Kan hjemløse i Norge kun skylde seg selv?

[Snop]

Jeg vil bare beklage på forhånd hvis dette er årets dummeste spørsmål, men det er en ting jeg har lurt litt på...

I Norge har vi jo masse rettigheter, man kan få hjelp av staten til matpenger, tak over hodet, etc etc. Det er en rettighet man har som norsk statsborger.

Så ser jeg de som sover i parken og er hjemløse. Er det fordi staten har sviktet, eller er det rett og slett fordi de ikke vil ta imot hjelpen/heller vil ha rusmidler? Og selv om de gjerne bruker alle pengene de får av sosialen på stoff og ikke har nok til mat, har de ikke strengt tatt et hjem (som de har krav på) å gå til? Eller en seng?

Eller hvordan fungerer det egentlig?

[Kråkesaks]

Tja. At man har rettigheter betyr ikke nødvendigvis at man får det man har rett på. Det er mulig noen av de hjemløse kunne funnet andre løsninger, men jeg tror ikke spørsmålet har noe enkelt svar. Dessuten kan det sikkert hende at de får tilbud om bosted på særdeles dårlig egnede steder (mange harde rusmisbrukere sammen for eksempel) og at de derfor heller velger å bo under en bro.

Endret 6. august 2010 av Het Potet

[SusanneGullet]

Ja, jeg synes det er deres egen feil, ikke for og være slem, men disse menneskene som oftest blir hjemløse er mest dopmissbrukere og alkoholikere, de har nok fått masser av hjelp av sosialkontoret, men har brukt opp sjansene de har fått, derfor er de hjemløse og kan egentlig takke seg selv.

[AnonymBruker]

Det er nok mange hjemløse som kommer fra vanskelige situasjoner, voldelige hjem og mishandling, ser jeg for meg.

Uansett,

http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=599626 - "- Mange trives rett og slett best på gata, og noen gjør det fordi de da beholder mer av sosialpengene. "

[Most]

I Norge vil jeg tro de aller fleste hjemløse er det fordi de velger å bruke pengene på rus, og i noen tilfeller at de ikke velger å bo der de har fått et rom pga miljøet (så en dokumentar en gang). Men man kan jo fortsatt skylde på staten..

(med hjemløse mener jeg de som sover ute over lengre tid, ikke de som sover ute en natt eller to fordi NAV er treg)

[AnonymBruker]

Her i Norge er det så å si garantert at en uteligger også er narkoman.

Selv om man skulle kommet opp i en clusterfuck av en økonomisk krise vil staten alltids gi det et eller annet.

Hvis du er helt udugelig og kaster bort mye av det staten gir deg, kan de fortsatt finne på å gi deg noe. Jeg leste for ikke så veldig lenge siden om noen narkomane som fikk noen veldig enkle brakker, men de hadde i det minste en seng, et bord og en stol. De var mye bedre enn gata.

Allikevel er det noen som kaster bort alt du gir dem. De kan finne på å selge senga, bordet og stolen i den brakka bare for å skaffe penger til dop.

Har også hørt flere narkomane innrømme at det kun er deres egen feil, at staten gir dem alt de trenger, men at de kaster bort alt sammen.

Noen er selvsagt helt ødelagt av dopen. De fleste har vel hørt at i stedet for å gi en mann en fisk burde man lære ham å fiske. Noen narkomane hadde glemt hvordan man fisker neste dag, så ille er det faktisk. Vi snakker her om mennesker som sitter på McDonalds og prater med burgeren sin. (sann historie)

[Gjest Sandbekken]

Jeg synes det blir veldig feil å si at det er deres egen skyld, fordi de VELGER å bruke pengene sine på narkotika.

Det kan godt være at det er deres egen skyld, men mange tunge narkomane blir faktisk veldig, veldig syke om de ikke får det de trenger. Så for dem er narkotikaen blitt en medisin de er nødt til å ha.

[Gjest Pucifer]

Jeg synes det blir veldig feil å si at det er deres egen skyld, fordi de VELGER å bruke pengene sine på narkotika.

Det kan godt være at det er deres egen skyld, men mange tunge narkomane blir faktisk veldig, veldig syke om de ikke får det de trenger. Så for dem er narkotikaen blitt en medisin de er nødt til å ha.

Skjønner hva du mener altså, men de tok jo et VALG når de begynte med narkotika, som igjen førte til misbruk og avhengighet, som igjen førte til at de mister evnen til å ta vare på seg selv

[AnonymBruker]

Her i Norge er det så å si garantert at en uteligger også er narkoman.

Selv om man skulle kommet opp i en clusterfuck av en økonomisk krise vil staten alltids gi det et eller annet.

Hvis du er helt udugelig og kaster bort mye av det staten gir deg, kan de fortsatt finne på å gi deg noe. Jeg leste for ikke så veldig lenge siden om noen narkomane som fikk noen veldig enkle brakker, men de hadde i det minste en seng, et bord og en stol. De var mye bedre enn gata.

Allikevel er det noen som kaster bort alt du gir dem. De kan finne på å selge senga, bordet og stolen i den brakka bare for å skaffe penger til dop.

Har også hørt flere narkomane innrømme at det kun er deres egen feil, at staten gir dem alt de trenger, men at de kaster bort alt sammen.

Noen er selvsagt helt ødelagt av dopen. De fleste har vel hørt at i stedet for å gi en mann en fisk burde man lære ham å fiske. Noen narkomane hadde glemt hvordan man fisker neste dag, så ille er det faktisk. Vi snakker her om mennesker som sitter på McDonalds og prater med burgeren sin. (sann historie)

Dette er faktisk ikke sant. Og det er kommunen og ikke staten som hjelper.

Havnet selv i en situasjon i vinter hvor jeg med to barn ble bostedsløse. Kommunen kunne tilby hybel på hospits sammen med harde narkomane med tillegg av psykiatri. Noe jeg ikke anser som et godt tilbud for mine to middels store barn.

Jeg var i en krise og trengte noe midlertidig. Kommunen mente at jeg hadde ressurser nok til å skaffe dette selv. Jo takk, jeg jobber og har grei inntekt, men midt i en krise så krever det mer. Jeg var bostedsløs i 5 måneder med to barn på slep. Har heldigvis familie og venner vi fikk bo midlertidig hos, men det har tæret på familien.

Men siden jeg ikke mishandler mine barn, misbruker rusmidler, har psykiske problemer eller annet så hadde vi ikke krav på adekvat hjelp.

Og adekvat hjelp er det heller ikke ofte de overnevnte får. Mange velger å bo på gata (jfr artikkelen) fordi det tilbudet de får ikke er godt nok. En som skal prøve komme seg på fote etter rusmissbruk eller innleggelse, trenger ikke være omgitt av andre som ikke har kommet ut. De trenger et botilbud der de får oppfølging og botrening.

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener altså, men de tok jo et VALG når de begynte med narkotika, som igjen førte til misbruk og avhengighet, som igjen førte til at de mister evnen til å ta vare på seg selv

Og valget tok de gjerne når de var 12-14 år gamle, ikke akkurat store nok til å se langtidskonsekvensen av det.

[AnonymBruker]

Og valget tok de gjerne når de var 12-14 år gamle, ikke akkurat store nok til å se langtidskonsekvensen av det.

Signerer.

Og disse 12-14 åringene kommer ofte fra hjem hvor de voksne er ressurssvake. De har kanskje aldri vært med på fotball, turn, korps, ski eller andre fritidsaktiviteter. Kanskje har ikke mor eller far råd, eller kanskje gir de f. Å ruse seg med "gode" venner er kanskje det første snevet av felleskap de har følt på.

Man kan kanskje velge å se verden i svart hvitt, og derfor fordømme. Det er jo en enkel og grei måte å takle det på. Slipper å ta noe inn over seg da.

[AnonymBruker]

Dette er egentlig en ganske omfattende problemstilling, men for å gi noen eksempler: Mange har så store psykiske problemer at de ikke er i stand til orientere seg om og kreve disse rettighetene. Andre har alltid opplevd å bli avvist og/eller trakassert av offentlige representater, helt tilbake til barndommen, og nærer derfor alt for dyp mistro til systemet til å oppsøke det.

Tilbudet det offentlige har er i stor grad hospitser, og dette er stort sett forferdelige steder å være. Det flommer av dop der, man blir frastjålet alt som ikke er skrudd fast, man får ikke ha besøk, og det er mye bråk og vold der. Jeg skjønner godt at mange velger å sove på gata, eller på sofaen hos venner istedet, ingen jeg kjenner har orket å tilbringe mer enn en natt på ett slikt sted.

[Gjest strykebrett]

Det finnes lavterskel botilbud i de større byene, så ingen er nødt til å bo på gata. Mange bor på gata likevel, av eget valg. Noen greier ikke å bo inne på grunn av psykisk sykdom, de skikkelig "huleboeruteliggerne". De har ofte en eller annen form for schizofreni.

[Gjest Sandbekken]

Skjønner hva du mener altså, men de tok jo et VALG når de begynte med narkotika, som igjen førte til misbruk og avhengighet, som igjen førte til at de mister evnen til å ta vare på seg selv

Og så får vi spørre videre: Hva var det som gjore at de tok det valget det tok?

[Gjest Pucifer]

Og så får vi spørre videre: Hva var det som gjore at de tok det valget det tok?

Hva som gjorde at de tok det valget? Ikke vet jeg hva folk tenker. Man kan skylde på dårlig oppvekst, vond barndom, press fra venner m.m. men til syvende og sist så er det et valg man SELV tar.

[AnonymBruker]

Dette er faktisk ikke sant. Og det er kommunen og ikke staten som hjelper.

Havnet selv i en situasjon i vinter hvor jeg med to barn ble bostedsløse. Kommunen kunne tilby hybel på hospits sammen med harde narkomane med tillegg av psykiatri. Noe jeg ikke anser som et godt tilbud for mine to middels store barn.

Og adekvat hjelp er det heller ikke ofte de overnevnte får. Mange velger å bo på gata (jfr artikkelen) fordi det tilbudet de får ikke er godt nok. En som skal prøve komme seg på fote etter rusmissbruk eller innleggelse, trenger ikke være omgitt av andre som ikke har kommet ut. De trenger et botilbud der de får oppfølging og botrening.

OK så er det kommunen som tar seg av selve forpleininga, men jeg skrev jo kun at de ga deg et eller annet. Med det mener jeg tar over hodet.

Hvis du ikke hadde hatt familie å bo hos hadde det vært mye bedre å bo med de narkomane enn å dra ungene ut på gata.

Dermed stemmer jo det jeg sa. Du var bostedsløs, og staten ga deg et alternativ.

Beggars can't be choosers.

[I.am.me]

De snakker godt om disse "rettighetene" vi har her i Norge til tak over hodet, mat, utdanning og helsetilbud. Saken er at uansett hva av disse behovene du faktisk trenger, er det utrolig vanskelig å få det selv om at du har krav på det!

Jeg er nå for første gang ute på boligmarkedet, og ser jo at det er mye vanskeligere både å skaffe selve boligen, og finanisiering enn hva jeg tidligere hadde trodd det skulle være. Det er en evigvarende prosess virker det som, bare det å få seg hus/plass å bo. Selvsagt kommer det an på hvor mye penger du har på konto, men som relativt blakk ser jeg for meg at du har et stort problem.

Har også inntrykk av at mange hjemløse ikke vil gå på NAV for å klage, da de ikke er interessert i å være bundet til noe eller noen. Noen ser jo på det som en "frihet". Men har de seg selv å skylde? Jada, på en måte har de vel det. Men samtidig skal vi ha i huet at det er vanskelig likevel.

[AnonymBruker]

OK så er det kommunen som tar seg av selve forpleininga, men jeg skrev jo kun at de ga deg et eller annet. Med det mener jeg tar over hodet.

Hvis du ikke hadde hatt familie å bo hos hadde det vært mye bedre å bo med de narkomane enn å dra ungene ut på gata.

Dermed stemmer jo det jeg sa. Du var bostedsløs, og staten ga deg et alternativ.

Beggars can't be choosers.

Det er ikke å gi et alternativ når man gir familier plass på hospits. Under sånne forhold ellers hadde andre deler av kommunen kommet på banen, nemlig barnevernet.

Staten yter fortsatt ingenting. Dette er en kommunal oppgave, så hvorfor fortsetter du å messe om staten?

[Gjest Blondie65]

Og jeg kan spå her og nå at vi kommer til å få et økende problem med mennesker som blir avhengig av offentlig støtte for å klare husleien for det markedet er helt sprengt. Det er ufattelig få leiligheter til leie og de koster skjorten og vel så det. Til enhver visning er det kø langt ut på gaten og utleierne kan velge og vrake i leieboere. Dermed faller de som ikke har så mye å rutte med eller med kommunal garanti bak i køen og får seg ikke bolig.

Og det er ikke slik som det var før at dette bare gjelder de boligene som ligger mest sentralt til. Det er sånn over absolutt hele linjen. For noen år tilbake fikk man seg bolig til 25 % av nettolønnen - nå er det en ren glemmesak. Man skal være ufattelig storfornøyd om man greier å få seg bolig til 50 % av nettolønnen. Skal man betale mindre enn det må man bo i kollektiv eller sammen med noen.

Og hospits: ja det er jo også en interessant sak. For de finnes det jo heller ikke nok av. Det er kommunens jobb å skaffe vanskelig stilte tak over hodet, en jobb som kommer til å bli umulig om kort tid.

Det er bare en eneste løsning på dette problemet og det er bygging av boliger for utleieformål i stor stil. Men det skjer jo ikke.

Dermed blir husløse og uteligger et vanligere og vanligere syn.

[AnonymBruker]

Det er ikke å gi et alternativ når man gir familier plass på hospits. Under sånne forhold ellers hadde andre deler av kommunen kommet på banen, nemlig barnevernet.

Staten yter fortsatt ingenting. Dette er en kommunal oppgave, så hvorfor fortsetter du å messe om staten?

Jeg fikk med meg at kommunen står for dette, men du må da forstå at det til slutt er statens policy å gi folk dette tilbudet. Kommunen gjør det jo på vegne av staten (eller rettere sagt stortinget hvor slik politikk utformes), så skjønner ikke hvorfor du skal henge deg så voldsomt opp i det.

Om barnevernet kommer og tar barna dine fordi dere bor på hospits kan diskuteres.

Dette er tatt fra stortinget (et meget kjapt google-søk)

"I forbindelse med behandlingen av Utjamningsmeldinga vedtok stortingsflertallet at «Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører».

Tiltakene så langt har ikke vært tilstrekkelige. Det er fremdeles barnefamilier, enslige barn og ungdom som har hospits som bolig over lengre tid."

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/olsen/article2937196.ece

Hospits fungerer dårlig for barn, men nå er det tydeligvis slik at det faktisk bor barn på hospitser. Barnevernet har ikke rensket hospitser og tatt dem med seg.

Hospitser er etter mitt inntrykk uverdige, men det er også livet på gata. Det er et tak over hodet, og er derfor et valg man har. Personlig hadde jeg heller tatt barna mine til et hospits enn å la dem sove ute på gata.