For sant til å være godt

[O'hara]

Lesing?

Tror ikke det heter lesning..?

Kan jeg skylde på iPaden?

Jeg er forøvrig litt nysgjerrig på navn jeg....

[Vera Vinge]

Lesing?

Tror ikke det heter lesning..?

Kan jeg skylde på iPaden?

Jeg er forøvrig litt nysgjerrig på navn jeg....

Hm, kanskje lesning, i denne sammenhengen, men lesing hvis man snakker om å lære noen å lese f.eks? Nei, jeg ble usikker. Kanskje begge er tillatt og brukes synonymt?

Sender deg en pm.

[Vera Vinge]

Nå er vi hos svigers, og de er helt i skyene. Gutten sov i armene på svigerfar i en time og han er nå på trilletur med en ekstatisk svigermor. Nå skal jeg egentlig sove, men det er så kjedelig å sove på dagtid. Men jeg innser at en time er lurt. I natt sov jeg faktisk totalt nesten åtte timer, men jeg ammet ca. annen hver time gjennom natta. Da brukes nesten en halvtime på amming per gang, i tillegg til litt tid hvor jeg ligger og sikrer meg om at han sover før jeg tør å legge meg til å sove selv. Så det går en del tid til nattamming foreløpig. Men han er stort sett veldig rolig om natta, så jeg klager ikke. Satser også på at det blir noe mindre amming etter hvert (?).

I dag har jeg endelig hatt en ok dag hva sting angår. Jeg har visst glemt å nevne det, men det eneste negative jeg kan si om tiden etter fødselen, er vonde sting. Det skyldes nok at jeg ble klippet (aner ikke hvor mye) pga. tang, og har dermed vært mer plaget enn andre jeg kjenner. Det har svidd noe helt voldsomt, og jeg har måttet ty til smertestillende, noe jeg ikke egentlig syns noe om. Og så sitter jeg i grønnsåpebad morgen og kveld, og siden i går også på en badering når jeg sitter i sofaen.

Det har til tider vært ganske frustrerende, fordi formen ellers har vært så veldig stigende. Jeg har såvidt vært utenfor døra, og da med stort ubehag, så jeg har holdt meg mest i ro. Og alt jeg har foretatt meg har tatt enormt mye tid fordi bevegelse har vært så vondt. Men i dag klarte jeg å rusle rundt på Ikea i halvannen time uten å forgå av smerte! Og det var helt fantastisk å komme seg ut og se andre mennesker. Fram til nå har jeg hatt lite mulighet til å koble av fra baby og kroppslige ting, i motsetning til mannen min som har gått lange turer med vogna hver dag og vært på trening flere ganger. Jeg har rett og slett vært litt misunnelig. Og da var det så deilig å kunne se noe annet enn leiligheten i dag. Jeg har vært litt bekymra for om alt har vært som det har skullet, men nå ser jeg at det går litt framover for hver dag, og det gjør godt.

Jeg gleder meg helt vilt til å kunne komme meg ut på ordentlig!

[Chica]

Urk, den sviinga hadde jeg og... Alt så visstnok veldig bra ut når jeg dro fra sykehuset, men var ubehagelig å sitte de første ukene syns jeg.

De første trilleturene var turer som tok 20 minutter å gå før fødselen, og de ble store utfordrende utflukter rett etter fødselen. Men tok ikke lang tid før smertene var borte og jeg kunne trille lange turer.

[Gjest Marla Singer]

Det er veldig hyggelig å lese her inne nå. Håper formen din er litt bedre! Jeg er veldig navnnysgjerrig, er det netthemmelig?

[Vera Vinge]

Urk, den sviinga hadde jeg og... Alt så visstnok veldig bra ut når jeg dro fra sykehuset, men var ubehagelig å sitte de første ukene syns jeg.

De første trilleturene var turer som tok 20 minutter å gå før fødselen, og de ble store utfordrende utflukter rett etter fødselen. Men tok ikke lang tid før smertene var borte og jeg kunne trille lange turer.

Det er veldig hyggelig å lese her inne nå. Håper formen din er litt bedre!

Formen er definitivt bedre! De siste dagene har gjort underverker for situasjonen nedentil. Nå er det litt ubehagelig, men ikke vondt lenger, og det er en enorm lettelse. Jeg kan nå gå turer og det i et helt ok tempo. Forskjellen nå og for en uke siden er kjempestor. Iom. at mannen går tilbake på jobb nå, er det spesielt fint at jeg ikke lenger er handicapet.

[Vera Vinge]

Det er en rar opplevelse å bli mor. På den ene siden veldig naturlig fordi morsfølelsen kom så umiddelbart og så sterkt, og fordi det føles veldig selvfølgelig på et vis at han er sønnen min. Jeg skjønner ikke alltid hva han vil, men jeg klarer stort sett å være avslappet rundt det og føler meg ikke mislykket eller i total forvirring, selv om jeg selvsagt kan lure på hva jeg driver med i blant.

Men det er også utrolig hvor mange følelser som dukker opp fra undergrunnen. Bekymringer for småting som mannen ikke en gang tenker over (og han er i høyeste grad engasjert). Det hele ble veldig sterkt for meg første dagen alene sammen, da mannen begynte å jobbe igjen for noen dager siden. Da slo det meg med full tyngde at den lille krabaten var totalt avhengig av meg. Både når det gjelder de mest basale tingene, som at han faktisk vil dø uten meg/oss, men også psykologiske ting, som hvordan han kan utvikle seg til bli et trygt og harmonisk barn osv. Jeg har selvsagt tenkt på disse tingene mange ganger før og snakket masse om barneoppdragelse med mannen min, men denne dagen fikk jeg virkelig følelsen av ansvaret.

Jeg har lenge tenkt at det å få barn vil kunne vekke en del ting i meg som henger sammen med min egen barndom, og mine følelser denne dagen hang nok sammen med det. Min første dag alene sa jeg ja til å møte venninner jeg ikke hadde sett på et par år, som bare var i byn den dagen. For enkelhets skyld skulle mannen min møte oss og ta med gutten hjem, så jeg kunne gå og spise med venninnene alene. Et kort treff skulle passe fint mellom to amminger. Men så tok det eviglang tid å få bestilt og servert mat, i tillegg til at det tok lenger tid enn planlagt å komme seg hjem. Jeg tok meg i å kjempe mot tårene på bussen hjem og jeg hulket innen jeg var hjemme. Jeg fikk det for meg at gutten hadde grått utrøstelig i lengre tid og jeg følte meg som en forferdelig uansvarlig mor.

Så viste det seg at gutten hadde det fint og bare såvidt hadde begynt å småsutre (jeg var også hjemme innen tre timer etter forrige amming). Det handlet jo ikke om at jeg ikke trodde han hadde det bra med faren sin, siden de har vært mye alene sammen siden gutten ble født, men om at det bare er jeg som står for maten foreløpig. Og det er ubehagelig å tenke på at han skal gråte utrøstelig når han er så liten. Følelsen av det enorme ansvaret skyllet over meg, samtidig som jeg tenkte på hvor utrolig hjelpeløs og uskyldig han er.

Og jeg innså at det sikkert ikke var siste gang jeg skulle få rare reaksjoner som kan spores tilbake til min ikke helt A4-oppvekst. Nå vet jeg at de fleste sikkert får denne overveldende følelsen av ansvar når de får barn, så det er jo ikke så spesielt i seg selv. Og jeg er ikke bekymret for at gutten ikke vil få det bra eller for at vi ikke vil gi ham det beste vi kan. Men det er noen ting som blir enda vanskeligere å forstå hva min egen oppvekst angår, når jeg ser på sønnen min og hvor uskyldig og hjelpeløs han er. Tanken på at han skulle oppleve noe i nærheten av mine mørkeste barndomsøyeblikk, gjør rett og slett vondt.

I blant når jeg ser på gutten min, får jeg en sterk følelse som er en slags blanding av hvor fantastisk glad jeg er for at jeg fikk akkurat ham og hvor fælt det er at mange barn ikke har det bra og i forlengelsen av det, hvor forferdelig det ville vært om min sønn ikke hadde hatt det bra. Og jeg tenker på alt jeg vil gi ham, inkludert ting jeg selv savnet som barn.

Så dagene bringer aller mest gode, ukompliserte følelser, men med innslag av ting fra dypet.

[Vera Vinge]

Herr V mente av en eller annen grunn at jeg fortjente en premie etter å ha født sønnen vår. Jeg syns jeg hadde fått verdens beste premie allerede, og hadde også sagt på forhånd at jeg ikke syns han skulle kjøpe noe til meg, en gang temaet kom opp.

Men han hørte ikke på det øret, og forærte meg dette smykket. Han kjenner meg godt, for dette var midt i blinken for meg. Passe tøft, passe symbolsk. Jeg har brukt det masse allerede og det passer fint sammen med en del andre smykker jeg har.

Jeg kan legge til at jeg ikke har mistet behovet for å pynte meg etter fødselen. Når det flyter i melk og gulp og dagen startes og avsluttes i et grønnsåpebad, melder behovet for å føle seg litt fin også. Hvertfall når jeg skal treffe folk. I dag derimot, gjør jeg noe så uvanlig som å tilbringe hele dagen usminket, i tights med for kort genser over og håret i en ufiks topp på hodet.

[Bustetroll]

Gratulerer så masse med gutten, det er så herlig å lese her inne

Synes det er fint at mannen gjør litt ekstra stas på deg

Jeg er forresten også veldig nyskjerrig på navn

[Vera Vinge]

Tusen takk, Buste!

Og mannen har virkelig vært uvurderlig etter fødselen. Både når det gjelder å ta seg av veslegutt og vel, meg også. Først nå begynner jeg å kjenne sult. I starten var jeg så fokusert at jeg ikke kjente hvor sulten jeg var før maten stod foran meg. Og mannen har tilbragt mye tid på kjøkkenet de siste ukene, med matlaging til oss og alle gjester. Og leiligheten har til en hver tid sett upåklagelig ut. Deilig! Uansett, dette ble veldig praktiske eksempler, men det er virkelig noe med å være to i en så ny og ukjent livssituasjon, når det gjelder å være sammen om ting psykisk sett. Mannen min sier han blir myk inni seg når han tenker på hvordan jeg bar fram og fødte sønnen vår, og at han blir minnet om det når han ser meg sitte og amme gutten. Og jeg syns det er så fint å se de to guttene mine kose seg sammen.

Så det er rart med hvordan jeg og mannen de siste ukene har vært mindre fysisk nær hverandre og ikke hatt den vanlige par-intimiteten fordi noe annet har tatt mye oppmerksomhet, men samtidig fått noe nytt. Noe nytt og fantastisk som knytter oss tettere sammen enn noensinne. Det er jo klassisk, men det er virkelig noe spesielt med en felles kjærlighet rettet mot et barn. Vårt barn.

Endret 26. januar 2012 av Vera Vinge

[Gjest ticket]

Ja, navn skulle man likt å vite

[O'hara]

Så koselig å lese her

[Vera Vinge]

Så koselig å lese her

Ja, i Vinge-heimen florerer kosen om dagen. Dvs. så lenge jeg ikke har en mørk morgen hva søvnmangel angår. For jeg er seriøst søvndeprivert av en liten rakker som insisterer på mat jevnt hele natta og som vekker meg av mange rare sovelyder mellom det (litt tett nese). Menmen, jeg gjør ikke så mye som krever massiv hjernekapasitet om dagene, så jeg overlever en stund til. Men når folk snakker om hvor slitsomt det er å amme hver tredje time hver natt, tenker jeg at de har en drømmetilværelse.

Og likevel tar jeg selv i å ligge våken og beundre gutten alt for tidlig morgenen etter amming, når jeg egentlig burde sovne fortere enn svint.

[O'hara]

Etterhvert blir man på en måte litt vant til lite søvn...

Jeg har enda ikke sovet en hel natt, så dvs ca 18 måneder med "lite" søvn. Det går greit, jeg var sikker på at jeg kom til å krepere, for jeg er et murmeldyr og "trenger" minst 8 timer per natt..

Samsover dere?

Jeg synes det var greit, for da halvsov vi begge oss gjennom nattammingen. Eller, for å være helt ærlig, så husker jeg overhodet ikke nøyaktig hvordan det var, men erindrer svakt at det var slik. Føles som en eeeeeeevighet siden hun var født!

Om han er tett i nesen så kan du godt dryppe litt saltvann, 0,9 %, før du ammer. Jeg bruker disse små pipettene, og bare noen dråper i hvert nesebor. Men, disse små er jo gjerne litt tette i nesen og, eller rettere sagt, de lager utrolig mye lyd, eller, det er vel mer at det høres innmari godt når man skal legge seg Tøtta her knirket masse, men har heldigvis alltid ligget veldig rolig.

Og, du kommer aldri,aldri til å bli lei av å se på de når de sover!!

Og, hjelpe meg så mye teit man som foreldre kan uttrykke..."Seeeeee nåååå!", og om man hadde knipset bilder for alt, så er jeg sikker på at de uttrykkene man der og da synes var et tonn med ulike ittrykk, om noen år ser akkurat likedan ut...

Men, sånn skal det vel være

[Vera Vinge]

Jøss, dagene går og endelig føler jeg meg som et menneske igjen. Veslegutt ble forkjøla for noen dager siden og har holdt seg selv og oss våkne om nettene. Jeg blir tydeligvis bekymra av sånt, for jeg ble liggende og høre på lydene hans om nettene, selv når han sov og jeg teoretisk sett kunne ha sovet selv. Det var mao. ikke lurt da jeg en gang leste at barn som dør i krybbedød ofte har hatt luftveisinfeksjoner i forkant... Da jeg i går kun hadde sovet to timer usammenhengende per natt tre netter på rad (og ikke klarte å sove om dagen), oppdaget harde klumper i det ene brystet og hadde så vondt at det var en pine å bære på gutten, ble jeg mildt sagt fortvilet. Men det løste seg heldigvis i løpet av natta og jeg har sovet opptil flere timer i natt, hvorav tre av dem sammenhengende.

Jeg er som et nytt menneske. Og det til tross for at jeg merker en forkjølelse på gang. Dvs. kanskje den aldri slår ut i full blomst, siden det er typisk meg å bare handle, men sjelden bli syk. Men med lite søvn blir man gjerne ekstra sårbar for sånt da, så vi får se. Forkjølelse er uansett peanuts i forhold til bekymringen for å utvikle brystbetennelse.

[Vera Vinge]

Ja, vi samsover, O'hara. Han vil ikke sove i sin egen seng og vi gjør det enklest mulig nå i starten. Forsåvidt deilig å slippe å stå opp når jeg først er så mye våken om nettene. Men hadde jeg kunnet, ville jeg nok valgt å ha ham i egen seng, for jeg hadde nok sovet mye bedre mellom slagene da. Jeg våkner ofte utenom når han vil ha mat når han ligger så nær meg. Og jeg har hatt flere mareritt om å legge meg oppå ham når jeg sover. Så vi er to voksne som ligger helt i hver vår ytterkant av senga, og en liten kar i midten som har et hav av boltreplass.

[Vera Vinge]

De eneste grunnene til at jeg kunne ha ønsket meg en liten jente, må være alle de fine oppskriftene til småjenter på pickles-bloggen.

Jeg har veldig lyst til å strikke denne kjolen. Og nå har de jammen kommet med en ny, kjempefin kjole. Det er mulig jeg må strikke begge til niesen min på 10 mnd på sikt. Problemet er bare at jeg og barnets mor har helt forskjellig smak hva fargevalg angår, og jeg har ikke så lyst til å strikke rosa.

Men egentlig, hvis jeg først skal få strikket noe nå, har jeg egentlig lyst til å strikke noe til meg selv og min postgravide kropp, samt noe mer til veslegutt (men han har egentlig mer en nok både fra meg og svigermor, som han må klare å bruke før sommeren).

[Vera Vinge]

Mine mest umiddelbare strikkeplaner involverer å gjøre ferdig halsen og ermene på denne (i rød). Jeg begynte på den i romjula og ble bare nesten ferdig før jeg begynte på prosjekt føding. Jeg gleder meg veldig til å bruke den, for garnet er bare superdeilig!

Og så skal jeg etter hvert strikke et bomullsteppe til gutten - dette, i ulike gultoner. Det eneste er at jeg misliker å strikke tepper, siden det er så kjedelig... Så det blir sikkert utsatt litt.

Men siden garnet fra den røde t-skjorta var så utrolig deilig, må jeg nok lage denne genseren til meg selv etter at jeg er ferdig med den røde. I hvitt.

Og så gleder jeg meg til jeg skal strikke denne genser-anorakken til veslegutt. Men den er det ikke noe poeng i å begynne på før til sommeren, mtp. størrelsen. Syns den er så søt. Har dog ikke bestemt meg for farge.

Endret 2. februar 2012 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Jøss, lenge siden jeg har skrevet her. Ikke så ofte jeg har to hender ledig når jeg ikke gjør husarbeid eller annet presserende. Og da er det fort gjort å bare svare kjapt i tråder på graviditet og spedbarn eller andre tema hvor jeg ikke trenger å skrive noe komplisert. Jeg sitter nemlig en del på nettet når jeg ammer, men har da bare én ledig arm.

Ting forandrer seg hele tiden. Alle sier jo det - at når man tror man har skjønt noe, har babyen plutselig endret behov. Men foreløpig går det i retning av å forstå mer og mer. Som hvor lenge babyen kan være våken før det er behov for å sove osv. Og så er det en utrolig spennende tid nå som han har begynt å smile på ordentlig. Det har gått gradvis med økende blikkontakt og smil, og nå smiler han med hele seg flere ganger om dagen. Det er virkelig en utrolig følelse å ta opp en nyvåknet baby fra vogna, og så lyser han opp i et stort smil når han ser og hører meg.

Han oppdager verden og mer. Fra da det var best å ligge godt inni armkroken når han ble båret rundt, vil han nå bli båret så han kan se ut, sikkert i takt med at synet blir bedre og det er mer å studere. Så håper jeg at dette innen ikke alt for lenge vil bety at han kan like å ligge under den grelle babygymen vi har fått. (Stygg er den, men vi kommer sikkert til å prise oss lykkelig over den når gutten oppdager den for alvor.) Jeg bør være litt forsiktig med bæresjal nå som jeg har hatt en del tette melkeganger (au), sånn at jeg ikke får mye press på brystet, så hadde vært kjekt å kunne legge fra seg gutten i blant. For eksempel når jeg skal lage mat.

Nå sover han på verandaen etter at vi var på tur i stad. Så får vi se hvor lenge det varer, men dette er en sjelden anledning. Jeg har nemlig bestemt meg for å ikke gjøre noe i leiligheten når han for en gangs skyld sover for seg selv. Vanligvis vil jeg gjerne få unnagjort middagsforberedelser og diverse huslige gjøremål på dagtid, sånn at mannen min kan ta resten, samt ta seg av veslegutt mellom ammingene på kveldstid. Det er jo dessverre også sånn at mannen min ofte må jobbe litt hjemmefra på kveldstid, så dette med at mor skal legge alt husarbeid til side funker liksom ikke helt her for tiden. Dvs. vi kunne gjort det sånn, men da ville jeg måttet ha gutten nesten hele døgnet. Og helt ærlig er det deilig å i blant ikke ha en baby på armen også.

[O'hara]

Ja, er det ikke herlig?

Og bedre blir det!!

La hus være hus, de fleste av oss har det rotete i den fasen. Det er faktisk viktig at også du slapper av og henter deg inn litt igjen

Hyggelig å høre fra deg!

Og, når det gjelder strikking, hehe, jeg har omtrent de samme plaggene på min liste..

Men jeg har og begynt å se på Marte Helgetun sin blogg. Hun har også utrolig mye fint. Har bestilt en kjole og en bukse, og det garnet er utroooolig deilig!!

Endret 15. februar 2012 av O'hara