Hvordan få en 5 mnd gammel baby til å sovne selv?

[Skylight]

Alle tips tas i mot med takk :-)

Jeg har en skikkelig stabeis som jeg gjennomskuet for en uke siden på ferie, da Mormor fint greide å legge han i reiseseng uten noen form for vugging. Selsagt noe skrik og ikke alle kvelder like enkle, men det gikk. Fikk det til selv også. Han har ikke masse vondter som han trenger å bli vugget i søvn for.

Men her hjemme er det ikke like enkelt merker jeg. Han roer seg ikke ned når jeg kommer inn og vil gi han smokken på nytt. Han er ikke sulten og han skulle gjerne ha sovnet nå, men ligger fortsatt og gråter og skjønner nok ikke så mye av dette her.

Når bør jeg ta han opp? Når har han gråtet for lenge? Vet jo at ikke baby skal gråte, men hvor i all verden ellers skal jeg få avvent han med denne vuggingen og at han vil klare å sovne selv?

Han har nå styrt på en halvtime og jeg har vært inn og ut. Fortsatt ingen tegn til søvn....

Er jeg uhjertelig mot han?

[Harlekin]

Det er vanskelig dette her. Du må selv kjenne på hvor mye gråt du synes er "akseptabelt", men vit at det ikke er bra for babyer å gråte lenge alene. En så ung baby som 5 måneder gjør ikke ting for å være utspekulert, men fordi han har reelle behov. Han føler seg kanskje utrygg alene i sengen? Har du prøvd å legge deg sammen med ham eller sitte ved sengen hans og bare være der? Holde ham i hånden, synge eller stryke på ham? Jeg skjønner at byssing og bæring er slitsomt, men for min del hadde det ikke vært et alternativ å la ham gråte seg i søvn (men jeg vet jo ikke helt hva du eller mormor gjør, eller hvor lenge han gråter).

Jeg synes det er stor forskjell på å gråte alene og gråte sammen med noen ...

[AnonymBruker]

Dette er snakk om en fem måneder gammel baby! En liten baby trenger nærhet og trygghet, så du får nok bare legge det at du er lei av å bysse til side og dekke babyens behov. Sånn er det å ha baby.

[Gjest Nebula]

Vi har vært heldig og hun sovnet tidlig selv i sengen, triksene vi har brukt er smokker (3 på engang), sang (dvs jeg satt ved siden av sengen og sang litt hver gang hun var urolig), bamse (var visstnok fin å borre hodet inn i), badehankler som er rullet sammen på langs til ei pølse (ble lagt i en u rundt henne for at senga skulle bli mindre) og våres topper/t-skjorter som underlag (lukt for å føle seg tryggere).

Har forresten aldri fått lov til å skrike, nå er hun over 8 mnd og da får hun lov til å ligge å romstere litt og gi fra seg litt lyd før vi kommer inn i rommet.

[AnonymBruker]

Vår på snart fem måned gråter seg alltid i søvn, men aldri alene. Jeg bysser og bysser til jeg vil hyle selv, men jeg legger han ikke ned slik at han gråter seg i søvn alene nei. Alt går i perioder, og jeg ser ingen grunn til å ta en kamp om byssing nå nårjeg vet at om to mnd er alt forandret likevel.

[Skylight]

Jeg føler jeg må ta opp en kamp nå av ett eller annet slag fordi han har begynt å spise hele natten og må vugges i søvn en gang for natten. Dette gjorde han ikke tidligere så for meg er det ikke noe jeg vet vil bli bedre om en måned eller to. Da hadde jeg nok ikke stresset med det, men jeg ser bare at noe blir verre og verre og at jeg begynner å bli permanent sliten av å aldri få sovet noe særlig på natten :-(

Uff, kanskje han har gråtet litt for mye alene i dag. Han sovnet ikke før jeg la han ut i vognen...

[AnonymBruker]

Søvnmønsteret forandrer veldig mange ganger hos barn. Jeg husker at jeg tenkte utrolig mange ganger "Å, nå har hun begynt å sove leng/ofte/lite/tidlig/sent" osv. Synes ikke du skal ta noen kamp med en 5 måneder gammel baby.

[Kara W]

Dersom du føler at noe må endres på, så er det riktig å gjøre det, om det så bare er måten du vugger på.

En 5 mnd baby vet ikke alltid hva de vil eller trenger, men det er ikke for tidelig å ha faste rutiner. Begynn med å ha et fast kveldsrituale til fast tid. Mange barn liker å ha det trangt rundt seg, så legg gjerne noe håndkle i sengen eller pakk h*n stramt inn i et teppe.

Når alt stellet er ferdig og babyen har fått en siste flaske/pupp, så legger du h*n i sengen. Syng gjerne og vugg litt, men så reiser du deg opp og går ut. Det kan være fint å ha en fast setning man sier når barnet skal sove. Begynn med å gå inn igjen med en gang barnet gråter. Etterhvert drøyer du det lenger og lenger. Du må selv kjenne på det hvor lenge er riktig for dere, og du hører lett forskjell på suttre-gråt og fortvilet/redd-gråt. Og det er ikke noe nederlag å måtte ta opp barnet og vugge det i seng alikevell, men etterhvert bør du merke en forskjell.

Dette er ihvertfall det som fungerte med vår gutt. Jeg garanterer ikke at det virker på alle, men det er verdt et forsøk.

[Skylight]

Takk Kara W, det var noe av dette jeg tenkte på... For selv om nok ikke ennå vet at jeg synes han er sta, så føler jeg han er gammel nok til å kunne lære seg hvordan man klarer å sovne inn av seg selv, for det er ingenting som plager han annet enn at han heller vil være sammen med meg og liker å bli vugget i ro. Gråten hans høres ikke redd ut, heller noe slikt: "jeg vil ikke ligge her" Synes han kan høres rasende ut i all den grad en baby kan være rasende. Han kan furte om jeg tar flaska fra han etter måltidet osv, så jeg er overbevist om at noe har begynt å skje der inne og at han forstår mer og mer.

Men hvordan lærer du barn å sovne på dagen av seg selv? Er det faste rutiner i stellet som er nøkkelen her også?`At det vi gjør virker kjent og ender med at må ligge alene til slutt for å sove?

[Gjest Kokeshi]

På dagtid kan det lønne seg å legge dem mens de enda er våkne, rett for de blir trøtt og sur. Legg han i sengen, gi han bamsen e.l, sett på musikk, si god natt og gå. Dersom han begynner å gråte tar du han opp, trøster og legger han ned når han roer seg. På den måten lærer de at sengen er ok, at det er greit å være våken i den og at det går an å sovne uten mamma til stedet.

Dette er ofte mye enklere på dagtid, pussig nok.

[Skylight]

Takk for tips :-)

Kanskje det faktisk vil fungere å ta han litt opp når han gråter og roe han godt ned før han legges ned igjen. Han trøster seg lite med smukken og bamsen egentlig, så han gråter så fort jeg er på vei ut av døren igjen. Jeg har også kjøpt en ny dyne til han i dag som ligger litt bedre over den store karen han nå har blitt :-)

[Krokus]

Det som gjorde susen for oss var - å rulle et teppe rundt hode som en U

- korthåret lammeskinn

- Ikke sovne til pupp/flaske

- Vær ilstede,legg hånden på brystet hennes og hysj rolig

- Ikke stryk henne i ansiktet,det stimulerer henne bare..

- Dersom hun ikke roer seg og bare skriker,kan hun tasopp for trøst og legges ned igjen men ikke ut av soverommet igjen.

- Ha en koseklut eller noe i sengen

Alle disse tingene har du sikkert prøvd,men det fungerte her i huset..Situasjonene her var håpløs..Nå legger hun seg helt fint..Ligger og småkjefter litt bare..Hvis hun skikkelig gråter,tar jeg henne opp for trøst til hun er stille og legger henne ned igjen,blir som regel fort stille..

[Caramba]

For meg har det fungert å gå ut, si natta og så gå inn igjen og gjenta prosedyren helt til barnet skjønner tegningen.

De er fortsatt veldig små ved 5 mnd, så da ville jeg nok bare ventet 20-30 sekunder utenfor døren før jeg gikk inn igjen, man kjenner på magefølelsen. Jeg har aldri hatt suksess med å sitte ved sengen til barnet sovner, da har de ikke klart å roe seg.

Dette må du nok gjenta i dagevis, kanskje ukesvis, men hvis du ikke tar opp barnet, men bare går inn og viser at du er der, så bør barnet lære å finne roen selv etterhvert.

Mine tre har skjønt det ganske fort, men det krevde mye jobb rundt 4-6 mndrs alderen. Mine er nå lette å legge, men det har ikke kommet av seg selv. Jeg klarer heller ikke la små babyer gråte særlig lenge, men er tilhenger av å roe dem inne på mørkt rom.

Husk at jo roligere du selv er, jo lettere er det å roe barnet. De kveldene jeg var stressa, sliten og evindelig lei av vanskelig legging så gikk det dårligst. De kvelden jeg var opplagt og innstillt på å gjøre en god leggejobb så gikk det greit. Kanskje du kan få deg litt hvile på ettermiddagen slik at man selv ikke er så trøtt og lei når man skal legge barnet?

Endret 13. august 2010 av Caramba

[Skylight]

Det verste er vuggingen på natten etter "midt på natten" måltidet. Da sovner han ikke ved siden av meg, men må vugges i ro. Det synes jeg er slitsomt og noe han begynte med for ikke så lenge siden. Jeg orker liksom ikke noen skrikerunde midt på natten og har flere andre som sover og er selv kjempetrøtt.

Noen som har tips til hva som kan gjøres? Mer mat et sted på døgnet?