Bøkesirkelen

[Daria]

En lesesirkel for de som vil være med...

Augustbøk: Cormac McCarthy - Veien

Septemberbøk: Ingvar Ambjørnsen - Opp Oridongo

Oktoberbøk: Kathryn Stockett - Barnepiken

Valgliste videre:

November: Vilma

Desember: Daria

Januar: Fakse

Februar: Skravla

Mars: Sauen Shaun

April: Dallandra

Mai: Multi

Juni: Potet

Vil noen på eller av listen, er det bare å skrike ut. Ellers er det bare å slenge seg med i diskusjonen når det måtte passe, det er på ingen måte noe krav om at man må lese alle bøkene for å være med.

[Skravla]

Dette blir fint.

[Gjest Dallandra]

*mine innlegg*

[Sauen Shaun]

*mine innlegg*

[Chan]

Legger til denne.

[Gjest Potet]

Mine innlegg.

Chan, du burde jo bli aktiv her.

[Gjest Dallandra]

Jeg betalte 40 kroner for å levere tilbake en ulest Veien på biblioteket i dag, og dro videre til en bokhandel for å kjøpe den. Der hadde de den bare på engelsk, så jeg kommer til å lese The Road. De hadde også dette uimotståelige "ta 3, betal for 2", så med i posen ble etpar andre bøker jeg har latt meg anbefale.

[Gjest Kokeshi]

Her er dere ja

[Brukernavn]

-mine innlegg-

[loffen]

[Skravla]

Veien

Jeg har lest. På et par feriekvelder. Boken ligger igjen i Helsinki.

Veien er en undergangshistorie hvor vi følger far og sønn på hovedveien sørover. Vi får aldri vite hva som har skjedd i verden (eller jeg klarer ikke å finne ut av det), men tydeligvis noe med flammer... ettersom det er aske og nedbrente trær overalt.

Gutten er vel 4-6 år og det er tydeligvis den tiden som har gått siden katastrofen. Boken har delt de gjenlevende i "gode" og "onde" mennesker og vi treffer stort sett onde. De livnærer seg på slaver og menneskekjøtt. Alt spiselig er stort sett borte og det er kamp om restene. Personlig tror jeg at jeg hadde lagt meg ned for å dø i stedet for å spise menneskekjøtt, men nøden lærer osv.... Man vet aldri hvordan man reagerer i en skikkelig nødsituasjon.

Faren i boken er dødsyk. Asken har tatt knekken på han... selvfølgelig kan vi ikke ha en katastrofebok hvor hovedpersonene er friske og raske... og han jobber hardt for å skaffe mat og holde liv i sønnen. De finnes små pustehull, som når de finner lageret i bakken, men samtidig er det stor fare forbundet med hvert skritt de tar, hver gård de oppsøker, hver utbrent by de kommer til. Og det er ekstra farlig å oppholde seg på samme sted for lenge om gangen. Sønnen er ikke begeistret for farens stadige turer til øde gårder og farens kulde i forhold til å leve og overleve, men må akseptere det. Det er både en kulde og en varm omsorg i forholdet mellom de to.

Farens sykdom gir jo tanker om hva som skal skje med den "pinglete" sønnen når faren en dag dør. Jeg setter pinglete i anførselstegn fordi gutten er ikke pinglete, men kanskje for forsiktig i forhold til å finne mat og oppsøke potensielle matsteder.

Heldigvis treffer han de gode menneskene når faren dør.... og så vidt vi får inntrykk av så fikk gutten nye beskyttere.

Hva ga denne boken annet enn et par kvelders underholdning. Vet ikke jeg... egentlig fint lite. Den ga i hverfall ikke lyst til å se filmen. Og den ga meg et håp om å dø raskt om en verdensomspennende katastrofe inntreffer. Jeg tror ikke jeg er noen kjemper.......

Endret 31. august 2010 av Skravla

[Daria]

Jeg har ikke lest Veien... Dystopier er ikke noe for meg.

[Daria]

Septemberbøk: Ingvar Ambjørnsen - Opp Oridongo

Ulf Vågsvik har flyktet fra Oslo og til en liten nordvestlandsøy (som har 1043 innbyggere og buss to ganger i timen -ja særlig...) hvor han har flyttet inn hos Berit, som han deler kjøkkenbord og fra tid til annen seng med. Han er en Mann Med En Fortid, med en litt usunn interesse for Berits adøde ektemann og med stadige referanser til den gangen har seilte opp elven Oridongo. Og sånn går nu dagan...

Ambjørnsen kan jo absolutt skrive, språket flyter bra med mange fine formuleringer lagt i munnen til Ulf. Men historien blir litt ensformig og kjedelig, jeg tar meg i skumme flere sider fordi tankene til Ulf rett og slett ikke er så interessante. Den ytre handlingen tar seg litt opp etterhvert, men det hjelper ikke. Dessuten blir jeg litt snurt over bøker som stadig hinter og antyder, men aldri kommer med noe skikkelig svar...

[Skravla]

Signerer det meste..... men mitt inntrykk var at han aldri dro opp Oridongo, men at hans reise inn i "galskapen" ble hans tur.

Synes boken var irriterende kjedelig..... og kun stahet gjorde at jeg leste den ferdig. Den kunne jo bli bedre, men det ble den ikke......

[Daria]

Signerer det meste..... men mitt inntrykk var at han aldri dro opp Oridongo, men at hans reise inn i "galskapen" ble hans tur.

Jeg forsto det også sånn etterhvert, at den reisen stort sett var i hodet hans. Men jeg er litt i tvil om hvor klar han var over det -det var en av de mage trådene jeg gjerne skulle fått nøstet litt mer opp.

[Gjest Potet]

Huffda, var det bare dere som endte opp med å lese Ambjørnsen?

Jeg lover å bidra sterkere med oktoberbøken! Nå som jeg har litt tid på meg: Er det antydet noe om novemberbøk?

[Skravla]

Det er så liten interesse for dette at jeg dropper det. Jeg har en alt for lang leseliste ellers.

[Gjest Potet]

Så dumt! Er lesesirkelsjefen også ute av sirkelen, eller?

Kanskje det rett og slett blir for mye med én bok i måneden - jeg kjenner i alle fall på det til vanlig når familie og jobb og bøker jeg velger kun og blott av egen interesse tar mesteparten av tiden, at å sette seg ned med bøker som bare halvveis frister, blir rett og slett ikke prioritert. Sånn sett er kanskje en bok annenhver måned overkommelig for meg, og kanskje flere med meg? :klø:

[Daria]

Hva med å heller ha det som en generell bokdiskusjonstråd? Bøker man har lest/hørt om/overveier å lese/synes andre burde lese?

[Gjest Potet]

Sounds good to me!

Jeg synes dere bør lese The Help, altså!