Er jeg en streng, grusom mor?

[lillemia]

Jeg får sterkt inntrykk av at Conztanse føler seg truffet av kritikken din av din venninnes oppdragelsesmetoder, Mira 369, derfor forsvarer hun seg ved å angripe deg med janteloven - kom ikke her og antyd at du er bedre enn "oss".

At det plutselig ikke skulle være på sin plass å diskutere ulike metoder for barneoppdragelse på Barn og familie er jo det rene sprøyt.

Enig! Det eneste TS gjorde var å redegjøre for hva som ble sagt og gjort, og hva hun mente om det, for deretter å spørre om andre synspunkter. Syns på ingen måte dette er å rakke ned på andre for å fremheve seg selv.

Hvorvidt TS burde sagt ifra til venninnen eller ikke, kan diskuteres. Selv ville jeg definitivt reagert på at venninnen kjøpte skoene til sin datter rett foran trynet på min datter, synes det var ganske hensynsløst overfor datteren til TS, men vet ikke om jeg ville sagt noe.

[Gjest loveli]

Har bare lest første innlegget;

Jeg synes du handlet riktig i forhold til dattera di, men helt feil i forhold til venninna di! Venninna di var lite diskret, men alikevel.

Endret 21. juli 2010 av loveli

[Gjest Sobril]

Enig! Det eneste TS gjorde var å redegjøre for hva som ble sagt og gjort, og hva hun mente om det, for deretter å spørre om andre synspunkter. Syns på ingen måte dette er å rakke ned på andre for å fremheve seg selv.

Hvorvidt TS burde sagt ifra til venninnen eller ikke, kan diskuteres. Selv ville jeg definitivt reagert på at venninnen kjøpte skoene til sin datter rett foran trynet på min datter, synes det var ganske hensynsløst overfor datteren til TS, men vet ikke om jeg ville sagt noe.

Det er andre jeg kanskje ikke ville sagt noe til, mens i dette tilfellet hadde det vært dumt å gå og irritere seg. Derfor sa jeg ifra, noe hun også hadde gjort andre veien.

[Gjest Constanze]

Dersom jeg visste at min venninne frekventerte forumet her, så hadde jeg sannsynligvis ikke startet tråden - ivhertfall ikke så detaljert. Nå er jeg imidlertid ikke redd for at hun leser heller, fordi vi har hatt våre diskusjoner og hun vet hva jeg synes. At JEG synes noe betyr ikke at jeg allikevel tror jeg har rett bestandig. Jeg anser faktisk meg selv som relativ åpen for å høre andres meninger og også ta dem til meg.

Allikevel er jeg overrasket over at så mange ikke hadde latt seg affisere av problemstillingen og at ikke så mange heller syntes det var mangel på "antenner" her. Skal vi til byen og hun har et ærend i å kjøpe f.eks. klær til skolestart så hadde det ikke vært noe tema i det hele tatt. Min datter hadde også fått beskjed om at "i dag er det hennes tur - en annen gang din", og jeg regner med det hadde gått helt greit. Men i denne spesifikke situasjonen hvor begge svermet for samme ting, så hadde jeg kanskje ønsket meg litt mer "list". En litt "annerledes situasjon" enn at noen andre får noe som ikke hun får.

Og, ja, jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet da jeg la meg i går fordi jeg så hvor lei seg hun ble fordi hun ikke fikk disse skoene. Men jeg kan ikke gi meg ens ærend for å gi meg selv god samvittighet heller, tenker jeg. Har lært at man ikke kan grine seg til ting. Her hadde jeg ingen mulighet til å foreslå noe billigere alternativ heller fordi skoene var veldig rimelige i utgangspunktet.

Jeg er ikke redd for at hun skal slippe motgang heller. Regner med at det kommer plenty av "slag i trynet" opp gjennom, og jeg skal være der og støtte så godt jeg kan. Jeg har også forklart at mamma og andre voksne også ønsker seg en hel masse med ting, men ikke alltid kan kjøpe det. Det virker som om det har gått rett hjem.

Så får man heller håpe at hun tar seg en flott utdannelse og tjener disse pengene som gjør at hun kan kjøpe seg alt hun ønsker seg - om det blir målet. Allikevel er MITT mål at jeg etterhvert klarer å lære henne at ting ikke betyr noen verdens ting i det store løp, og at hun klarer å finne lykke på andre måter

Hilsen den perfekte mamma'n

Vet du hva - hvis du var min venninne så hadde jeg rett og slett ikke turd gått til byen med deg med barna mine. For når vi hadde ferie og barna var små så var vi litt mer lempelige med å la dem få ting de ikke fikk til vanlig.

Jeg hadde da selvsagt ikke gått til byen med en venninne som hadde kritisert meg i ettertid for å kjøpe ting til barna mine som hun sa nei til å kjøpe til sine barn.

For mitt vedkommende var situasjonen omtrent som din. Vi var bestevenninner og hadde barn av samme kjønn som også var bestevenner. Så om våre sønner fant en T-skjorte som de likte veldig godt så skulle jeg si til sønnen min at "Nei, du kan ikke få den fordi du hører hva Marte sier til Petter - han får ikke så da kan ikke du heller få".

Heldigvis så har jeg vært skånet for sånt oppigjennom årene .. Hvorfor i all verden lage noe stort utav noe så bagatellmessig? Blir helt sjokkert hvor mange som støtter deg i å snakke til (og om) venninnen på en sånn måte.

[LukaFrost]

Når man er på bytur med en venninne +barn må man regne med at den andre parten kjøper noe til sitt barn selv om du ikke har råd/vil selv.

[Colargol]

Denne kom tidlig i tråden fra Furstina -og selv om jeg ikke har barn enda så applauderer jeg dette svaret. Slik var mine foreldre og akkurat sånn vil jeg bli!!

Jag tycker att du är sträng och konsekvent - och jag tycker det är bra.

Jag är ungefär lika elak/grusom med mina barn. Ett Nej är ett Nej. Jag försöker också lära dem att tjat, gnäll och gråt inte ska löna sig. Har jag till exempel lovat att de ska få en glass/is efter shopping eller frisörbesök ska de inte tjata om det, inte fråga hela hela tiden för då är det inte trevligt. Och då kan vi strunta i att njuta av glassen/isen.

Oavsett om vi har pengar eller inte tycker jag det är viktigt att lära barnen att man inte alltid kan få något, att saker kostar pengar, och att de ska uppskatta och vara tacksamma för det de får.

Jag försöker också lära dem att det inte är alltid som bägge två kan få något, eller att det är helt lika.

En gång hittade jag en billig bok på rea till min dotter, men inget som passade sonen. Han var lite ledsen först men jag lovade honom att han skulle få något senare, och att det faktiskt inte fanns någon bra bok till honom då. Inte ville han väl ha en bebisbok?

Han fick en annan bok en dryg vecka senare.

En annan gång hade jag köpt lite småsaker till dem, han fick tydligen två saker och hon tre saker. Summan av presenterna var ungefär lika stor och en sak som skillde var att hon fått några spännen till håret.

Han var först ledsen och tyckte att det var orättvist, tills han förstod att HAN faktiskt fått saker som HAN ville ha, och HON fått saker som HON ville ha - och att det aldrig kan bli precis lika för då blir ingen nöjd-

Nåja. urspårning.

Jag tycker att man som förälder måste vara redo att vara den där kjippa mamman/pappan som säger nej, som sätter gränser och som därmed LÄR barnen lite kring livet. Gränser, motstånd, att uppskatta det man får, att pengar inte växer på träd...

Jag tar hellre kampen NU när de är små och hoppas på en mindre besvärlig kamp med tonåringen som jag skämt bort som barn.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syntes ikke venninen må tilpasse seg ts .. Dette barnet må bare lære at hun kommer til å ende i denne sitvasjonene mange ganger i livet.Selv som voksen

"Hadde jeg vært din veninne, så hadde jeg faktisk ikke kjøpt skoene forran deg og din datter, om det var veldig klart at det var noe du ønsket." - Poenget mitt her var at jeg personlig, ikke du og sikkert ikke så mange andre heller, hadde tatt hensyn og latt være å kjøpe skoene om TS i forveien hadde sagt ifra at hun ikke ønsket at jeg skulle shoppe for å ta hensyn til datteren hennes. Da hadde jeg sagt til min egen datter at vi kommer tilbake senere, eller skjult kjøpet veldig godt! Evt avtalt at TS tok datteren sin ut av butikken, om det hadde ordnet saken.

Man tar først og fremst hensyn til ungene, det mener nå jeg

[Sweetpea25]

En grusom mor er du nok ikke, men å legge deg borti hva venninnen din kjøper til sitt barn, det har du ingenting med!

[Poppsilopp]

Jeg synes det du gjorde var helt rett! Du lærte datteren din at man ikke alltid kan få det man vil ha, og at det ikke hjelper å mase. Jeg synes også det var litt hensynsløst av din venninne å kjøpe disse skoene foran datteren din, men som du sier så gjør hun akkurat som datteren vil, og da hadde det vel vært for vanskelig å vente litt.

Økonimi og ikke økonimi, jeg synes uasett at det er en veldig viktig verdi å lære ungene sine at man ikke kan få det man vil. Det fører til at de setter mye større pris på de tingene de får! Du får trøste deg med at om noen år når barna begynner å nærme seg tenårene så vil du få de enkelt for du har lært datteren din at du ikke føller hennes pipe, mens din venninne vil slite med å alltid måtte krangle med datteren sin, for det er faktisk ikke alt man kan si ja til, spesielt ikke i den alderen.

Jeg synes du høres ut som en kjempe flott mor jeg!

[juni]

Jeg synes også du handlet rett!

Og jeg tror ikke de fleste av mine venninner hadde strent bort for å kjøpe sko som begge jentene var kine på, uten å se spørrende på meg først. Hun tenkte seg sikkert ikke om, men sånn har ihvertfall jeg det med mine venninner, selv om det bare gjelder en is.

Du bør ihvertfall ikke føle at du har gjort noe galt! Venninnen din har heller ikke gjort noe galt, men var litt ubetenksom etter min mening.

[Gjest AnonymBruker]

Hvordan du oppdrar din datter har ikke jeg tenkt å blande meg borti, men jeg syns du opp fører def som en komplett idiot mot venninnen din. Hun kan kjøpe hva hun vil, når hun vil til sin datter, uten at du har noe som helst med det. Sånn er det rett og slett i livet, noen får ting man selv har lyst på men ikke råd til, og andre bil ha bedre råd og flere fordeler enn en selv gjennom livet. Det har du ingenting med, det er rett og slett noe man må lære seg å leve med.

[Gjest Mira369]

Hvordan du oppdrar din datter har ikke jeg tenkt å blande meg borti, men jeg syns du opp fører def som en komplett idiot mot venninnen din. Hun kan kjøpe hva hun vil, når hun vil til sin datter, uten at du har noe som helst med det. Sånn er det rett og slett i livet, noen får ting man selv har lyst på men ikke råd til, og andre bil ha bedre råd og flere fordeler enn en selv gjennom livet. Det har du ingenting med, det er rett og slett noe man må lære seg å leve med.

Jepp - det klarer jeg veldig fint å leve med. Jeg tror ikke du fattet helt hva som var MITT poeng. Whatever.

[Gjest AnonymBruker]

Jepp - det klarer jeg veldig fint å leve med. Jeg tror ikke du fattet helt hva som var MITT poeng. Whatever.

Hva var ditt poeng da?

[Gjest Sobril]

Hva var ditt poeng da?

At noen ganger, og akkurat der og da, hadde det gått an å ha litt antenner. At jeg aldri ville satt henne i samme dilemma. Vi har vært i byen sammen tidligere hvor hun har kjøpt ting til datteren, men aldri har en slik situasjon oppstått og aldri har jeg blitt så låst uten å klare og finne en løsning på problemstillingen.

Vi har det litt slik blant venninnene at vi sier det vi mener. Dersom noen aldri skulle tåle å høre hva jeg mener, selv om jeg kanskje tar feil, så hadde jeg ikke orket å ha denne som venninne og visa versa. Jeg påstår ikke at hva jeg gjorde var riktig, men som vi har diskutert flere ganger oss venninner imellom: ALLE er forskjellige, og det er MINE følelser. Ingen kan komme og kverrulere mot meg rundt mine følelser, men det går fint an å snakke om det for å finne ut hva som er rett og galt eller finne en gyllen middelvei. Jeg kan heller ikke fortelle hvordan andre skal FØLE. Følelsene kommer gjerne, enten man vil eller ikke. Så det samme gjelder altså andre veien (streker under her så ingen begynner å kverulere om at det bare gjelder meg).

Å fremstille meg som en hurpe synes jeg blir litt rart, da min venninne IKKE gjør det i det hele tatt. Synes det i grunn er fint, jeg, å ha noen som er så nære at man faktisk kan lufte tanker om hva som er riktig og galt vedr. barneoppdragelse også.

Det er ikke alle som er like hårsåre som tydeligvis mange er her!

Endret 22. juli 2010 av Sobril

[Gjest AnonymBruker]

At noen ganger, og akkurat der og da, hadde det gått an å ha litt antenner.

Det er jo akkurat det samme, bare formulert på en annen måte. Å si at du forventet at hun hadde antenner betyr jo at du forventet at hun ikke skulle kjøpe noe til datteren sin når du sa tydelig nei til din egen datter. Du kan formulere det som du vil, men egentlig mener du like fullt at du ønsket å styre hva og hvordan hun kjøpte ting til sin egen datter.

Og forresten, om vennskapet deres er så fritt at du kan si helt åpent at du synes hun ikke skulle gjort dette, da håper jeg du tåler at hun er så åpen tilbake at hun sier at det har ikke du noe som helst med, for det hadde jeg gjort.

[Gjest Constanze]

Det er jo akkurat det samme, bare formulert på en annen måte. Å si at du forventet at hun hadde antenner betyr jo at du forventet at hun ikke skulle kjøpe noe til datteren sin når du sa tydelig nei til din egen datter. Du kan formulere det som du vil, men egentlig mener du like fullt at du ønsket å styre hva og hvordan hun kjøpte ting til sin egen datter.

Og forresten, om vennskapet deres er så fritt at du kan si helt åpent at du synes hun ikke skulle gjort dette, da håper jeg du tåler at hun er så åpen tilbake at hun sier at det har ikke du noe som helst med, for det hadde jeg gjort.

Helt enig med deg.

Når TS forlanger at venninner har sosiale antenner så bør hun ha såpass selv også.

I oppveksten fikk jeg og mine søsken aldri noe spiselig med ut dersom det ikke var nok til å dele med de andre. Jeg fikk aldri med et eple ut, aldri sjokolade, is el uten at mor hadde nok til alle. Dette var noe jeg har tatt med videre til barna mine - de har aldri fått med seg noe ut for å leke uten at jeg hadde nok til de som var med dem også.

MEN - det er et stor MEN her. Dersom noen andre gjorde det så ble det aldri tatt opp med foreldrene at dette var stygt gjort og at ungen min ble lei seg og gråt fordi han eller hun ikke fikk det samme.

Man må kunne lære barna sine hvilke regler som gjelder for oss uten å tre disse reglene nedover venninner og naboer også. I TS sitt eksempel så er det ikke venninnen som ikke tør stå for sine egne meninger - men skyver sin datter foran som noen skrev. Jeg mener at det er TS som ikke tør stå for sine egne meninger og holdninger og dermed krever at venninnen skal støtte henne for å unngå en klinsj med sin egen datter.

Endret 22. juli 2010 av Constanze

[Gjest Sobril]

Haha. "Unngå klinsj med min egen datter" - det tar jeg så visst imot.

Det virker imidlertid som dere som synes jeg er så grusom mot min venninne kun er i forsvarsposisjon fordi dette er noe dere gjør selv, og evner ikke å sette seg inn i annet enn deres egen tankegang.

[Piper]

Haha. "Unngå klinsj med min egen datter" - det tar jeg så visst imot.

Det virker imidlertid som dere som synes jeg er så grusom mot min venninne kun er i forsvarsposisjon fordi dette er noe dere gjør selv, og evner ikke å sette seg inn i annet enn deres egen tankegang.

Og ut i fra hva du sier her, hadde jeg aldri reist til byen med deg og dine barn. Hvorfor i all verden er det den ene som skal styre hva den andre får lov til og ikke lov til å kjøpe?

Hadde venninnen kjøpt en is, uten at din datter hadde fått noe, skulle jeg forstått tankegangen din. Men ut i fra den hendelsen, ahdde jeg aldri giddet å reise til byen med deg og dine barn, for da måtte jo jeg holdt meg igjen om du mente det og kjøpt noe om du mente det. Du skulle rett og slett styrt hva vi fikk lov til å kjøpe og ikke. Det er det du sier, selv om du prøver å pakke det litt penere inn.

Og jeg evner å sette meg inn i andres tankegang, men nekter å la meg bli diktert av mine venner.

[Sweetpea25]

Når du går inn på et slikt forum, og spør om du er en streng, grusom mor, og forteller hva som har skjedd, så må du jaggu tåle at folk sier meningen sin også!!

[onyx]

Nei, jeg synes ikke du er en grusom mor, men jeg synes faktisk ikke at du har noen rett til å bestemme hva din venninne kjøper til sin datter. Du får stå for dine avgjørelser overfor din datter og om du synes det er vanskelig er det ditt problem. Det er ufint å dytte ansvar over på din venninne ved å gi henne dårlig samvittighet for at din datter blir lei seg pga din avgjørelse. Selv hadde jeg blitt ganske grinete om en venninne forlangte at jeg handler i smug til egne barn. Du får heller være takknemlig for muligheten til å lære din datter at noen ganger får man bare tåle at andre får selv om hun ikke får...

Dessuten ser jeg ikke helt hvorfor du føler for å henge ut din venninne som en dårlig forelder. Jada, du sier det er for å belyse, men hva belyser du egentlig? Jo, du fremstiller din venninne negativt slik at du skal få mer sympati for dine valg, mens venninnen din fremstår som en ettergivende mor uten egen vilje og forstand.