Svigermor ...slitsomt

[Piper]

TS Jeg vil bare si at jeg forstår deg veldig godt, og jeg tror det ligger mye mere under overflaten enn det du har rukket å fortelle om her. Grunnen til at svigermor er vanskelig å leve med er nok at hun har psykiske problemer. Jeg forstår deg godt TS..

Jeg forstår også ts godt. Men ta burde snakket med svigermor før hun tok den avgjørelsen,f or den ble tatt da det rant over. Det er mye bedre å prøve å ta tak i tingene før det går for langt, og er ikek svigermor interessert i slike samtaler er det like greit at ts bryter den kontakten. Men ts kan ikke nekte samboeren sin å invitere moren sin til deres hjem, men hun kan nekte å være tilstedet når svigermor kommer. Det er hans hjem også, og det må ikke glemmes

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er også tante, men jeg hadde valgt konfirmasjonen til bonusbarnebarnet på lik linje som jeg hadde valgt mitt eget barnebarn fremfor et tantebarn. De barna som er kommet inn i familien, er også en del av familien. I alle fall slik jeg ser det. Og det er faktisk god grunn å prioritere bonusbarnebarn

Og jeg hadde gitt like mye til barnebarn og bonusbarnebarn, men det er nå meg da. Man behandler alle barna i EN familie likt

Stakkars besteforeldre/svigerforeldre kan jo ikke noe for at folk gifter seg/skiller seg under en lav sko. Barn er barn, men arving er arving. Det greit at noen ikke vil gjøre forskjell, men man må også akseptere at enkelte synes det er forskjell. Selv om moren din gifter seg på nytt så er det ikke sånn at du plutselig har 4 sett med besteforeldre. For meg som ikke har egne barn ser jeg nesten på tantebarna som mine egne, (selv om det går et par uker mellom hver gang jeg ser dem).

[Gjest AnonymBruker]

nei jeg forlanger ikke at de skal se på min datter på 15 år som sin egen.

at svigers heller dro til sin brors datters konfirmasjon som falt på samme dag sa jeg ikke noe på.

at de ikke bad min datter til men kun meg ,den minste og min samboer til svigerinnen min sin kofirmasjon det sa jeg noe på,siden jeg som mor ikke kan gjøre forskjell på mine barn og bare ta med den ene og ikke den andre.

så alt i alt så er det sikkert best at min samboer får styre kontakten med sin famile selv,dra i besøk osv og feire uten meg,så kan jeg til gjengjeld forlange fred i mitt eget hjem.

stakkars svigermor..hun er sikkert glad for sympatien her inne.og støttten på at samboeren min Må huske bursdagen hennes,faren sin,søsteren sin,de tre barnebarna hennes og til og med bryllupsdagen deres.og bestemoren sin bursdag,og også fatt kjeft for å ikke huske på den avdøde bestefarens bursdag.

ikke min mor,så jeg gidder ikke bruke mer energi på svigermor.

anne

[Gjest AnonymBruker]

nei jeg forlanger ikke at de skal se på min datter på 15 år som sin egen.

at svigers heller dro til sin brors datters konfirmasjon som falt på samme dag sa jeg ikke noe på.

at de ikke bad min datter til men kun meg ,den minste og min samboer til svigerinnen min sin kofirmasjon det sa jeg noe på,siden jeg som mor ikke kan gjøre forskjell på mine barn og bare ta med den ene og ikke den andre.

så alt i alt så er det sikkert best at min samboer får styre kontakten med sin famile selv,dra i besøk osv og feire uten meg,så kan jeg til gjengjeld forlange fred i mitt eget hjem.

stakkars svigermor..hun er sikkert glad for sympatien her inne.og støttten på at samboeren min Må huske bursdagen hennes,faren sin,søsteren sin,de tre barnebarna hennes og til og med bryllupsdagen deres.og bestemoren sin bursdag,og også fatt kjeft for å ikke huske på den avdøde bestefarens bursdag.

ikke min mor,så jeg gidder ikke bruke mer energi på svigermor.

anne

Har du hørt om kalender? Du vet en sånn papirkar som er litt hardt som står alle årets dager på? Er det sååååååå vannskelig å skrive ned bursdager, eller prøver du bare å leke vrang ?

[fink]

Jeg skjønner irritasjonen din, men jeg synes ikke det er i ditt sted å ta opp kampen med henne, og utestenge henne offesielt fra deres bolig. Dette er isåfall din manns jobb.

Greit at du ikke vil ha henne på besøk mer, bare la være å invitere mer da, hvorfor lage sånt drama?

Personlig er jeg ikke SÅ opptatt av bursdager at jeg hadde brydd meg særlig om noen glemte bursdagen min, men for mange betyr dette mye. Jeg har likevel aldri forstått folk som ringer og kjefter fordi de ikke har fått gratulasjon, så jeg hadde ikke tatt meg nær av det.

Jeg kan ikke si hun kan klandres for at hun ikke likestiller ditt barn med egne barnebarn, det er da naturlig?

Hva synes egentlig din mann om hele situasjonen?

[Piper]

Stakkars besteforeldre/svigerforeldre kan jo ikke noe for at folk gifter seg/skiller seg under en lav sko. Barn er barn, men arving er arving. Det greit at noen ikke vil gjøre forskjell, men man må også akseptere at enkelte synes det er forskjell. Selv om moren din gifter seg på nytt så er det ikke sånn at du plutselig har 4 sett med besteforeldre. For meg som ikke har egne barn ser jeg nesten på tantebarna som mine egne, (selv om det går et par uker mellom hver gang jeg ser dem).

Det er synd på besteforeldre/svigerforeldre om sønnen eller datteren skiller og gifter seg gang på gang, men det er ikke synd på de for at sønnen eller datteren blir sammen med en som har et barn fra før av og får felles barn med den personen. Vi snakker her om et biologisk barnebarn og et bonusbarnebarn. Vi snakker ikke om mennesker som gifter og skiller seg i et banka kjør.

[Gjest AnonymBruker]

Ja jeg har hørt om det fra svigermor.nei jegh ar ikke en slik,jeg har aldri hatt det.jeg kjøper heller ikke en slik,fordi jeg kommer ikke til å se i den hver dag.

jeg setter stor pris på at folk ringer oss når de vil ha oss i bursdagselskap til feks de jeg er i tante til,for jeg klarer rett og slett ikke huske på alt.

jeg leker ikke vrang,jeg er bare ikke så opptatt av slikt,jeg har mer enn nok å huske alt annet så må huskes.som regel husker jeg på min egen famile,men der kan jeg også glemme.

og min samboer husker ivertfall ikke på når de har bursdag,men det forlanger jeg nå heller ikke.

anne

[Piper]

Ja jeg har hørt om det fra svigermor.nei jegh ar ikke en slik,jeg har aldri hatt det.jeg kjøper heller ikke en slik,fordi jeg kommer ikke til å se i den hver dag.

jeg setter stor pris på at folk ringer oss når de vil ha oss i bursdagselskap til feks de jeg er i tante til,for jeg klarer rett og slett ikke huske på alt.

jeg leker ikke vrang,jeg er bare ikke så opptatt av slikt,jeg har mer enn nok å huske alt annet så må huskes.som regel husker jeg på min egen famile,men der kan jeg også glemme.

og min samboer husker ivertfall ikke på når de har bursdag,men det forlanger jeg nå heller ikke.

anne

Når man er så glemsk som det dere er, burde dere faktisk funnet et system for dere, som vil fungere for dere. Du viser totalt mangel på interesse for menneskene rundt deg, inkludert din egen familie. Du gjemmer deg bak at du glemmer, men du gidder ikke gjøre noe som kan hjelpe deg å huske. Totalt mangel på interesse, og forferdelig for de som rett og slett må forholde seg til deg.

En kalender er en liten invistering, som igjen kan være med på å glede menneskene rundt deg. Med at du husker på dem. Andre aktiviteter er jo også greit å skrive ned der, siden du har barn og de kanskje skal på ulike aktitiveter både med skole og barnehage. Eller er du ikke interessert i det heller, men velger å la tenåringen din styre alt selv?

[Gjest]

Huff da, stakkars foreldrene mine, jeg har såvidt anelse hvilken mnd de har bursdag i...

[Gjest AnonymBruker]

samboeren min skjønner meg godt han,han er lei innblandingen selv sier han.

han tør ikke si fra til henne i tide fordi hun blir så sint.og dermed så blir det jeg som må si fra.han blir lei seg det ser jeg.han ble også lei seg da datteren min ikke ble invitert i barnebarnets konfirmasjon,siden vi bor sammen som en famile så må de se på oss som en famile har han sagt til dem.Jeg syns selv dette er en selvfølge,men det er det tydeligvis ikke for alle.

Om det var sånn at jeg kan bare slutte invitere?jeg har faktisk aldri kunne komme så langt som å invitere dem til oss.

De ringer min samboer å hører med han de.etter fødselen,som jeg hadde keisersnitt til,så kom de tre ganger i uken,og enda så hørte jeg klaging på at vi ikke var komt til dem på besøkl med babyen.jeg var nyoperert og orket ikke reise til dem,men det skjønte de ikke selv.venner ble ikke invitert før det var gått tre uker,men hun her inviterer seg selv.samboeren min sa flere ganger til dem at jeg var sliten,men det virker som det preller av hva han sier.min egen mor såg babyen en gang i løpet av de første ukene,hun forstod selv at jeg måtte få hente meg inn igjen.

anne

[Gjest trinem0r]

alt for få mennesker her som prøver å sette seg i ts sin sitasjon.. dere må da skjønne at det ligger mer i dette enn det hun har skrevet. svigermoren min er også så utrolig slitsom,ikke på samme måten. men hun blander seg opp i livet vårt hele tiden. klager på alt. er paranoid og misfornøyd og bare snakker dritt til typen min. hun gjør ikke noe annet enn å prøve å være ei kjerring. rett å slett. noen er bare sånn.

[Gjest AnonymBruker]

Så usakelig.

jeg klarer styre meg selv fint jeg.

[Gjest AnonymBruker]

Oi oi....

Ts, jeg forstår deg veldig godt, men forstår du at for at dere skal kunne fungere som en familie må dere kommunisere alle sammen? Greit så driter du i svigermor, men vil du at barnet ditt skal vokse opp med dette familieforholdet?

- Svigermor forventer at dere skal huske bursdager, for dere så er ikke det så viktig. Fortell henne at dere ikke evner å huske bursdager, så kan hun kjøpe en bursdagskalender til dere som hun fyller ut.

- Du har servert mat som svigermor ikke vil ha pga diett, istedenfor å kommunisere om hva slags type mat hun ønsker, slutter du å servere noe, og siden svigermor ønsker mat til kaffen tar hun med selv.

- Du forventer at hun skal forstå at du ikke liker at hun disker opp på kjøknet ditt, for henne er dette naturlig å gjøre hos sønnen sin. For deg er ikke dette naturlig, så fortell henne det!!

Sånn, da har jeg gitt deg tre problemområder, men enkel løsning; en liten start!!

[fink]

samboeren min skjønner meg godt han,han er lei innblandingen selv sier han.

han tør ikke si fra til henne i tide fordi hun blir så sint.og dermed så blir det jeg som må si fra.han blir lei seg det ser jeg.han ble også lei seg da datteren min ikke ble invitert i barnebarnets konfirmasjon,siden vi bor sammen som en famile så må de se på oss som en famile har han sagt til dem.Jeg syns selv dette er en selvfølge,men det er det tydeligvis ikke for alle.

Om det var sånn at jeg kan bare slutte invitere?jeg har faktisk aldri kunne komme så langt som å invitere dem til oss.

De ringer min samboer å hører med han de.etter fødselen,som jeg hadde keisersnitt til,så kom de tre ganger i uken,og enda så hørte jeg klaging på at vi ikke var komt til dem på besøkl med babyen.jeg var nyoperert og orket ikke reise til dem,men det skjønte de ikke selv.venner ble ikke invitert før det var gått tre uker,men hun her inviterer seg selv.samboeren min sa flere ganger til dem at jeg var sliten,men det virker som det preller av hva han sier.min egen mor såg babyen en gang i løpet av de første ukene,hun forstod selv at jeg måtte få hente meg inn igjen.

anne

Høres ut som problemet egentlig er mangel på ryggrad når det gjelder din samboer.

[Gjest AnonymBruker]

Det er synd på besteforeldre/svigerforeldre om sønnen eller datteren skiller og gifter seg gang på gang, men det er ikke synd på de for at sønnen eller datteren blir sammen med en som har et barn fra før av og får felles barn med den personen. Vi snakker her om et biologisk barnebarn og et bonusbarnebarn. Vi snakker ikke om mennesker som gifter og skiller seg i et banka kjør.

Ser du virkerlig ikke forskjell på arvinger og stebarnebarn? Hvis Besteforeldrene f.eks kjøper bil til alle barnebarne fordi de har mye penger, skal de da kjøpe dette til alle barnas stebarn?

En annen ting er om man kommer på besøk har har med seg en godtepoe til hvert barn. Da tar man med til alle, for å ikke forskjellsbehandle, men i konfirmasjon og lignende er det da ekstremt vanlig og naturlig å gi litt ekstra til sine egne barnebarn. Hvis ikke ville jo alle med med foreldre som hadde giftet seg på nytt fått dobbelt opp av alt, og det er ikke rettferdig det heller.

[Jade]

Om du har et svigermonster eller om det er du som overreagerer vet jeg ikke. Men synes at mannen din kunne sagt ifra til moren din selv. Litt drastisk at svigerdattera skal nekte svigermor adgang til hjemmet til bl.a. sønnen sin. Om mannen din ikke ønsker henne der, så synes jeg han skal ha guts nok til å si fra selv! Om han er redd henne, så bør han oppsøke hjelp eller kutte kontakten helt hvis hun er så skummel.

Hvis min svigerdatter hadde nektet meg adgang til deres hjem, så hadde jeg gjerne tenkt at dette var mot sønnen min sin vilje og at hun bare ville ødelegge. Selv om det ikke nødvendigvis var slik.

Men hvorfor skal du på død og liv lage mat som svigermoren din ikke kan spise i sin diett? Hun serverer jo kake når dere kommer på besøk fordi dere liker slikt.

[lulle]

Beklager, men jeg synes du sutrer og overdriver. Klarer du ikke å kommunisere med svigermor er det like mye din egen skyld siden du heller furter i mutt taushet enn å si fra om ting som plager deg på et skikkelig vis. Og nei, svigermor er neppe skyld i all elendighet her i verden, heller ikke i familien.

Og hvorfor blir du sur over at hun prioriterer sine egne barnebarn og nieser over din datter, som jeg antar hun IKKE er bestemor til?

Og datteren til TS fikk på toppen av det hele 1000 kr til konfirmasjonen. Det syns jeg var en kjempefin gave. TS sutrer over at hun ga 5000 til barnebarnet. Går det ann??

Vet ikke jeg ts. Jeg tror faktisk ikke svigermoren din er så vanskelig som du vil ha det til.

[Jade]

En tanke.... Hvis mannen din ikke tør si fra til sin egen mor, er du da sikker på at han tør å si fra til deg? Hva om han ønsker å invitere moren sin til sitt hjem, men ikke tør å si imot deg?

Kanskje han ikke blir sengeliggende pga kjeften hennes. Kanskje han blir sengeliggende pga kranglingen deres? Har han forresten sjekket seg hos en lege? De fleste "løser" ikke problemer med å bli sengeliggende. Ikke hvis de er friske ihvertfall.

Og blod er tykkere enn vann, sånn er det bare. 1000 kr er jo flott det. Barnet ditt har gjerne flere besteforeldre hun fikk konfirmasjonsgave av?

[Fluffe]

En tanke.... Hvis mannen din ikke tør si fra til sin egen mor, er du da sikker på at han tør å si fra til deg? Hva om han ønsker å invitere moren sin til sitt hjem, men ikke tør å si imot deg?

Kanskje han ikke blir sengeliggende pga kjeften hennes. Kanskje han blir sengeliggende pga kranglingen deres? Har han forresten sjekket seg hos en lege? De fleste "løser" ikke problemer med å bli sengeliggende. Ikke hvis de er friske ihvertfall.

Og blod er tykkere enn vann, sånn er det bare. 1000 kr er jo flott det. Barnet ditt har gjerne flere besteforeldre hun fikk konfirmasjonsgave av?

AMEN!! godt sakt!

[Piper]

Ser du virkerlig ikke forskjell på arvinger og stebarnebarn? Hvis Besteforeldrene f.eks kjøper bil til alle barnebarne fordi de har mye penger, skal de da kjøpe dette til alle barnas stebarn?

En annen ting er om man kommer på besøk har har med seg en godtepoe til hvert barn. Da tar man med til alle, for å ikke forskjellsbehandle, men i konfirmasjon og lignende er det da ekstremt vanlig og naturlig å gi litt ekstra til sine egne barnebarn. Hvis ikke ville jo alle med med foreldre som hadde giftet seg på nytt fått dobbelt opp av alt, og det er ikke rettferdig det heller.

Og jeg er nå så glad for at verken mine foreldre eller hans foreldre gjør forskjell på barna våre, og noe annet forventer vi heller ikke. Vi er en familie, og det inkluderer alle barna. Og jeg ser ikke forskjell på det, når man har bodd og levd sammen som en familie i mange år.

Er det dumt av meg egentlig, at jeg klarer å se på bonusbarn som mine egne? Og er det en forferdelig ting at min mann ser på mine barn som sine egne? Og besteforeldrene ser på alle barna i vårt hus som sine barnebarn?

Kanskje det er annerledes om bonusbarnebarn (jeg liker det uttrykket bedre enn stebarnebarn) er tenåringer når de kommer inn i familien, men kommer de inn som små bør man behandle de likt. Og arvinger er faktisk ikke de viktigste, for alle barna i familien er like viktig.