Stoffskiftet

[Gjest AnonymBruker]

Er det noen her som vet hvordan stoffskiftehormonene reguleres? Forandres de hvis man spiser veldig mye eller veldig lite? Mange sier jo at hvis man spiser veldig lite, så prøver kroppen å bruke minst mulig energi - det har vel med stoffskiftet å gjøre, eller?

Saken er at jeg ligger helt på grensa til å få medisin mot lavt stoffskifte, men foreløpig er jeg altså såvidt innenfor "normalverdiene". Samtidig har jeg de fleste symptomene på lavt stoffskifte, så hvis jeg kan få stoffskiftet til å bli bittelitt lavere (og dermed utenfor grensen) ved å spise lite (eller for den saks skyld: mye!) i en periode, så gjør jeg gjerne det, for å få hjelp uten å bytte lege! Hvor lenge må man i såfall "sulte" seg?

Noen som vet?

[Gjest AnonymBruker]

Nei, det varierer ikke med matinntak. Uansett merkelig at du vil forsøke å spise på deg en sykdom, det er ikke den verste sykdommen man kan ha, men tro meg - det er ikke kjekt, og jeg skulle gjerne vært foruten. Så ta deg sammen og vær glad for at du er frisk.

[Gjest AnonymBruker]

Grensene er normalverdier, men er ikke absolutte. De er bare generelle. Ergo så synes jeg det er rart at legen ikke vil prøve ut medisin på deg. Bytte fastlege eller presse ham?

Jeg fikk beskjed om prøvesvaret på legekontoret og hun i resepsjonen sa at prøven var fin. Jeg vet da at den ikke er bra nok. For det første så kjenner jeg det på kroppen og for det andre hadde legen min sagt at de fleste av hans pasienter følte seg best når de lå i øvre normalnivå. Jeg lå akkurat på nedre normalnivå.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, det varierer ikke med matinntak. Uansett merkelig at du vil forsøke å spise på deg en sykdom, det er ikke den verste sykdommen man kan ha, men tro meg - det er ikke kjekt, og jeg skulle gjerne vært foruten. Så ta deg sammen og vær glad for at du er frisk.

Har du noen kilde for dette?

Jeg vil ikke spise på meg en sykdom, jeg har jo symptomene allerede, og har verdier som er helt på grensen av referanseverdiene. Det handler om å få en diagnose for å kunne få behandling for det, slik at jeg kan få tilbake energien, hukommelsen, huden og det normale søvnbehovet jeg hadde før. Jeg er ikke frisk, og det nytter ikke å "ta seg sammen", det har jeg selvfølgelig prøvd mange ganger det siste året!

Grensene er normalverdier, men er ikke absolutte. De er bare generelle. Ergo så synes jeg det er rart at legen ikke vil prøve ut medisin på deg. Bytte fastlege eller presse ham?

Jeg fikk beskjed om prøvesvaret på legekontoret og hun i resepsjonen sa at prøven var fin. Jeg vet da at den ikke er bra nok. For det første så kjenner jeg det på kroppen og for det andre hadde legen min sagt at de fleste av hans pasienter følte seg best når de lå i øvre normalnivå. Jeg lå akkurat på nedre normalnivå.

Ja, det er det som er irriterende. Leser på internett om folk som har hatt samme verdier som meg (eller til og med bedre verdier) og fått prøve medisin for det, og fått en betydelig bedring. Legen sa at h*n holdt seg strengt til referanseverdiene, men at jeg helt sikkert kunne få behandling hvis jeg tok kontakt med en annen lege... men jeg synes jo det blir litt teit også.

Fikk du medisin for det da? Jeg fikk samme beskjed, men fikk heldigvis også en utskrift av alle prøvesvarene mine, så jeg har fått undersøkt og lest en del selv.

Ja, behandlingsmålet er jo å få en TSH på mellom 0,5 og 1,5 mIE/l og da heller nærmere 0,5 (eller til og med lavere!) enn 1,5, og en FT4 i øvre tredjedel av normalområdet. Da er det vel ikke bra å ha en FT4 i nedre fjerdedel av normalområdet, og TSH på godt over det dobbelte av 1,5...

[Gjest Scarlett]

Tror heller du skal konsentrere deg om å unngå lavere verdier. Tro meg, du ønsker ikke å bli medisinert! Unngå sukker, spis lavkarbo og sørg for mye frisk luft. Det kan hende at du mangler noen vitaminer/mineraler - sjekk det først.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Er klar over at det kan være tungt å gå på medisinene og å prøve å finne riktig dose, men det er ikke så veldig enkelt å ha alle symptomene uten å gjøre noe for å bedre det, heller... Så det er vel et tveegget sverd, vil jeg tro. Aller helst vil jeg selvsagt bli bedre uten medisiner, men det ser ikke så lyst ut.

Lavkarbo er jeg skeptisk til, men jeg spiser forholdsvis sunt i utgangspunktet. Har i perioder tydd til energirik mat for å prøve å få opp energien, men da kommer jo også kiloene på, så det prøver jeg å unngå i det lengste. Frisk luft har jeg også prøvd, føler heller at jeg blir mer sliten av det... Først opplagt, så sliten.

Når det gjelder vitaminer og mineraler så har jeg blitt testet for de vanligste, og hadde ferritin som var "fin" (det vil si akkurat på nederste normalverdi). Tok på eget initiativ (med legens velsignelse) 100mg jernkapsler i 2-3 måneder, men har ikke følt noen bedring. Jeg skulle også gjerne hatt litt høyere vitamin B12, men den er heldigvis godt innenfor normalområdet. Ellers så alt greit ut på prøvene.

[Gjest AnonymBruker]

AnonymBruker 11:45 og 12:55 er TS. Skal prøve å huske å signere med TS heretter, så det blir litt mer oversiktlig.

Hilsen TS

[Gjest AnonymBruker]

Prøv å få en henvisning til spesialist. Vanlige fastleger har som regel ikke peiling på stoffskifte, og har ikke kompetanse til å vurdere dette. Hos en spesialist vil du kunne få en skikkelig vurdering, og om det ikke ender med medisinering kan du få en skikkelig forklaring på tilstanden din, og forslag til andre tiltak du kan gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Har du noen kilde for dette?

Jeg vil ikke spise på meg en sykdom, jeg har jo symptomene allerede, og har verdier som er helt på grensen av referanseverdiene. Det handler om å få en diagnose for å kunne få behandling for det, slik at jeg kan få tilbake energien, hukommelsen, huden og det normale søvnbehovet jeg hadde før. Jeg er ikke frisk, og det nytter ikke å "ta seg sammen", det har jeg selvfølgelig prøvd mange ganger det siste året!

Ja, det er det som er irriterende. Leser på internett om folk som har hatt samme verdier som meg (eller til og med bedre verdier) og fått prøve medisin for det, og fått en betydelig bedring. Legen sa at h*n holdt seg strengt til referanseverdiene, men at jeg helt sikkert kunne få behandling hvis jeg tok kontakt med en annen lege... men jeg synes jo det blir litt teit også.

Fikk du medisin for det da? Jeg fikk samme beskjed, men fikk heldigvis også en utskrift av alle prøvesvarene mine, så jeg har fått undersøkt og lest en del selv.

Ja, behandlingsmålet er jo å få en TSH på mellom 0,5 og 1,5 mIE/l og da heller nærmere 0,5 (eller til og med lavere!) enn 1,5, og en FT4 i øvre tredjedel av normalområdet. Da er det vel ikke bra å ha en FT4 i nedre fjerdedel av normalområdet, og TSH på godt over det dobbelte av 1,5...

Jeg går på medisiner, men jeg har en helt annen historikk. Jeg startet med for høyt stoffskifte og da var jeg rimelig syk.

Hos meg går referanseverdien på tsh fra 0,2 til 2. Legen min mener jeg bør ligge på rundt 1-1,5. Det var hans erfaring med de fleste pasientene sine.

Har vært på forelesning i regi av Thyeraforbundet. Der ble det sagt rett ut: "Det forbannade normalnivået." Altså er ikke du den første som faktisk er syk, men hvor legen sier at neida. Der ble det forøvrig sagt at man skal ta en blodprøve når man føler seg pigg og fin for da vet du senere hva som er dine verdier.

Hva med å oppsøke en privat lege kun for stoffskifte?

Jeg hadde ikke akseptert holdningen til fastlegen din.

[Gjest AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg gikk i fem år "innenfor normalområdet" før jeg fikk skikkelig behandling. I mellomtiden var jeg stadig inne hos legen for diverse symptomer (stikkende smerter, merkelig svimmelhet, trøtthet, hukommelsesproblemer), var til dyre spesialundersøkelser osv... Før legen etter fem år fant ut at "åja, det har kanskje noe med lavt stoffskifte å gjøre, selv om nivåene ikke var hoppende gærne".

Kort sagt, fastlegen din bør se på både verdier OG symptomer, og du BØR oppsøke en annen lege hvis vedkommende ikke gjør det. Det er ikke noe ålreit å føle seg halvsjuk og ikke bli tatt på alvor.

I mitt tilfelle har medisinering hjulpet betydelig på symptomene, og jeg føler meg ikke som en hypokonder lenger som må til legen for hver minste snåle filleting...

[Gjest AnonymBruker]

Har du noen kilde for dette?

Lavt stoffskifte er en sykdom som skyldes hormonforstyrrelser. Hormonforstyrrelser kan man ikke spise bort, men man kan lette symptomene f.eks ved å spise mer fiber om man får treg mage som følge av lavt stoffskifte. Les mer her. Jeg har hatt stoffskifteproblemer i mange år, og går jevnlig til kontroll hos spesialist i endokrinologi. Om det hadde vært så enkelt som å spise det vekk, så hadde det vært forsøkt med en gang. Jeg hadde ekstreme verdier da første måling ble tatt, og har hatt både høyt og lavt stoffskifte med referansepunkter hinsides det normale, og vet veldig godt hva det innebærer. Har også vært innlagt pga dette, og kjenner sykdommen godt, dessverre. dersom du mener du trenger behandling får du enten ta en ny runde med fastlegen eller bytte fastlege, og forsøke å gjøre seg dårlig for å få viljen sin syns jeg fremdeles er helt tussete.

[Gjest AnonymBruker]

Prøv å få en henvisning til spesialist. Vanlige fastleger har som regel ikke peiling på stoffskifte, og har ikke kompetanse til å vurdere dette. Hos en spesialist vil du kunne få en skikkelig vurdering, og om det ikke ender med medisinering kan du få en skikkelig forklaring på tilstanden din, og forslag til andre tiltak du kan gjøre.

Har tenkt tanken om spesialist selv. Men det virker jo dumt om jeg må oppta en spesialists tid (det er sikkert mange som trenger det mer enn meg!), først bør jeg vel prøve å få fastlegen til å ta meg på alvor. For jeg er jo ikke bare lat Det beste vil vel være om fastlegen undersøker meg ordentlig først, og så eventuelt sender meg til spesialist hvis vedkommende ikke klarer å finne ut noe...

Jeg går på medisiner, men jeg har en helt annen historikk. Jeg startet med for høyt stoffskifte og da var jeg rimelig syk.

Hos meg går referanseverdien på tsh fra 0,2 til 2. Legen min mener jeg bør ligge på rundt 1-1,5. Det var hans erfaring med de fleste pasientene sine.

Har vært på forelesning i regi av Thyeraforbundet. Der ble det sagt rett ut: "Det forbannade normalnivået." Altså er ikke du den første som faktisk er syk, men hvor legen sier at neida. Der ble det forøvrig sagt at man skal ta en blodprøve når man føler seg pigg og fin for da vet du senere hva som er dine verdier.

Hva med å oppsøke en privat lege kun for stoffskifte?

Jeg hadde ikke akseptert holdningen til fastlegen din.

Tross alt godt å høre at jeg ikke er den eneste! Ja, kanskje privat hadde vært løsningen, det er jo flere private i Oslo som visstnok skal være gode på slike plager, men det koster jo litt også da... Med studentøkonomien min, så får det være siste utvei! Men hvis det er eneste løsning, så må jeg selvsagt det.

Du er ikke alene. Jeg gikk i fem år "innenfor normalområdet" før jeg fikk skikkelig behandling. I mellomtiden var jeg stadig inne hos legen for diverse symptomer (stikkende smerter, merkelig svimmelhet, trøtthet, hukommelsesproblemer), var til dyre spesialundersøkelser osv... Før legen etter fem år fant ut at "åja, det har kanskje noe med lavt stoffskifte å gjøre, selv om nivåene ikke var hoppende gærne".

Kort sagt, fastlegen din bør se på både verdier OG symptomer, og du BØR oppsøke en annen lege hvis vedkommende ikke gjør det. Det er ikke noe ålreit å føle seg halvsjuk og ikke bli tatt på alvor.

I mitt tilfelle har medisinering hjulpet betydelig på symptomene, og jeg føler meg ikke som en hypokonder lenger som må til legen for hver minste snåle filleting...

Ja, jeg har en høy terskel for å gå til legen, og da var det kjipt å bli avvist da jeg først dro dit. For jeg vil jo heller ikke bli oppfattet som en hypokonder! Legen nektet å vurdere verdiene og symptomene sammen, selv om jeg spurte helt direkte om det kanskje kunne være stoffskiftet det var noe galt med.

Fem år med lavt stoffskifte høres jo helt forferdelig ut! Bra at du har fått det bedre på medisiner!

Lavt stoffskifte er en sykdom som skyldes hormonforstyrrelser. Hormonforstyrrelser kan man ikke spise bort, men man kan lette symptomene f.eks ved å spise mer fiber om man får treg mage som følge av lavt stoffskifte. Les mer her. Jeg har hatt stoffskifteproblemer i mange år, og går jevnlig til kontroll hos spesialist i endokrinologi. Om det hadde vært så enkelt som å spise det vekk, så hadde det vært forsøkt med en gang. Jeg hadde ekstreme verdier da første måling ble tatt, og har hatt både høyt og lavt stoffskifte med referansepunkter hinsides det normale, og vet veldig godt hva det innebærer. Har også vært innlagt pga dette, og kjenner sykdommen godt, dessverre. dersom du mener du trenger behandling får du enten ta en ny runde med fastlegen eller bytte fastlege, og forsøke å gjøre seg dårlig for å få viljen sin syns jeg fremdeles er helt tussete.

Ja, jeg vet godt at sykdommen skyldes en hormonforstyrrelse, men så er det jo også mange hormoner som reguleres av flere faktorer som blant annet matinntak/energitilførsel. En ny runde med fastlegen må jeg nok ta uansett, kanskje er det nok å ta blodprøve på et anet tidspunkt for å være over grensen, og det som er rart er jo at hvis jeg først bare såvidt tipper litt mer mot lavt stoffskifte og medisinering settes igang, så er behandlingsmålet et langt høyere stoffskifte enn hva jeg har i dag. Forstår at du ikke vil sette deg inn i min situasjon, vær så god, men det er slitsomt å leve som jeg gjør og hvis jeg kunne gjort noe får å bare få LITT dårligere verdier for så å få noen slags behandling eller oppfølging, så gjør jeg gjerne det.

Hilsen TS

[Gjest AnonymBruker]

Har tenkt tanken om spesialist selv. Men det virker jo dumt om jeg må oppta en spesialists tid (det er sikkert mange som trenger det mer enn meg!), først bør jeg vel prøve å få fastlegen til å ta meg på alvor. For jeg er jo ikke bare lat Det beste vil vel være om fastlegen undersøker meg ordentlig først, og så eventuelt sender meg til spesialist hvis vedkommende ikke klarer å finne ut noe...

Ikke tenk sånn, så lenge du har symptomer som plager deg har du samme krav på oppfølging som alle oss andre. Og det er ingen vits i at fastlegen din undersøker deg ordentlig, siden den gjennomsnittlige fastelegen ikke kan noe særlig om stoffskifte. Det eneste fastlegen kan gjøre er å ta en blodprøve, og kikke etter vanlige symptomer, og henvise til spesialist for videre utredning.

Selv har jeg motsatt problem, høyt stoffskifte, og fastlegen min var ærlig på at dette kan de ingenting om, og jeg fikk henvisning til endokrinologisk på Aker med en gang blodprøveresultatene var klare. Og det er veldig godt og betryggende å gå til oppfølging der, siden de vet hva de holder på med, og er flinke til å forklare meg hva prøvene sier og hvordan både sykdommen og medisinene virker. Bor du i mærheten av Oslo vil jeg absolutt anbefale deg å forsøke å få henvisning dit.

Jeg vet at det er mange fastleger som medisinerer stoffskifte, men det er ikke helt heldig, så hvis det er mulig ville jeg insistert på spesialist. Fastlegen min vurderte mine verdier som litt høye, men hos spesialist fikk jeg vurdert de samme verdiene som veldig høye, rett og slett fordi de kan mer om hvor små marginene egentlig er. Og dette vil også ha noe å si for medisineringen, mange opplever å bli undermedisinert av fastlegen sin, og det er ikke bra det heller.

Skjønner dette med økonomi, men du trenger sannsynligvis bare en time eller to hos en annen lege for å få en henvisning, og da går det på egenandelskortet med en gang du begynner hos spesialisten.

[Gjest AnonymBruker]

Jo, T4 varierer med matinntak. Den går vanligvis endel ned om man får i seg for lite mat. Ser det selv på mine blodprøver. TSHen min er alltid på mellom 1 og 1,5. T4 er på mellom 15 og 20 om jeg har hatt en bra og spiseperiode og vært "flink"

T4en synter ned mot 11 om jeg har hatt en dårlig periode med lite mat.

Tar blodprøver 1 gang mnd så ser tydelige sammenhenger her.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet at mat som hvetemel, sukker og melk kan medføre ubalanse i kroppen som igjen kan fremkalle sykdom etter hva en er disponert for å utvikle.

Disse matvarene gjør at det blir mer syre i kroppen, derfor må man spise mer basemat i form av grønnsaker, fisk, nøtter, vann!osv...

Du kan prøve å drikke mer vann og å spise mer fisk, grønt, frukt og bær. Og nøtter og avokado er veldig sundt og viktig å få i seg.

[Gjest AnonymBruker]

Hva slags symptomer har man ved høyt eller lavt stoffskifte?

Og er det noen som har prøvd å unngå visse mat-typer for å bli frisk?

[Gjest AnonymBruker]

nå skal jeg ikke kalle meg en ekspert på temaet, men jeg har lest meg opp endel på stoffskiftet da jeg har hatt både for høyt og for lavt i en periode på godt over ti år.

mat kan ikke påvirke stoffskiftet i stor grad, og særlig ikke hvis du allerede har forstyrrelser.

MEN når man først har fått en diagnose er det fornuftig å holde seg til en sunn og variert diett.

det er enkelte typer matvarer som er påvist å føre til senking av stoffskiftet, og dermed bør unngås i større mengder for de med lavt stoffskifte:

- mye fisk

- peanøtter

- soja

- grønne grønnsaker, da spesielt spinat

- jern og kalsium skal ikke inntas sammen med levaxin, ei heller melkeprodukter

for de med høyt stoffskifte gjelder jo det helt motsatte.

det som derimot gjaldt i "gamledager" var at man kunne få stoffskifteforstyrrelser som følge av for høyt/lavt jodinntak. dette er ingen fare idag med normal kost.

selv må jeg være veldig nøye med matinntaket for å holde blodsukkeret stabilt, og gjør jeg ikke det føler det som om stoffskiftet forverres.

men det har ingen direkte betydning på selve produksjonen, kun at stofskiftet nok gir ustabilt blodsukker som et symptom for meg.

dropp å tenke at du skal spise deg frisk, det går faktisk ikke an, og konsentrer deg om å få uttalelse fra en annen lege.

klarte ikke helt å lese her om hvorvidt du oppgav verdiene dine, mye lettere for oss å tolke når du oppgir nøyaktige verdier.

[AnonymBruker]

nå skal jeg ikke kalle meg en ekspert på temaet, men jeg har lest meg opp endel på stoffskiftet da jeg har hatt både for høyt og for lavt i en periode på godt over ti år.

mat kan ikke påvirke stoffskiftet i stor grad, og særlig ikke hvis du allerede har forstyrrelser.

MEN når man først har fått en diagnose er det fornuftig å holde seg til en sunn og variert diett.

det er enkelte typer matvarer som er påvist å føre til senking av stoffskiftet, og dermed bør unngås i større mengder for de med lavt stoffskifte:

- mye fisk

- peanøtter

- soja

- grønne grønnsaker, da spesielt spinat

- jern og kalsium skal ikke inntas sammen med levaxin, ei heller melkeprodukter

for de med høyt stoffskifte gjelder jo det helt motsatte.

det som derimot gjaldt i "gamledager" var at man kunne få stoffskifteforstyrrelser som følge av for høyt/lavt jodinntak. dette er ingen fare idag med normal kost.

selv må jeg være veldig nøye med matinntaket for å holde blodsukkeret stabilt, og gjør jeg ikke det føler det som om stoffskiftet forverres.

men det har ingen direkte betydning på selve produksjonen, kun at stofskiftet nok gir ustabilt blodsukker som et symptom for meg.

dropp å tenke at du skal spise deg frisk, det går faktisk ikke an, og konsentrer deg om å få uttalelse fra en annen lege.

klarte ikke helt å lese her om hvorvidt du oppgav verdiene dine, mye lettere for oss å tolke når du oppgir nøyaktige verdier.

Er det virkelig en sånn nei liste på mat man ikke skal spise når man har lavt stoffskifte?

[AnonymBruker]

Er det virkelig en sånn nei liste på mat man ikke skal spise når man har lavt stoffskifte?

Det florerer en del slike lister på nett, men det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for disse.

[AnonymBruker]

Dra til spesialist innenfor stoffskifte. Selv har jeg hypothyreose type 2 (lavt stoffskifte som ikke vises på prøver). Fastlegen min mente jeg var innenfor "normalen" problemet er at "normalen" er alt for vid!

Jeg har fått hjelp av Dr. Helge Oftebro. Han har hjemmeside her!

Masse lykke til!