En av tre bytter studier underveis

[Auraya]

Artikkel i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3734004.ece

Jeg visste jo fra før at mange hopper av studiene, men ble litt overrasket over at det er så mange, og lurer litt på hvordan dette kan skje. Å velge feil når man er 19 år kan jo skje alle, men at folk fortsetter å være like vinglete langt ut i tjueåra er litt merkelig i mine øyne. Hun i artikkelen er kanskje litt ekstrem, som begynner på sitt tredje studium uten å være helt sikker, men er det en generell holdning at det er ok å prøve litt forskjellig før man bestemmer seg?

Så også litt av den samme holdningen i samordna opptak-tråden her inne, hvor bla en bruker hadde kommet inn på førstevalget, men ombestemt seg siden fristen gikk ut, og da skulle gå året likevel. Jeg tenker at det da hadde vært mest naturlig å jobbe ett år, og kanskje legge seg opp litt penger osv, og overlate plassen til noen som faktisk vil ha den, fremfor å tvinge seg gjennom ett studie man ikke er motivert for og opparbeide seg mer i lån, og bruke av totalkvoten sin hos lånekassa.

Selv begynte jeg å jobbe etter vgs, men følte ett ganske sterkt sosialt press fra både medelever og familie på at det å studere videre var det eneste rette. Men valgte likevel å jobbe og reise litt, siden jeg ikke ante hvor jeg ville i livet enda. Det er jeg jo veldig glad for nå, siden jeg har funnet ut hva jeg vil og fortsatt kan få full støtte fra Lånekassa til å realisere det. Og jeg føler jo at jeg har lært vel så mye av dette, som å sulle halvmotivert rundt på ett universitet.

Så hva mener dere? Er dagens ordning ok, eller bør man begrense folk som bytter mye økonomisk? Feks en løsning hvor stipend blir gjort om til lån, dersom man bytter mer enn en gang, eller bruker lengre tid en normert, uten vektige grunner.

Og hva synes dere om forslaget med å endre fokus på studieveiledningen, og se på hva samfunnet trenger, og hvilke studier som er mest matnyttige, fremfor å vinkle studier som ett selvrealiseringsprosjekt?

[imeria]

Jeg synes absolutt ikke at det er noe galt i å ikke vite hva man vil! Jeg er selv 20 år, og visste ikke hva jeg ville etter vgs, så jeg tok et år på fhs. Angrer ikke på det. Nå skal jeg begynne å studere, men er fortsatt veldig usikker på valget mitt. Jeg kom inn på mitt førstevalg, og har tenkt til å begynne på det, men jeg er over hodet ikke sikkert på at dette er et rett valg for meg! Jeg både gleder og gruer meg for studiestart, er redd for å ha valgt feil. Men, heldigvis, så har jeg mulighet til å kunne begynne på noe nytt neste år, uten at det for alt for store konsekvenser. Og den muligheten synes jeg det er bra at man har!

Å vite hva man vil bli når man blir stor er det få som vet, og de fleste må prøve og feile litt før de finner sin vei. Jeg synes ikke det er noe galt i det. Jeg synes ikke man burde begrenses økonomisk fordi man synes det er vanskelig å finne et riktig studie. Det er en jungel av studier, og det er vanskelig å finne fram uten en veileder.

[I.am.me]

Selvfølgelig skal vi ikke la studenter som skifter meningen sin betale p.g.a det! Det ville vært totalt feil at man ikke skal ha muligheten til å ombestemme seg mer enn èn gang. Man har alt for lite læring om videre studier, yrker og yrkesvalg på ungdomsskolen og på videregående så for meg er det helt naturlig at man er usikker på hva man vil når man er ferdig på VGS. Jeg er en av de som snart må velge min vei videre, og har tenkt over flere forskjellige studier. Men jeg blir jo ikke klokere av å bare _lese_ om de forskjellige yrkene/studieretningene.

Saken er at man aldri vet hva man går til. Lærere gir lite eller ingen informasjon på VGS, og er til og med uklare i hvilke fag som trengs til hvilken utdanning. Det er også begrensede muligheter etter VGS for mange, og det holder de tilbake fra å velge en studieretning de kanskje egentlig ville gå. Dessuten skal personene graderes etter karakterer, og alt handler om vitnemål og snitt. Hvis man har en 5'er i matte, da er man flink og da vil man bli en god lege. Men det er jo helt feil! Man vet ikke hvordan det er å være lege. Veldig mange dropper ut av medisinstudiet fordi de opplever at å lære anatomikk og medisin ikke er slik som de skulle tro. De tror at det er en dans på roser å studere, siden man fikk et bra snitt på VGS. Ingen _personlige egenskaper_ testes når en skal ut i arbeidslivet/studentmarkedet. Er du en selvstendig person, er du uselvstendig, er du av typen som kan sitte i ro, er du ikke det, er du uredd, er du nøyaktig, er du fysisk sterk, er du psykisk sterk, hvordan innblikk har du i menneskets mentale helse... Alt dette burde jo blitt testet også gitt en indikator på hvilket yrke man passer godt i.

Å det er også helt naturlig å forandre mening, mennesker gjør det om alt heletiden. Akkurat i den tiden når mange studenter trør inn i studielivet, er de i den alderen hvor ting forandrer seg fort og mye. Ny by, nye mennesker å forholde seg til, leve på budsjett, kanskje ha en deltidsjobb, ny skole/universitet, osv osv. Man utvikler seg mye, og når man utvikler seg forandrer ting seg, også interesser. Man kanskje innser at den yrkesveien man først valgte ikke er den man kommer til å trives i - skal man da slutte og jobbe, istedet for å prøve nye ting for å se om man kommer over noe man liker ekstra godt. Å studere lønner seg kanskje ikke økonomisk, men de fleste jeg kjenner som har studert sier det har vært den beste tiden i livet. På tross av dårlig økonomi, har de vært i en læringsfase hvor de har tilegnet seg ny kunnskap. Uansett om de har valgt feil studie, har de jo fått innblikk i annet kunnskap som selvsagt kommer dem til nytte. All kunnskap er god kunnskap, er det ikke så?

[jomfrua]

Spørsmålet er vel heller hvorfor ungdom i dag ikke er mer målbevisste.

[Gjest AnonymBruker]

I den videregående skole har elevene rett på ett omvalg, skjønner ikke hvorfor det skal stilles strengere krav til dem enn til eldre studenter. De må gjerne få studere alt de ønsker, men før eller siden bør de måtte betale det selv.

[jomfrua]

Jeg har en opplevelse av at svært lite har konsekvenser - derav så føler de heller ikke noe ansvar for å ta ett valg og gjennomføre, men i stedet virrer rundt og vet ikke hva de har lyst til. Det blir bare uten mål og mening og de føler ingen konsekvenser.

Det skyldes også, tror jeg, at foreldre ofte skal "hjelpe" og "støtte" for mye - slik at de ikke får/behøver å ta ansvaret selv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes man skal få lov til å bytte studie hvor ofte man ønsker det. Lånekassen gir jo støtte i 8 år, og de som vil benytte seg av det kan jo få gjøre det. Tenk at man skal jobbe 1/3 av dagen i nesten 40 år. Da er det jo fint om man har funnet det man ønsker. Man vet ikke hva man ønsker med en gang man er ferdig med v.g.s. Ja det er dumt at man tar plassen til kanskje en som ønsket det mer, men den personen som har kommet inn har jo karakterer nok og da synes jeg den personen kan få lov til å prøve det ut først dersom personen føler for det. Kanskje faktisk noen ønsker å ha to grader. Kanskje noen faktisk liker å studere og få mer kunnskap. Synes absolutt ikke det er feil å ombestemme seg.

Jeg beundrer folk som tør å ombestemme seg og faktisk har tålmodighet til å måtte sitte tre eller fem år til på skolebenken uansett alder. Hadde en i klassen som var nærmere 40 år som tok sin andre grad da, og han skulle også ta master. Det beundret meg. At man ikke tenker på hvor gammel man er eller at man har en grad fra før men faktisk gjør noe man har lyst til.

Jeg synes man skal få lov til å studere så mye man vil dersom man har råd til det. Man må jo faktisk prøve ut ting før man vet om man liker det. Blir feil å måtte komme opp med noe som at man ikke bør gi støtte til folk som ombestemmer seg , eller at stipendet skal bli omgjort til lån dersom man ombestemmer seg. Det er det tåpeligste jeg har hørt. Skal personen lide p.g.a at han eller hun har valgt feil i en alder av 18?

[Gjest Dainty]

Studiehopping er nok bare en naturlig konsekvens av at dagens unge har så mange utdanningsmuligheter. Før i tiden var det gjerne store forventninger om at man skulle gå et studie familien ønsket, og da holdt man seg til det. Nå kan de fleste velge etter egen interesse, og da blir det jo gjerne litt vingling. Jeg kan ikke se hva man liksom skal gjøre med dette, det er jo i utgangspunktet positivt at folk er ærlige mot seg selv og skifter, i stedet for å hangle videre på et studie de mistrives på. Idag er det dessuten så fleksibelt på universitetene at om man har gått en stund på et studie, får man gjerne innlemmet noen av disse fagene i det neste studiet man tar (såfremt det ikke er to vidt forskjellige studier).

[Gjest AnonymBruker]

Enig i mye av det i.am.me skriver Jeg synes ikke man skal legge mer begrensninger på studievalgmuligheter enn det er i dag, og det økonomiske begrenser seg jo gjerne selv utfra antall år Lånekassa gir støtte (klarer man seg økonomisk uten støtte så synes jeg ikke dét skal frata en rett til studieplass heller). Det stemmer også det Dainty sier om alle mulighetene vi har - det er vanskelig å bestemme seg en gang for alle. Dessuten endrer gjerne arbeidsmarkedet seg raskt også, det kan se helt annerledes ut når en kommer ut av utdanningen, enn da en begynte. Og mange har nok også feil oppfatning av hvordan det vil bli å jobbe innen drømmeyrket, vs hvor spennende studiet er (og hvor spennende jobben KUNNE vært).

Selv er jeg en av de som har studert lenge - først frie fag et år, så begynte jeg på et profesjonsstudium hvor jeg fikk fritak for endel fag pga studiene året før. Jeg jobbet ved siden av, så hadde ikke studielån for disse første årene. Profesjonsstudiet var helt feil for meg, jeg avbrøt ganske fort og begynte på folkehøyskole. Deretter tok jeg en bachelor innen et felt som hadde interessert meg lenge (begynte på en toårig utdanning, men studiet ble reformert underveis...). Arbeidsmarkedet der var vanskelig, noe jeg forsåvidt var klar over: Dvs det var fullt mulig å få ting å gjøre, men man får ikke fast jobb, skifter arbeidsgiver ofte etc. Hvor stressende dette var hadde jeg ikke noen klar ide om før jeg hadde jobbet noen år... heldigvis hadde jeg mulighet til å begynne å studere igjen - og jeg har fått nytte av fagene fra de første par årene med studier. Jeg får toppkarakterer og det er stor etterspørsel etter folk i det fagområdet jeg studerer nå, og jeg stortrives Hadde jeg fortsatt å jobbe fulltid i den bransjen jeg var ville jeg blitt utbrent, jeg slet allerede med søvnløshet, mageproblemer og depresjon - i det "nye" faget har jeg en helt annen kapasitet. Men jeg hadde aldri valgt denne siste utdanningen da jeg var 19-20 - selv med god rådgivning... jeg hadde forøvrig veldig gode karakterer fra vgs, og det var liksom ikke snakk om at jeg skulle gjøre noe annet enn å studere...

Men for å komme med innspill til artikkelen: Jeg er enig i at studentveiledningen (og veiledningen på vgs-nivå) kunne vært annerledes. Det virker som mange veiledere ikke er klar over at vgs-elever ofte har et feilaktig bilde av studier og jobbmuligheter - "alle vil på tv", alle flinke bør bli lege osv... Det er mye press på å bestemme seg raskt, mens flere antagelig hadde hatt godt av å få vite at f eks fagbrev eller noen år i arbeidslivet som ung er et vel så godt valg som å begynne å studere i hytt og pine.

Ellers mener jeg at en har strammet inn litt på evighetsstudentenes goder bare siden for 10-15 år siden, særlig med at en skal følge visse studieløp i større grad enn tidligere (gjelder spesielt ved universitetene), en har i hvert fall hatt det som mål.

Jeg er også tildels enig i det samfunnsøkonomen i artikkelen sier om at en i større grad bør si noe om hva samfunnet trenger, ikke bare hva folk vil studere. Det er mange nyutdannede journalister, sosiologer, historikere osv som antagelig føler seg litt "snytt" når de kommer ut i et svært vanskelig arbeidsmarked. Jeg mener det er noe feil ved at det opprettes hauger av nye studieplasser innen populære fag, uten at det samsvarer i det hele tatt med etterspørselen etter arbeidskraft. Skal en gjøre noe for å endre på det at så mange skifter studieretning, bør en kanskje begynne med å begrense slike studieplasser, og heller sette inn mer ressurser i de fagområdene hvor det trengs folk. Ikke straffe den enkelte student som håper det beste når han/hun søker på drømmestudiet.

[Gjest AnonymBruker]

Men for å komme med innspill til artikkelen: Jeg er enig i at studentveiledningen (og veiledningen på vgs-nivå) kunne vært annerledes.

Glemte å tilføye at veiledere ved universitet og høyskoler ofte (?) virker veldig fokusert å få studenter til å bli ved instituttet, studere lengst mulig (master) osv, fordi pengene følger den enkelte student. Jeg tror det hadde vært positivt om man klarte å endre noe på dette, slik at veilederen kunne være mer objektiv.

[Anglofil]

Jeg valgte et nytt studium etter å ha studert noe annet i fire år. Jeg fant nok ut for sent hva jeg egentlig ville, men heldigvis får jeg bruk for tidligere utdanning og kommer til å utdanne meg innen samme felt.

Personlig har jeg alltid visst hva jeg skulle bli, jeg bare visste ikke helt hvordan jeg skulle nå det målet. Jeg innså at det var flere muligheter enn jeg hadde visst om fra før, og da ble det sånn.

Mvh Yvonne

[milani]

folk må da få lov til å studere hva dem vil dersom dem klarer det økonomisk. Selv skal jeg begynne på mitt tredje studium. har fullført to bachelorgrader og er 24. Jeg elsker å studere og lære nye ting. Så det er vel mitt problem?

[Vanya]

Hvorfor det?

Jeg var supersikker på at det var journalist jeg ville bli da jeg var 19. Hadde jobbet masse relevant, og brant virkelig for yrket, men underveis har prioriteringene endret seg. Jeg er ikke den jeg var for 3 år siden. Nå satser jeg på markedsføring i stedet. I mine øyne er det en klar link mellom disse studiene, siden jeg fremdeles vil jobbe med kommunikasjon, bare i en annen form enn den jeg først tenkte meg.

Jeg tror dessuten det blir vanligere og vanligere å skifte bransje etter noen år i arbeidslivet. Jeg ser poenget ditt med at umotiverte mennesker tar opp studieplasser, men selv den mest motiverte student kan angre...

[jomfrua]

Men for å komme med innspill til artikkelen: Jeg er enig i at studentveiledningen (og veiledningen på vgs-nivå) kunne vært annerledes. Det virker som mange veiledere ikke er klar over at vgs-elever ofte har et feilaktig bilde av studier og jobbmuligheter - "alle vil på tv", alle flinke bør bli lege osv... Det er mye press på å bestemme seg raskt, mens flere antagelig hadde hatt godt av å få vite at f eks fagbrev eller noen år i arbeidslivet som ung er et vel så godt valg som å begynne å studere i hytt og pine.

Ellers mener jeg at en har strammet inn litt på evighetsstudentenes goder bare siden for 10-15 år siden, særlig med at en skal følge visse studieløp i større grad enn tidligere (gjelder spesielt ved universitetene), en har i hvert fall hatt det som mål.

Jeg er også tildels enig i det samfunnsøkonomen i artikkelen sier om at en i større grad bør si noe om hva samfunnet trenger, ikke bare hva folk vil studere.

Her synes jeg du er inne på noe veldig vesentlig.

Og det har også mye med hvilken holdning, hva unge i dag tar utgangspunkt i.

Jeg tror unge ikke tenker så mye på.....hva skal jeg leve av, hvor er det muligheter til å tjene penger for å skaffe meg hjem, hvor vil det være behov før arbeidskraft fremover. Det virker som om de virrer rundt i "jeg har lyst til" tanken uten å ha noe mål; etablere seg, skaffe hjem, tjene penger....... Det målet virker det som om svært få har festet blikket på.......for meg så virker det som om de "duller rundt i" lyst-til-tanken akkurat i dag.

Jeg tror det hadde vært mye enklere å ta ett valg om man hadde hatt som hovedmål at en skal klare seg selv, bo, bli selvstendig, ikke gå på trynet økonomisk og kunne sikre seg en god fremtid. Da ville en helt klart fort kunne eliminere mange valg og en vil sitte igjen med færre muligheter og utfra DET kunne se hva som er mest interessant gate for seg selv.

Jeg tror at de som "svirrer" rundt i lyst-til-tilværelsen, ja, de koser seg nok......men jeg tror ikke de ser konsekvensene av det. Hvilke langsiktige økonomiske følger det vil få for dem.....for de tenker rett og slett ikke så langt frem, de har ikke kommet dit ennå.

[Gjest AnonymBruker]

Her synes jeg du er inne på noe veldig vesentlig.

Og det har også mye med hvilken holdning, hva unge i dag tar utgangspunkt i.

Jeg tror unge ikke tenker så mye på.....hva skal jeg leve av, hvor er det muligheter til å tjene penger for å skaffe meg hjem, hvor vil det være behov før arbeidskraft fremover. Det virker som om de virrer rundt i "jeg har lyst til" tanken uten å ha noe mål; etablere seg, skaffe hjem, tjene penger....... Det målet virker det som om svært få har festet blikket på.......for meg så virker det som om de "duller rundt i" lyst-til-tanken akkurat i dag.

Jeg tror det hadde vært mye enklere å ta ett valg om man hadde hatt som hovedmål at en skal klare seg selv, bo, bli selvstendig, ikke gå på trynet økonomisk og kunne sikre seg en god fremtid. Da ville en helt klart fort kunne eliminere mange valg og en vil sitte igjen med færre muligheter og utfra DET kunne se hva som er mest interessant gate for seg selv.

Jeg tror egentlig mange at de som "har lyst til" på et eller annet plan regner med at de skal få jobb osv. Jeg har selv studert fag mer etter interesse enn fornuft (enda jeg var SVÆRT fornuftig fram til da), og jeg har faktisk klart meg økonomisk, både under studier og etterpå. Men som mange andre hadde jeg heller ikke et realistisk bilde av hvordan arbeidsmarkedet var, og ikke minst forandrer prioriteringene seg etter som man blir eldre: Da jeg var 20-25 så jeg ikke for meg at jeg som 30-35-åring faktisk ønsket å slå meg mer til ro, mitt syn på det du kaller "en god fremtid" har forandret seg. Derfor er jeg glad for å kunne studere en gang til, denne gangen sammenfaller interesser og fornuft mer enn forrige gang

Jeg tror imidlertid ikke helt på at så mange av de studentene det refereres til her går på trynet økonomisk osv. Studielånet - selv fullt lån - er lite sammenliknet med hva folk tar opp av bolig- og billån (broren min som aldri har studert, har billån som er større enn mitt studielån etter 5 år - men for den saks skyld så tjener han like bra som jeg har håp om å gjøre også ), og jeg tror vel de fleste som har studert noen år i det minste klarer å få seg en jobb så de kan betale lånet, selv om det ikke er drømmejobben eller en særlig relevant jobb. Om man må korte inn et par hundre tusen på bolig eller bil pga studielån betyr ikke det at en må leve i rennesteinen.

Det er helt klart noe i det med konsekvenser, men jeg tror det gjennomsyrer samfunnet vårt på så mange områder at surrestudenten bare er et ganske uskyldig "offer", et av mange utslag. Ting som bolig, mat, klær osv har ikke realistiske verdier, inntekt og utdanning henger ikke sammen, en kan få omtrent like mye i økonomiske stønader som en ufaglært tjener i full jobb osv. Så hvordan skal en få 19-åringer til å velge utfra hva som egentlig skulle kunne brødfø dem, når de vet de klarer seg uansett? Som nevnt tidligere er vel både bedre og grundigere rådgivning (og kanskje mer praksis rettet mot ulike yrker, ikke bare "standardyrkene" alle ungdommer kjenner til, som advokat, sykepleier og veterinær) og en begrensning av antall studieplasser noen veier å gå.

[jomfrua]

Jeg tror "virre-studeringen" er ett resultat av at mange ikke har noe krav til seg. Det er en foreldre-generasjon som syr litt puter her.......det vil si at de ikke skal kreve noe og om de krever noe - så har det ingen konsekvenser.

De fleste ungdommer nå ser jo nesten ikke for seg at de må tjene for å flytte hjemmefra. Nå er liksom innstillingen at foreldre hjelper og ihvertfall redder situasjonen. Derfor så er det ingen konsekvenser for ungdommen i dag og derav så blir det jo krav som faller for sin egen grunn.

I dag er det ikke mange ungdommer som føler en drivkraft i å flytte hjemmefra, slik som før. Jeg tror det kommer av at foreldre hjelper for mye istedetfor å slippe løs og la dem prøve å leve selvstendig - altså leve selvstendig IKKE hjemme og gratis hos sine foreldre.

Når det kommer til økonomi - studielån er en ting man skal ta i betraktning når det gjelder fremtidig satsning. Studielån være utslagsgivende ved senere bolig/etableringslån. Det er en ekstra utgift som vil farge livet ditt i mange år fremover og det i TILLEGG til etablering.

[Supramundane]

En faktor vil jo være at man ikke vet hva et studie, og valgte yrkesretning, innebærer i praksis før man er i gang. Det må være en ærlig sak å si at "Nei, dette er nok ikke noe for meg" - og så velge en annen retning.

[Patton]

Det blir meningsløst å velge et studie etter hva "samfunnet trenger". Dersom man tar en mastergrad vil man i de fleste tilfeller studere minst 5 år. På de årene kan samfunnets behov forandre seg. Når jeg begynte på mitt studie ble det advart mot å ta det fordi man kunne risikere å ikke få jobb. Når jeg var ferdig ble det anbefalt å ta samme studie fordi det var så enkelt å få jobb, og jeg fikk en relevant jobb to uker etter uteksaminering.

Det viktigste er å jobbe hardt. Da går det seg til nærmest uansett.

Endret 23. juli 2010 av Patton

[Christiane_W]

Jeg har inntrykk av at mange velger studier kun ut fra hva de har lyst til og mange får nok litt sjokk når arbeidsmarkedet ikke tar imot dem med åpne armer. I mine øyne ser det heller ikke bra ut på CVen at man har tatt et år av det studiet, så et år av et annet, så har man kanskje tatt en bachelor, før man har tatt nok en bachelor innenfor et helt annet fagfelt. Det vitner veldig om at man er ubestemmlelig og vinglete. Denne typen vingling får jo også en økonomisk konsekvens for de som studerer i mange år, har man mottat studielån i 8 år sitter man etterhvert med et betydelig beløp i studielån som skal betjenes. Studielånet teller også som gjeld når man går i banken for å få boliglån, så det påvirker livet i mange år etter at man er ferdig med studiene.

[Gjest AnonymBruker]

Mine forslag:

Forebyggende:

Legg mer fokus i vgs på karriereveiledning og kartlegging av interesser og behov.

Bedriv opplysningsarbeid for hva studier innebærer.

Når man er blitt student:

Still større krav til den enkelte student.

Følg bedre opp progresjon ift studielån, etc etc. Effektive, målrettede

studenter bør belønnes. Det bør være obligatorisk med en time studieveiledning

etter hvert semester. Altfor mange soser bare igjennom studiet uten mål og mening.