Eksen...

[Rights]

Jeg var sammen med en jente for 1 års tid siden.. Vi var sammen i bare 8 mnd, (Før det forholdet hadde jeg vært sammen med en jente i over 7 år) og det ble en del "av og på" i noen mnd etterpå.. Mest sex, men også morsomme ting som mat, kino osv.

Skal ikke gå for mye innpå detaljer, men det har vært et ekstremt turbulent forhold.

De 8 mndene vi var sammen, så var det ingen som helst tvil for min del, at jeg ikke ville ha noe forhold med henne.

Det er hun som alltid var gal etter meg - jeg hadde aldri den "forelskelsen" i henne.. Jeg har avvist henne utallige ganger i ettertid (det er jeg som slo opp også).

Jeg har bevisst vært "drittsekk" med henne, og har sagt det til henne også - fordi hun fikk det bare ikke inn i hodet sitt at jeg ikke ville ha et forhold med henne. Jeg har gjort ting som jeg har angret mye på, samt sagt ting til henne (Aldri slått henne eller vært utro, - jeg gjorde bare ikke så mange fine ting hun ville satt pris på.. Men jeg har sagt mange sårende ting, som at jeg ikke elsket henne osv).. Alt bare for at hun skulle forstå at hun måtte gi slipp på meg.

Vi "prøvde" for 5-6 uker siden. Hun har forandet seg utrolig mye, og gjorde utrolig mye fint - for å prøve å få det til å fungere. Jeg derimot, endte opp med å gjøre lite med saken, da lysten rett og slett ikke var der. Jeg sa det til henne flere ganger - og til slutt tok hun hintet.

Jeg fikk viljen min til slutt.

Eneste måten å komme videre på, var å slette henne fra facebook sa jeg, slette mobil nummeret, msn etc. Slutte å gå på utestedene hun henger.

Det ble gjort..

Jeg har møtt en ny jente (selv om det ikke er noe seriøst).

Men jeg ser eksen av og til for det.. På butikk, stranden, på veien hjem fra jobb.

Og jeg ofrer henne flere tanker til dagen.

Jeg drømmer også ekstremt mye om henne (gjorde dette i tiden etter det ble slutt etter de 8 månedene også)

Saken er slik at jeg alltid har vært glad i henne, jeg har alltid vært i tvil om jeg elsket henne - og er fortsatt i tvil om jeg har gjort det, eller fortsatt gjør det.

Jeg vet så meget godt HVORFOR jeg ikke ville ha noe forhold med henne - men likevel så savner jeg henne.

Det høres vel kanskje rart ut, men jeg er i en slags "kjærlighets sorg", selv om det var JEG som ville ha det slik.

Hun har gitt meg mine største oppturer, men også nedturer.

Med mitt første forhold, som varte i evigheter (7år).. Så har jeg aldri sett et sekund tilbake, da jeg gjorde det slutt. Men med min 8 måneders "eks" - så har jeg nærmest blitt gal i hodet. Har veldig lett for å bare se det jeg "elsket" (eller likte.. / forgudet) med henne - og får meg selv til å "ignorere" de negative sidene som gjorde at jeg ikke ville satse på henne.

Svaret er vel at med tiden så vil alt bli bedre, ikke sant? Jeg vil slutte å drømme om henne, og ofre henne mine tanker ?

Jeg bare må få ut litt frustrasjon... Vil komme over henne, men det er ikke lett når jeg stadig drømmer om henne.. Og når jeg har sett henne en dag, så tenker jeg på henne hele tiden etterpå.

[Fredagslunch]

Hæ?

[Stakkar]

Tar meg litt frihet til å strippe ned dette sitatet, det er et par punkter som trengs avkledning..

* De 8 mndene vi var sammen, så var det ingen som helst tvil for min del, at jeg ikke ville ha noe forhold med henne.

Det er hun som alltid var gal etter meg - jeg hadde aldri den "forelskelsen" i henne.. Jeg har avvist henne utallige ganger i ettertid (det er jeg som slo opp også).

Jeg har bevisst vært "drittsekk" med henne, og har sagt det til henne også - fordi hun fikk det bare ikke inn i hodet sitt at jeg ikke ville ha et forhold med henne. *snip*.. Alt bare for at hun skulle forstå at hun måtte gi slipp på meg.

Jeg fikk viljen min til slutt.

Eneste måten å komme videre på, var å slette henne fra facebook sa jeg, slette mobil nummeret, msn etc. Slutte å gå på utestedene hun henger.

Men jeg ser eksen av og til for det.. På butikk, stranden, på veien hjem fra jobb.

Og jeg ofrer henne flere tanker til dagen.

Saken er slik at jeg alltid har vært glad i henne, jeg har alltid vært i tvil (...?) om jeg elsket henne - og er fortsatt i tvil om jeg har gjort det, eller fortsatt gjør det.

Jeg vet så meget godt HVORFOR jeg ikke ville ha noe forhold med henne - men likevel så savner jeg henne.

Svaret er vel at med tiden så vil alt bli bedre, ikke sant? Jeg vil slutte å drømme om henne, og ofre henne mine tanker ?

Jeg bare må få ut litt frustrasjon... Vil komme over henne, men det er ikke lett når jeg stadig drømmer om henne.. Og når jeg har sett henne en dag, så tenker jeg på henne hele tiden etterpå.

Først greier du ikke å si skikkelig fra (nei, du har ikke gjort det) slik at hun er i et forhold i åtte måneder med håp om at ting kan funke. I dette "forholdet" prøver du å få henne til å slå opp (regner med dette var målet med å "bevisst" oppføre seg som en slabbedask). Så tar du endelig til vettet og sier skikkelig fra, slik at hun kan komme seg videre.

At du savner henne er helt naturlig, da det ofte er slik at man husker det positive best. Har personlig nesten bare gode minner fra forholdene jeg har vært i opp gjennom årene, mens nedturene virker ubetydelige i ettertid.

Det virker som du har selvinnsikt nok til å ikke gjøre noe utav disse "følelsene" du har fått, utover å lufte frustrasjonen. Og det er bra. Som du selv sier, alt blir bedre med tiden.

Er det én ting hun ikke trenger, så er det flere måneder som tidsfordriv for en forvirret mann.

[Rights]

Når jeg ser gjennom det jeg har skrevet nå, så ser jeg jo at det ikke var særlig bra formulert / skrevet.

Burde vel blant annet skrevet at det var ETTER 8mnd sammen med henne, at det var ingen som helst tvil om at jeg ikke ville være sammen med henne, til tross for at det var et noe turbulent forhold. I tiden etter var jeg veldig i tvil, pga av ting som skjedde mellom oss.

Men det blir bare dumt av meg å gå nærmere innpå detaljer om ting & tang, slik at jeg kunne forklart alt skikkelig.

Faktum er at jeg har tatt et valg, og det står jeg for.

Og jeg fikk vel vite det jeg ville vite... At det er lett for å huske bare det positive fra forhold en har hatt (og bra er det) - og at jeg vil komme over henne med tiden.

Får se fremover, ikke bakover.