Dere med angst

[Gjest AnonymBruker]

Ja, det lurer jeg på.

Når dere har angstanfall, hva roer dere?

Jeg føler meg helt rådløs....

Jeg bruker ingen medisiner og går hos psykolog.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært plaget med mye angst ... Det var angst for å gå ut av hjemmet, angst for å sove, hadde angstanfall om natten der hjertet hoppet avgårde og jeg trodde jeg skulle dø, og moren min måte ofte sove hos meg... En helt forderdelig periode i livet mitt.

Moren min begynte å lese om hvordan mat påvirker sinnet til mennesker. Der leste hun om mennesker som fikk bl.a. depresjon og angst av å spise hvetemel(gluten), kumelk og sukker.

Hun leste også om mennesker som gikk med uoppdaget cøliaki,og hveteintoleranse og melkeintoleranse, og spiste feil uten å vite om at dette ga angst osv ...

Vi fant også ut at jeg hadde cøliaki,og idag spiser jeg ikke noe mel, melk og sukker. En sjelden gang kjøper jeg meg en godtepose, da

Det kan være lurt å sjekke om du reagerer på melk eller melprodukter. Er mange som reagerer på dette, siden alle hiver innpå disse produktene. Sukker vet vi alle er farlig...

[Gjest Gjest]

Puster, synger, og skraper meg med neglene eller en penn el. Enten det, eller jeg ventet det ut til jeg får kommet et sted hvor jeg er alene, og lar kroppen ta helt over. Da ligger jeg og hyperventilerer i kraftige kramper i ca 20 minutter, passe forbannet over at den ikke oppfører seg pent, helt til det roer seg. Etter det sovner jeg ofte, og våkner helt fin. Ser litt ekstremt ut de gangene folk har funnet meg (festlig når du har noen som insisterer på at du bør på legevakten. Har heldigvis klart å stoppe det til nå), men heller det enn å gå med at anfall "murrende" i bakgrunnen i flere dager.

[Gjest AnonymBruker]

i starten gjorde alt jeg kunne for å flykte fra/unngå situasjonen - og det var det dummete jeg noengang har gjort.

det forverret angsten betydelig, og gjorde at forbedringen tok mye lengre tid.

jeg leste meg gjennom endel ulik litteratur, og endte på midfullness acceptance workbook fra amazon, samt "the power of now" av eckhardt tolle.

dette handler mye om å være med ubehaget, og bare la det være slik uten å sette merkelapp på det(dette er fælt/teit/forferdelig) eller forsøke å flykte fra det.

det er vanskelig, og jeg tar meg selv hver gang i å falle inn i trangen til å flykte fra situasjonen eller unngå den, og jeg må virkelig gjøre mye for å bare være med ubehaget.

men det er det eneste som virker.

jeg kom bare til et punkt hvor jeg tenkte at "tenk om dette varer resten av livet mitt?"

jeg kom frem til at jeg ikke orket masse ulike "remedier" som tedrikking/en spesiell meditasjon/konkrete ting.

det gjør jo bare at jeg får enda mer panikk hvis ikke disse tingene er tilgjengelig i det øyeblikket, og angsten blir verre.

så jeg prøver å gjøre det som er det enkleste, men samtidig mest vanskelige: bare være med angsten, akseptere den - og vite at det faktisk går over.

det har forøvrig hjulpet meg gjennom mange ubehagelige situasjoner ved at jeg har gjennomført ting som betyr mye for meg:)

skal nå gjennom en veldig utfordrende høst i jobbsammenheng, og er bestemt på å gjennomføre det jeg vil oppnå uansett hvor sterk angsten er og hva "angsten" sier at jeg bør synes om situasjoner som faktisk ikke er farlige.

[Gjest AnonymBruker]

TS her

Når jeg ser på det du skriver tenker jeg at; der var jeg for 1 år siden. Da klarte jeg holde det meste av angsten "nede".

Men så fikk jeg en depresjon i vinter, og etter dette har angsten blitt 100 ganger verre enn den var.

Føler meg innestengt av den. Alt jeg skal, må jeg tenke over om det går med min angst. Jeg er bare i slutten av tjueårene og dette er så vondt og slitsomt...

Jeg vet jeg bør utfordre angsten min, men når den kommer er den så sterk at den "slenger" meg i bakken. Føler meg helt maktesløs.....

Jeg vil ikke begynne på piller..for meg er det et "nederlag". Da har angsten fått den sjansen til å styre meg...

Angst er så jævlig vondt....

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Sliter selv med angst, og det er helt forferdelig. Så lenge det ikke er veldig intenste anfall kan jeg klare å fjerne den ved å trykke på ulike energipunkter på kroppen. Har gått en del til en terapeut som driver mye alternativt, som med energibaner. Noe som har fungert veldig bra for meg, "placebo" eller ikke. Har et punkt på hånden og på brystet og dette roer meg veldig. Jeg er heldig og blir skjelden mer dårlig enn at jeg må legge meg ned til jeg får igjen normal pust og det ikke er fare for at jeg besvimer. Men er fint å ha noen triks for å slippe å komme der.

Ønsker deg alt godt, TS. Angst er ille..

[uten filter]

Har ikke angst selv, men et familiemedlem er hardt rammet. Det som hjelper er når jeg, eller hvem som måtte være i nærheten, med rolig stemme navngir det som er i nærheten. Et tre, en bil, støvler, bokhylle, gardiner, fjernkontroll osv. Det høres kanskje banalt ut, men det roer personen veldig ned. Angst går ut på å føle at man mister kontrollen, og man kommer ut av situasjonen ved å gjøre ting man har kontroll over.

[Gjest AnonymBruker]

Dype inn og ut pustedrag funker veldig godt for meg, samtidig som jeg hever ryggraden og prøver å smile. Jeg tenker "Nei nå må du slappe av, det er da ikke så farlig det her?" "Det går så braaa så". Jeg tenker alltid med et smil.

Fokuserer på fuglekvitter, hvor fint vannet klitrer og sånt.

Kommer ann på situasjonen, men er jeg et folkefullt sted gjør jeg det jeg har skrevet samt oppsøker øyekontakt med andre mennesker. Det høres sikkert rart ut for de fleste med angst, iallefall sosial angst. Men da utforderer du deg selv og finner raskt ut at det ikke er så ille, imotsetning til å få en mer langvarig panikk. Mest sannsynlig får du et hyggelig smil tilbake som også hjelper på å roe deg ned.

Er jeg på en mer øde plass glaner jeg i horisonten og tenker på hvor nydelig naturen og fjellene er.

Ja, i bunn og grunn er et smil godt hjelpemiddel

[uten filter]

Jeg vil ikke begynne på piller..for meg er det et "nederlag". Da har angsten fått den sjansen til å styre meg...

Tvert imot, i følge familiemedlemmet mitt. Med antidepressiva får du en pustepause, det tar bort de voldsomme toppene og bunnene av følelsene dine, og gir deg en mulighet til å jobbe med angsten "i fred". Du vil fortsatt ha angst, men du vil kunne kontrollere den. Jeg har alltid trodd at antidepressiva ville gjøre at man var smilende utvendig selv om man gråt innvendig, det er helt på bærtur. Heldigvis.

[Gjest AnonymBruker]

Ligge helt flatt på ryggen og puste inn og ut og inn og ut. Dype åndedrag.

Høre rolig musikk, som Enigma, min favoritt the same parents, Enya, Oliver Shanti, Secret Garden o.l.

yoga