For mange tullestudier

[Gjest Blondie65]

Hmmm... jeg klarer ikke lese det ut av innlegget ditt, men OK...

Jeg ser at uten å sitere Mysans innlegg, som direkte refererer til nøyaktig hva jeg lenge har ment og helt løsrevet fra det at mitt innlegg kan leses som nøyaktig det motsatte av hva jeg mener. Derfor presiserte jeg. Jeg beklager at jeg ikke siterte Mysans innlegg.

Og bare for å presisere nok en gang: Denne retten til utdannelse har plutselig blitt plikten til høyere utdannelse. Dette gjør at en mengde yrker som egnet seg godt for de av oss som er mer praktisk enn teoretisk rettet blir tvunget til å ta en høyskole utdannelse som de ikke passer til eller har evner til. Dermed skapes - som du så fint presiseres skoletapere.

Det mest interessante med dette er likevel at høyskoleutdannelse som kvalitet på utdannelsen blir dratt ned siden dette nå er noe "alle" har. Hva slags logikk er det i dette egentlig?

Endret 16. august 2010 av Blondie65

[Anglofil]

Jeg er veldig enig i det Ludovie skriver her. Jeg er derimot en av dem som ikke synes at pedagogikk er et tullefag, men jeg er enig i at hvis man legger for mye vekt på det ene eller det andre, så ja, da kan det bli mye tull. Men jeg mener her at det ikke er riktig å ta ett og ett fag og på en måte stille de opp mot hverandre og rangere dem. Jeg har jo selv gått på lærerhøgskolen, og jeg hadde stor nytte av pedagogikk. Jeg syntes også det var svært interessant. MEN, pedagogikk kan ikke stå alene slik jeg ser det, det supplementerer skolefagene, og skolefagene supplementerer pedagogikk. Det nytter ikke, slik jeg ser det, å ha all verdens kunnskap om man ikke klarer å formidle det. Og slik er det med pedagogikken, det nytter ikke å være flink til å formidle om det du formidler ikke har noen faglig tyngde eller noe å lene seg på fagmessig.

Derimot mener jeg det er feil å si at det er et tullefag. Personlig mener jeg at de aller fleste fag har noe for seg, men alt med måte som det heter. Jeg har nemlig selv hatt elendige lærere som var nettopp elendige fordi de ikke kunne formidle en tøddel. Jeg skal derimot ikke klage fordi jeg klarte å få greie karakterer, men det var gjennom at jeg leste mye selv på ungdomsskolen (dvs at jeg valgte å bruke andre bøker, leste mye på nett osv) fordi læreren ikke klarte å kommunisere på en slik måte at vi forsto. Så kommunikasjon-, pedagogikk-fag etc er svært nyttige. Men de kan ikke stå helt alene, synes jeg. Med mindre man jobber med reklame og kommunikasjon da er alfa og omega. I en lærersituasjon så kan man derimot dra svært mye nytte av enkle grep og knep som kan forenkle lærer- og elevhverdagen.

Jeg er dog enig i at altfor mange kanskje blir tvunget ut i høyskole- og universitetsutdanning når de kanskje helst burde hatt mer praktiske fag. For en del kunne sikkert det å gå i læra vært mer matnyttig.

Mvh Yvonne

[Gjest Blondie65]

Jeg har aldri sett på pedagogikk som et tullefag. Men det hjelper forferdelig lite å være en god formidler (blir man det automatisk av å ta pedagogikk?) hvis man ikke kan noe om faget man skal formidle.

Jeg tror at vi alle sammen har medfødte sterke og svake sider. Det er disse vi må finne og ut fra det ta en utdannelse som passer til oss.

På mange måter synes jeg godt at lærerutdannelsen kunne ha kommet som en påbygging på en profesjonsutdannelse men jeg antar at vi da ville fått flere professor Geek og færre virkelig dyktige formidlere.

Men en tømrer eller rørlegger trenger ingen bachelor for å gjøre jobben. Det kan godt være at de kan ta en del ledelsesfag senere for å drive sin egen bedrift. Og det kan godt være at noen rørleggere må ta ingeniørutdannelse for å konstruere større ting. Men rørleggeren trenger ikke ha bachelor for å koble oppvaskmaskinen og varmtvannstanken til rørsystemet i en bolig. Da holder en fagbrevsutdannelse. Vi HAR bruk for disse yrkene også og de er faktisk ikke mindreverdig bare fordi de ikke har en universitetsgrad.

[Gjest Ludovie]

Jeg har aldri sett på pedagogikk som et tullefag. Men det hjelper forferdelig lite å være en god formidler (blir man det automatisk av å ta pedagogikk?) hvis man ikke kan noe om faget man skal formidle.

Selvfølgelig blir man ikke automatisk en god formidler av å ta pedagogikk. Det er noe som heter "personlig egnethet" også - spesielt når det gjelder yrker hvor man arbeider med mennesker; enkelte vil aldri kunne bli f.eks. gode lærere eller gode fastleger, uansett hvilke fag eller hvor mye de studerer. Dette er det vel allmen enighet om?

Og ja, jeg er overbevist om at studenter som er noenlunde personlig egnet til å være lærere vil bli mye flinkere til å formidle og forholde seg til elever av å ta f.eks. pedagogikk.

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig enig med artikkelen. Selv i mitt studie, som i utgangspunktet er et veldig realfagsrettet studie, så hadde vi en del obligatoriske svadafag. Skikkelig bortkastet å bruke verdifull tid på å lese disse tåkefagene som man ikke har noe igjen for i det virkelig liv.

Det du kaller "tåkefag" er opphavet til samfunnskonstruksjoner og makt. Du viser her at du ikke har lært noe som helst av "tåkefagene". Du er med andre ord lett å manipulere.

[gbnj]

Jeg liker denne artikkelenav Elin Ørjasæter.

Jeg tror hun setter fingeren på en del ting som kan være viktige å tenke på.

Så vidt jeg har forstått så scorer vi ikke akkurat høyt på utdanningssystemet vårt ute i verden, selv om vi gjerne kan mene at folk som er utdannet i andre land må tilleggskurses for å jobbe hos oss.

Arbeidsledigheten holdes nede, myndighetene har en viss kontroll(distraksjon) og vi har råd til det.

"Enhver velferdsøkning må skrive seg enten fra å øke antall arbeidstimer eller å øke kvaliteten på dem", velferd er ikke nødvendigvis store mengder materielle goder/tjenester(ikke nødvendigvis nødvendige), som produseres av en stor arbeidsstokk, i et forrykende tempo.

"Mangelen på arbeidskraft er Norges store problem i årene framover. Vi kan ikke åpne en avis uten å lese hvor ille det er at folk pensjonerer seg for tidlig", det er mulig at flere unge begynner å arbeide, fremfor å studere, nå når eldre generasjoner(store årskull/lever lengre enn tidligere ol.) går av med pensjon, da arbeidsledigheten vil holde seg lav/stabil og kontrollen(distraksjon) vil opprettholdes.

Endret 18. august 2010 av gbnj

[AnonymBruker]

Å kalle fag tullefag er synes jeg er en ganske arrogant holdning. Nå skal jeg være helt enig at det er en del fag jeg har hatt som jeg heller ikke forstår hvilken funksjon de har i studiet. Men som kunnskap i seg selv er det sikkert verdifult.

Noe som jeg har savnet gjennom hele utdanningsprosessen min er ordentlig veiledning og oppfølging. Elvene lærer ikke hva de har mulighet til å bli eller hvilke muligheter de har, og ikke minst hvordan en kan oppnå det. Hadde en ungdomskoleelev faktisk fått litt informasjon hvorfor matte er viktig, så kanskje motivasjonen for gode karakterer hadde vært viktigere.

Jada, man har åpen skole etc. og noen veildere, men disse må man oppsøke og det er mer praktisk hjelp enn veildning etter min erfaring.

Har min utdanning i samfunnsvitenskaplige og humanistiske fag. Disse er i seg selv nyttige fag. Men det jeg savnet gjennom hele studiet var faktisk veiledning i hvordan bruke dette videre i karrieren og i møte med arbeidsgivere. Blir for dumt når alle jeg møter bare foreslår lærer.

Ikke alle kan brukes til det. Når ikke engang NAV kan veilede i hvordan skaffe seg jobb i det offentlige, kan en begynne å lure.

Også enig i at det begynner å bli for mye fokus på høyere utdanning. Når en må ha master i for alle mulige "drittjobber" dvs. selfølgelig kommer jeg sist med min BA når man har en med master. Det vriker somdet er omplett umulig å kunne komme inn i en bransje ved faktisk jobbe seg oppover. Virker litt på meg som praktisk erfairng ikke er så mye verdt mer. Enmå ihvertfall ha det fra før, for å komme seg in for å få det, virker som en umulig prosjekt i visse bransjer. Master for å få en sommerjobb, da er det ganske ekstremt.

[I Grosny]

Jeg er mye uenig med Elin. Hunskrev blant annet " Det begynner allerede etter ungdomsskolen. Faget «kommunikasjon og samhandling», et av de største fagene på VG1 og 2 i Helse- og sosiallinja på videregående skole.

Men hvor nyttig er det egentlig? Hvis du var på jobb og skulle hjelpe en gammel mann å dusje, hva hadde du foretrukket som forberedelse: En bok om kommunikasjon? Eller å ha med en erfaren pleier de første gangene? "

Kommunikasjon er den viktigste kompetansen i nesten alle yrker, også som hjelpepleier.

Blondie sa forresten at vi ikke trenger Bachelorrørleggere, det holder med fagbrevet.

Vel vel, Bachelor er tre år med ren teori, svennebrevet er vel to år på skolen og to år i lære, og må vel kunne sies å være fullt på høyde med en Bachelor med en annen , enklere praktisk vinkling. Jeg foretrekker også svennen framfor Bacheloren som rørlegger.

Jeg har forresten observert over tid vernepleiere og ufaglærte miljøarbeidere innenfor arbeid med psykisk utviklingshemmede. Og jeg vet hvem som er best.

Ironisk nok så har de beste i det faget ukurant høyskoleutdannelse. Nr. 1 er faglært gullsmed med midtøstenstudier i tillegg. Nr 2 og 3 var byggingeniørstudenter.

Hvorfor var Gullsmedjenta best? Svaret er hodet og hjertet på rett plass, og 9 års praksis.

Hva med vernepleierene da, de høyskoleutdannede, hvorfor er ikke de bedre? Vel det var noen bra der også, men nesten alle hadde mindre yrkespraksis enn 9 år. Og de utviklingshemmede er så forskjellige at jeg ikke kan tenke meg at mer enn en måned av det de har lært på skolen traff rett i mål.

70% av vernepleieren havner visstnok som småsjefer. Og de har NULL TIMER administrasjon og ledelse på skolen, dessuten har de en tendens til å jobbe for rundskrivene og reglene, på bekostning av brukerne.

Putt inn et halvt år med ledelse og administrasjon på pleierhøyskolene er min tanke.

I Norge teller papirer mer en kompetanse. Det er synd. Men har man ikke peiling så er jo papirer det eeneste man kan vurdere.

De som er på hugget og driver med livslang læring i jobben har yrkeserfaring som knuser 20 års utdannelse, men det er bare de som er nærmest dem som forstår hvilke ressurser de er. Og deblir klokere. De klokeste arbeisfolkene er over 60 år, og det er i aldersgruppen 60+ vi finner den grommeste og største kompetansen , iallfall i mitt hovedyrke.

[mysan]

Likeledes er et for meg som ingeniør viktig å kjenne til både hvordan man jobber effektivt med problemløsning i grupper og hvordan man skal forholde seg til mennesker fra andre kulturer, men slik kunnskap ville vært nytteløse om jeg ikke hadde kunnet faget mitt i tillegg.

Men tror du man trenger egne fag til disse områdene? Tror du ikke at dette er noe man tilegner seg i den jobben man faktisk sitter i? Noen har det i seg, andre har det ikke i seg, og jeg tenker at skolegang ikke nødvendigvis endrer på det.

Man kan til sammenligning kurses i salg, og vite alt som er å vite om hvordan man tar avgjørelsen for kunden også videre, men det er ikke dermed sagt at man har magen til å gjøre det IRL.

Enten er du selger eller så er du ikke det.

Enten kan du kommunisere eller så kan du ikke det. I grove trekk.

[Gjest strykebrett]

Enten er du selger eller så er du ikke det.

Enten kan du kommunisere eller så kan du ikke det. I grove trekk.

Helt enig!

[Cata]

Men tror du man trenger egne fag til disse områdene? Tror du ikke at dette er noe man tilegner seg i den jobben man faktisk sitter i? Noen har det i seg, andre har det ikke i seg, og jeg tenker at skolegang ikke nødvendigvis endrer på det.

Man kan til sammenligning kurses i salg, og vite alt som er å vite om hvordan man tar avgjørelsen for kunden også videre, men det er ikke dermed sagt at man har magen til å gjøre det IRL.

Enten er du selger eller så er du ikke det.

Enten kan du kommunisere eller så kan du ikke det. I grove trekk.

Ja og nei og kanskje. I sin tid tok jeg et av disse tullefagene som omhandlet kulturforståelse og jeg fikk nok med meg ett og annet der som ville tatt meg litt tid å få inn "the hard way". Når man har med mennesker fra forskjellige nasjoner og kulturer å gjøre så er det greit å vite litt om deres kulturelle bakgrunn så man ikke tråkker i de verste etikettefellene. Men, klart, slike ting kan man relativt greit lese seg til på egenhånd etter endt studie om man får bruk for det. Jeg leser heller "Kulturforståelse" på egenhånd enn "Løsning av LaPlace transformasjonen", selv om vi i begge tilfeller snakker om faktiske kunnskaper og ikke personlig egnethet som du er inne på.

[I Grosny]

Enten er du selger eller så er du ikke det.

Enten kan du kommunisere eller så kan du ikke det. I grove trekk.

Jeg er uenig. Jeg er ingen selger, og ingen god muntlig kommunikatør, og vil aldri kunne jobbe som spesialist på den måten. Men det er utrolig viktige egenskaper i mine yrker, og trolig i veldig mange andre yrker. Jeg tror at en ingeniør eller en sykepleier som ikke kommunisereer godt trenger å jobbe godt med å lære seg dette. Selv om de har tungt for det.

Det er også vanlig at de som sliter, men tar i , får god framgang.

Jeg er en dårlig selger av legning, men når jeg tar meg sammen , og gjennomfører, så får jeg gode resultater.

Jeg tror kommunikasjon er den viktigste kompetansen i de aller fleste yrker.

[Gjest Ludovie]

Enten er du selger eller så er du ikke det.

Enten kan du kommunisere eller så kan du ikke det. I grove trekk.

Det er jeg enig i. Samtidig - poenget mitt ovenfor var at dersom man innehar personlig egnethet for en jobb, enten det dreier seg om å jobbe med barn, å være selger, å være servitør, å jobbe med mennesker i krise, eller hva det enn måtte være, så har man som oftest stort utbytte av "tullefag"; i hvertfall bidrar de gjerne til at man oppnår innsikt mye raskere, og dessuten i en del tilfeller, at man oppnår innsikter man kanskje ellers ikke ville oppnådd.

Pluss, og ikke minst: I en del yrker, spesielt akademiske sådanne tror jeg, er metakunnskap viktig idet de faktisk bidrar til økt innsikt i (og dypere forståelse for) selve fagene. Samt også en bedre forståelse for ens egen rolle i samfunnet.

Det at enkelte mennesker aldri vil kunne bli gode lærere eller gode selgere er da selvfølgelig på ingen måte noe argument for at skolering innenfor pedagogikk eller salgsteknikker ikke har noe for seg. Slike fag er nemlig svært viktige, nyttige og relevante for de rette personene.

[Gjest gjest]

Klart det er mange tullestudier når man kan ta doktorgrad i den best likte fargen på legoklosser hos barn fra tre til fem år...

Men et studie er alltid viktig for den som studerer det.

Bachelorgrad og mastergrad er jo ikke no spes lenger- siden "alle" har det. Det blir jo obligatorisk å ha det for å søke på jobb- når alle i Norge tar studielån og går på høgskole i et eller annet fag i mange år -mens utlendiger gjør alle praktiske jobber i landet...

Pluss at å gi folk studieplasser er en måte for Norge å kamuflere arbeidsledighet - og at nordmenn har studielån som "inntekt" i flere år av livet etter at dem flytter ut fra foreldrene sine...

[cherry blossomed. gone.]

doktorgrad i den best likte fargen på legoklosser for barn mellom tre og fem år - LOL

(vet ikke om det er tatt fra virkeligheten, men hadde ikke blitt overrasket om det var det)