generelt trist

[miss_stjerne]

Jeg smiler og er glad, men inni meg er jeg trist og lei.

Jeg er trygdet grunnet psykiske lidelser (bl.a schizofreni), er i gang med å søke varig ufør (er 25 år), går på AAP nå.

Jeg har funnet mannen i mitt liv og vi er gift og har det fint. Har få, men gode venner og. Men, jeg blir på en måte aldri ordentlig glad, det er alltid noe som drar meg ned igjen. Behandleren min snakker om tomrommet man har ved schizofreni, jeg føler veldig på dette.

At det alltid er et hull som må fylles, men som er umulig å fylle.

Jeg har det jo økonomisk greit, har ung ufør tillegg så klager ikke, men samtidig så blir jeg trist når jeg vet at jeg kanskje hele eller store deler av livet må leve på trygd, heldigvis tar mannen en bra utdannelse, så det blir ikke trangt i den forstand.

Jeg er ikke tykk, har bare litt ekstra og det plager meg, jeg trener og spiser sunt, men det skjer aldri noe. jeg går jo på mye medisiner og de hjelper jo ikke akkurat med vektnedgang.

Men, jeg skulle ønske jeg bare kunne stå opp om morgningen, smile, le av ekte grunner og om kvelden kunne legge meg og si at i dag har jeg virkelig hat det bra, uten å lyve for meg selv.

Jeg holder på med forskjellig av hobby, sying, scrapping, osv... Og koser meg med det. Men føler aldri jeg får det til bra nok og blir trist av det.

Jeg har elendig selvtillit og jeg er fult klar over det, men jeg prøver å forbedre den, jeg må bare alltid hakke på meg selv.

jeg er bare så lei av å være trist hele tiden. skulle ønske jeg kunne vært mer glad.

Alltid når det er noe som kan være bra blir det trist av en eller annen grunn.

jeg er sliten av mange år med sykdom, og enda er jeg ung.

vet ikke helt hva jeg vil med dette, godt å bare skrive et sted

[Gjest Rikke]

Det høres ut som kongnativ terapi kunne være til god hjelp for deg. Lærer du deg å bruke dette, kan det være virkelig bra. Jeg har gått på kurs for dette. Men jeg klarer ikke alltid å bruke det. Men jeg sliter med litt annen type depresjon enn hva de setter fokus på føler jeg. Det å endre tankegangen, dette med å rakke ned på seg selv, er et aktuellt tema, og egentlig det det hele går ut på. Jeg har også vært mye som deg, og det er nok mange som har. Men jeg sliter en del med angst også, og av og til er det vanskelig å bruke denne terapien i mot det, syntes jeg da! Men mulig jeg ikke har prøvd hardt nok.

Syntes du burde sjekke ut litt angående det. Evt prøve å lese en bok om det. Ser det har blitt nevnt før denne boken " tenk deg glad " av David Burns. Den har jeg. Veldig bra bok som nok kan være til hjelp for din tristhet.

Ellers, så sliter jeg selv med tristhet, og kunne ønske noen kunne komme med en super kur mot dette! Jeg merker at jeg blir veldig trist av at jeg er trist. Jeg har vært deprimert i et års tid nå, og det gikk bra så lenge. Når jeg da kjenner på disse ekle følelsene igjen, blir jeg ekstra trist og frykter dette er noe jeg må leve med resten av livet....