- Barnas mor virkelig HATER meg -

[Gjest Anonymous]

Hei alle sammen, det jeg skal skrive om nå er ikke enkelt å få frem i få setninger, men det plager meg såpass mye at jeg håper noen kan gi meg gode råd.

Jeg bor sammen med en fantastisk menn som har to barn fra tiligere forhold. Problemet er at barnas mor virkelig ikke liker meg( hun kjnner meg ikke), dette gjør at barna ikke får treffe sin far regelmessig. Barnas mor bestemmer alt, når de skal komme, hvor lenge de skal være og nesten hva vi skal gjøre. Hun bryter avtaler hele tiden, befaler barnefaren til plutselig å hente ungene, og plutselig å levere de igjen før avtalt. Om vi ikke gjør slik som hun bestemmer så truer hun med at barnefaren ikke får ha ungene i det hele tatt. Dette gjør livet vårt veldig vanskelig- vi kan ikke planlegge en eneste helg fremover- for får hun greie på det så setter hun himmel og jord i bevegelse for å ødelegge for oss. Ungene trives godt hos oss, og vil gjerne komme oftere. Når de spør om hvorfor de ikke får komme, så må vi finne på unnskyldninger- for barnemora sier jo selvfølgelig at det er vi som ikke har tid til at de skal komme. Nå har dette pågått så lenge at jeg kjenner at jeg ikke har overskudd til at andre skal bestemme over mitt liv. Jeg har prøvd å ta kontakt med henne slik at vi som voksne ansvarlige mennesker kunne prøve å løse dette- men da ble jeg vel regelrett bedt om å dra til h......, og om jeg blandte meg opp i dette noe mere så fikk ungene aldri komme til far igjen. Trist er det, fordi jeg føler at alt dette er min skyld, mor og far hadde et forholdsvis greit forhold før jeg kom inn i bildet- så det er klart atr jeg tar dette innover meg og føler at jeg ødelegger for forholdet far-barn.

Håper du kloke kvinne kan hjlpe meg med noen gode råd, for jeg kjenner at jeg er sliten og alt dette gjør at "piffen" i forholdet vårt forsvinner i mengden av problemer i forhold til barnas mor.

- stemor -

[Dahlia]

Det første barnas før bør få ordnet er en samværsavtale. Her er det snakk om at barna har KRAV på samvær og det bør skje under ordnede forhold. Ta kontakt med en advokat for å sette opp en skikkelig avtale og presenter den for henne. Om hun ikke vil underskrive, bør han be om megling slik at samværen kan være stabilt og forutsigbart. Det er ikke holdbart for hverken dere eller barna slik det er i dag.

[Gjest Anonymous]

Hei,

du behøver ikke ta kontakt med advokat - det koster penger. Hvis mor og far ikke har en skriftlig samværsavtale, så bør far ta kontakt med familivernkontoret og få istand enten et "vanlig" møte for å få hjelp til å lage en samværsavtale, eller et meklingsmøte med tanke på at avtalen skal videresendes fylkesmannen. Ligger avtalen hos fylkesmannen kan ikke mor trenere samværet med far, det vil i såfall medføre bøter for hennes del - og masse bråk ellers.

Ellers så må jeg si at jeg beundrer deg for å greie å "holde maska" ovenfor barna og ikke snakke "dritt" om moren. Barna vil etterhvert som de blir større kunne "se igjennom" vi voksnes drittslenging og velge mere selv hvor de vil være. Bare fortsett din positive holdning - og dere vil for alltid være støttepersoner i barnas liv.

Hilsen en mor som kunne ønske at min x nye var som deg

[LaBanga]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, har det nesten på samme måte.

Bortsett fra at jeg er gift med mannen og vi har et barn sammen.

Exen hans hater meg selv om jeg ikke hadde noe med bruddet mellom dem å gjøre, og selv om vi bare har snakket med hverandre på telefonen en gang. Det er nå snart tre år siden vi ble sammen, men hun er fremdeles like negativ overfor meg. Datteren var ganske fortviler i begynnelsen fordi hun ikke følte hun fikk lov til å like meg fordi moren ikke likte meg. Men da vi sa at moren jo ikke kjente meg, så beroliget det henne litt.

Etter at mannen min hadde gått flere runder hos familieterapeut for å få til en avtale og de aldri kom lenger enn til at hun klaget og ballerte over hvor forferdelig han var, så måtte vi engasjere advokat. Over 20.000 kroner kostet det oss å få en skriftlig avtale om samvær som blir fulgt til punkt og prikke. Vi prøver å være fleksible overfor henne slik at hun kanskje blir fleksibel overfor oss tilbake, men det nytter ikke. Det er jo den eneste måten hun kan ta oss på, og det benytter hun til fulle.

Hun er så klart veldig sjalu og bitter, og vi håper at hun snart skal finne seg en ny mann slik at hun kan la være å plage oss. Det verste er jo at hun hjernevasker deres felles barn, men det er utrolig hvor mye hun forstår av det. Men allerede ser vi at hun spiller en rolle med moren og en annen hos oss.

Jeg tror faktisk ikke det er lurt av dere å pakke inn morens oppførsel. Fortsett så klart med ikke å snakke dritt om moren, men dersom de har fått helt feil opplysninger fra moren sin om dere, så må dere si ifra. Da vil de ta det opp med moren, og kanskje det gjør at hun slutter? Hvis dere lar henne holde på, så vil hun bare fortsette.

Vi har også gjort det vi kan for å beskytte datteren, men når vi hører at moren har kommet med sin (etter vår mening) feile versjon av ting, så forteller vi vår versjon. Unger forstår mer enn vi skjønner selv ganske tidlig. Bare vær saklig og rettferdig, så vinner dere på det i lengden.

Ellers må dere så klart ta kontakt med familiekontoret for megling. Ser det vanskelig ut i begynnelsen kan det være lurt å søke råd hos en advokat. Og skriv ned episoder og hendelser som skjer, med dato osv. Det kan være lurt å ha i bakhånd, i tillfelle det bli skikkelig ille.

Lykke til! Og prøv å ikke la deres forhold påvirkes for mye av dette. Vet det ikke er lett, men det er viktig at exen ikke tar en for stor plass i forholdet deres.

[Gjest Anonymous]

Hei dere der ute.

Det var meg som skrev hovedinnlegget, og jeg vil si tusen takk til dere som har svart meg. Jeg har en skikkelig dårlig dag i dag- det var vel derfor noe av frustrasjonen måtte ut. Felte noen tårer da det faktisk kom noen positive ord til meg- mye motagang i det siste, så det har blitt en stund siden jeg var på solsiden. Men nok om det, fikk i alle fall noen gode råd med dere- det må vel kunne finnes en løsning...

til alle dere flotte kvinner; CARPE DIEM!

[Gjest Martin]

Det er uhyre skremmende å høre hvordan slike ondskapsfulle mødre kan ødelegge for exen - OG egne barn.

Din samboer må sette foten ned og sørge for en samværsavtale før exen ødelegger for forholdet deres. Innkalle inn til megling. Møter hun ikke opp, ta kontakt med advokat og svi av noen tusenlapper for å få ordnet det.

Nytter ingenting, bør dere sterkt vurderer å stevne dama for retten. Det er dessverre eneste løsning når hardt skal møtes med hardt. Det er faen ikke hun som skal bestemme samvær alene, barna har krav på samvær med sin far.