Er jeg en streng, grusom mor?

[Gjest Sobril]

Neida, du er ikke en grusom mor. Snarere tvert imot. Å lære barna at ting ikke bare kommer av seg selv mener jeg er veldig viktig.

Jeg er enig med de andre her at du ikke kan henge deg opp i hva andre gjør. Datteren din tar ikke skade av at andre barn får ting og ikke hun.

Jeg skal også være litt enig med deg at hun kunne tatt litt hensyn. Det kan nok virke litt hoverende for deg. Jeg hadde tatt hensyn til slike ting overfor mine venninner og deres barn, men det er helt opp til hver enkelt.

Da jeg var liten fant jeg på noe tull sammen med noen andre barn. Jeg og en til fikk husarrest mens de andre lekte rundt i gata. Jeg husker at det var fryktelig urettferdig og at de andre var litt bortskjemte. Vi ble alle tatt på fersken og hadde like mye skyld i det. Tror nok jeg er glad i dag for at jeg haddde visse grenser. Barn forstår det en vakker dag

Selv hadde min hussarest i noen dager her for en stund siden (hun og ei venninne på samme alder gikk til butikken for egen maskin - en 2,5 kilometers tur på farlig vei). Leteaksjon og full pakke. Flaks for ungen min så var det dårlig vær de dagene hun hadde husarrest, men hun går nok ALDRI dit igjen

Endret 19. juli 2010 av Sobril

[Furstina]

Jag tycker att du är sträng och konsekvent - och jag tycker det är bra.

Jag är ungefär lika elak/grusom med mina barn. Ett Nej är ett Nej. Jag försöker också lära dem att tjat, gnäll och gråt inte ska löna sig. Har jag till exempel lovat att de ska få en glass/is efter shopping eller frisörbesök ska de inte tjata om det, inte fråga hela hela tiden för då är det inte trevligt. Och då kan vi strunta i att njuta av glassen/isen.

Oavsett om vi har pengar eller inte tycker jag det är viktigt att lära barnen att man inte alltid kan få något, att saker kostar pengar, och att de ska uppskatta och vara tacksamma för det de får.

Jag försöker också lära dem att det inte är alltid som bägge två kan få något, eller att det är helt lika.

En gång hittade jag en billig bok på rea till min dotter, men inget som passade sonen. Han var lite ledsen först men jag lovade honom att han skulle få något senare, och att det faktiskt inte fanns någon bra bok till honom då. Inte ville han väl ha en bebisbok?

Han fick en annan bok en dryg vecka senare.

En annan gång hade jag köpt lite småsaker till dem, han fick tydligen två saker och hon tre saker. Summan av presenterna var ungefär lika stor och en sak som skillde var att hon fått några spännen till håret.

Han var först ledsen och tyckte att det var orättvist, tills han förstod att HAN faktiskt fått saker som HAN ville ha, och HON fått saker som HON ville ha - och att det aldrig kan bli precis lika för då blir ingen nöjd-

Nåja. urspårning.

Jag tycker att man som förälder måste vara redo att vara den där kjippa mamman/pappan som säger nej, som sätter gränser och som därmed LÄR barnen lite kring livet. Gränser, motstånd, att uppskatta det man får, att pengar inte växer på träd...

Jag tar hellre kampen NU när de är små och hoppas på en mindre besvärlig kamp med tonåringen som jag skämt bort som barn.

[Gjest AnonymBruker]

Kjære TS,

Du er en flink mor. Om du skjemmer bort ditt barn med gaver i hytt og pine, så mister jenta di sansen for å være takknemlig for de små ting i livet.

Du er FLINK og du gir din datter en flott gave, som heter takknemlighet. Klapp deg selv på skulderen, bokstavelig talt.

Hadde jeg vært din veninne, så hadde jeg faktisk ikke kjøpt skoene forran deg og din datter, om det var veldig klart at det var noe du ønsket. Det er derimot vanskelig å lese slike ønsker uten om at du gir klart uttrykk for at din veninne skal gjemme bort det faktum at hun kjøpte noe til datteren sin. :)

[The Kitten]

Det er bra at du er konsekvent med datteren din, men jeg synes det er litt barnslig å legge seg opp i hvordan venninnen din prioriterer.

[Gjest Constanze]

Selv hadde min hussarest i noen dager her for en stund siden (hun og ei venninne på samme alder gikk til butikken for egen maskin - en 2,5 kilometers tur på farlig vei). Leteaksjon og full pakke. Flaks for ungen min så var det dårlig vær de dagene hun hadde husarrest, men hun går nok ALDRI dit igjen

Det betyr ikke at husarrest er den beste "straffemetoden". Jeg for min del har aldri praktisert husarrest - det går fint an å snakke til ungene så de forstår forskjell på rett og galt uten å kreve at de holder seg innendørs i så og så mange dager.

[Gjest AnonymBruker]

Kjære TS,

Du er en flink mor. Om du skjemmer bort ditt barn med gaver i hytt og pine, så mister jenta di sansen for å være takknemlig for de små ting i livet.

Du er FLINK og du gir din datter en flott gave, som heter takknemlighet. Klapp deg selv på skulderen, bokstavelig talt.

Hadde jeg vært din veninne, så hadde jeg faktisk ikke kjøpt skoene forran deg og din datter, om det var veldig klart at det var noe du ønsket. Det er derimot vanskelig å lese slike ønsker uten om at du gir klart uttrykk for at din veninne skal gjemme bort det faktum at hun kjøpte noe til datteren sin. :)

Jeg syntes ikke venninen må tilpasse seg ts .. Dette barnet må bare lære at hun kommer til å ende i denne sitvasjonene mange ganger i livet.Selv som voksen

[Piper]

Du gjorde riktig, og datteren din vet fortsatt at det ikke nytter når du har sagt nei. Din venninne gjør som hun vil, og det er ikke noe du har noe med å gjøre. Selvfølgelig ville det vært lettest for deg, om hun ikke kjøpte de skolene. Men samtidig fikk din datteren vite, at har du sagt en ting så er det sånn og det er det hun må forholde seg til.

Enkelte ganger må man ta slike fighter, men man kan ikke styre alle menneskene rundt oss, bare fordi det da blir lettere for oss å gjennomføre ting og tang. Og det er jo det som er tingen her, du ville ikke fått de problemene med din datter om venninnen ikke fikk de skoene, men samtidig så lærte du datteren din at et nei er et nei. Og selv om du føler deg streng nå i ettertid, er det slike fighter vi må igjennom hver eneste dag. Og det uavhengig av hva alle andre måtte gjøre rundt oss.

Du oppdrar ditt barn, og din venninne oppdrar sitt barn. Og jeg selv hadde heller aldri forventet at mine venninner skulle følge mine eksempler bare for at det ikek skulle bli synd på mine barn. Og motsatt også, om mine barn får noe, får det være opp til mine venner å kjøpe eller ikke kjøpe til sine barn. Man styrer ikke andre voksne, for man styrer bare sine egne.

[Myrthel]

Jeg syntes heller ikke at du var for streng mot din datter. Barn skal da virkelig ikke bli vant til å få alt de peker på... (i dette tilfelle skoene, i neste butikk kanskje en dukke)

Forstår også din "følelse" ovenfor venninnen din, men jeg hadde ikke sagt noe. Man har ikke noe med hva andre kjøper til sine barn.

Jeg har tre jenter, og en venninne av meg har kun en datter. Denne venninnen og mannen tjener godt (og er godt voksne i forhold til datterens alder), dvs, de har meget god økonomi.

Dette faller ofte "urettferdig" ut for min barn, når vi tilbringer tid med de. Denne jenta får ALT hun peker på. (Søt og god jente, men grusomt borskjemt)

Det er mange ganger jeg kjenner det sårt inne i meg, når denne jenta hopper rundt med is, popcorn, og masse gaver - mens mine kanskje kun får en vanlig is...

Likefullt sier jeg selvsagt ingenting...men det hender ofte jeg tar en samtale med mine barn etterpå om dette, og de forstår at et enebarn ofte kan få mer ting, (mens de er rike på søsken og at de alltid har noen rundt seg, og noen der for seg...og da ønsker ingen av de å bytte plass...)

[Gjest hare]

litt av poenget med å få et nei, er at man samtidig må lære seg å se andre få noe man ikke får selv.

om hun gråter, så er jo dette gråt over at hun

a) ikke får viljen sin

b) ikke får alt det andre får

skal hun alltid få et ja da? det går jo ikke.

du tenker kanskje spesielt på dette med økonomi som argument for å si nei, mens jeg selv nok kommer til å tenke på at jeg ønsker å oppdra mine bar til at de ikke skal føle lykke ove å få materielle ting.

ja, de kommer til å gråte og få hysteriske anfall, sikkert mange foreldre som kommer til å synes at jeg er ekstrem og streng, men det gir jeg blaffen i.

den dagen de blir voksne og selv lærer seg å ha respekt for penger - i tillegg til å faktisk sette pris på de tingene de har, og ha forståelse for andre som ikke har like mye, da føler jeg at det er verdt det.

barn trenger å lære nei, de trenger å se at ikke alt er jevnt fordelt, de trenger grenser, og de trenger å lære takknemlighet.

ingen av disse tingene blir lært bort med gledesreaksjon fra barna.

[Zerox]

Mira369,

Du er slett ingen grusom mor. Din datter maa laere seg til at hun ikke kan faa alt hun peker paa og alt alle andre faar. Du kan slaa deg til ro med at du gjoer det som er riktig.

Vurder dessuten aa kutte ut den isen ogsaa. Din datter boer laere seg at ting som svekker ens helse for kortsiktig nytelse er et onde.

[Gjest Constanze]

Mira369,

Du er slett ingen grusom mor. Din datter maa laere seg til at hun ikke kan faa alt hun peker paa og alt alle andre faar. Du kan slaa deg til ro med at du gjoer det som er riktig.

Vurder dessuten aa kutte ut den isen ogsaa. Din datter boer laere seg at ting som svekker ens helse for kortsiktig nytelse er et onde.

Hørtes ut som en skikkelig festlig ferie

[Gjest redstar]

Du er en fornuftig mor. Dette er bare slik klassesamfunnet i Norge fungerer dessverre.

Siterer dette. Synes det er bra du ikke gir etter og går å kjøper skona bare fordi hun griner seg til det.

[Gjest Constanze]

Vil også legge til at, nei, du er ikke streng og grusom. Men jeg fatter ikke hvordan det er mulig å få barn som hylskriker dersom de vet at et nei er et nei.

Har to unger selv og vi har alltid vært veldig bestemte på at de ikke får is og godt når de var med på handleturer i barneårene. Dermed var det aldri problemer den veien - har aldri opplevd at ungene har grått og hylt i butikker.

Litt rart at datteren din satte igang med dette spetakkelet dersom hun vet at du er en bestemt mor som mener det du sier.

MEN - du har ingenting med hva venninnen din gjør med barnet sitt. De fleste foreldre er ofte mer medgjørlige i ferien og kjøper gjerne ting som barna strengt tatt ikke behøver. Det gjorde alltid vi og da barna var små og med oss på ferie .. da fikk de ting de ikke fikk til vanlig .. For oss har det alltid vært forskjell på ferie og hverdag ..

[Gjest AnonymBruker]

Nei, hun har ikke noe med hva venninnen gjør. MEN, jeg synes likevel det er litt merkelig at venninnen ikke oppfattet situasjonen, og gikk for samme linje som ts. Dersom jeg hadde vært i samme situasjon, altså vært ts' venninne, hadde jeg aldri i livet kjøpt skoene til min datter - når jeg så hvordan begge de to småtuppene impulsivt ønsket seg samme par sko. Det hadde vært noe annet om det var ett av målene mine med bytur, at datteren min trengte nye sko.

Jeg mener at situasjonen var slik at en fornuftig voksen (venninnen) ikke burde såret en 5-6-åring (ts' datter), når det var så enkelt å la være.

[Gjest Sobril]

Vil også legge til at, nei, du er ikke streng og grusom. Men jeg fatter ikke hvordan det er mulig å få barn som hylskriker dersom de vet at et nei er et nei.

Har to unger selv og vi har alltid vært veldig bestemte på at de ikke får is og godt når de var med på handleturer i barneårene. Dermed var det aldri problemer den veien - har aldri opplevd at ungene har grått og hylt i butikker.

Litt rart at datteren din satte igang med dette spetakkelet dersom hun vet at du er en bestemt mor som mener det du sier.

MEN - du har ingenting med hva venninnen din gjør med barnet sitt. De fleste foreldre er ofte mer medgjørlige i ferien og kjøper gjerne ting som barna strengt tatt ikke behøver. Det gjorde alltid vi og da barna var små og med oss på ferie .. da fikk de ting de ikke fikk til vanlig .. For oss har det alltid vært forskjell på ferie og hverdag ..

Det er første gangen hun har satt i gang å gråte fordi hun ikke fikk noe. Det har jeg da skrevet et annet sted(?). Det var vel heller at hun følte seg urettferdig behandlet fordi hun ikke fikk det samme som venninnen.

[Gjest Sobril]

Nei, hun har ikke noe med hva venninnen gjør. MEN, jeg synes likevel det er litt merkelig at venninnen ikke oppfattet situasjonen, og gikk for samme linje som ts. Dersom jeg hadde vært i samme situasjon, altså vært ts' venninne, hadde jeg aldri i livet kjøpt skoene til min datter - når jeg så hvordan begge de to småtuppene impulsivt ønsket seg samme par sko. Det hadde vært noe annet om det var ett av målene mine med bytur, at datteren min trengte nye sko.

Jeg mener at situasjonen var slik at en fornuftig voksen (venninnen) ikke burde såret en 5-6-åring (ts' datter), når det var så enkelt å la være.

Det er også det jeg synes. Hvor var antennene liksom? Min venninne klapper meg nå på skulderen og mener jeg bør kjøpe skoene for å lette MIN samvittighet og forteller meg at datteren hennes synes jeg er streng. SELVSAGT synes en 6-åring som er vitne til at venninnen ikke får det samme som henne at jeg er streng. Hun lar seg lede av sin datter til enhver tid, og det er mildt sagt veldig frustrerende. Men - det er jo ikke MITT problem når min venninne om 7-8 år må gi etter for kjøp av klær til flere tusen kroner.

Rart det der. Man er bestevenninner fra barnsben av, så får man egne barn og er på to forskjellige planeter hva gjelder oppdragelse.

[Gjest Sobril]

Det betyr ikke at husarrest er den beste "straffemetoden". Jeg for min del har aldri praktisert husarrest - det går fint an å snakke til ungene så de forstår forskjell på rett og galt uten å kreve at de holder seg innendørs i så og så mange dager.

Nei, det er mulig, men straffen ble bestemt mens jeg var redd, sint og frustrert. En annen gang venter jeg med å finne straffen til jeg har landet. Så hva lærte vi?

Jo - JEG lærte at jeg aldri skal gi straff mens jeg fremdeles er sint, og jentungen lærte at hun ALDRI skal gå herfra uten tillatelse igjen.

Jeg innså også at 5 dager husarrest kanskje var i meste laget (ja, det var det hun fikk) - men hun var da i barnehagen, og fikk lov til å dra til mormor på overnatting. Godteri ble imidlertid inndratt. Besøk fikk hun også lov til å ha - så det kan umulig ha vært så veldig traumatisk. Vi lagde sunt godteri på lørdag istedenfor; fruktsalat etc.

Syntes det hele var helt greit, og hun gir inntrykk av at hun ikke syntes det var veldig strengt og hadde det slettes ikke så verst.

[Gjest Constanze]

Det er også det jeg synes. Hvor var antennene liksom? Min venninne klapper meg nå på skulderen og mener jeg bør kjøpe skoene for å lette MIN samvittighet og forteller meg at datteren hennes synes jeg er streng. SELVSAGT synes en 6-åring som er vitne til at venninnen ikke får det samme som henne at jeg er streng. Hun lar seg lede av sin datter til enhver tid, og det er mildt sagt veldig frustrerende. Men - det er jo ikke MITT problem når min venninne om 7-8 år må gi etter for kjøp av klær til flere tusen kroner.

Rart det der. Man er bestevenninner fra barnsben av, så får man egne barn og er på to forskjellige planeter hva gjelder oppdragelse.

Det er da ikke sikkert at hun lar seg lede av sin datter i enhver sak .. Kanskje de som oss har en mindre restriktiv kjøpspolitikk i ferien enn ellers i året?

Hvis jeg ville kjøpe noe til mine barn så hadde jeg ikke latt meg diktere av min venninnes behandling av sine barn. Jeg opplevde heldigvis ikke at venninnene mine blandet seg oppi hva jeg kjøpte til mine barn - og kunne heller aldri falle meg inn å legge meg oppi hva venninner kjøpte til sine barn.

[Gjest Sobril]

Det er da ikke sikkert at hun lar seg lede av sin datter i enhver sak .. Kanskje de som oss har en mindre restriktiv kjøpspolitikk i ferien enn ellers i året?

Hvis jeg ville kjøpe noe til mine barn så hadde jeg ikke latt meg diktere av min venninnes behandling av sine barn. Jeg opplevde heldigvis ikke at venninnene mine blandet seg oppi hva jeg kjøpte til mine barn - og kunne heller aldri falle meg inn å legge meg oppi hva venninner kjøpte til sine barn.

Jo, hun gjør det - og vi snakker sammen om barneoppdragelse og hun vet hva jeg synes. Jeg var vitne til, en gang, å spørre om jeg skulle kjøre dem hjem (min venninne er ofte sliten, det var 5 km hjem, sur vind, regnet og ganske kaldt). Da SPØR hun sin datter om hun vil sitte på. Det endte med at de gikk hjem, for det er 6-åringen (den gang 4) som regjerer og bestemmer hva som skal skje. Det er VELDIG frustrerende å se at mye kan komme til å gå "i dass" for henne på grunn av dette, men jeg har som sagt ikke noe med det.

Og det er ikke noe "kanskje" her i forhold til hennes kjøpspolitikk. Vi kjenner hverandre nok best av alle.

Endret 20. juli 2010 av Sobril

[Gjest Constanze]

Jo, hun gjør det - og vi snakker sammen om barneoppdragelse og hun vet hva jeg synes. Jeg var vitne til, en gang, å spørre om jeg skulle kjøre dem hjem (min venninne er ofte sliten, det var 5 km hjem, sur vind, regnet og ganske kaldt). Da SPØR hun sin datter om hun vil sitte på. Det endte med at de gikk hjem, for det er 6-åringen (den gang 4) som regjerer og bestemmer hva som skal skje. Det er VELDIG frustrerende å se at mye kan komme til å gå "i dass" for henne på grunn av dette, men jeg har som sagt ikke noe med det.

Nei, riktig - du har ingenting med det. Og husk at det er mye lettere å oppdra naboens unger enn sine egne.

Og om hun og datteren valgte å gå hjem var da bare positivt.