For sant til å være godt

[O'hara]

Tøtta her snudde seg ett par uker, mener jeg å huske, før fødsel, kanskje omtrent der du er nå.

Det merket jeg godt...

Ved fødsel hadde hun likevel navlestrengen rundt hodet, men den var en meter lang, så det var visst ingen fare.

Frisøren min fødte i seteleie, og har fortalt at hun ikke synes det var ille.

Akupinktur har jeg ingen tro på... Prøvde flere ganger før fødsel og også som smertestillende under fødselen, tull og tøys er min erfaring og mening. Men vet jo at flere andre sier de har stor nytte av det, så mulig jeg bare er immun mot slike nåler...

[Vera Vinge]

Takk for svar, dere. Nå er jeg fortsatt bare 34 uker, så mye kan ennå skje. Derfor ville ikke jordmoren at jeg skulle bekymre meg for mye for dette nå. Men jeg syns det er greit å ha tenkt gjennom løsninger dersom de gir meg et valg og barnet ikke har snudd seg. Og jeg ser ikke keisersnitt som noe nederlag i seg selv, men jeg syns ikke det virker ideelt heller, når det er noe høyere risiko for komplikasjoner og det kan gi babyen en økt sårbarhet i immunsystemet (har jeg hørt at det er temmelig mye forskning som antyder). Samtidig, ut fra hva jeg kan lese, virker det som om keisersnitt medfører noen flere komplikasjoner for mor, mens det ved seteleie gir noe mindre komplikasjoner for barnet. Og barnet må jo være det viktigste her. Jeg får litt hetta ved tanken på et barnehode som sitter fast og påfølgende oksygenmangel, som jeg skjønner kan være én risikofaktor. Men jeg er åpen for hva som måtte komme av råd fra sykehuset dersom dette i det hele tatt blir en aktuell problemstilling når det kommer til stykket.

[onyx]

Jeg synes ikke det er dumt å lese seg opp (så frem man klarer å være objektiv og kritisk til det stoffet man leser) slik at man forstår og ikke blir satt ut av informasjonen på sykehuset. I tillegg er det greit åvite hva man skal spørre om, uansett om det blir aktuelt eller ikke.

Ellers er det greit å være klar over at keisersnittstatistikken selvfølgelig preges av at det ofte er hastesnitt risikograviditeter/fødsler, premature/dysmature etc etc som forløses slik og ev komplikasjoner vil være preget av dette. Jeg spurte og gravde spesielt om komplikasjoner hos mor og barn og da var svaret klart at risikoene for komplikasjoner hovedsaklig lå hos mor og det var svært få risikoer for barnet. Eneste komplikasjon kunne være pusteproblem ved fødsel, men det er jo som regel ikke kritisk. Her hadde tv 1 pusteproblemer, men det ordnet de rasket opp i.

[Gjest Ludovie]

Så koselig å lese om Radka Toneff! Det var virkelig barndommen min (vel, i hvertfall de siste årene på barneskolen), ettersom foreldrene mine, i likhet med alle andre jazzinteresserte på den tiden, virkelig bøyde seg i støvet. Og med særdeles god grunn, for øvrig. Og så fint å høre at du faktisk er 34 uker på vei! Det er jo omtrent som et fullbårent barn. I hvert fall er det sånn at babyen i magen er så godt som ferdig, og bare trenger å vokse litt mer.

[O'hara]

Du har lest om seteleie på nhi?

[Vera Vinge]

Ellers er det greit å være klar over at keisersnittstatistikken selvfølgelig preges av at det ofte er hastesnitt risikograviditeter/fødsler, premature/dysmature etc etc som forløses slik og ev komplikasjoner vil være preget av dette. Jeg spurte og gravde spesielt om komplikasjoner hos mor og barn og da var svaret klart at risikoene for komplikasjoner hovedsaklig lå hos mor og det var svært få risikoer for barnet. Eneste komplikasjon kunne være pusteproblem ved fødsel, men det er jo som regel ikke kritisk. Her hadde tv 1 pusteproblemer, men det ordnet de rasket opp i.

Ja, jeg har også inntrykk av både at keisersnitt går helt fint for de fleste, og at komplikasjonene er størst for mor. Det mest ugunstige for barnet er vel dette med en slags modning av immunsystemet, som legges bedre til rette ved en vanlig fødsel med en normal hormonprosess (har hørt om dette fra troverdige kilder, som viser til at det er mye forskning som antyder dette). Barn forløst med keisersnitt har visst høyere risiko for å utvikle astma m.m.

Du har lest om seteleie på nhi?

Ja, det er et av stedene jeg har hentet info om dette.

[Vera Vinge]

Så koselig å lese om Radka Toneff! Det var virkelig barndommen min (vel, i hvertfall de siste årene på barneskolen), ettersom foreldrene mine, i likhet med alle andre jazzinteresserte på den tiden, virkelig bøyde seg i støvet. Og med særdeles god grunn, for øvrig. Og så fint å høre at du faktisk er 34 uker på vei! Det er jo omtrent som et fullbårent barn. I hvert fall er det sånn at babyen i magen er så godt som ferdig, og bare trenger å vokse litt mer.

Ja, det er god grunn til å dra fram Radka, spesielt passende i disse mørke tider.

Og så er det godt å tenke på at babyen er ca. som den skal være, ja - at den bare trenger å legge på seg litt, og sånn sett kan komme ut uten den store dramatikken, hvis den ikke gidder å gjemme seg lenger. Men jeg håper nå den holder seg inne til over nyttår da.

Endret 23. november 2011 av Vera Vinge

[Gjest Ludovie]

Hehe, jeg puster alltid litt lettet ut inni meg når gravide rundt meg når milepælene 12 uker og sju måneder (eller når det er). Krysser fingrene for at den holder seg inne til rundt termin - og de aller fleste gjør jo dessuten det.

[pøbelsara]

Jeg hadde planlagt KS med den yngste, og det viktig å tenke på at statistikkene for KS handler om både akutte og planlagte. De akutte tas ofte sent i forløpet, når man ser at barnet er stresset, og han har ofte dårlig tid, og dette er ting som øker komplikasjonsrisikoen betraktelig.. Hvis jeg har tid innimellom jobbingen min, skal jeg se om jeg kan lete frem noe forskning om dette til deg.

Og så liker jeg også Radka, forresten.

[Vera Vinge]

Hehe, jeg puster alltid litt lettet ut inni meg når gravide rundt meg når milepælene 12 uker og sju måneder (eller når det er). Krysser fingrene for at den holder seg inne til rundt termin - og de aller fleste gjør jo dessuten det.

Ja, milepæler er fint. Og jeg satser på en siste jul uten barn (termin rett over nyttår).

Jeg hadde planlagt KS med den yngste, og det viktig å tenke på at statistikkene for KS handler om både akutte og planlagte. De akutte tas ofte sent i forløpet, når man ser at barnet er stresset, og han har ofte dårlig tid, og dette er ting som øker komplikasjonsrisikoen betraktelig.. Hvis jeg har tid innimellom jobbingen min, skal jeg se om jeg kan lete frem noe forskning om dette til deg.

Og så liker jeg også Radka, forresten.

Ja, det er sant at man ikke bør trekke akutte keisersnitt inn i dette. Men jeg håper uansett at babyen snur seg. Jeg mistenker nesten at den har snudd seg et par ganger siden i går. Dvs. i dag tror jeg den har ligget med hodet opp, men i går syns jeg det kjente som om rumpa var opp. Og den turnet mye både i går kveld og i natt. Så jeg lar de store bekymringene ligge forløpig.

(Bare) hvis du har tid, sier jeg selvsagt ikke nei til artikler.

[Gjest Marla Singer]

Jeg er bare superraskt innom for å legge deg til oppdateringslista mi igjen! Makan, jeg trodde ikke du var her mer.

[O'hara]

Tusen takk for den flotte luen som lå i posten her om dagen

Den passet perfekt og fargen er nydelig til frøkna

Håper alt står bra til

Begynt permisjonen?

[Vera Vinge]

Jeg er bare superraskt innom for å legge deg til oppdateringslista mi igjen! Makan, jeg trodde ikke du var her mer.

Hehe, neida jeg holder stand. Er her ikke så mye som før, så blir ikke så mye oppdateringer som jeg egentlig tenker at jeg skal gjøre. Ikke er jeg noe god til å vise meg hos andre her heller...

Endret 5. desember 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Tusen takk for den flotte luen som lå i posten her om dagen

Den passet perfekt og fargen er nydelig til frøkna

Håper alt står bra til

Begynt permisjonen?

Ehm, ja, håper nå den kan brukes. Mannen min påpekte at knallgrønt kanskje ikke er for alle (altså at alle foreldre liker det), men jeg tok sjansen. Jeg har akkurat strikket meg en lue i tjukk alpakka selv, og den er superdeilig (denne, forresten, i knallblå).

Ellers alt bra. Permisjonen starter i midten av neste uke. Jeg begynner å glede meg nå. Tidligere har jeg gledet meg veldig til babyen kommer, men syns det har vært rart å skulle slutte på jobb. Og dagene går veldig greit på jobb også. Det er bare at jeg gjerne skulle hatt et par timers ekstra søvn om morgenen, siden jeg har mange søvnløse netter. Så akkurat det gleder jeg meg til med permisjon - å kanskje kunne sove litt mer og ta det med ro om morgenen. Ellers kommer jeg nok til å savne jobben. Jeg er veldig glad i jobben min og kollegaene mine, så det er en rar tanke å være så lenge borte. Men jeg begynner nå å reorientere meg, ved at jeg virkelig tar innover meg at en langt viktigere og unik oppgave venter meg de neste månedene.

Nå er babyseng klar og ferdig oppredd, og klær og utstyr har fått faste plasser i skuffer og skap (en utfordring å rydde plass i en ikke alt for stor leilighet). Så nå kan h*n bare komme.

Evt. vente til rett over nyttår da. Tror det er en fordel.

Endret 5. desember 2011 av Vera Vinge

[O'hara]

Tøtta kler grønt, og jeg liker veldig godt grønt, så "bæhæ" til mannen din.

Fin lue du strikker jeg holder på med en baggy, og kjedelig grå en, til meg.

Kjipt med dårlig søvn. Husker selv hvor slitsomt disse site ukene var, og alle forteller at nå må man sove mens man har sjansen.. Hah! Jeg slet med grusom halsbrann, og ellers vånket mange ganger på natten, og når tøtta ble født forsvant mine plager tvert og jeg ble skikkelig uthvilt når hun ble født. Vi var jo heldig og fikk ei som sov og sov og sov i starten, så vi aov lenge om morgenen, hun og jeg. Deilig!

Følte meg faktisk godt uthvilt, kvikk og rask.

(At jeg etter noen måneder ble skikkelig tatt av ametåke og bomullshode, vel, det har vel enda ikke sluppet taket, men det er ikke så nøye, der er man ulik.)

Greit om h*n venter til over nyttår, alle sier jo det er så "ille" å være desemberbarn. Ikke det at jeg går med på det da, men definitivt en fordel å bli født i januar mtp barnehageplass.

Men, spennende!!

Åh! Gleder meg på dine vegne jeg

Det er så utrolig fantastisk å få lov til og delta i at et menneske vokser til

....men det går skrekkelig fort.... Her er tøtta blitt ett år allerede, og jeg ser tilbake og lurer på 1) hvor har dagene forsvunnet og 2) hvor er babyen blitt av? Her har vi jo ei jente som er full av meninger, gjør ting på egen hånd og har sin helt egen personlighet.

Man er priviligert! Tenk å få oppleve slikt? Fantastisk! Gled deg!!!

Endret 5. desember 2011 av O'hara

[Vera Vinge]

Tøtta kler grønt, og jeg liker veldig godt grønt, så "bæhæ" til mannen din.

Det skal jeg hilse og si.

Fin lue du strikker jeg holder på med en baggy, og kjedelig grå en, til meg.

Fin den, og god så den ut også.

Kjipt med dårlig søvn. Husker selv hvor slitsomt disse site ukene var, og alle forteller at nå må man sove mens man har sjansen.. Hah! Jeg slet med grusom halsbrann, og ellers vånket mange ganger på natten, og når tøtta ble født forsvant mine plager tvert og jeg ble skikkelig uthvilt når hun ble født. Vi var jo heldig og fikk ei som sov og sov og sov i starten, så vi aov lenge om morgenen, hun og jeg. Deilig!

Ja, for noen merkelige råd folk gir. Det at man ikke sover enda mer som høygravid er vel neppe fordi man er ute og rangler... Jeg sover det jeg syns jeg kan, men gidder jo ikke å legge meg kl seks heller, hvis jeg skal ha et liv. Problemet er jo uansett at søvnen er så avbrutt og at jeg ikke får sove så lett igjen. Da blir jeg bare sprø av å tilbringe mange timer i senga. Liggestilling er heller ikke det mest behagelige for tiden, hvertfall ikke i mange, mange timer.

Jeg har heldigvis stort sett sluppet halsbrann, og er veldig takknemlig for det. Tror jeg hadde blitt gal.

Greit om h*n venter til over nyttår, alle sier jo det er så "ille" å være desemberbarn. Ikke det at jeg går med på det da, men definitivt en fordel å bli født i januar mtp barnehageplass.

Jeg er ikke så bekymret for dette med å være desemberbarn. Det blir vel folk av dem også. Men etter hva jeg forstår er det bedre å være født i januar hva barnehageplass angår.

Man er priviligert! Tenk å få oppleve slikt? Fantastisk! Gled deg!!!

Det er så hyggelig når folk sier sånt. Ikke at jeg går og engster meg for at det ikke skal bli hyggelig. Men jeg har et par bekjente som er litt sånn "ja, si god natt til søvn de neste årene" og "forbered deg på å legge kjærlighetslivet dødt til barna begynner på skolen" osv. Jeg tar det ikke så veldig innover meg. Det kan være det stemmer, men det kan også være det blir annerledes for meg enn for dem, og da er det ikke noe poeng å skulle ta høyde for det også. Mye hyggeligere er det med alle de som blir myke i blikket av å tenke på da deres egne barn var små og som sier at jeg bare kan glede meg.

[Vera Vinge]

Menneh... Jeg var på kontroll i dag og baby ligger fortsatt i seteleie. I følge jordmor kan rumpa ha festet seg også. Det var egentlig to ulike jordmødre som kjente på meg først og som var overbevist om at hodet lå ned og hadde festet seg. Jeg var litt skeptisk, og jeg ble også sendt til ultralyd for å være helt sikker, siden den lille rakkeren har vært alle veier de siste dagene (i følge meg selv). Og så var hodet opp, ja.

Så jeg må inn igjen til måling av bekken og babyhode i morgen, for å se om jeg i det hele tatt kan føde vanlig hvis babyen fortsatt ligger i seteleie ved fødselen. Er jeg heldig, kan jeg få mulighet for ytre vending i neste uke dersom babyen ikke snur seg selv. Nå tror jeg at babyen er både opp og ned fra den ene dagen til den neste og flere ganger i løpet av en dag innimellom, så mulighetene for at ting går normalt for seg er jo fullt til stede. Men de vil gjerne måle litt nå bare for å vite. Og dersom rumpa er festet, er vel ikke det noen god indikator for spontan snuing? Jeg har også hatt en rar følelse nederst i magen det siste døgnet eller to - kanskje det skyldes festing..?

Jeg ser for meg å bruke litt tid på kontroller den neste uka, som er siste jobbeuke, så jeg bør nok bare sette i gang og rydde kontoret mitt først som sist. Og jeg som elsker å utsette ting! Heldigvis trapper jeg litt ned på arbeidsoppgaver nå i avslutningsfasen, så jeg har tid til litt diverse.

[-Englefjes-]

Lykke til i morgen!

Jeg ble agressiv av alle rådene jeg fikk før fødsel av typen du nevner over. Det er så totalt idiotisk, spesielt siden de fleste (høy)gravide sover elendig. Og som du sier - man vil jo gjerne ha ett liv selv om terminen nærmer seg også.

Tenk, snart skal du få snuse på en helt nyfødt baby!

Endret 6. desember 2011 av -Englefjes-

[Gjest Ludovie]

Jeg ønsket virkelig ikke å få barn da jeg fikk det, og det passet på ingen måte inn med mine planer eller min livsstil (selv om han på alle mulige måter var utrolig ønsket da han først kom). Til tross for dette, var det sånn at jeg syntes at det var verdt det. Så totalt. Våkenetter, masse sykdom (dvs. tett nese, feber, ørevondt, mageknip, barnesykdommer, og alle mulige andre ting spedbarn typisk får), trass, vrang oppførsel, snørr, og slike ting, føltes plutselig helt normalt for meg. Og helt greit og håndterbart, dessuten, selv om det jo selvfølgelig ikke bare var lett. Det som allikevel står igjen, og som jeg husker, er hvor utrolig koselig hele den perioden var. Og med dette mener jeg selvfølgelig ikke å bagatellisere alt det som var tungt, men mest av alt å si at alt det fine var uendelig mye mer fint enn det det vanskelige og tunge var tungt.

Og så har du jo selvfølgelig helt rett i at denne perioden oppleves forskjellig; både fordi barn er forskjellige, men også fordi hvordan man responderer, og opplever, denne perioden, varierer fra person til person.

[Vera Vinge]

Lykke til i morgen!

Jeg ble agressiv av alle rådene jeg fikk før fødsel av typen du nevner over. Det er så totalt idiotisk, spesielt siden de fleste (høy)gravide sover elendig. Og som du sier - man vil jo gjerne ha ett liv selv om terminen nærmer seg også.

Ja, jeg husker veldig godt at du fikk noen merkelige søvnråd på slutten, du også. Nå er jeg forsåvidt vant til å sove dårlig, siden det har vært sånn siden babyen begynte å sparke (og i den verste kvalmeperioden), men jeg merker at det er litt tyngre nå mot slutten.

Tenk, snart skal du få snuse på en helt nyfødt baby!

Ja, det er ganske så utrolig!

Jeg ønsket virkelig ikke å få barn da jeg fikk det, og det passet på ingen måte inn med mine planer eller min livsstil (selv om han på alle mulige måter var utrolig ønsket da han først kom). Til tross for dette, var det sånn at jeg syntes at det var verdt det. Så totalt. Våkenetter, masse sykdom (dvs. tett nese, feber, ørevondt, mageknip, barnesykdommer, og alle mulige andre ting spedbarn typisk får), trass, vrang oppførsel, snørr, og slike ting, føltes plutselig helt normalt for meg. Og helt greit og håndterbart, dessuten, selv om det jo selvfølgelig ikke bare var lett. Det som allikevel står igjen, og som jeg husker, er hvor utrolig koselig hele den perioden var. Og med dette mener jeg selvfølgelig ikke å bagatellisere alt det som var tungt, men mest av alt å si at alt det fine var uendelig mye mer fint enn det det vanskelige og tunge var tungt.

Og så har du jo selvfølgelig helt rett i at denne perioden oppleves forskjellig; både fordi barn er forskjellige, men også fordi hvordan man responderer, og opplever, denne perioden, varierer fra person til person.

Det er så koselig å lese det du skriver.