Aktiv dødshjelp!

[Gjest Poirot]

Jeg håper aldri jeg får en sykdom som den britiske damen som søkte om å få dø med amennens hjelp. Når du vet at du en dag skal kveles til døde av ditt eget slim, kan man hverken kalle det å dø med verdighet eller å si at det hjelper med smertelindring.

Da tror jeg jeg så inderlig jeg skulle ønske at noen kunne latt meg få tabletter (som amn selv ikke kan løfte til munnen pga lamhet), så jeg i månedsvis skulle få slippe å lure på når jg skal bli kvalt, hvilket i seg selv tar minutter...

[Bettie]

Det er der jeg mener at omsorgsbiten kommer inn. I sånne situasjoner skulle man være garantert å ikke være alene, men sammen med noen som kunne hjelpe og støtte deg, og som du var trygg på, og som var profesjonelle.

Ønsket du den siste tiden hjemme, burde det være en mulighet. Ønsket du den siste tiden på trygg istitusjon, burde det være en mulighet.

Og selv noe så forferdelig som du antyder, går det an gå gi ro, lindring og verdighet rundt.

Men dette er mye mer ressurskrevende, enn dødshjelp, og hittil har vi ikke bygd ut det systemet godt nok.

[Gjest Poirot]

Enig i at systemet må bygges ut. mener det var Zirine som hadde mye erfarign med slikt arbeid, hun skrev mye interessant. Allikevel vil jeg heller sovne inn full av sovepiller et par uker for tidlig, enn å kveles av mitt eget slim.

[Bettie]

Jeg har som sagt et prinsipielt standpunkt, og noe erfaring med pårørende.

Men jeg vet jo ikke hvordan jeg ville reagere i en gitt situasjon selv. Håper jeg slipper å skulle måtte foreta et slikt valg noen gang.