører et par sjefer jeg har minimal kontakt med, gå bak meg i gangen og kommentere at jeg nok venter en jente (når de før har påpekt at jeg har "guttefasong" på mage og kropp, må jeg jo bare anta at de syns jeg ser mindre nett ut når de nå syns jeg har "jentefasong"). Det blir litt i overkant for min smak, kanskje særlig når dette ikke akkurat er de mest taktfulle menneskene jeg vet om. Jeg har hvertfall veldig høy terskel for å kommentere andres kropper, gravide eller ikke. Men er det også noe med folk litt oppi åra, at de blir mer opptatt av kropp generelt da? I takt med eget forfall, eller noe? Disse to jeg snakker om går også nesten og gnir seg i hendene til jeg skal bli "svæær", har de sagt gjentatte ganger. Litt sånn "du er fortsatt slank ja, men bare vent". Det blir sikkert utrolig kult den dagen alt vannet kommer, eller om jeg bare legger på meg av andre grunner mot slutten.

Endret 2. november 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Jeg har fått denne på hjernen. Jeg glemmer alltid å se på Ylvis når det går, men til slutt måtte jeg spørre hva mannen min drev og nynnet på. Alt han driver med uten meg etter at jeg har lagt meg, altså.

Så nå er forventningene store til hva Herr V kan stille opp med, da han også driver og lager en tullesang til en spesiell anledning. Dere kan tro jeg har hjulpet til med filming av musikkvideoer til diverse tøysesanger opp gjennom (jada, jeg er gift med en som kanskje heller burde stått på en scene framfor bak en pc )

Endret 7. november 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Og når ble jeg egentlig så dum at jeg planla å strikke julegave til mannen, når det viser seg at han jobber nesten ingen overtid for tiden? Det er ikke akkurat som om jeg mangler ting å strikke (til baby), men jeg fikk så lyst til å strikke denne jakka til jul, bare i melert mørkeblå. Nå blir jeg jo bare sittende og strikke på nåler, klar til å hive strikketøyet bak sofaen i det nøkkelen går i døra, mens jeg later som jeg bare hekler veldig sakte på dette teppet til leieboern. Teppet hekler jeg forresten i mellombrunt, knallgrønt, limegrønt og blålilla. Og hekling er morsommere enn jeg husket.

[Bustetroll]

Jeg ser deg for meg der du sitter å hiver strikketøy

[Vera Vinge]

Jeg ser deg for meg der du sitter å hiver strikketøy

Hehe, ja, og jeg er virkelig dum. For jeg har drevet med de greiene før og det var et svare stress. Men jeg har også gode muligheter for å strikke mye i fred når jeg går ut i permisjon om litt over en måned. Evt. er det praktisk å ha en mann som har bursdag ikke alt for lenge etter jul, så uferdige julegaver alltids kan utsettes.

[onyx]

Ah... strikkeprosjekter.. blir jo aldri ferdig med noen av de og likevel klarer jeg ikke å la være å planlegge nye..

[Vera Vinge]

Ah... strikkeprosjekter.. blir jo aldri ferdig med noen av de og likevel klarer jeg ikke å la være å planlegge nye..

Sånn har jeg også alltid vært. Men etter at jeg har strikket mer enn normalt det siste året, har jeg også fått opp tempoet, noe som hjelper på å gjøre ferdig ting. Jeg har til og med gjort ferdig noen prosjekter som hadde ligget halvferdige i strikkekurven over lang tid, som jeg aldri hadde trodd skulle kunne ferdigstilles.

Men det morsomste er jo planleggingsfasen, valg av farge og det å starte på det hele, syns jeg også.

[Vera Vinge]

Jeg har (selvsagt) vært på helgetur igjen. Og det var veldig koselig å besøke familie jeg ikke har sett på et halvår og som det er uvisst når jeg ser igjen. Jeg har bare gjort rolige ting, som å gå tur, skravle med kusiner, tanter, onkler, bestefar, far og bror, strikke, se på skirenn i reprise fra i vinter (!), handle julegaver, spise appelsiner m.m. Jeg besøkte bestefaren min som bor på et nå nedlagt småbruk hvor jeg tilbragte utallige sommeruker som barn. Gjennom hele barneskolen var jeg noen uker der alene, hvor jeg hjalp til med arbeidet på den lille gården. Det er mao. et sted jeg har utrolig mange gode barndomsminner fra, og det er alltid litt vemodig når jeg kommer dit og innser at bestemoren min ikke lever lenger. Mens jeg jobbet i fjøset og på jordet med bestefaren min, var det bestemoren min jeg hadde de gode samtalene med. Og det var hun som lærte meg å strikke.

Mens jeg ruslet rundt på eiendommen der en av dagene, innså jeg med ett at det var siste gang jeg skulle være der som "barnet". Neste gang jeg kommer dit er jeg faktisk forelderen. Og en som etter hvert kan vise mine barn hvordan jeg lekte som barn. Det var en veldig rar og fin tanke.

[Vera Vinge]

Og så syns jeg det var så koselig å lese i Morgenbladet på fredag at Radka Toneff og Steve Dobrogosz sitt album "Fairytales" havnet på topp på kåringen over tidenes beste norske album, at jeg må legge inn en link til

Jeg fikk albumet av svigerfaren min for en tid tilbake, og jeg og astronauten koser oss med det nå.

Det ble bare for fristende å linke til

som mangler den nødvendige dybden også, selv om jeg ikke har lyst til å kaste meg på Tone-hets, da jeg ikke har noe i mot henne (annet enn musikken hennes vel og merke). Men jeg tror det er best å glemme det og heller gå tilbake til første link.

Faren min var veldig glad i Radka Toneff da jeg var barn, så jeg har hørt en del på henne uten å vite det. Men en fascinerende mystikk også. Hun ga altså ut "Fairytales" det samme året jeg ble født, for så å gjøre ende på livet kun kort tid etter utgivelsen.

Endret 14. november 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Men det jeg egentlig gjør, er å skrive julegaveliste. Utrolig nok begynner en del å falle på plass allerede. Her kommer lista så langt (det er ikke typisk meg å ha ting halvveis på stell så tidlig, så det er vel lov å skryte litt da? ):

Herr V: Strikket jakke (halvferdig) + noe mer (Blues-boks?)

Mamma: Vaskemaskin (spleising med bror og bestemor)

Pappa: Truger

Bror: Drikkebelte

Bestemor: Bok - "Julekuler" av Arne og Carlos + to julekuler og et glass hjemmelaget appelsinmarmelade

Bestefar: Knivsett?

Svigerfar + svigermor: Vindekanterer + to dessertskåler

Niese: Strikket vest (ikke påbegynt, men garn innkjøpt) + stabletårn

Svoger 1 med samboer: Noe til kjøkkenet?

Svoger 2 med samboer: ?

Svigerbesteforeldre: ?

Ok, kanskje ikke så ferdig som jeg trodde. Men jeg kom hvertfall på den geniale ideen å strikke julekuler fra bok jeg gir til bestemoren min, og at de kan være pynt på flere gaver, inkl. til mamma, svigermor og svigerbesteforeldre + et par venninner som jeg utveksler smågaver med. Og det gleder jeg meg til å sette i gang med!