For sant til å være godt

[O'hara]

Jeg vil ikke tro at litt avokado gir han såpass mye vondt i magen?

Avokado skal hvertfall være helt fint å gi i starten. Vil anbefale deg å ikke gi f.eks banan før om en god stund, for det kan gi hard mage. Uansett, gi han litt rent vann også, jeg tror det hjelper.. Jeg var hvertfall kjapp med å gi frøkna rent vann da jeg startet med vanlig føde, tenkte at det hjelper mot fordøyelsen. Ikke det at jeg har fått det fortalt, men det har vært mine egne tanker..

Det er ikke tenner som plager han da? Vi har opplevd skikkelig hylgrining noen få ganger og da har det vært tenner..

Og, be om den helsesøsteren du vil du. Si du har bedre kjemi med en annen, det er da legitimt? Jeg har hvertfall ikke blygsel for å si noe slikt..

Han ruller nå, eller?

Det er en litt frustrerende alder... Men... Mange blir enda verre når de blir eldre...

Skulle vært nærmere, så kunne jeg ha hjulpet deg med pakking, bæring, trøsting og alt slikt

[Vera Vinge]

Men hvis noen også kunne gitt meg en jobb, hadde det vært helt topp. Det er nå tre måneder igjen av permisjonen min, og ikke napp på søknader så langt. Så enten må jeg forlenge min permisjon, eller så blir det sabla lang reisevei en periode. Litt irriterende at flytting skulle sammenfalle med vanskelig arbeidsmarked for min bransje i området...

Hadde naboen bare latt være å vekke sønnen min med en vinkelsliper, så kunne jeg også skrevet en søknad nå, framfor å ligge i senga og amme.

[O'hara]

Krysser fingrene!!

[Vera Vinge]

Du er snill du, O'hara.

Nei, avokado skal jo være veldig mildt. Ble derfor mer enn litt oppgitt da jeg trodde selv det da magevondt. For jeg tror det var magen, selv om jeg også tenkte at det kunne være tenner (han har en del tegn på det, men det har han hatt lenge).

Og hadde han bare rullet. Jeg trodde han hadde begynt med det systematisk, etter at han gjorde det et par ganger. Men har ikke sett snurten av det den siste uka. Men så har han ikke ligget så mye på gulvet som før heller da.

Takk for tips for øvrig. Har gitt vann et par ganger, og han syns det er litt rart. Han har liksom nok med å smake på det, så det går ikke så mye ned. Bør nok begynne å gi det rutinemessig etter grøt.

[Vera Vinge]

Noe jeg alltid tenker på denne årstiden, er råd som gis og konteksten de skal brukes i. Grunnen til at jeg tenker på det akkurat nå, er fordi det alltid er noen sånne sole-mennesker som driver og gir råd om soling, solfaktor osv sånn tidlig på sommeren. Og jeg har tydeligvis blitt en relativ fast seer av deler av God morgen-sendingen. Der var det en dame (husker ikke hvor fra) som sa at barn under tre år kun burde oppholde seg i skyggen, med høy faktor. Heldigvis kom det en professor rett etter henne som litt overbærende kunne opplyse om at det ikke var nødvendig å være så streng, for ikke å snakke om umulig å følge opp. For hvordan holder man en treåring i skyggen hele sommeren?

Grunnen til at jeg tenkte på det akkurat nå, var at jeg fikk beskjed av manuellterapeuten om å bære gutten min minst mulig. Skulle han bæres, er det horisontalt. Og bruk av bæresjal og bæresele er fy. Jeg spurte hva han ville gjort om han hadde en baby som gråt nesten hver gang han ble lagt ned og hater å bli båret liggende (sånn det har vært for oss i perioder - aller mest de første par månedene og akkurat nå), men han hadde egentlig ikke noe svar på det. Nå er det for det første delte meninger blant eksperter om bæring er negativt for barnets rygg eller om ikke, selv om man bruker annet enn Babybjorn. Men det sier seg selv at det umulig kan være noe bra å la babyen ligge og gråte, selv om man trøster ved siden av. Og da tenker jeg at det verken kan være bra for barn eller foreldre, eller samspillet dem imellom. Men det er vel den luksusen man kan tillate seg når man er ekspert på ett område - å kun forholde seg til det.

Altså, jeg fikk helt fabelaktig hjelp av manuellterapeuten, men noen av rådene var det irriterende å få, når man selv vet at de er umulige å gjennomføre og bare gir dårlig samvittighet.

[O'hara]

Det er kjipt for alle parter når det er slik..

Vi har hatt ett par runder hvor hun setter seg i senga og hyyyyyyler av store smerter, men greier ikke å si hva det er. Normalt sier hun godt fra om hvor det gjør vondt, om hun er sulten eller tørst (har lært henne tegn til tale for det etter tips fra ei venninne, veldig smart!) eller om hun vil på do. Men det gikk nå over det og.

Jeg holdt henne lenge unna banan, først nå at jeg har begynt å gi henne det igjen. Hun ble kraftig forstoppet før jul, og jeg mistenker at det var bananen, da hun tidligere og ble svært treg i magen etter en halv banan. På din sin alder fikk hun hirsegrøt, jeg rev ofte pære og tilsatte det, noen kan visstnok og reagere på eple. Eller jeg kokte en blanding av havregrøt og hvetekim, havre er jo og "glutenfri". Ellers så er godt kokte gulrøtter supert, eller mandelpotet, gjerne most og ha i rapsolje.

Brokkoli- og ertepuré var og en stor hit her i huset, moste med stavmikseren og tilsatte mm til passe konsistens. Mange liker å gi de mos av søtpoteter, jeg prøvde, men frøkna ville ikke ha. Ellers er fennikel fint mot mavesmerter, jeg ga, og gir, frøkna urtete, bare en teskje ellerno, samt at jeg drakk stort sett hver dag en kopp eller to med denne teen. Aner ikke om det hadde noen innvirkning, men vi har hatt skrekkelig lite problemer med magesmerter.

[Vera Vinge]

Igjen, takk for tips!

Og hvordan lærte du henne tegn til tale? Og hvor gammel var hun da? (Skjønner forresten at selv om sjarmører min rett nok er smart, er han nok ikke så smart helt ennå, altså. )

[Vera Vinge]

Tror jeg skal prøve avokado igjen neste uke. Eller kanskje litt kokt potet. Prøver nå å ha i litt morsmelk hver gang også en periode. Orker ikke å utfordre skjebnen mer denne uka, siden vi har travle dager foran oss.

[O'hara]

Hver gang hun fikk mat brukte jeg mattegnet --> gni seg på magen

Hver gang hun fikk vann/drikke brukte jeg tegnet for det --> fingre nedover haken

Men hun var litt eldre enn din ja. Mener jeg startet med det når hun var 9-10 måneder?

Mulig du finner de her:

http://www.tks2.no/inetpub2/tegntiltale/wmv-filer/enkeltfiler.htm

Jeg lastet ned en app på mobilen/pad'en.

[O'hara]

Står litt her om det:

http://avisen.dk/babyer-kan-tale-med-tegn_5462.aspx

Og du finner mange artikler om det om du leter litt. Jeg synes hvertfall det er utrolig fasinerende, men jeg har ikke lært henne mer enn de to tegnene.. Sløvt..

Min tanke var at unger gjerne blir frustrerte fordi vi ikke skjønner de, så ved å lære henne to elementære ting som tørst og sulten, så eliminerte jeg hvertfall det. Og slik kan dermed andre i familien enkelt skjønne hva hun vil

[Vera Vinge]

Det der er jo rimelig genialt. En del av meg tenker på babyer som litt avanserte hunder. Men jeg innser at de er litt smartere enn våre firbente venner. Og at det der er mulig å lære dem før de har språk. Dessuten er det mye som tyder på at barn kan veldig mye språk før de klarer å uttrykke seg med ord.

Det er jo ikke så lett å vite hva gutten min skjønner nå, men nå for tiden er han utrolig opptatt av hva vi putter i munnen. Han studerer meg nøye når jeg drikker, og han ser like forundret ut hver gang over at det er noe i glasset og så blir det borte. Han ser fra glasset til meg og tilbake med et forundret uttrykk i ansiktet flere ganger når jeg har drukket opp. Jeg tenker at han umulig kan reflektere over hvordan veske kan eksistere og så bli borte (kanskje mest fordi jeg ikke vil være en av disse "ufordragelige" foreldrene som tror at min unge er supersmart). Men så kommer jeg på at han de siste ukene har begynt å skjønne at ting eksisterer når han ikke lenger kan se dem, altså den såkalte objektpermanensen. Han ser en leke når jeg holder på å legge ham på stellematten, og så driver han og prøver å snu på hodet og få tak i denne leken når han har blitt lagt ned og ikke lenger kan se den når han ligger vanlig. Han har også begynt å klage når jeg går fra ham, noe han tidligere ikke reagerte noe på. Så ting skjer. Og det er utrolig fascinerende å være vitne til!

Dessuten skjønte jeg at han nylig har hatt et utviklingssprang, og noe avkastning på den sutreperioden vil jeg mene jeg har krav på (det sies jo at de gjerne kan noen flere triks når slike perioder med lite søvn/mat og mye sutring er over).

[Vera Vinge]

Nå ble jeg så gira av å oppdage at jeg ikke hadde fått slettet søknaden jeg akkurat hadde skrevet likevel, slik jeg trodde, at jeg bare surfer i stedet for å legge meg. Jeg burde ærlig talt ha vett til å legge meg, i frykt for ny helvetesnatt igjen. Men en del av meg tenker at det er fredag i morgen, og da kommer mannen hjem. Og han har lovet meg et par timers søvn lørdag morgen, selv om vi egentlig har masse flyttegreier å ordne. Hadde aldri trodd jeg skulle drømme om et par timers søvn flere dager i forveien.

Seriøst, jeg må få gutten til å spise mer. For jeg tror det er grunnen til at han våkner så ofte nå, og ofte er misfornøyd etter amming på ettermiddagen og kvelden. Ikke greit å være sulten gutt. Eller trøtt mor.

[O'hara]

Håper dere begge har fått sove litt i natt

Skal ikke kimse av utviklingssprang. Mange reagerer sterkt på det, jeg merket egentlig ikke så mye, skal jeg være ærlig. Joda, hun sutret litt, men det var jammen ikke mye i forhold til hva jeg tenkte i utgangspunktet.

De ER fasinerende! Tenk alt de skal lære!! Husker jeg fikk en aha-opplevelse da frøkna i badekaret tok ene leken fra en hånd og over i den andre. Tenk at det er også noe de skal lære? Noe så elementert blir en fantastisk opplevelse å være vitne til

Og ja, de er en avansert form for hund

Jeg synes det er helt utrolig hvor mye hun skjønner!

[onyx]

Flytting ER travelt med baby ja. Husker det var et urolig stress selv om bare skulle inn i nabohuset. Det går jo heldigvis på et vis fordi man MÅ og så kommer den store jobben med å pakke ut igjen...

Mat, nattesøvn, uro og utviklingssprang er en hel liten vitenskap. Her gjorde innføring av fast føde null og niks for nattesøvnen. Grøt var aldri populært og egentlig ble det ikke noen dreis på spisingen før de begynte å sitt ei høystol og spise selv (ja, de vil helst gjøre alt selv...). Ble ikke mer nattesøvn av det heller, for da kuttet de heller dagpuppen etterhvert, men nattpupp insisterte de på leeeeenge.

Utviklingssprang kan virkelig gi urolige netter. Vi merket det godt her, merker det forsåvidt ennå når de har mye som snurrer rundt i hodet Ble ikke veldig problematisk før de begynte med jekslene.

[Vera Vinge]

Gutten her er heldigvis ferdig med utviklingsspranget for denne gang, for det var slitsomt. Jeg har et par ganger tidligere også stusset på spesielt lite soving, og det har også da vært utviklingssprang. Så det er helt tydelig at han sliter med søvnen da. Det varte en uke denne gang, med masse uro ved leggetid og mye oppvåkning utover kvelden, før det ble som normalt utover natta.

Men det er mye de skal lære, så ikke akkurat rart det gjør litt vondt å vokse. Og jeg tar meg altså stadig å innse at babyer er langt smartere enn selv avanserte hunder, altså. Jeg får noen ganger inntrykk av at han sitter og observerer og noteterer seg bak øret. Og det begynner nok tidligere enn man fort kan tenke. De skal jo lære så masse. Og jeg er helt fascinert av hans fascinasjon for de tingene vi tar for gitt. Som at det faktisk kommer vann ut av kranen. Det er jo i grunnen ganske interessant. Så jeg har en gutt med særdeles rene hender om dagen.

Jeg tror det som kommer til å gjøre det store for nattesøvnen er å innføre et fast måltid nummer to. Nå spiser han en veldig liten skål ned grøt til kvelds (akkurat nå i flyttekaoset er det ferdigblandet ris- og maisgrøt, men har pleid å lage selv tidligere, fordi det ikke er så mye tid å spare og jeg liker å vite hva jeg putter i gutten (og meg selv), men kunne nok spist mer om han fikk. Prøver bare å trappe det opp. Han virker mer fornøyd på kvelden nå som har får grøt da, men han kunne nok fint klart å få ned en porsjon med grøt eller grønnsaker tidligere på dagen også.

Jeg ringte helsestasjonen og spurte om matveiledning til gutt med sensitiv mage og far med cøliaki (står også i brosjyre fra helsedirektoratet at man da bør be om ekstra veiledning). Spurte om jeg kunne få hun flinke helsesøsteren selv om hun ikke er min faste, men det syns sekretæren ble vanskelig. Husker ikke akkurat hvordan hun formulerte seg, men hun sa noe om å tråkke noen å tærne. Men jeg fikk vite at min faste helsesøster har sluttet, så skal derfor til en helt ny jeg aldri har truffet før. Jaja, jeg prøvde hvertfall. Da jeg sa at jeg ville til hun ene spesielt fordi hun kunne mye om barn med magevondt m.m, fikk jeg beskjed om at alle helsesøstrene kunne det samme... Ja, på papiret, men det er jo åpenbart at det er forskjellig hva de er gode på.

Flinke helsesøstre er virkelig noe helt spesielt. Helsesøstre som sier noe mer enn "hva tenker du?" eller "alt er normalt". Jeg skjønner jo at de ikke kjenener meg så godt, men jeg søker ikke hjelp helt uten videre, siden jeg prøver å finne ut sv ting selv først, så når jeg først kommer dit, vil jeg gjerne ha svar. Jeg vet at det ikke fins fasitsvar, men det som kjennetegnet hun flinke, var at hun hadde masse forslag som vi diskuterte og forkastet/forfulgte sammen. Og så skulle jeg gjerne ha truffet henne igjen for å takke henne ordentlig for hjelpen og for at hun bare hadde tid til å lytte og forstå min frustrasjon, da jeg slet sånn med amming. Siste time hos henne, løp jeg nærmest ut døra fordi jeg hadde dårlig tid, så fikk ikke takket henne ordentlig. Har sendt takkehilsen gjennom min faste helsesøster, men vil egentlig få takket ordentlig. Selv om det bare var jobben hennes, betydde det så utrolig mye å komme til en som kunne hjelpe og støtte meg, da jeg var helt på randen av fortvilelse hva ammingen angikk. Hun fortalte også at hun hadde slitt med akkurat de samme problemene med sine barn, og det var sikkert også noe av bakgrunnen for at hun var så engasjert og vi fikk så god kjemi.

[Vera Vinge]

Men flytting med baby er ikke akkurat noe jeg vil anbefale noen å gjøre, nei, onyx. Nå visste vi at det ville bli slitsomt før vi kjøpte, og jeg angrer over hodet ikke. Det er bare det at det er slitsomt mens det står på, og jeg ville aldri ha planlagt å selge og flytte med liten baby. Men når en sjeldent god sjanse dukker opp, er det vanskelig å unngå å ta den, selv om omstendighetene ikke er ideelle. Til selve flyttingen får vi en del hjelp da. Ellers hadde det vært en vanskelig oppgave.

Jeg har forresten vært innom huset flere ganger den siste uka, og selv jeg har blitt litt redd av den hagen, forresten. Sånn apropos mye jobb. Den er totalt overgrodd, innså vi nå da vi beskuet den fullt utsprunget. Fordelen er at man kan sitte i en stol på verandaen og plukke epler og pærer uten å reise seg. Ulempen er at store deler av tomta er totalt uframkommelig (jeg har flere skubbsår på beina å vise til i den anledning). Huet var jo eid av eldre folk, som ikke orket styret med det. Nå er tomta på 1,3 mål, og med et ikke spesielt stort hus og foreløpig ingen garasje, sier det seg selv at det er mye som man vokse der.

Jeg klør i fingrene etter å sette i gang der, men i mangel av både tid og kunnskap, utsetter vi de store hageprosjektene til neste sommer. Det er dog mulig vi feller noen trær i år, så vi kan nyte litt av utsikten vi har betalt for. For akkurat nå ser det ut som en sommerhytte i skogen, hvor man nærmest må bane seg i vei til døra (ikke bare nærmest - man må faktisk det).

[Vera Vinge]

Det er rart å være på den andre siden av bordet når det gjelder jobbsøking. I fjor og året før, hadde jeg en del å gjøre med rekruttering og ansettelser på min nåværende arbeidsplass. Jeg lærte jo mye av det, som jeg nå kan ta med meg. Men det er også rart når maktforholdet er så annerledes. Nå er det jeg som må smiske.

Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette uten å oppfattes som høy på pæra (muligens er det også en forsvarsmekanisme, siden jeg ikke har fått noen av jobbene jeg har søkt på hittil), men jeg syns egentlig jeg er en god kandidat til det jeg har søkt på. Men det er så mange om beinet, at jeg nok forsvinner i søkerbunken hos noen, siden jeg har søkt på ting jeg ikke har så mye erfaring med fra før. Jeg har ringt et par steder, og det ene stedet snakket jeg meg en ganske sur dame som sa noe om "ja, du var vel en av de som ikke en gang hadde *relevant kvalifikasjon*, du", med en tone som kunne tolkes som "hva hadde jeg ventet meg, liksom".

Saken er jo at jeg begynner å kjenne en del folk som kjenner folk som osv. her omkring, og jeg hører rykter om hvor det er bra å jobbe. Men nå innser jeg at jeg ikke kan velge og vrake, så søker på det meste innen en gruppe aktuelle jobber (litt vanskelig å spesifisere mer, uten å røpe her hva jeg jobber med). Og det irriterer meg at jeg skal få en nedlatende tone fra en som leder et sted jeg hører er helt middelmådig. En annen jeg snakket med fra et annet sted jeg har søkt, sa at hun syns det var direkte synd at det var så mange kvalifiserte søkere som ikke en gang kunne kalles inn til intervju.

Og jeg føler at det faktisk er litt urettferdig, i tillegg til at jeg tenker mange arbeidsplasser går glipp av bra folk. På min arbeidsplass var vi mer opptatt av å finne rett person enn en som tilfeldigvis hadde jobbet med noe lignende før, fordi vi mente det var mer langsiktig tenkning. Å finne noen med potensiale. Men det virker som mange kun tenker på relevant erfaring. Og i de jobbene jeg har søkt, mener jeg det ikke trenger å være avgjørende (i noen jobber/bransjer skjønner jeg jo at man tenker mye mer på det), fordi mye av det man trenger å kunne har f.eks. jeg lært i studietiden og er lett å friske opp, selv om jeg ikke har jobbet med akkurat det.

Ah, what to do.

Ikke at jeg har søkt på masse lass med jobber. Men det er mest fordi det ikke er så mye som lyses ut. I tillegg har jeg vært mer kresen tidligere. Men nå har jeg akkurat bestemt meg for å søke på noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg, men som i det minste kan være fint å ha på CVen. Og så vet jeg med meg selv at så lenge jeg jobber med ålreite folk, kan jeg syns det meste er spennende når jeg kommer inn i det, selv om jeg egentlig har noen områder jeg syns er spesielt spennende som jeg aller helst skulle ha jobbet med. Men akkurat nå føles det nesten vanskeligere å få en hvilken som helst relevant jobb, med tre års erfaring, enn da jeg var nyutdannet. Og det er mulig det stemmer, for jeg vet at det er et vanskelig marked nå.

Heldigvis har jeg fast jobb der jeg jobber nå, det er bare det at reiseveien er vanskelig. Det kan gå noen måneder i høst, siden vi får to timer ammefri per dag. Det betyr at det kan gå uten å brenne lyset i begge ender. Men det er strengt tatt ikke mer reising ammefrien er tiltenkt, i tillegg til at det er en kortvarig løsning, siden jeg ikke tenker å amme lenger enn til nyttår, når gutten er 1 år.

[Bustetroll]

Håper juni har vært god så langt.

Er dere i havn med flytting?

Håper jobbsøkinga går bra, spennende med ny arbeidsplass da. Blir spennende å høre hva du ender opp med

[Vera Vinge]

Hallo Bustetroll!

Puh, for noen maratontider! Jeg befinner meg arbeidsløs i nytt hus, med nært forestående dåp og innflytningsfest. Og jeg har vært syk (noe jeg aldri er, så ganske irri at det skulle skje både meg og lillegutt akkurat nå). Og så er det ikke helt sant at jeg er arbeidsledig, for jeg har fortsatt min gamle jobb som jeg bare må innstille meg på å pendle til litt i høst, siden jeg ikke har fått napp på noe nytt foreløpig.

Det er utrolig deilig å bo her, for det er et supert hus for oss. Mye å gjøre, men mye som fint kan vente. Jeg skjønner bare ærlig talt ikke hvilket brødhue som bestemte at dåpen skulle legges til rett etter flytting (sånn går det når man sier at man ikke vil døpe, men at man går med på det fordi den andre så gjerne vil, og dermed overlater tøylene til vedkommende ). Vi skal nå komme i havn da. Men kan trygt si at stemningen var ganske lunken da Herr V for kun et par dager siden annonserte at han skulle reise bort på seminar med overnatting i dag. Da så stedet fortsatt bomba ut. Men må begynner det å bli anstendig, selv om mye fortsatt ikke er pakket ut. Men vi har hvertfall en stue og kjøkken som fungerer (vi fikk kjøleskap i orden først i går, etter å ha spist av en kjøleboks den siste uka, og vi holdt fortsatt på med maling av stuevegger i går (vi gjorde det ikke selv, Gud forby).

Det har vært lite tid til avslapping den siste uka, kan man si. Like greit at vi ikke har hatt verken tv eller nett før nå, i grunnen. Det er i grunnen ganske ekstrraordinært at jeg nå sitter i sofaen og gjør noe ikke-produktivt. Men jeg har sagt til mannen at vi må puste ut over helga, for vi trenger å slappe av mer. Og gjerne alene. Vi har vært kjempeheldige som har hatt god hjelp av familie, og jeg er veldig glad i spontane besøk, men skal bli litt deilig å bare sitte på verandaen i kveldssola, jeg og mannen. Kanskje ta et glass vin til og med? Har ikke drukket vin siden før jeg var gravid.

Og så holder jeg å med et lite overskuddsprosjekt, nemlig bordkort til dåpen. Jeg bretter fargerike origami-fugler! Jeg kjører et fargesprakende fugletema, med fargesprakende servietter, hvorav noen med fuglemotiv, akkompagnert av små flaske og vaser med peoner i sjokkrosa og lyserosa og (blålilla) lupiner. Er usikker på om bordkort-ideen er så veldig sofistikert, men jeg holder meg hvertfall unna lyseblå sløyfebånd.

[Vera Vinge]

Da er vi er ferd med å gå inn for landing. Vi har bodd i huset i tre uker, har gjenomført dåp og hatt innflytningsfest. Og som nevnt over, kombinert med lite søvn som vanlig og sykdom i heimen. Men nå, nå er det sommer og vi har ingen planer! Og, til alt overmål, har gutten endelig begynt å sove om nettene! Etter at han for tre kvelder siden fikk seg en solid dose havregrøt til kvelds, har han de siste nettene kun hatt en eller ingen nattamming. Antar at han nå endelig har mat som metter i magen over lengre tid enn den lette grøten han tidligere har fått. Den første natten bråvåknet jeg i fire-tiden og spratt bort til barnesenga, nesten sikker på at vi hadde tapt gutten i krybbedød. Så skjønte jeg at han bare sov. Og jeg våknet halvannen time senere igjen av at han lå og lekte med kosedyret sitt.

Så, man kan si at tidene er andre her. Og i morgen har vi bryllupsdag og jeg leker med muligheten for å takke ja til svigermors tilbud om å ha veslegutt på overnatting (igjen). Forrige gang hun hadde ham, som var i helga, var hun våken annen hver time, slik han har våknet (antakeligvis av sult) de siste par månedene, så jeg syns det var helt drøyt å skulle takke ja til nattpassing igjen. Men hun er ekstremt standhaftig, og jeg har inntrykk av at hun faktisk har lyst. Når han nå de siste nettene har sovet så godt også, er det litt lettere å takke ja. Men får litt dårlig samvittighet av det, siden det tross alt er ganske krevende å ta seg av en baby på snart seks mnd. Jeg stoler helt på henne, så er ikke engstelig for låne bort gutten. Jeg er jo alltid sammen med ham, bortsett fra et par timer om morgenen, så for min del er det bare deilig med litt fri (noen syns jo selv det er vanskelig å være borte fra barna når de er så små, har jeg skjønt).

Vel, nå koser jeg meg i sola på verandaen med is og verdens beste jordbær. Veslegutt sover og mannen er og kjøper gressklipper og krattrydder. Vi har mye hage å holde styr på, og må begynne å planlegge for alvor hvordan vi vil ha den. Neste sommer setter vi i gang prosjekt hage for alvor. Men vi må allerede i år tenke ut hvordan vi vil fylle ut en del av den, i forbindelse med at vi skal bygge garasje.

Jeg drømmer om stauder fra oldemors hage, men ser at det kommer litt ned på lista, siden det er større ting som kommer først når vi skal begynne planleggingen.