For sant til å være godt

[Gjest ticket]

Gratulerer med bryllupsdagen som var!

Jeg synes det er så deilig når andre deler av sin lykke, det er nok av de som syter og klager.

[-Englefjes-]

Gratulerer med dagen som var i går! Håper dere fikk en herlig feiring.

Jeg kjenner forresten igjen dette med liten lyst til å lage mat i svangeskapet. Jeg gikk inn i en altoppslukende matlagevegringsfase, og det eneste jeg hadde lyst på var pasta med kjøttsaus, lasagne, saftige burgere og slikt. Men de rettene er jo ikke akkurat i din gate.

[Vera Vinge]

Takk for gratulasjoner, dere! Selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av merkedager, var det hyggelig å kunne tilbringe bryllupsdagen for første gang. Med fare for å høres veldig gammel ut; du verden så fort tiden flyr!

Vi koste oss i sola på balkongen, spiste supergode jordbær og spilte piano for hverandre. Alltid koselig å bare henge hjemme sammen, og det på en hverdag hvor vi ikke har noen planer eller gjøremål.

[Vera Vinge]

Jeg kjenner forresten igjen dette med liten lyst til å lage mat i svangeskapet. Jeg gikk inn i en altoppslukende matlagevegringsfase, og det eneste jeg hadde lyst på var pasta med kjøttsaus, lasagne, saftige burgere og slikt. Men de rettene er jo ikke akkurat i din gate.

Hehe, det er ikke noe for meg, men kan skjønne behovet for ensformighet. Jeg velger meg også ut noen ting som smaker, mens jeg utelukker en hel masse jeg vanligvis elsker (som reker! hvorfor kan jeg ikke sette pris på reker?!?). Jeg spiser bl.a. uanstendige mengder rå fisk til å være gravid, tipper jeg. Men det er en av de få tingene uten om rå grønnsaker og frukt som virkelig kan smake. Helsedirektoratet sier at jeg ikke gjør noe feil, så kommer nok til å fortsette med det.

[Britt Banditt]

Hvordan går det med deg?

[Vera Vinge]

Hvordan går det med deg?

Heisann! Her var det visst en stund siden jeg hadde skrevet. Har vært på en ferietur bl.a. Fin avslapning hos mine svigerbesteforeldre sammen med det meste av svigerfamilien. Deilig å kunne tilbringe en liten uke med å våkne til lyden av måkeskrik og vite at fjellene er rett ved. Nå ble turen riktignok ikke like aktiv som håpet,da formen fortsatt ikke er helt på plass. Men vi klarte da å rote oss ut på noen småturer,inkludert en sykkeltur på fjellet som viste seg å bli ren stisykling. Ikke noe man burde drive med som gravid pga. økt fare for fall. Men jeg tok det veldig pent. Og det er jammen gøy å sykle utenfor allfarvei. Litt synd at jeg ikke får brukt terrengsykkelen jeg kjøpte i fjor enda mer til det den var kjøpt til,men litt må man jo ofre seg for å produsere et barn.

Nå pakker jeg på nytt etter et par fine dager i byn. Turen går til kontinentet i morgen og jeg gleder meg ikke ennå. Kunne gjerne tatt det med ro hjemme noen dager til. Og så må vi stå opp kl fire i natt(!). Jeg blir dårlig av sånt,spesielt nå for tiden,så skjønner ærlig talt ikke hva vi tenkte med da vi bestilte.

Og så skriver jeg på telefonen nå,så det begrenser seg hvor mye mer jeg orker å skrive. Men det må sies at det er uvirkelig å være 15 uker på vei og se magen vokse. Det føltes nesten uoppnåelig for noen måneder siden,selv om jeg samtidig hadde troa. Jeg hadde vel trodd det skulle ta lengre tid og hvertfall en spontanabort til.

Jeg ser for øvrig ikke gravid ut ennå,bare litt lubben akkurat på magen. Jeg har alltid hatt flat mage,så det er rart å plutselig ikke føle seg slank. Men jeg gleder meg til den vokser mer så jeg kan bruke ettersittende plagg. Nå syns jeg bare det føles rart å skulle vise fram den lille magen jeg har.

Ønsker de som måtte komme innom noen fine sommerdager:) Jeg blir borte halvannen uke,før det er tilbake på jobb. Gleder meg forresten til å komme hjem allerede for svigerfar har kjøpt seg båt. Så planen er å ta båtførerprøven når vi kommer hjem. For en lykke det skal bli å ha tilgang på en flott båt en halvtimes kjøretur hjemmefra. Jeg er lite båtvant,men elsker sjøen,så det blir bra.

Hade så lenge!

[-Englefjes-]

Jeg håper du får noen strålende feridager på kontinentet!

"Feitperioden" høres forøvrig velkjent ut mtp. svangerskap.

[O'hara]

Kos deg masse på tur!

Og feiteperioden... Vel det blir verre

For så å bli bra igjen! Åh! Det er så koselig at dere er gravid!!

[Vera Vinge]

Hallo,damer! Begynte så smått å glede meg i det pakkingen var overstått.

O'hara: Jeg er sikker på at jeg ikke føler med særlig lekker i innspurten,men akkurat nå virker det bedre å i det minste se gravid ut framfor som at jeg har forspist meg på is i varmen. Føler meg så stor og rar med store pupper og stor mage uten noe håndfast å vise til.

Men nå fant jeg ut at jeg faktisk må stå opp halv fire i natt! Hvordan skal det gå? Bør definitivt sove. Jeg som ligger i senga og alt. Natta!

[-Englefjes-]

Lykke til med oppstandelsen i morgen!

Jeg synes faktisk det ble bedre da jeg så skikkelig gravid ut, og ikke kunne bli tatt for å bare lagt på meg noen kilo. Hvis vi ser bort fra blåhvalfaktoren på slutten, var det for meg mye bedre med enorm struttemage enn kvasimagen man har til å begynne med.

[Vera Vinge]

Da er jeg tilbake fra ferie. Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om hvor mye det regnet, men hvor fint vi hadde det likevel, inkl. da vi gikk i timesvis for at min sykkelgale mann skulle få sett innspurten i en av tour-etappene.

Men det er vanskelig å tenke på noe annet enn terror om dagen. Vi lo litt av det hele da vi først fikk meldinger fra kjente om at det var drama rundt en bombe, da vi tenkte at det sikkert bare var snakk om en knust rute eller noe. Ikke at jeg ikke trodde terror kunne skje i Norge, men jeg så mer for meg at mediene kunne slå opp en mindre hendelse til noe voldsomt. Så fikk vi vite mer om hvor det hadde skjedd og at det var snakk om store ødeleggelser. Jeg har gått rundt med en klump i magen siden, bl.a. fordi en som står meg nær vanligvis holder til der bomben gikk av. Hadde dette skjedd noen dager senere, ville denne personen stått midt oppi det og det får meg til å fryse på ryggen. Tanken på at vedkommende kunne vært en av de skadede eller drepte gjør meg helt dårlig (sannsynligheten er liten for at personen ville kommet helt uskadet fra det mtp. bygningenes tilstand). Fellesferiens velsignelse, kan man si. Men det er fælt å tenke på de som var så uheldige å være på jobb eller tilfeldig forbipasserende.

Og så kommer hele den virkelighetsfjerne massakren i tillegg, og det er utenfor en hver fatteevne. At han virkelig gikk inn for å sikre at flest mulig ble drept, som om han skulle sette en drapsrekord (noe han jo klarte).

Nei, det er en grusom tid. Jeg har en del tanker om veien videre, men akkurat nå holder det å skulle ta innover seg det som har skjedd.

[-Englefjes-]

[Gjest ticket]

Innom å sier hei. Håper det går bra med vomfyllet

[Vera Vinge]

Hei dere! Alt bra med vomfyllet. Så vidt jeg kan bedømme hvertfall. Er straks utrolige 17 uker på vei (evt. 18). Innbiller meg at jeg kan ha kjent noe liv, men det er så svakt at det er vanskelig å si sikkert om det er det det er. Og så var det fint å gå på vekta i dag og se at jeg har blitt tyngre. Det var noe guffent med å gå ned i vekt i starten, og fint å se at jeg nå er ca. 1 kilo tyngre enn det jeg tror var startvekt. Veier meg vanligvis sjelden, så er ikke helt sikker på hva jeg veide før jeg ble gravid, men har en viss anelse siden jeg har en veldig stabil vekt. Men når jeg leste at bare livmor, morkake, fostervann og foster nå veier rundt 1 kilo, innså jeg at jeg måtte sjekke at jeg ikke fortsatte å gå ned i egenvekt. Matlysten er på vei tilbake, altså, men jeg spiser nok fortsatt ikke like mye som jeg burde. Nå som jeg kjenner at jeg skal gjenoppta vanlig treningsfrekvens også, må jeg jo bare spise mer. Det er også fint å se at jeg kan være på trening og ikke være fullstendig utslitt etterpå, så formen stiger for hver uke. Kondisjonen er til og med på vei til å stabilisere seg, så jeg da jeg løp på tredemølla i dag. Det er i seg selv motiverende for å gjenoppta vanlige treningsrutiner (har tidligere ca. halvert treningen og innimellom gått turer i stedenfor vanlig trening). Ikke at trening betyr alt, men det er nå en gang viktig for mitt velvære, inkl. psyke.

Jaja, mye kroppsprat. Men jammen om man ikke plutselig får et mer bevisst forhold til kroppen sin. Vanligvis er den liksom bare der, men nå er den virkelig der.

Endret 24. juli 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive mer etter at jeg kom hjem fra ferie, men jeg har slitt med en ordentlig forkjølelse den siste uka. Og det er jeg skikkelig sur for! Jeg er egentlig sjelden syk/forkjøla, så jeg bør vel ikke klage, men jeg har rett og slett vært ordentlig sint nå. Ikke på meg selv, altså, men det føltes så urettferdig at jeg skulle bli syk nå. Da jeg endelig kom meg fra de verste gravidplagene, sov jeg dårlig nesten hele ferien, og når jeg endelig kjente at jeg var tilbake i gammel vigør forrige helg, måtte dette selvfølgelig komme. Så jeg føler nesten at jeg har vært sammenhengende syk de siste tre månedene symptommessig (kvalme, svimmelhet og trøtthet føles jo på en måte litt sykdomsaktig selv om årsaken er en helt annen). Men gravidplagene tok jeg mer eller mindre på strak arm fordi de også ga meg en viss ro i at ting var normalt, så det blir jo noe helt annet selvfølgelig. Forkjølelse ser jeg ikke noe behov for.

Nå har jeg vært smart nok til å være hjemme fra jobb disse to dagene denne uka, i motsetning til forrige uke da jeg insisterte på å være på jobb. I helga var jeg på båttur, noe jeg tenkte skulle være passe avslappende formen tatt i betraktning, men jeg ser at så mye sol neppe var lurt for forkjølelsen. Men jeg har endelig fått et snev av brunfarge i det minste, etter en regnfylt ferie.

Jeg er sjelden flink til å være syk, det være seg å faktisk ta hensyn til det eller å nyte godene ved å være hjemme. Jeg hater det så intenst. Men den siste uka har jeg vært både sint og lei meg, og jeg er sikker på at det handler mye om hormoner. Selv om jeg vanligvis ikke føler meg superhormonell, merker jeg jo at ting blir mer intenst nå. Heldigvis skjønner mannen min at det er mye det det er snakk om, så når jeg blir sintere på ham enn normalt, kommer han meg heller i møte framfor å krangle tilbake hver gang. Og det er fint at han er så tålmodig.

[Vera Vinge]

Siden jeg ikke tør å sitte ute i sola nå (er det ikke herlig ), har jeg tid til å surfe etter diverse ting på nettet. Jeg skal på ultralyd om noen få dager, og det er litt rart fordi jeg har prøvd å ikke tenke så mye på det. Men nå begynner andre å snakke om det og spørre hva vi tror om kjønn osv, så da er det umulig å glemme. Det føles som det skal bli et vendepunkt for meg, som at hvis alt er bra, vil jeg kunne fortelle folk om terminen min uten å slenge på et "hvis alt går som det skal". Selvsagt kan ting gå galt senere også, men sånn er jeg ikke innstilt på å tenke. Nå er det litt mer sånn at jeg faktisk ikke har noe bevis på at det er noe som lever der inne, som man lettere vil ha senere, hvor man kan kjenne tydelige og ofte spark. Nå har jeg kjent noe som kan ligne bevegelser en stund, men jeg aner jo ikke om det virkelig er det eller bare bevegelser i tarmene, så jeg klarer ikke å hoppe av glede av det ennå siden det er så uspesifikt. Men magen vokser litt for hver uke selv om den fortsatt ikke er stor, så er jeg føler meg ganske rolig, altså.

Nå snakker jeg meg litt bort fra det jeg startet med, for det er så mange ting å tenke på her. Men, altså, selv om jeg har tatt forholdsregler ved å ikke planlegge noe senere på dagen etter ultralyden i tilfelle dårlige nyheter, tenker jeg mest på hva som kommer etterpå av positive ting. Det er ikke typisk meg å være tidlig ute med planlegging, men spesielt etter å ha sett hvordan en venninne som kan føde når som helst, stresset med alt i siste liten, bestemte jeg meg for å hvertfall bestemme meg for barnevogn tidlig. Etter å eliminert en rekke vogner og virkelig tenkt på hva vi har behov for, sitter jeg igjen med Emmaljunga city cross og Bri Happy, hvor vi heller mot sistnevnte fordi den kan fås med lufthjul og den visstnok er litt høyere. Men planen er hvertfall å dra og se på dem etter overstått ultralyd.

Jeg kommer også til å begynne å strikke så smått etter ultralyden, og det er en morsom tanke å endelig kunne strikke babyklær til meg selv! Jeg er helt forberedt på at vi kanskje ikke ser kjønn på ultralyd, og fargevalg kommer nok ikke til å være veldig styrt av kjønn uansett. Jeg har dessuten vært litt vill og allerede handlet garn til to ting jeg skal strikke.

Nemlig dette settet i gult og gråbeige (gult der hvor det i linken er gråbeige og omvendt på lua, tror jeg). Og denne ullbuksa i mørkeblått (i et annet garn enn i linken, så enda mørkere blå). Siden denne krabaten insisterer på å komme på årets kaldeste tidspunkt, er det nok lurt å ha en del praktiske ullting klart. Svigermoren min er også en habil strikker og hun har allerede hintet om at hun vil strikke en kjørepose (dette er lite innarbeidede begreper for meg, altså, selv om jeg nå nærmest slenger om meg med dem http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_laught.gif' alt=':fnise:'>) og/eller en hel dress. Hun syns også det er helt greit med pirk, og kan i motsetning til meg tenke seg å strikke store ting med minipinner. Jeg klarer ikke å finne oppskriftene hun har, men kjøreposen blir vel litt som denne bare mye mer delikat, i (tynt) alpakkagarn i flettemønster, og dressen hun har er etter samme prinsippet, bare med bein og uten hette. Det er ting som sikkert er fint i naturhvitt eller lysebrunt, ser jeg for meg.

[Vera Vinge]

Når jeg først er i gang, kan jeg like gjerne liste opp de andre tingene jeg har planlagt å strikke (og så får dere som verken er interessert i babyer eller strikking bare holde for ørene, evt. øynene ).

Man trenger tepper, har jeg hørt, så planen er følgende:

* Luftig ullteppe (fargevalget står mellom flere grønntoner, fra lys mint til gressgrønt, og noe i samme gate som vist i linken, men f.eks. bytte ut rødtonen med en brun nyanse).

* Tjukt ullteppe (men i kun to farger, fordi jeg ikke syns eskimo-garnet har mange nok fine farger til å bruke flere farger i samme prosjekt - så heller mot å strikke hele teppet i lysegrått, men ha kantene i en sterk farge, f.eks. knallgult eller gressgrønt eller en annen sterk farge jeg kan like).

* Hvis jeg bestemmer meg for at jeg heller vil strikke enn hekle, er dette teppet et alternativ til det over - i tillegg ser det veldig raskt ut.

Så, av andre ting, har jeg sett på følgende:

* Ullsett (ikke tenkt noe særlig på farge, annet enn at jeg tror det blir brunt som bunnfarge).

* Lue- og vottesett.

* Ulljakke (ikke lua).

* Lue (annen farge)

* Sokker (i rødfargen, kanskje).

I tillegg kommer de to tingene jeg nevnte i posten over.

Jeg har også tenkt på et pledd til sommerbruk, men det får bli etter babys ankomst:

* Luftig bomullsteppe (i tre gultoner).

Ja, vi får se hva høsten bringer. Det jeg har listet opp er ikke uoverkommelig for meg - ser mer for meg at det blir flere ting, men jeg får se hva svigermor bringer til torgs.

[Vera Vinge]

Ellers må jeg si jeg blir helt forvirra av å surfe på babysider på nettet. Jeg tenkte jeg kunne se hva som fins av babyklær, som bodyer og slikt, men helt ærlig syns jeg det er lite fint. Det er kanskje fordi jeg ubevisst tror vi venter en jente (dette er kun basert på gjetning ut fra hormonnivået mitt ble målt som høyere enn normalt tidlig i graviditeten og at man sier at jentefostre ofte produserer litt mer HcG - jeg vet at man ikke kan vite noe før man faktisk har sett etter ), og jeg syns mye jenteklær blir så sukkersøte. Jeg har ikke noe i mot litt rosa eller lilla, men mye av rosa- og lillafargene på de minste klærne blir så lyse og søte, syns jeg. Jeg har i utgangspunktet sansen for sterkere farger om det skal være slike farger. Ikke at klær er så viktig, men jeg kommer nok til å unngå den lyse babyrosa eller den babyblå fargen (til gutt). Men så vet man aldri hva man får, og vi bruker jo det vi får selvsagt (tja, innen visse grenser - kjenner jeg moren min rett kommer hun til å kjøpe noen helt ville plagg, og grensa går ved å kle en evt. jentebaby i tyll - la meg tenke, nei, den går litt før det også ).

[O'hara]

Jeg har den kjøreposen, og den ble så godt som aldri brukt... Jeg brukte heller en dunpose som var beregnet til setet, og disse kjøreposene har ikke hull i ryggen. Samtidig, de er greie å ha i vognen. Selv fikk jeg strikket en flott heldress i ull, og den brukte jeg masse. Kan se om jeg finner link oppskrift.

Barnevognguiden.no er en grei side, vet ikke om du har vært innom der.

Av tepper liker jeg På veg, eller noe lignende, fordi de er så fleksible. Her hadde vi 3-4 ullpledd, og alle har blitt mye brukt. Vi har jo også en vinterbaby, så mye ull er gull verdt, synes jeg.

Ellers vil jeg anbefale deg å ha en god del gaskluter. Her har jeg kjøpt fra Ikea, som jeg da bruker kun til gulping, og ellers på Jysk/Kid/eller noe slikt noen som er litt mindre, brukes til vask.

Brio Happy har jeg hørt mye positivt om. Her byttet jeg fra en Mountain Buggy til en Brio Go, og er forsåvidt fornøyd. Savner litt lufthjulene, men på den andre siden så opplevde vi at hjulet punkterte, så egentlig er jeg fornøyd med å nå ha fått solide hjul.

Spennende med ultralyd da!

Det er veldig stort, og som regel ser de kjønn også, men dog uten garantier

Forøvrig er jeg enig med deg angående farger. Her ble nesten alt strikket i brunt og naturhvitt, litt grunnet at jeg da ikke visste kjønn og at jeg foretrekker lite farger på klær som skal vare lenge (og kanskje til en til?). Hun som strikket for meg syntes jeg var litt kjedelig...

Endret 2. august 2011 av O'hara

[Vera Vinge]

Tusen takk for tips, O'hara! Alle gode tips og råd mottas med glede.