Kan hjemløse i Norge kun skylde seg selv?

[Gjest Raggy]

Mine innspill: Rusmissbruk er en sykdom. For å få hjelp av det offentlige må en selv være i stand til å benytte seg av systemet, dvs møte opp til avtaler/møter, evt levere medlekort, fylle ut søknader. Jeg vet ikke men tror det kan være for ressurskrevende for en hard rusmissbruker å klare dette selv.

Og jeg vil tro at når en narkoman kan velge mellom å bruke penger på rus fordi en er desperat etter det vil nok pengene først og fremst gå til dop, ikke hus. Jeg er ganske sikker på at mange narkomane er lei seg fordi det blir sånn men når suget etter dop råder er mennesket i en virkelig knipe!

Det kan kanskje ha noe å si at så mange rusmissbrukere holder seg til de stor byene, jeg vil tro det er vanskeligere å få en kommunal bolig feks i Oslo enn det kan være feks på Hedemark.

[mysan]

Og valget tok de gjerne når de var 12-14 år gamle, ikke akkurat store nok til å se langtidskonsekvensen av det.

Og hvem regner med å bli avhengig? De aller fleste mener selv at de har kontroll i lang tid etter at de har mistet den.

Hva som gjorde at de tok det valget? Ikke vet jeg hva folk tenker. Man kan skylde på dårlig oppvekst, vond barndom, press fra venner m.m. men til syvende og sist så er det et valg man SELV tar.

Ja, og ofte i svært ung alder, og fordi de oppdager at rusen er det eneste som fjerner alle vonde minner, traumer, stemmer osv.

For noen handler det om å velge mellom to onder: Å ruse seg for å få fred, eller å ta livet av seg. Og folk flest ønsker å leve.

Mine innspill: Rusmissbruk er en sykdom. For å få hjelp av det offentlige må en selv være i stand til å benytte seg av systemet, dvs møte opp til avtaler/møter, evt levere medlekort, fylle ut søknader. Jeg vet ikke men tror det kan være for ressurskrevende for en hard rusmissbruker å klare dette selv.

Og jeg vil tro at når en narkoman kan velge mellom å bruke penger på rus fordi en er desperat etter det vil nok pengene først og fremst gå til dop, ikke hus. Jeg er ganske sikker på at mange narkomane er lei seg fordi det blir sånn men når suget etter dop råder er mennesket i en virkelig knipe!

Det kan kanskje ha noe å si at så mange rusmissbrukere holder seg til de stor byene, jeg vil tro det er vanskeligere å få en kommunal bolig feks i Oslo enn det kan være feks på Hedemark.

Jeg er enig i det du skriver, men vil korrigere deg litt for bruken av ordet dop.

Når det gjelde de heroinavhengige - det er jo stort sett dem vi ser, og det er de som sliter hardest - så handler det ikke om dop eller rus, men om å slippe noen abstinenser som er alldeles for jævlige og som vi som ikke har opplevd det ikke kan forestille oss.

I tillegg til leddsmerter som gjør at du ikke klarer å komme deg ut av senga (hvis du har en seng), opplever de magekramper som om innvollene revner og går istykker. De får diare og kaster opp, men på grunn av smerter makter de ikke å komme seg på do eller ut av senga, så på det verste vil de bli liggende i sin egen avføring og urin mens abstinensene pågår. Og de varer i dagevis. De ekstreme smertene avtar etter noen dager, det kommer også an på hvor mye man bruker, men kvalmen, søvnløsheten, frostriene, svettetoktene kan vare i ukesvis. Man kan også i ekstreme tilfelle faktisk dø av abstinensene, så jeg forstår godt at de er desperate og gjerne bruker alt de eier og har for å unngå dette.

På dette stadiet dreier det seg ikke om rus lenger. For disse menneskene er heroinen medisin.

[Gjest Pucifer]

Ja, og ofte i svært ung alder, og fordi de oppdager at rusen er det eneste som fjerner alle vonde minner, traumer, stemmer osv.

For noen handler det om å velge mellom to onder: Å ruse seg for å få fred, eller å ta livet av seg. Og folk flest ønsker å leve.

Nei, man kan også finne andre måter å løse problemet sitt på...

Jeg har selv vært i en situasjon, hvor jeg både ruset meg og prøvde å ta livet mitt... men jeg fant ut at det bare ble for dumt, tok tak i meg selv og kom meg over problemene.

[mysan]

Fint at du klarte det, Pucifer, men alle er ikke som deg. Det er en grunn til at kun mellom 5 og 10 prosent av de som får et behandlingstilbud, faktisk forblir rusfrie, og jeg antar at den største grunnen er at folk er forskjellige, mens behandlingsopplegget og filosofien rundt hvordan man blir rusfri er for ensartet. Den er nok bygget opp for slike som deg som har egenvilje og kraft nok til å klare det med det overstrenge systemet som er i dag, hvor du mister behandlignsplassen din om du viser symptomer på sykdommen din, altså at du sprekker, og dermed får beskjed om at du ikke ønsker sterkt nok å bli rusfri, så vekk med deg og la noen andre overta plassen.

[Gjest Dainty]

Ja, og ofte i svært ung alder, og fordi de oppdager at rusen er det eneste som fjerner alle vonde minner, traumer, stemmer osv.

For noen handler det om å velge mellom to onder: Å ruse seg for å få fred, eller å ta livet av seg. Og folk flest ønsker å leve.

Alle rusmisbrukere er absolutt ikke slik. Alle har ikke grove traumer av typen "stefar voldtok meg analt mens han pisket meg med lærbelte". Jeg kjenner til drøssevis med familier som er normalt velfungerende, og hvor barna er ressurssterke, unntatt èn som har havnet utpå, til enorm fortvilelse for foreldrene. Det begynner gjerne med utagerende festing, som sakte men sikkert går over i nysgjerrig utprøving av diverse stoffer, som igjen fører til en massiv smell med avhengighet og store problemer.

Disse personene mener jeg kan takke seg selv. Og jeg mener i grunnen det samme om dem som har litt av hvert i bagasjen også. At man har hatt det vanskelig, er ikke en grunn til å gjøre valg som man VET er ødeleggende. Jeg synes nærmest det blir å umyndiggjøre disse menneskene når man påstår at de ikke har evnen til å tenke igjennom hvorvidt de ønsker å ruse seg eller ikke. Jeg tror det skal MYE til før man totalt mister evnen til refleksjon og konsekvenstenkning.

[mysan]

Jeg skrev ikke at alle rusmisbrukere er slik, jeg skriver at for noen er det sånn. Folk er forskjellige. Noen takler en vanskelig barndom, andre ikke.

Noen kommer fra velfungerende familier og burde etter all sansynlighet klare seg godt, men gjør det ikke allikevel. Javel, kanskje det ligger noe i den personens psyke som ingen vet om - det synes ikke nødvendigvis utenpå.

Den utgarende festingen til personen du beskriver behøver ikke være starten og årsaken, den kan ha vært et symptom.

[PeeWee]

Jeg vil bare beklage på forhånd hvis dette er årets dummeste spørsmål, men det er en ting jeg har lurt litt på...

I Norge har vi jo masse rettigheter, man kan få hjelp av staten til matpenger, tak over hodet, etc etc. Det er en rettighet man har som norsk statsborger.

Så ser jeg de som sover i parken og er hjemløse. Er det fordi staten har sviktet, eller er det rett og slett fordi de ikke vil ta imot hjelpen/heller vil ha rusmidler? Og selv om de gjerne bruker alle pengene de får av sosialen på stoff og ikke har nok til mat, har de ikke strengt tatt et hjem (som de har krav på) å gå til? Eller en seng?

Eller hvordan fungerer det egentlig?

Det som ofte er problemet er jo hvorvidt man skal bruke tvang for å redde folk fra seg selv. Mye av hjemløsheten i de rike landene kom jo nettopp når man la ned mange av de klassiske asylene og endret reglene slik at bruk av tvang mot vanskeligstilte ble mye vanskeligere å få tillatelse til. Mye skjedde også fordi de svake rett og slett ofte ble misshandlet på slike institusjoner, samt et ideologisk skille hvor man mente at frihet var viktigere enn man hadde ment tidligere.

[Transmogrifier]

Jeg vil bare beklage på forhånd hvis dette er årets dummeste spørsmål, men det er en ting jeg har lurt litt på...

I Norge har vi jo masse rettigheter, man kan få hjelp av staten til matpenger, tak over hodet, etc etc. Det er en rettighet man har som norsk statsborger.

Så ser jeg de som sover i parken og er hjemløse. Er det fordi staten har sviktet, eller er det rett og slett fordi de ikke vil ta imot hjelpen/heller vil ha rusmidler? Og selv om de gjerne bruker alle pengene de får av sosialen på stoff og ikke har nok til mat, har de ikke strengt tatt et hjem (som de har krav på) å gå til? Eller en seng?

Eller hvordan fungerer det egentlig?

De rømmer fra staten. Svært mange av disse har gjeld til Norges råeste pengeinnkrever. Du har heller ikke rett til arbeidsledighetstrygd om du ikke har jobba. Det er faktisk mange som faller utenfor i Norge. Staten er ikke til for fattige, men for middelklassen. Surprise?

Endret 15. august 2010 av Transmogrifier

[fink]

Jeg tenker at det er skal litt til å havne på gata dersom du ikke er rusavhengig.

Hvis man har kommet seg gjennom en utdannelse kan man jo jobbe. Dessuten har vi ordninger som uføre- og arbeidsledighetstrygd, slik at man kan holde seg med tak over hodet. Det er kanskje også lettere å få bo hos venner og kjente dersom man ikke er bruker.

Så er det vel en del uteliggere som kommer til Norge kun for å tigge, og de er vel ikke nødvendigvis narkomane, men rett og slett veldig fattige, og er ikke beskyttet av trygdeordninger.

Edit:

glemte på å svare på om de kun kan skylde på seg selv.

Nei, ikke nødvendigvis. De har kanskje satt sprøytene på seg selv, men det kan være utrolig mange eksterne faktorer som har påvirket livet deres, og jeg velger å ikke dømme folk jeg ikke vet noe om.

Endret 18. august 2010 av fink

[malifika]

I norge har vi en lov om at alle som trenger det skal få hjelp at staten/komunen. Grunnen til at rusavhengie ofte bor på gata er at de klarer ikke å følge opp reglene som kreves for at de skal kunne benytte seg av tilbudene. Det er f.eks ikke lov til å bruke narkotika i norge, uansett hvor syk du blir om du er avhengi og ikke tar det så er det ikke lov. For at du skal få tilbud om bolig etc må du holde deg rusfri. I de fleste borettslag sitter kommunen på en viss prosent andel av leilighetene. Disse tilbys ofte til rusmisbrukere og andre som av sine grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egenhånd. For rusmisbrukerne sin del så følger kommunen ofte opp med hjelp til psykolog,avrusning ol for at disse menneskene skal få en bolig og hjelp til å komme seg ut av helvete. Problemet er at de rusavhengie i de fleste tilfeller ikke klarer det. De stikker fra avrusning, møter ikke opp til avtaler hos sosial kontor, psykologer, leger osv.. pluss at "vennene" deres som ikke har noe sted å gjøre av seg vanker hos de som har det. Dette ressulterer da i at leilighetene ofte blir ødelagt, det flyter av brukte sprøyter og dritt rundt i borettslaget, og de andre oppegående menneskene som bor der føler det truende at de nærmest bor på plata med ungene sine. Derfor blir det mye klaging og de blir som oftest kastet ut. Noe som etter mitt skjønn ikke er så rart. Er det riktig at kommunen skal bistå med bolig, penger til mat og klær slik at de narkomane kan sitte på gata dagen lang og tigge etter penger til dop? skal de ikke ha noen regler, ingen jobb? Ikke gjøre noe for det de får eller samfunnet generelt? skal de bare få, få, få? Nå er det ikke alle misbrukere som får den hjelpen de trenger for å komme seg ut men, de fleste gjør det de bare pisser på sine egne muligheter og mener at det de får ikke er nok. For de som faller utenfor hjelpeaparatet og ikke får hjelp er det veldig trist for det er typisk at det er disse som hadde klart å ta seg sammen.