Hushold ?!

[Gjest Anonymous]

En slektning av min bedre halvdel er bortreist og vi ble bedt om å ta inn avisene - og å tømme kjøleskapet for bedervende mat siden h*n glemte det selv i reisestresset. Mat så gammelt som tilbake til 1995 (nei, ikke noe hermetikk).

Vi fikk også tatt en kikk på soverom og bad. Det lå klær i haugevis. Noen i esker, noen i søplesekker og en del bare slengt i en haug. Det lille vi så av gulvet og veggene var møkkete - svarte/grå/brune flekker over alt (så ut som gjørme/leire, ikke dritt).

Vi har tidligere bare vært på korte visitter og ikke lagt merke til alt dette. Jeg er nå så forferdet at jeg føler for å ringe sosialkontoret og be om hjelp. Denne personen klarer jo tydeligvis ikke å ta hånd om seg selv?! Eller er det vanlig å ha det slik når man er snart 70 år?

Jeg kan også nevne at vi har fått låne h*ns bil nå og den har vinterdekk som er ødelagte, mangler halve støtfangeren foran, ripet opp og mistet deler av speil og støtfanger bak. Denne bilen er drøyt året gammel, så jeg trekker konklusjonen om at h*n må være en farlig/forferdelig dårlig sjåfør. Visstnok kjører h*n i alkoholpåvirket tilstand, men alltid veldig forsiktig og når det er lite trafikk.

Vi har sagt i fra til lege og Politi, men de kan ikke gjøre noe som helst.

[Gundel Gaukeley]

:o Nå ble jeg faktisk ganske sjokkert!! Er dere ikke i familie med denne personen? Politi, lege og sosialkontor????? Du verden! Kan dere ikke trå til og hjelpe ham/henne litt? Skjønner selvfølgelig at det kan være vanskelig å holde på med for alltid, men da tar man kontakt med hjemmehjelpstjenesten i kommunen. Det er tydelig at denne personen trenger litt hjelp, og ja, det er ganske vanlig at eldre mister litt kontroll over livet sitt, da er det spesielt viktig at de pårørende passer på at de får den hjelp og omsorg de trenger. Dette er de eldre ofte ikke i stand til å avgjør/innse selv. Men ta en tur på besøk når h*n kommer hjem igjen, spør om du kan hjelpe til med litt vasking og rydding og luft ideen om å skaffe seg hjemmehjelp.... Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Joda, vi er i familie og historien startet ikke i går. Vi har forsøkt å snakke med henne, men fordi hun selv ikke innser det tragiske i sin livssituasjon har vi fortalt legen hennes hvordan situasjonen er. Hun har klare og store indikasjoner både på alkoholisme, tidlig senilitet og dyp depresjon. Hun blir sur dersom vi vil hjelpe henne, for "slikt kan hun da selv". Men vi passet på da vi var alene i går, å rydde og vaske litt mer enn det hun ba om. Hun er en dame av "bedre sosial rang" og er ikke vant med å bo slik i det hele tatt. Det eneste hun vil ha oss til er å prate fordi hun (mener hun) ikke har venner å prate med.

Jeg er desperat etter å få hjelp, for vi klarer ikke å gjøre mer. Jeg synes dama lider, men "alle andre" mener at det er normalt å være og ha det slik når man er 70 år...

[Quinden]

For det første, det er ikke normalt å ha det sånn når man er 70. Har selv svigermor og mor i den alderen og et mer velstelt hus enn de to har, er det ikke mange som kan skilte med.

Ville nok tatt kontakt med en instans som kan hjelpe henne, men ikke at hun selv er enig i dette. Si det på en pen måte at dere ble sjokkerte da dere så tilstanden hjemme hos henne, og at h vis ikke dere får hjelpe henne, så må noen fagfolk inni bildet. Det ser jo unektelig ut som som hun har problemer med å klare dette selv.

Syns det er fint dere involverer henne, men som sagt, finn på noe i samarbeid med denne kvinnen. Lykke til!

[Gundel Gaukeley]

Uff, dere har virkelig et stort problem! Personer med alkoholdemens er uhyre vanskelig å arbeide med, og det er klart at dere må få hjelp!! Snakk med legen igjen, forlang å få et svar på hva han har gjort i saken deres. Dersom dere får lite gjennomslag for problemet så bytt lege. Ta kontakt med hjemmesykepleie/hjemmehjelpstjenesten. Noen steder styres disse tjenesten av sosialkontoret, noen ganger finnes det kooardinatorer på syke/aldershjemmet. Hun skal ha hjelp! Ingen skal ha det slik selv om de er gamle.

For mange kan overgangsperioden mellom frisk og syk være vanskelig å definere og jeg tror det er mange pårørende som sliter veldig akkurat da. De ser godt at personen ikke klarer seg så godt som før, begynnende tegn på senilitet og andre problemer, lenge før helsevesenet gjør det. Men bare ikke gi opp. Det er egentlig ikke annet å gjøre enn å skrike enda høyere i forhold til helsevesenet......

[Gjest gjest1]

Skjønner selvfølgelig at det kan være vanskelig å holde på med for alltid, men da tar man kontakt med hjemmehjelpstjenesten i kommunen.

Men ta en tur på besøk når h*n kommer hjem igjen, spør om du kan hjelpe til med litt vasking og rydding og luft ideen om å skaffe seg hjemmehjelp.... Lykke til!

... hjemmehjelp er lett å få ja.....

Eldreomsorgen i ett av verdens rikeste land stinker!!!

Her må nok andre trå til ser det ut for...

[Gjest Anonymous]

For det første' date=' det er ikke normalt å ha det sånn når man er 70. [/quote']

Takk! Det er hva jeg mener også.

[Gjest mattahara]

Hjemme hjelp er noe man har krav på når man har en sånn situasjon... Får ikke mye hjelp nei, men noe er bedere enn ingen.

I kommunen der jeg bor er det et hukommelses team som reiser rundt til brukere å "tester" de iforhold til en demens. Men er jo legen som setter diagnosen.

Hjemmesykepleien hadde jo også vært noe i denne situasjonen. Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt til hjemmesykepleien der dere bor å lagt inn en bekymringsmeld. Da kommer det noen derfra hjem til denne personen å finner ut hva dem treger hjelp til..

Lykke til

[kimmi]

hei, og med en gang; lykke til.

jeg vet det er vanskelig! har vært borti en liknende situasjon selv.

hjemmehjelp tror jeg dere kan glemme med det første, men hjemmeskepleie kan dere kreve at denne personen får (fra kommunen) (via legen tror jeg, men dersom dette ikke går så ring direkte til hjemmesykepleien i kommunen, også ofte kalt åpen omsorg).

løgner er også vanskelig.... tro meg, jeg vet. og begynnende senilitet er ennå vanskeligere. det er kjempeviktig at hun får hjemmesykepleie, også kan de evt. kreve videre behandling dersom dette er påkrevd.

jeg forstår dere har prøvd "alt". det hadde vi også i vår tid, men har nå endelig lykkes.

det vil dere også, så stå ut denne uutholdelige perioden.

og igjen, lykke til.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for tilbakemeldinger og tips. Nå må vi bli enige her hjemme, slik at vi sammen kan gå "ut" og fronte dette problemet med nytt mot.

Jeg skal ringe hjemmesykepleien, eller hva vi nå har her i kommunen, i morgen og høre hva de kan gjøre. Skulle de tvile, har vi tatt masse bilder i dag.

Jeg er dessuten med noe bedre mot i dag. Vi tok oss "lov" til å besøke boligen igjen i dag. Vi har holdt på i 5 strake timer. Fikk ryddet litt på kjøkken, stue, soverom og bad. Gulvene er støvsugd og vasket (eh, skrubbet er mer riktig å si). Så nå går det faktisk an å navigere seg bort til sofaen og til og med sitte i den! Jeg gruer meg imidlertid til skyllebøtta som kommer om et par dager av slektningen :cry:

[Gjest Mayamor]

Jeg jobbet som hjemmehjelp for 12 år tilbake (kan derfor være forandret nå...)

Da var jeg hjemme hos flere som dette tilfellet du beskriver...

FORDI det var ikke mulig for slektninger å bli belastet med alt ansvaret...

Ingen lett situasjon.

Men det er IKKE normalt å ha det slik... :o

Min mormor på 86 år steller godt med hjemmet sitt og har ikke hjemmehjelp.Men hun har alltid vært oppegående og brydd seg!

Stå på og krev hjelp.

Vet at det står dårlig til med eldreomsorgen i dette rike oljelandet. :x

Jobber på sykehjem nå...

Lykke til.

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Jeg ringte hjemmehjelpkontoret i kommunen i dag morges. Etter noen timer ringte de tilbake og sa at de skulle dra ut på besøk i kveld. Jeg ble helt lamslått! Så får vi se hva dette bringer med seg. De får definitivt feil inntrykk fordi vi har 'shina' leiligheten de siste dagene, da :-(

[Fakse]

Dere må selvfølgelig vise dem bildene og fortelle at dere har vaska i fem timer.

[Gjest Anonymous]

De kom aldri - i kveld. Får håpe at de stikker innom denne personen i morgen. De var kjempehyggelige da jeg ringte i alle fall. Men gudene må jo vite hva personen selv sier når de tropper opp.

Jaja, personen er informert om at hjemmehjelpen kommer - og hun ble glad for det, men ville ikke snakke noe mer om det.

[Fakse]

Vi krysser fingrene! Fortell oss hvordan det går da

[-ida-]

Synes dere har gjort rett, søk hjelp ikke bli stående med alt ansvaret alene og ødlegg deres forhold til personen. Trekk inn folk utenfra, hj. hjelp fra kommunen er også mulig

[Gjest Anonymous]

Tusen takk!

Vi venter fortsatt på at hjemmehjelpen skal ta seg en tur og se på "tilstanden" ...

[Gjest Anonymous]

*sukk*

Hun har vært til legen i dag. Legen sa "neida, du er frisk som en fisk"

Hun har gått på Seroxat i 7 år, men er frisk som en fisk?

Blodfortynnende, diabetes, blodtrykk, kolestereolet har hun også problemer med - for ikke å snakke om vekta si (minst 150kg - størrelse 60+).

Jeg er sååååååå sint at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Hjemmehjelpen har ikke hørt fra seg. Skal ringe etterpå ...

[Gjest Anonymous]

Glemte dette:

[Fakse]

Huff! Føler med deg, du må føle deg utrolig hjelpesløs, og det virker som legen hennes bare har gitt opp og propper i henne medikamenter. Opplevde noe tilsvarende for en tid tilbake, og det er utrolig frustrerende! Dere bør, dersom dere ikke får hjelp fra hverken hjemmehjelpa eller legen, kontakte en høyere instans, for eksempel fylkeslegen. Dere kan vel ikke bytte lege på hennes vegne med mindre dere er oppnevnt som verge for henne, men dere bør i alle fall gi beskjed om at systemet ikke fungerer! Eller kanskje hun selv kan overtales til å bytte lege? Ønsker dere lykke til i denne vanskelige saken, og håper inderlig det ordner seg på et vis!