Depresjon

[Gjest gjest]

– kjæresten min har mistet jobben, og vi har høyt boliglån som det nå blir vanskelig å betale. Han er utenlandsk og har ikke lært seg norsk foreløpig, så det kan nok bli vanskelig for ham å få seg ny jobb.

– i tillegg er samlivet litt vanskelig til tider. Er litt usikker på om det kommer til å vare, og har en følelse av at han lengter tilbake til hjemlandet.

– selv mistet jeg førerkortet nettopp, etter et anfall med epilepsi. Dette skjer for andre gang, og jeg er helt avhengig av førerkort i jobbsammenheng. (skrev en annen tråd om det nettopp forresten). jeg får jo fortsette i jobben, men det skaper en vanskelig hverdag både for meg og mine sjefer / kolleger.

– jeg har heldigvis noen gode venninner å betro meg til, men det er ikke så veldig ofte jeg får truffet / snakket med venninnene mine. Flere av dem har blitt så etablerte og opptatte med andre ting, noen har nettopp fått barn. Singeltilværelsen (hvis det skulle bli slik) skremmer, jeg ville nok komme til å bli mye ensom hvis det skulle bli slik. I tillegg har jeg ikke lyst til å snakke så mye om problemer med venninnene mine, av frykt for å slite dem ut..

Hva gjør man når alt føles helt håpløst, og ting hoper seg opp fullstendig? Huff, jeg er virkelig lei akkurat nå...

[Teriyaki]

Heisann!

Det er ikke alltid så lett å fortelle en hva som vil fungere for den enkelte person. Jeg for min del har vært deprimert noen ganger. Første gang i to år, andre gang i tre-fire mnd. og de gangene etter det har jeg "kjent" igjen tegnene såppass fort at jeg har kommet meg ut av det før det ble dypt, hvis du skjønner.

Det som funker for meg når jeg blir deprimert/merker at jeg er på vei dit, er å tvinge meg til positiv tankegang. Jeg må rett og slett dyrke de positive tankene. I tillegg må jeg kjempe hardt mot å isollere meg. Det er noe jeg har veldig lett for å gjøre når jeg blir deprimert, så selv om jeg absolutt ikke føler for å møte venner og sånt, så tvinger jeg meg selv til å gjøre det, fordi jeg vet at å være alene vil gjøre ting verre.

Men i tillegg må man jo også prøve å finne ut om det er en spesiell årsak til depresjonen. Første gang for meg så var det ikke en avgjørende faktor som skyldtes av jeg utviklet depresjon. Mens de andre to gangene, så var det en konkret ting som dro meg rett ned i kjelleren, for så at jeg slet med å komme meg opp igjen.

I ditt tilfellet så er det jo ikke mye du kan gjøre med denne epilepsien, så akkurat det må du bare prøve å gjøre det beste utav. Selv om det er vanskelig. Men du sier du bor på bygda. Går det an å kanskje flytte litt nærmere jobben, slik at du ikke vil være like avhengig av bil som du er nå? Det vil i alle fall gjøre situasjonen lettere i forhold til at det kan være perioder hvor du ikke har førerkortet.

Jeg tror i alle fall ikke at du har godt av å konstant gå rundt og være redd for at du skal få et nytt anfall som igjen gjør det vanskelig for deg på jobben.

Når det kommer til dette med vennene dine, så kan du kanskje prøve å finne noen nye? Få deg en hobby eller noe sånt, som også kan gi deg litt nye impulser og lykke i hverdagen. Så slipper du å være redd for å bli ensom dersom du skulle bli singel, noe som igjen vil gjøre at dersom du etter hvert finnet ut at han ikke er den rette for deg, så trenger du ikke å være redd for å bli ensom og trist i hverdagen.

Hmm..Vet egentlig ikke mer hva jeg kan si, og tror egentlig ikke jeg har hjulpet så mye? Det som i alle fall er viktig når man kjenner at man holder på å bli deprimert, det er å kjempe i mot den. Ikke gi etter for lysten til å slenge deg på sofaen, ikke gi etter for å si nei dersom noen inviterer deg på noe, ikke steng kjæresten din ute fra tankene dine (så framt at du ønsker å ha en videre framtid med han, men nå var jo du litt usikker), ikke sov så lenge om morgenen at du blir helt ør i kroppen fordi du føler at det ikke er poeng i å stå opp. Du må rett og slett fortsette hverdagen, du må være sosial, du kan trene og en veldig flott ting er å finne på noe nytt, som som sagt kan gi deg nye impulser.

Men du må jo også få tid til å slappe av, slik at du ikke blir overarbeidet. Det er en god balansegang dette her.

Endret 2. august 2010 av Teriyaki

[Sarafina]

Tusen takk skal du ha, Teriyaki. Jeg synes det var et flott svar.

Mye jeg kjenner meg igjen her, som er ting jeg gjør - og som du har helt rett i at bare gjør ting verre.

Det med å sove lenge om morgenen, ja jeg sov til ett-to både denne lørdagen og søndagen (mistet førerkortet etter anfall på torsdag), alt føltes helt håpløst.. men du har rett, det gjorde det mye verre, og ja, jeg ble virkelig helt ør i hodet. Trene er også noe jeg utelukker helt når jeg er deprimert, men jeg skal prøve å skjerpe meg..

Husker hvordan hverdagen var for en stund siden da alt så mye lysere ut: jeg var mer effektiv på jobben, etter jobb kunne jeg både trene for så å gå rett på husarbeidet. (Nå ser ikke huset mitt ut, noe som ikke gjør humøret bedre.) Og jeg var bedre selskap for vennene mine. Faktisk spiste jeg sunnere også - når energien er på bånn, er det lett å ville trøste seg med usunn mat og sjokolade.. Så dette blir en ond sirkel, rett og slett.

Prøver å tenke positivt, men det er ikke så lett! Jeg er en person som tenker og analyserer mye (dessverre), og da er det vanskelig å komme seg ut av den negative tankegangen. Virker som om jeg henger meg mye opp i de negative tankene. MEN: akkurat på dette tidspunktet synes jeg virkelig at jeg har hatt vanvittig mye uflaks også..

Skal prøve å ikke "mure meg inne". Samtidig vet jeg at det lønner seg å møte venner på de dagene som ikke er aller mørkest og vanskeligst. Får mer ut av det når jeg føler at jeg kan være litt positivt selskap for dem også. Venner skal hjelpe hverandre i medgang og motgang - samtidig leser man mye om at en bør kvitte seg med venner som bare klager / og som tømmer deg for energi. Jeg har ikke lyst til å være en av dem som gjør det mot vennene mine..

Jeg har en hund, og det gir meg mye positivt. Men selv det å holde på med hunden, blir mere et ork når hverdagen går meg i mot. Jeg gir hunden det den trenger, men burde og kunne ha gitt enda mer.. Flytte kan jeg ikke gjøre, men jeg skal se om jeg kan finne måter å få nye impulser på i hverdagen.

Tar gjerne imot flere råd og erfaringer :-)

Endret 3. august 2010 av Sarafina

[Teriyaki]

Ja alt det du beskriver kan være symptomer på depresjon. Så nå som du er klar over det, så gjelder det å kjempe i mot. Men ikke missforstå meg, det er så klart lov å legge seg ned på sofaen og bare kjenne på følelsen av dagen i dag, uken, måneden osv. har ikke vært helt greit. Og at i dag ønsker man bare å være litt alene.

Det viktige er derimot at man over linjen sørger for å holde seg aktiv, slik at man ikke ligger på sofaen nesten hele tiden. Det som også kan være greit, er å ikke være for streng mot seg selv. Sett deg mål for dagen, dersom det er en ting eller to du ikke finner orsk til å gjøre, så bestem deg for å ta det neste dag. Bli ikke skuffet over at du ikke orket å gjøre alt du ville. Det skaper bare mer negativ energi.

Dette med å komme seg ut av negativt tankemønsker er skikkelig vanskelig! Jeg er også en som tenker veldig mye, og ofte er det negative tanker. Jeg er rask til å se problemene framfor løsningene, men det er noe jeg jobber med meg selv for å endre.

Det du gjør er å først prøve å tenke litt objektivt over problemene dine, for da vil du se ting fra en litt annen vinkel. Så tenker du, evt. sier det høyt for å gi mer kraft i det at "i dag skal jeg ut og kose meg med vennene mine1", eller f.eks. "dagen ble kanskje ikke helt som planlagt, men det er ingen krise fordet, planene går an å ta i morgen eller litt senere". Selv om du kanskje ikke føler at det du sier du tenker/føler er det som faktisk kjennes i deg, så vil tankegangen din etter hvert automatisk havne i litt mer positive baner. På den måten blir tankegangen etter hvert positiv på en helt naturlig måte.

Endret 3. august 2010 av Teriyaki