Dumme får for mange barn

[VesleBråka]

Veldig bra innlegg sissan og gjest

[Gjest gjest1]

Egentlig bør vel ting legges til rette slik at man får barna mens man er på topp fysisk selv også. Som det fremgår av forskningsrapporter er vi kvinner på topp før fylte tjuefem - dette gjelder altså også fertilitet, og deretter går det bare nedover.

Mange venter med å få barn til de er godt over tretti, av forskjellige grunner, og dermed får de problemer med å bli gravide. Ikke alle får vanskeligheter med å bli gravide, men sjansen for at det skal skje er altså økende med årene.

I tillegg til dette har vi et annet regnestykke:

Er du trettifem+ når du får barnet, er du 50+ når tenåringsopprøret kommer. Ville det ikke muligens vært bedre og vært 35+ når dette skjer?

[blåveis]

er nok ikke enig i at det er et poeng at kvinner skal få barn først i 20 årene, men jeg er likevel interessert i hvordan du ville gå fram for å oppnå dette dersom det var ønskelig mysan

(men siden det etter min erfaring er få som har gode etablerte parforhold på denne tiden osv, så ser ikke jeg det som svært ønskelig med mange først i 20 årene foreldre)

[Gjest gjest1]

Vet du hva, Blåveis? Jeg aner ikke. Jeg satt det på tapeten fordi det er en kjennsgjerning også at barna trenger foreldre som også har ork og kapasitet til å være der hundre prosent når de er tenåringer, med alt det innebærer.

Jeg er førtifem snart, og det er pokker så hardt og stå i den kampen med tenåringer - om ti år vet jeg ikke om jeg hadde orket det en gang. Jeg var tøffere for ti år siden enn jeg er i dag. Og den jeg jobber mest med er yngstemann, jentungen som jeg fikk da jeg var rett under tretti. Ikke at jeg skal skjære alle over én kam, men det er også et tankekors i denne debatten, som jo i bunn og grunn startet med at dumme får for mange barn, kontra de "ressurssterke".

Nei, jeg har ingen løsninger i denne saken i det hele tatt, jeg bare spretter ut de tankene jeg får mens jeg leser innleggene.

[VesleBråka]

OK, man er mest fertil under 25. Men er man nødvendigvis en bedre forelder under 25? Hva med modenhet og kunnskap om alskens, teller ikke det? Jeg passet barn da jeg var 19-20, og hadde nok gjort en mye bedre jobb idag nesten 10 år senere.

[blåveis]

OK' date=' man er mest fertil under 25. Men er man nødvendigvis en bedre forelder under 25? Hva med modenhet og kunnskap om alskens, teller ikke det? Jeg passet barn da jeg var 19-20, og hadde nok gjort en mye bedre jobb idag nesten 10 år senere.[/quote']

helt enig!!

synes også det er et vesentlig poeng at man har stabile omgivelser og forhold (noe jeg i alle fall ikke har hatt til nå (24)) og er kommet så langt i livet at man virkelig er "voksen" dvs klar for å ta vare på seg selv og et annet menneske på alle vis (økonomisk osv)

[Gjest Turi]

Tjener man så bra at man føler at man nærmer seg konkursen de månedene man går på 80 prosent, fordi det i realiteten ikke er 80 prosent av det man faktisk tjener, så har man selv lagt seg til et forbruk og en livsstil som krever den inntekten man har før man går i permisjon. Og jeg forstår at det føles både tøft og urettferdig, men er det samfunnet og staten sitt problem?

1. Man trenger ikke nærme seg konkursen for at det å få barn skal bli en økonomisk vurdering

2. Staten har ikke noe i mot at jeg skatter for alt over 6 G, men jeg skal ikke få noe igjen for det i trygdesaker/pensjonssaker/permisjonssaker. Dette er urettferdig, mener jeg, og det er staten som er urettferdig. Jeg er for inntektsutjevning, og betaler gjerne min skatt med høy prosent på toppen av lønnen. Men at inntektsutjevningen også skal foregå i situasjoner der jeg har behov for hjelp, er jeg uenig i. Men det er jo forsåvidt en helt annen diskusjon da......

Må også si at jeg ikke ber noen syns synd på meg, jeg har det økonomisk og materielt meget bra og er klar over det. Jeg ga det som en begrunnelse for hvorfor jeg har ventet med å få barn/vurdert å ikke få barn. At andre klarer seg uten mine materialistiske krav, er ikke en vurdering jeg tar når jeg driver min egen personlige familieplanlegging. (Er forøvrig vokst opp som skilsmissebarn i MEGET-lavinntektfamilie, og vet at det går. Vet også at jeg ikke ønsker meg det)

[Gjest gjest1]

Jeg har som forholdsvis ung forelder, sett en del godt voksne foreldre, som av forskjellige årsaker ventet med å få barn til det passet bedre.

Mange av disse har i beste mening gjort en fatal feil, og det er å gjøre alt så politisk korrekt når det kommer til barneoppdragelse, oppfølging osv.

Det har nok ikke blitt akkurat slik som de hadde trodd ofte.

Jeg har et glimrende eksempel rett borti veien der jeg bor. Voksne foreldre, to barn. Ressurssterke mennesker på alle plan, både økonomisk og mentalt, men det er få mennesker jeg vet om som har fått såååååå rabiate unger.

Nei, folkens - vet dere hva? Det spiller ingen rolle hvem du er i samfunnet egentlig, om du er stor og sterk, fattig eller rik, gjør alt riktig eller det meste galt. Ingen kan på forhånd si hvordan det går med ungene dine. Som jeg spurte om tidligere også - hvorfor sliter de mer med rusproblemer blant barna sine på vestkanten enn på østkanten i Oslo, når det omvendte ville være å forvente?

Men der sporer jeg av igjen jeg visst - det er ikke det denne tråden handler om heller....

At ressurssterke får for få barn, er kanskje en ting. Men at "dumme" får for mange barn, er et teit utsagn.

De glupeste barna kan godt komme ut av de mest kaotiske hjemmeforhold. Se på... søren hva heter han... han med Wanda senteret? Pål Grinderud? (Nei, hva heter'n 'a?)

Kaotisk barndom med alkoholisert mor og ikke-eksisterende far - men han har da virkelig fått til noe her i verden den gutten - noe som virkelig teller!!!!!!!!!!! HAN er i hvertfall ressurssterk!!

Men om samfunnet skal legge ting bedre til rette..... tja, bør vel kanskje det....

Vet ikke om det er optimalt for barn og vokse opp i barnehage og på SFO heller jeg. Hvorfor er det så mye urolighet og sånt i klassene i dag'a? Mye dop og kriminalitet også videre? Dette har jo økt proposjonalt med antall utearbeidende mødre? (For å stigmatisere, da det før så og si bare var mødrene som var hjemme i heimen).

Når det er slengt ut, så skal jeg jo også tillegge i angrep på meg selv, at jeg var hjemme med mine, men at eldstemann har prøvd det meste av piller og sånt, og jentungen også måtte prøve seg litt her i sommer.

Dette kan i stor grad skyldes på fraværet av far både før og etter at han døde kanskje.

Jaja - så fikk jeg slengt ut litt som kan være vanskelig å svelge igjen -

jeg - kvinnen av de mange ord