Flere titalls spedbarn drepes hvert år

[Gjest Gjest]

Det er ikke verre enn å ta senabort. Syk alle sammen, ikke mordere. Men likevel...

Om barnet er født er det mord. Det er skammelig hvordan kvinner vrir seg unna og unnskylder kvinner når de dreper, voldtar osv

Greit nok abort er ikke mord. Men når barnet er født da er det mord enten du liker det eller ikke

[Gjest Gjest]

Jo, det er noe annet enn å ta senabort.

Abort er å avbryte et svangerskap, konsekvensen for fosteret er at det dør.

Når barnet er født, lever det for egen maskin, uten morens kropp. Alt et friskt nyfødt barn behøver, er at mor plukker opp telefonen og ringer 113 eller leverer barnet til hvemsomhelst gata, så vil barnet bli tatt hånd om av andre. Mor trenger aldri å se barnet igjen. I stedet har mor anstrengt seg for å ta et hjelpeløst liv som hun aldri uansett ville være tvunget til å være omsorgsperson for.

[Beauté]

Jo, det er noe annet enn å ta senabort.

Abort er å avbryte et svangerskap, konsekvensen for fosteret er at det dør.

Når barnet er født, lever det for egen maskin, uten morens kropp. Alt et friskt nyfødt barn behøver, er at mor plukker opp telefonen og ringer 113 eller leverer barnet til hvemsomhelst gata, så vil barnet bli tatt hånd om av andre. Mor trenger aldri å se barnet igjen. I stedet har mor anstrengt seg for å ta et hjelpeløst liv som hun aldri uansett ville være tvunget til å være omsorgsperson for.

Ja så det er det liksom greit? For når du tar abort så bare kutter du trådene mellom deg og ditt barn som er i din mage?

Nei, jeg er totalt uenig i det. Du kutter jo livet til barnet ditt. Som ikke har en sjans å velge selv. En ting er om det er absolutt ikke sjans for at barnet kan leve videre. Men av egoisme er det det noe annet.

[Gjest Gjest]

Ja så det er det liksom greit? For når du tar abort så bare kutter du trådene mellom deg og ditt barn som er i din mage?

Nei, jeg er totalt uenig i det. Du kutter jo livet til barnet ditt. Som ikke har en sjans å velge selv. En ting er om det er absolutt ikke sjans for at barnet kan leve videre. Men av egoisme er det det noe annet.

Jeg har ikke sagt noe om hva som er greit og ikke.

Jeg skriver bare at det er så uendelig mye lettere å la et nyfødt barn leve, enn et foster som trenger en lang graviditet.

[Beauté]

Ja det er lettere for da er våre øyne lukket. Man ser ikke det vakre og får dermed ikke så dårlig samvittighet.

[Mann 42]

Ja så det er det liksom greit? For når du tar abort så bare kutter du trådene mellom deg og ditt barn som er i din mage?

Nei, jeg er totalt uenig i det. Du kutter jo livet til barnet ditt. Som ikke har en sjans å velge selv. En ting er om det er absolutt ikke sjans for at barnet kan leve videre. Men av egoisme er det det noe annet.

Det er klart at det er stor forskjell mellom å abortere et foster som ikke er langt nok kommet i utviklingen til at det har noen for for bevissthet, og å drepe et fullbårent barn som både har bevissthet og evne til å oppleve smerte.

Det er ikke så enkelt som at et liv er et liv.

[Gjest Gjest]

Det er klart at det er stor forskjell mellom å abortere et foster som ikke er langt nok kommet i utviklingen til at det har noen for for bevissthet, og å drepe et fullbårent barn som både har bevissthet og evne til å oppleve smerte.

Det er ikke så enkelt som at et liv er et liv.

Et foster som senaborteres har både bevissthet og smertefølelse. Fosteret har et aktivt liv inne i magen. Det har f.eks drømmer, det sutter på fingeren, det eksperimenterer med bevegelser, det reagerer på lyder og kan lære om lyder fra utenomverdenen. Fostertilværelsen er ikke en komatilstand.

Senabort gjøres helt opp mot, og delvis overlapper, med de små nøstene som blir lagt i kuvøse og får mange måneders intensivbehandling.

Hvis jeg bedøver min nyfødte så huikke kjenner smerte, er det da ikke et drap? Eller hvis jeg dreper noen i søvne, som ikke har bevissthet om at de blir fratatt livet, er det formildende?

[Mann 42]

Et foster som senaborteres har både bevissthet og smertefølelse. Fosteret har et aktivt liv inne i magen. Det har f.eks drømmer, det sutter på fingeren, det eksperimenterer med bevegelser, det reagerer på lyder og kan lære om lyder fra utenomverdenen. Fostertilværelsen er ikke en komatilstand.

Senabort gjøres helt opp mot, og delvis overlapper, med de små nøstene som blir lagt i kuvøse og får mange måneders intensivbehandling.

Hvis jeg bedøver min nyfødte så huikke kjenner smerte, er det da ikke et drap? Eller hvis jeg dreper noen i søvne, som ikke har bevissthet om at de blir fratatt livet, er det formildende?

Utviklingen av et foster er en kontinuerlig prosess. Og å si at alle fostre som senaborteres har bevissthet og smertefølelse, er med nødvendighet feil. At fosteret beveger seg indikerer ikke bevissthet. Og det ville være artig å se en mer detaljert begrunnelse for hvorfor du mener at fostere er bevisste. Hos oss er det vel per definisjon en senabort etter 12. svangerskapsuke, og på det stadiet er ikke fosteret i stand til å oppleve noe som helst. Generelt tror jeg at man må se behovene til de faktisk levende som viktigere enn overlevelsen til dem som ikke enda er blitt til som individer. Man aborterer celleklumper med mennesklig DNA, ikke mennesker. Fosteret deler ingen egenskaper med mennesker annet enn akkurat DNA-et.

Uansett: en sammenligning mellom abort og drap på en nyfødt er temmelig på jordet. Uansett om det dreier seg om et sovende barn eller ikke.

[Gjest Gjest]

Utviklingen av et foster er en kontinuerlig prosess. Og å si at alle fostre som senaborteres har bevissthet og smertefølelse, er med nødvendighet feil. At fosteret beveger seg indikerer ikke bevissthet. Og det ville være artig å se en mer detaljert begrunnelse for hvorfor du mener at fostere er bevisste. Hos oss er det vel per definisjon en senabort etter 12. svangerskapsuke, og på det stadiet er ikke fosteret i stand til å oppleve noe som helst. Generelt tror jeg at man må se behovene til de faktisk levende som viktigere enn overlevelsen til dem som ikke enda er blitt til som individer. Man aborterer celleklumper med mennesklig DNA, ikke mennesker. Fosteret deler ingen egenskaper med mennesker annet enn akkurat DNA-et.

Uansett: en sammenligning mellom abort og drap på en nyfødt er temmelig på jordet. Uansett om det dreier seg om et sovende barn eller ikke.

Hvor er vesensforskjellen, Mann42? Du anerkjenner at det er en forbrytelse å drepe et sovende barn, selv om det ikke lider og selv om det ikke er bevisst hva det blir fratatt. Fordi DU VET hva det blir fratatt. Men det samme er sant for et foster. Forskjellen med et barn som befinner seg ute av livmoren er at det finnes mange kandidater til å gi barnet den omsorgen det er 100% avhengig av, mens for et foster står og faller alt på ett bestemt menneske, moren, og det på en bokstavelig talt totalt invaderende måte, inne i morens kropp.

Og moren kan være et ressurssterkt menneske med alle muligheter, eller en voldtatt 14-åring, eller en kvinne med svært redusert helse, eller en rusmisbruker eller tungt psykiatrisk syk person som ligger nede og trenger å bruke alle sine ressurser til å forsøke å skape et leveverdig liv for seg selv.

Det er så utrolig lettvint å si at behovene til de levende må gå foran. Hva voksne mennesker mener at de har behov for, er uhyre relativt. Noen kvinner tar abort fordi den uplanlagte graviditeten kolliderer med bryllupet, og de ikke vil se uformelige ut og ikke kunne skåle på prinsessedagen sin. Hva er det mot at barnet fratas potensielt 80 år? Hva er det å måtte innse at den rosa drømmen om den enorme kjærligheten til samboer, selveierbolig og hund, kanskje ikke er en realitet når graviditeten er et faktum, og at også det første barnet du unnfanget, har det bedre i familieleilighet i Studentskipnadens blokk de første årene av sitt liv enn å ende som spesialavfall på et sykehus.

Det er over 15000 mennesker hvert år som aborteres. Det betyr ikke at de ikke har eksistert, men at de ble tilkjent kun svært korte liv. I mange av tilfellene burde fosterets behov for beskyttelse til det kunne puste selv og leve utenfor mors kropp, gått foran det foreldrene mente var deres behov for at livene deres skulle bli akkurat slik de hadde sett for seg, selv om de ikke tok seg bryet med å ta ansvar for å ikke unnfange før de ønsket.

[Mann 42]

Hvor er vesensforskjellen, Mann42? Du anerkjenner at det er en forbrytelse å drepe et sovende barn, selv om det ikke lider og selv om det ikke er bevisst hva det blir fratatt. Fordi DU VET hva det blir fratatt. Men det samme er sant for et foster. Forskjellen med et barn som befinner seg ute av livmoren er at det finnes mange kandidater til å gi barnet den omsorgen det er 100% avhengig av, mens for et foster står og faller alt på ett bestemt menneske, moren, og det på en bokstavelig talt totalt invaderende måte, inne i morens kropp.

Og moren kan være et ressurssterkt menneske med alle muligheter, eller en voldtatt 14-åring, eller en kvinne med svært redusert helse, eller en rusmisbruker eller tungt psykiatrisk syk person som ligger nede og trenger å bruke alle sine ressurser til å forsøke å skape et leveverdig liv for seg selv.

Det er så utrolig lettvint å si at behovene til de levende må gå foran. Hva voksne mennesker mener at de har behov for, er uhyre relativt. Noen kvinner tar abort fordi den uplanlagte graviditeten kolliderer med bryllupet, og de ikke vil se uformelige ut og ikke kunne skåle på prinsessedagen sin. Hva er det mot at barnet fratas potensielt 80 år? Hva er det å måtte innse at den rosa drømmen om den enorme kjærligheten til samboer, selveierbolig og hund, kanskje ikke er en realitet når graviditeten er et faktum, og at også det første barnet du unnfanget, har det bedre i familieleilighet i Studentskipnadens blokk de første årene av sitt liv enn å ende som spesialavfall på et sykehus.

Det er over 15000 mennesker hvert år som aborteres. Det betyr ikke at de ikke har eksistert, men at de ble tilkjent kun svært korte liv. I mange av tilfellene burde fosterets behov for beskyttelse til det kunne puste selv og leve utenfor mors kropp, gått foran det foreldrene mente var deres behov for at livene deres skulle bli akkurat slik de hadde sett for seg, selv om de ikke tok seg bryet med å ta ansvar for å ikke unnfange før de ønsket.

Forskjellen er at et foster ikke er annet en en klump celler, uten et egentlig nervesystem, uten en hjerne, og uten bevissthet. Det er ikke et menneske enda. Det har ingen kapasitet for å gjøre eller oppleve noe som helst, og det ville ikke gjøre noen som helst forskjell FOR fosteret om det ble abortert eller ikke.

Derimot vil det nok gjøre en stor forskjell for den blivende moren om dette barnet blir født eller ikke, og grunnene er like forskjellige som kvinnene som velger abort. Å spekulere over grunnene disse kvinnene har for å velge å avbryte svangerskapet, er håpløst. Du fremstiller det som om grunnene deres er slette, overlfadiske og tåpelige. Men jeg husker fra tiden da hver kvinne som ønsket abort, måtte stille foran en nemnd og tale sin sak, og tiden etter at selvbestemt abort ble innført, at aborttallene endret seg ikke nevneverdig. Vi får anta at det betyr at de som tar abort nå, og de som tok abort DA, hadde gode nok grunner til at det ville overbevist en nemnd i dag også. Og derfor fremholder jeg at den nåværende behovene til de levende er viktigere enn de fremtidige behovene til de som enda ikke eksisterer.

Du prater som om alle befruktede egg vil vokse opp til å bli unike og vidunderlige skapninger med livet foran seg, mens realiteten er at de aller fleste unnfangelser ender med en naturlig abort og avstøting av fosteret, i langt de fleste tilfeller uten at moren er klar over det, engang. Skulle vi legge disse naturlige abortene til statistikken over de provoserte (som i de fleste tilfeller skjer i god tid før 12. uke) ville nok statistikken mangedobles.

Forøvrig så syns jeg det er direkte tåpelig å gjøre denne tråden om til en diskusjon om abort generelt. Den handler om en rekke mord på nyfødte barn. Kan du ikke se forskjellen mellom et nyfødt barn som orienterer seg mot verden og har alle antenner ute, etablerer relasjoner til sin mor og far, opplever glede, sinne, frustrasjon og fortvilelse, smerte og nytelse, OG en celleklump på størrelse med en finger, så blir det litt vanskelig å debattere saklig med deg.

Endret 5. august 2010 av Mann 42

[Gjest Gjest]

Forskjellen er at et foster ikke er annet en en klump celler, uten et egentlig nervesystem, uten en hjerne, og uten bevissthet. Det er ikke et menneske enda. Det har ingen kapasitet for å gjøre eller oppleve noe som helst, og det ville ikke gjøre noen som helst forskjell FOR fosteret om det ble abortert eller ikke.

Derimot vil det nok gjøre en stor forskjell for den blivende moren om dette barnet blir født eller ikke, og grunnene er like forskjellige som kvinnene som velger abort. Å spekulere over grunnene disse kvinnene har for å velge å avbryte svangerskapet, er håpløst. Du fremstiller det som om grunnene deres er slette, overlfadiske og tåpelige. Men jeg husker fra tiden da hver kvinne som ønsket abort, måtte stille foran en nemnd og tale sin sak, og tiden etter at selvbestemt abort ble innført, at aborttallene endret seg ikke nevneverdig. Vi får anta at det betyr at de som tar abort nå, og de som tok abort DA, hadde gode nok grunner til at det ville overbevist en nemnd i dag også. Og derfor fremholder jeg at den nåværende behovene til de levende er viktigere enn de fremtidige behovene til de som enda ikke eksisterer.

Du prater som om alle befruktede egg vil vokse opp til å bli unike og vidunderlige skapninger med livet foran seg, mens realiteten er at de aller fleste unnfangelser ender med en naturlig abort og avstøting av fosteret, i langt de fleste tilfeller uten at moren er klar over det, engang. Skulle vi legge disse naturlige abortene til statistikken over de provoserte (som i de fleste tilfeller skjer i god tid før 12. uke) ville nok statistikken mangedobles.

Forøvrig så syns jeg det er direkte tåpelig å gjøre denne tråden om til en diskusjon om abort generelt. Den handler om en rekke mord på nyfødte barn. Kan du ikke se forskjellen mellom et nyfødt barn som orienterer seg mot verden og har alle antenner ute, etablerer relasjoner til sin mor og far, opplever glede, sinne, frustrasjon og fortvilelse, smerte og nytelse, OG en celleklump på størrelse med en finger, så blir det litt vanskelig å debattere saklig med deg.

Hvor har du det fra at at foster på størrelse med en finger ikke har nervesystem eller hjerne? Differensiering til nervesystem starter allerede få uker etter unnfangelse, og et foster på 12 uker har hjerne hvor nervecellene har begynt å kommunisere med hverandre.

Et foster på 24 uker som legges i kuvøse, opplever verden utenfor sin egen hud, faktisk veldig sterkt, derfor forsøker man mest mulig å skjerme det for overstimulering. At det samme fosteret opplevde mindre av verden utenfor da det lå i magen for to dager siden, skyldes at fostervann og mors kropp skjermer mot utenverdenen, ikke at barnet ikke har et sanseapparat og en hjerne som reagerer på sanseinntrykkene.

Jeg lurer på hvor du har din mening om fostre fra. Terminologien "celleklump" er et utrykk jeg kun ser i abortdebatter og hos mennesker som bruker abortdebattene som kunnskapskilde. Ikke hos embryologene.

Å få et barn i dag kan ikke sammenlignes med å få et barn for 30-40 år siden. I dag kan de aller fleste få barn uten å bli utstøtt fra familien, og de får økonomisk støtte, mulighet til å fullføre utdannelse til tross for små barn, osv. Tilgangen til ulike prevensjonsmidler er mye bedre. Den største gruppen som tar abort i dag, er kvinner i 20-årene i godt etablerte parforhold. Ikke samfunnets sårbare som har knappe muligheter. Mine utsagn som du siterer, baserer seg på reelle kvinner jeg har vært i kontakt med på privat basis. Andre eksempler som kan nevnes er at leiligheten de bor i nå, er akkurat stor nok til at de eksisterende barna har hver sine rom, og de har ikke råd til større leilighet nå. Synes du virkelig ikke at det er noen nedre grense for hva som er tungtveiende nok til å ta et liv? Grunner til abort er noe man kan finne informasjon om, ikke noe du skal sitte i lenestolen din og ha antagelser om. Grunnene finnes på hele spekteret fra omtrent livsnødvendig og til den totale, overfladiske egoisme.

Teksten din sier at du baserer ditt verdisyn på dine egne følelser. Et nyfødt barn viser følelser som kan vekke følelser hos deg. Er du en normal far, er du sannsynligvis mer berørt når poden klemmer fingeren i bildøren, enn når nyhetsoppleseren sier at 10000 er døde i hungersnød og at et større antall er direkte livstruet. Forståelig og menneskelig, men neppe noe mange vil forsvare å bygge etikken på.

I enkelte land praktiseres abort med giftsprøyte i fontanellen idet hodet er ute av mors kroppen. Er det greit? Barnet har jo ikke rukket å føle noe eller bygge relasjoner til mor eller far, og kroppen er fortsatt i mors kropp.

Spontanaborter har like lite med provoserte aborter å gjøre som et naturlig dødsfall har å gjøre med drap. Dør gjør vi alle sammen før eller siden, det betyr ikke at det er likegyldig om vi dør fordi kroppen vår bukket under, eller om vi ble tatt av dage av noen som hadde interesse av at vi ikke skulle leve lenger.

[Mann 42]

Hvor har du det fra at at foster på størrelse med en finger ikke har nervesystem eller hjerne? Differensiering til nervesystem starter allerede få uker etter unnfangelse, og et foster på 12 uker har hjerne hvor nervecellene har begynt å kommunisere med hverandre.

Et foster på 24 uker som legges i kuvøse, opplever verden utenfor sin egen hud, faktisk veldig sterkt, derfor forsøker man mest mulig å skjerme det for overstimulering. At det samme fosteret opplevde mindre av verden utenfor da det lå i magen for to dager siden, skyldes at fostervann og mors kropp skjermer mot utenverdenen, ikke at barnet ikke har et sanseapparat og en hjerne som reagerer på sanseinntrykkene.

Jeg lurer på hvor du har din mening om fostre fra. Terminologien "celleklump" er et utrykk jeg kun ser i abortdebatter og hos mennesker som bruker abortdebattene som kunnskapskilde. Ikke hos embryologene.

Å få et barn i dag kan ikke sammenlignes med å få et barn for 30-40 år siden. I dag kan de aller fleste få barn uten å bli utstøtt fra familien, og de får økonomisk støtte, mulighet til å fullføre utdannelse til tross for små barn, osv. Tilgangen til ulike prevensjonsmidler er mye bedre. Den største gruppen som tar abort i dag, er kvinner i 20-årene i godt etablerte parforhold. Ikke samfunnets sårbare som har knappe muligheter. Mine utsagn som du siterer, baserer seg på reelle kvinner jeg har vært i kontakt med på privat basis. Andre eksempler som kan nevnes er at leiligheten de bor i nå, er akkurat stor nok til at de eksisterende barna har hver sine rom, og de har ikke råd til større leilighet nå. Synes du virkelig ikke at det er noen nedre grense for hva som er tungtveiende nok til å ta et liv? Grunner til abort er noe man kan finne informasjon om, ikke noe du skal sitte i lenestolen din og ha antagelser om. Grunnene finnes på hele spekteret fra omtrent livsnødvendig og til den totale, overfladiske egoisme.

Teksten din sier at du baserer ditt verdisyn på dine egne følelser. Et nyfødt barn viser følelser som kan vekke følelser hos deg. Er du en normal far, er du sannsynligvis mer berørt når poden klemmer fingeren i bildøren, enn når nyhetsoppleseren sier at 10000 er døde i hungersnød og at et større antall er direkte livstruet. Forståelig og menneskelig, men neppe noe mange vil forsvare å bygge etikken på.

I enkelte land praktiseres abort med giftsprøyte i fontanellen idet hodet er ute av mors kroppen. Er det greit? Barnet har jo ikke rukket å føle noe eller bygge relasjoner til mor eller far, og kroppen er fortsatt i mors kropp.

Spontanaborter har like lite med provoserte aborter å gjøre som et naturlig dødsfall har å gjøre med drap. Dør gjør vi alle sammen før eller siden, det betyr ikke at det er likegyldig om vi dør fordi kroppen vår bukket under, eller om vi ble tatt av dage av noen som hadde interesse av at vi ikke skulle leve lenger.

Nei, jeg baserer mitt verdisyn på rasjonalitet i denne saken.

Vi hadde abort før vi fikk selvbestemt abort, også, og det viser seg at det er ikke noe færre aborter med denne ordningen enn det var med den gamle ydmykende nemnd-ordningen der kvinnene måtte stå med lua i handa og la en kommisjon avgjøre om grunnene hennes var gode nok.

Rumpetroll har også nerveceller som kommuniserer med hverandre. Alle flercellede skapninger har det fra tidlig i sin utvikling. Det er ikke det samme som at de har bevissthet.

Jeg vet ikke om det kommer tilstrekkelig godt frem tidligere i tråden, så jeg får kanskje si det veldig klart her en gang. Du spør meg jo faktisk om jeg syns det er "greit" å injisere gift i nyfødte:

Jeg støtter ikke selvbestemt eller rutinemessig abort sent i svangerskapet, med mindre det er en meget god grunn for inngrepet.

Og hva angår folks grunner for å ta abort, eller mangel på sådanne: Det får være opp til dem selv. Det er det selvbestemt betyr. Grensen går ved 12 uker, og etter det er ikke praktiske problemer med soverommene en akseptabel grunn for abort i dette landet. Jeg syns ærlig talt ikke det gjør så veldig mye fra eller til, om et foster aborteres tidlig i svangerskapet. Det er ikke et mord, og det er ikke et liv som går tapt. Man burde, for sin egen del, heller unngå å bli gravid fremfor å terminere svangerskapet, siden det er en belastning, og mange kan oppleve reaksjoner. Men jeg syns det er meningsløst å ta noe hensyn til fosteret. Graden av ufødthet det befruktede egget "opplever" ved å aborteres noen uker inn i svangerskapet, er ikke noe større enn om et befruktet egg kommer til livmoren og "oppdager" at p-piller har gjort den ubeboelig, eller den "ufødthet" som oppstår når den potensielle pappa bruker kondom, eller noen av de andre midlene vi bruker for å hindre at barn kommer til verden.

[Transmogrifier]

Flere titalls spedbarn blir trolig drept av sine mødre hvert år i Frankrike, anslår eksperter.

http://www.dagbladet.no/2010/07/30/nyheter/spedbarn/frankrike/le_figaro/12770640/

Merkelig sier ikke sammfunnets normer at kvinner ikke dreper eller gjør gale ting ?

Det er faktisk ikke alle mennesker som har et tvangsaktig forhold til at alt skal kunne deles inn i rett og galt. Noen er mer fleksible i innstillingen sin. Noen er både fleksible, og ikke bundet av samfunnets holdninger, noe som tillater dem å være ganske rå på egeninteressen uten å måtte rasjonalisere for mye.

Jeg f.eks gir fullstendig faen i neural crest development, notochord, når hjertet først banker, og alt det pisset der. Aldri likt embryologi. Bryr meg heller ikke om sædcellene havner i dass, eller om et egg slippes i stekepannen etter at det er befruktet. Livet er en sirkel av celledeling. Enkelt og greit.

Hvordan jeg føler meg i praksis mtp abort, det vet jeg ikke. Det er klart greiere å ikke abortere, for da har man mindre samvittighetsvansker. Jo lengre ungen er på vei, jo likere forestiller jeg meg ungen et nyfødt barn oppi huet, og jo vanskeligere blir det å føle at det er greit å bare drepe parasitten.

Noen mennesker har vel ikke de samme aversjonene som jeg føler. Det bare er sånn, og jeg tviler på at det er et slags etisk prinsipp disse menneskene ikke har forstått. Jeg har jo heller ikke forstått når det er rett og galt å abortere. Jeg har bare følelser, og heller ikke noen trygghet på hvordan/når de vil slå inn om jeg er i samme situasjon.

[Transmogrifier]

Det er ikke et liv som går tapt.

Du bruker tydeligvis definisjoner som sovepute. Biologer ville kalt en enkelt celle for et liv.

[Transmogrifier]

Teksten din sier at du baserer ditt verdisyn på dine egne følelser. Et nyfødt barn viser følelser som kan vekke følelser hos deg. Er du en normal far, er du sannsynligvis mer berørt når poden klemmer fingeren i bildøren, enn når nyhetsoppleseren sier at 10000 er døde i hungersnød og at et større antall er direkte livstruet. Forståelig og menneskelig, men neppe noe mange vil forsvare å bygge etikken på.

Hmm..

Appeal to common sense.

Var dette lissom et logisk bevis? Eller hva skulle det være et argument for?

Du bygger etikken på de behovene du har som er sterkest.

Og du har rigide behov blir det litt sånn appeal to consequences, det største behovet er å finne hva som er absolutt rett og galt (for er det ikke det, så er konsekvensene forferdelige), og har du noen sympatier som først får deg i universell utilitaristisk retning, vil du da nødvendigvis fordømme de som setter sine egne barn høyere enn 10 000 fluespiste negere med vannmager.

Sånn er det bare.

Endret 5. august 2010 av Transmogrifier

[Mann 42]

Du bruker tydeligvis definisjoner som sovepute. Biologer ville kalt en enkelt celle for et liv.

Nei, jeg bruker definisjoner for å få frem et meningsfylt budskap. Det er liv, og det er liv. Gjærceller er også liv, men det burde ikke hindre noen i å steke brødet sitt.

La meg forøvrig ønske deg lykke til i din pågående heroiske kamp for å få noen til å bli sint på deg. Jeg må si at du jobber bra.

Endret 5. august 2010 av Mann 42

[Transmogrifier]

La meg forøvrig ønske deg lykke til i din pågående heroiske kamp for å få noen til å bli sint på deg. Jeg må si at du jobber bra.

Det var ikke egentlig ment som kritikk at du trenger soveputer. Alle trenger noe å sove på. Mye deiligere. Selv løser jeg problemene bare ved å distansere meg fra dem.

Eller var det noen andre utsagn du syns var provoserende?

A propos gjærceller. Jeg har faktisk hatt venner som ville hatt problemer med å bruke gjærceller til å steke brød. Vedkommende er veldig sympatisk og samvittighetsfull. En annen kuttet ut å spise kjøtt av etiske grunner (og kanskje litt pga kjæresten). Han dro på studieutveksling og da jeg traff han senere, så var det litt sånn, hei vi drar på mc.. øh, unnskyld jeg glemte et øyeblikk at du var veggis. "Neida, er ikke veggis lenger!" LOL. Etikken går så langt.

Endret 5. august 2010 av Transmogrifier

[Mann 42]

Det var ikke egentlig ment som kritikk at du trenger soveputer. Alle trenger noe å sove på. Mye deiligere. Selv løser jeg problemene bare ved å distansere meg fra dem.

Eller var det noen andre utsagn du syns var provoserende?

A propos gjærceller. Jeg har faktisk hatt venner som ville hatt problemer med å bruke gjærceller til å steke brød. Vedkommende er veldig sympatisk og samvittighetsfull. En annen kuttet ut å spise kjøtt av etiske grunner (og kanskje litt pga kjæresten). Han dro på studieutveksling og da jeg traff han senere, så var det litt sånn, hei vi drar på mc.. øh, unnskyld jeg glemte et øyeblikk at du var veggis. "Neida, er ikke veggis lenger!" LOL. Etikken går så langt.

Jeg tenkte ikke på din replikk til meg. Den var ikke egnet til å provosere noen.

Det var mest de andre innleggene dine som bar preg av iherdig jobbing for å fremkalle sinte responser. Selv er jeg begynt å kun himle med øya, ettersom det er vanskeligere og vanskeligere å vite når du faktisk mener det du sier, og når du velter ut av deg noe bull kun for sjokkverdien. Sånn sett representerer mange av innleggene dine kommunikasjonsmessig hara kiri, i det de undergraver betydningen av resten. Jeg antar at det hender en gang i blant at du ønsker å si noe om hva du faktisk mener. Men da er det ingen som lytter. Du er blitt "Gutten som ropte bull".

Endret 5. august 2010 av Mann 42

[Transmogrifier]

Jeg mener alt jeg skriver, jeg. I stedet for å late som om innleggene mine er så hårreisende, hva med å gå i deg selv og verbalisere konkret kritikk mot utsagn?

I og med at jeg ikke har noen sterke meninger om abort, og ikke bryr meg så mye hverken den ene eller andre veien, og glatt klarer å argumentere for alt fra forbud til abort rett før fødsel, eller forlenget, dersom ungen viser seg å være helt umedgjørlig som tenåring, så er det ganske godt gjort å bli provosert?

Folk som da blir provoserte har åpenbart en veldig rigid og intolerant holdning til sine meninger, og jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å øke blodtrykket deres, for å si det sånn.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke lest de andre innleggene her men kommer raskt med en egen kommentar. Jeg er ikke overrasket over at det drepes flere titalls spedbarn hvert år når man vet at det samtidig gjennomføres flere tusen aborter. Det som overrasker meg mer er de som synes det er sjokkert over de "forferdelige" mødrene som dreper sine barn samtidig som de synes at abort er greit.