Nettdating og de raske avgjørelsene

[Georgine72]

Har vært på nettdatingsforum i lengre tid, nettopp meldt meg ut. MEN før det møtte jeg mr Perfect via denne tjenesten.. Vi mailet kun kort, før han foreslo kaffe. Vi rakk kun en time, pga han hadde dobbeltbooket kvelden men det var st.Hans og slikt (=forståelig).

Daten var imidlertid veldig hyggelig, utrolig bra tone, og jeg følte vi var absolutt på nett. Så absolutt en kar jeg veldig lett kan falle for!

To dager senere kom sms med "veldig trivelig men føler ikke for å gå videre".

Typisk meg!

(jeg har noen års erfaring og det ender omtrent slik hver gang;))

Litt mer kjøtt på historien: jeg er for tiden hjemmegående og jobbsøkende. Jeg har høy utdanning, bra jobberfaring, tjent godt, har vel hatt jobber som kan "skremme" enkelte menn. Det pussige var at fyren også var ca i samme situasjon; jobbsøkende og hjemmegående. Det ble naturlig litt snakk rundt dette på daten vår. Jeg må innrømme jeg ikke er helt komfortabel med min situasjon, og kan tenke meg at en mann ihvertfall ikke hadde vært det.

Jeg er ellers 38, men ser yngre ut. Har bra utseende, slank og søt og kler meg smart, iflg venner har jeg også en behagelig framtoning.

Hvor mye skal man legge i en slik avvisende sms?? Er den definitivt, eller ligger det litt usikkerhet her.. dvs er det verdt å bearbeide fyren med litt hyggelige sommerhilsener og få han til å skjønne at han faktisk har møtt drømmedama?

[Gjest Awsome]

Er han ikkje interessert, så er han nok ikkje interessert. Ser ikkje hvordan noen sms'er med sommerhilsner skal få han på andre tanker...

[kristijane_1979]

Hei TS

Utrolig kjip tilbakemelding å få!

Mitt inntrykk er at enkelte tar veldig lett på nettdating

og bruker det for å "scanne" mest mulig damer på

kortest mulig tid. Tror mange avtaler kaffedater i hytt

og pine uten å legge så mye mer i det. Jeg har flere venninner

som har prøvd nettdating. Vi er i alderne pluss minus tredve.

Alle har hatt kjipe opplevelser. Nå fant hun ene seg nettopp

drømmemannen på sukker (på 4.forsøk), en snill, litt nerdete mann som var perfekt for

henne, det blir de to, det er jeg helt sikker på. Men mine venninner

har vært ute for "mye rart". Menn som egentlig ikke er ute

etter kjæreste men bare bruker det for å booste egoet, menn som

bare bruker jenter med oppriktige intensjoner for litt fritidshygge. Ikke spesielt kjekt for en jente på ca 30 som ønsker å stifte familie. Selv datet jeg en

super handsome mann fra sukker i 3-4 mnd nå i vår, men jeg avsluttet

forholdet da jeg oppdaget at han ikke var ute etter noe seriøst.

i ettertid oppdaget jeg at han hadde holdt kontakten med masse

jenter på sukker hele den tiden vi datet. Det synes jeg er ganske

ufint. Vi hadde tross alt et fysisk forhold med overnatting og middager

og skiturer hele den tiden. Det siste som er skjedd med meg nå, er at jeg

ble ditchet før kaffedaten i det hele tatt hadde skjedd. Nå denne uken.

Enda en som har hatt flere opplegg parallellt. Vi hadde hatt sms-kontakt

LENGE før dette skjedde. Nei, jeg gir opp. Nettdating er ikke hva det var.

Før i tiden logget man seg på om man virkelgi ønsket en kjæreste.

burde det ikke finnes et forum hvor playere var bannlyst?

[Steinar40]

Nei, jeg gir opp. Nettdating er ikke hva det var.

Før i tiden logget man seg på om man virkelgi ønsket en kjæreste.

burde det ikke finnes et forum hvor playere var bannlyst?

Du kan ALDRI være sikker på å unngå såkalte "playere".

Hverken på Internett eller ute i det virkelige liv.

Egoistiske og/eller useriøse folk som (bevisst eller ubevisst) utnytter andre folk, finnes overalt, og av begge kjønn.

Det eneste man kan gjøre er å være klar over at de finnes, og ta sine forholdsregler slik at de ikke får noen muligheter.

[Krill]

Det er jo dette som er ulempen med nettdating. Det blir litt for lett å plukke og kaste.

Samtidig mener jeg at det er lov å si etter en date om det er noe håp eller ikke.

Til TS: Det er helt sikkert ikke noe galt med deg eller jobbsituasjonen din, klærne dine eller utstrålingen din, Du var bare ikke hans type. Det kan man finne ut fort og det var nok det denne fyren gjorde.

Det handler stort sett ikke om noe mer enn det. Kjemi. Det kunne nok ha skjedd deg og. At du møtte en kar som likte deg men som du fort tenkte: Nei - han er ikke min type.

Tenk at du er i et hageselskap. Det er 20 gutter der. Hyggelige, noen litt kjekke, noen med fine jobber osv. Uansett så er ikke alle disse dine typer. Du må ikke bli såret av det, for det er bare sånn det er.

Ulempen med nett dating er at du aldri egentlig får sjansen til å bli litt kjent for så å kjenne om følelsene kommer. Det blir mer windowshopping og rullebåndsdating. :gjeiper:

Synes forøvrig ikke du skal sende noen sommermelding!

He is not that into you!!

[Georgine72]

Ulempen med nett dating er at du aldri egentlig får sjansen til å bli litt kjent for så å kjenne om følelsene kommer. Det blir mer windowshopping og rullebåndsdating. :gjeiper:

Dette er nettopp problemet med nettdating. Avgjørelsene tvinger seg fram altfor raskt. De fleste par jeg kjenner erklærer at det nok ikke var kjærlighet ved første blikk. De jeg har blitt forelsket i tidligere har jeg nok også brukt litt tid på å oppdage. Jeg har følelsen av at spesielt menn har litt store ambisjoner når de skal treffe noen, de forventer at det skal si "pang", at de får de voldsomme følelsene ved første møtet. Å gi det en sjanse og gå for date nr to er nærmest som en kjærlighetserklæring, og det er jo skummelt. Her kommer tvilen definitivt ikke "tiltalte" tilgode.

Jeg har også avvist endel etter første date, når jeg ser det er helt feil type. Men jeg anser meg som en ok menneskekjenner, og finner jeg en "rett" type så har jeg tro på at det ikke er så gæernt den andre veien heller.

Så får jeg håpe det går an å treffe den rette på andre vis enn nettet! Ønsk meg lykke til. :-)

[Karry]

Jeg er ikke helt enig med dere. Ja, det er sikkert noen med tvilsomme motiver og bruk og kast mentalitet. Men det er heller ikke noe lett å holde på med nettdating. Jeg føler iallefall for min egen del at jeg både ikke helt skjønte hva jeg bega meg ut på, jeg oppdaget kanskje også at jeg ikke er helt klar for det, og mye av greia er ikke bare å oppnå et resultat men det er en utviklingsprosess. Like det eller ikke. Man må gjennom noen runder med selverkjennelser av typen "hvem er jeg egentlig" og "hvem passer jeg egentlig sammen med", skuffelser, usikkerhet, tilstander av å være for overivrig, tilstander av å egentlig være for sliten eller å ha igangsatt for mye osv. Og det er da naturlig å ha kontakt med flere i starten er det ikke det da?

Jeg tror ikke et er så mange som virkelig har til intensjon å leke med andres hjerter, men det er søren ikke så lett det der. Men man kan oppføre seg ordentlig. Det er kanskje også litt sånn at siden kontakten har startet opp elektronisk som nettdating jo gjør, så skal det være greit å gi avskjed på grått papir på sms? Det ville neppe vært akseptert om det var en du traff i middagsselskap hos en venn? Eller en kollega? En du treffer på nettet kan nærmest fjernes som en relasjon på Facebook.

Sånn er det tenker jeg da, like det eller ikke like det. Men DU kan jo selv velge hvordan du ønsker å opptre og bli møtt.

[Karry]

Ulempen med nett dating er at du aldri egentlig får sjansen til å bli litt kjent for så å kjenne om følelsene kommer. Det blir mer windowshopping og rullebåndsdating. :gjeiper:

Dette er nettopp problemet med nettdating. Avgjørelsene tvinger seg fram altfor raskt. De fleste par jeg kjenner erklærer at det nok ikke var kjærlighet ved første blikk. De jeg har blitt forelsket i tidligere har jeg nok også brukt litt tid på å oppdage. Jeg har følelsen av at spesielt menn har litt store ambisjoner når de skal treffe noen, de forventer at det skal si "pang", at de får de voldsomme følelsene ved første møtet. Å gi det en sjanse og gå for date nr to er nærmest som en kjærlighetserklæring, og det er jo skummelt. Her kommer tvilen definitivt ikke "tiltalte" tilgode.

Jeg har også avvist endel etter første date, når jeg ser det er helt feil type. Men jeg anser meg som en ok menneskekjenner, og finner jeg en "rett" type så har jeg tro på at det ikke er så gæernt den andre veien heller.

Så får jeg håpe det går an å treffe den rette på andre vis enn nettet! Ønsk meg lykke til. :-)

Helt enig med deg. Det er altfor begrenset med knyttepunkter som binder sammen. Han jeg var sammen med sist for eksempel hadde jeg kanskje avvist om det hadde vært nettdating. Men det var andre grunner til at vi holdt en viss kontakt, og de 2-3 ekstra kommunikasjonene var det som skulle til og gjorde at vi falt. Nå gikk det i knas da, men uansett. Alt står liksom på spill fra første minutt med nettdating, og formålet er så åpenbart og ensporet.

[Steinar40]

Ulempen med nett dating er at du aldri egentlig får sjansen til å bli litt kjent for så å kjenne om følelsene kommer. Det blir mer windowshopping og rullebåndsdating. :gjeiper:

Er ikke det egentlig helt opp til en selv?

(Og den andre parten selvfølgelig)

Man kan jo skrive med hverandre i en lengre periode hvis man føler man får bra kontakt.

Endret 18. juli 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg er ikke helt enig med dere. Ja, det er sikkert noen med tvilsomme motiver og bruk og kast mentalitet. Men det er heller ikke noe lett å holde på med nettdating. Jeg føler iallefall for min egen del at jeg både ikke helt skjønte hva jeg bega meg ut på, jeg oppdaget kanskje også at jeg ikke er helt klar for det, og mye av greia er ikke bare å oppnå et resultat men det er en utviklingsprosess. Like det eller ikke. Man må gjennom noen runder med selverkjennelser av typen "hvem er jeg egentlig" og "hvem passer jeg egentlig sammen med", skuffelser, usikkerhet, tilstander av å være for overivrig, tilstander av å egentlig være for sliten eller å ha igangsatt for mye osv. Og det er da naturlig å ha kontakt med flere i starten er det ikke det da?

Hvorfor er det naturlig egentlig?

Man bør heller prøve å finne en som man får god kontakt med, og som man tror man kan passe bra i sammen med.

[Krill]

Er ikke det egentlig helt opp til en selv?

(Og den andre parten selvfølgelig)

Man kan jo skrive med hverandre i en lengre periode hvis man føler man får bra kontakt.

Ofte er det jo opp til den andre parten da.. Du selv kan jo være der helt seriøst og ha de avorligste intensjoner, mens den andre kan jo leke med deg uten at du aner det.

Når det gjelder å skrive lenge tror jeg mange har falt i den fellen. Nemlig at de har blitt interresert i mennesket bak ordene, men når man møtes face to face, så blir man skuffet fordi det ikke var helt hva man trodde. (Kynisk, men fordi det er så mange der ute, så kan man bare windowshoppe videre når man kommer hjem.. )

Dette går jo begge veier.

Tror derfor mange er opptatt av å møtes kjapt for å kunne luke ut de som overhodet ikke er interresant.

Men som TS skriver, så har de fleste hun kjenner ikke falt for sine kjærester ved første øyekast, men heller tatt litt tid. Og det er jeg redd man ikke gir ved nettdating.

Er det ikke interresant så hopper man kjapt videre.

[Steinar40]

Ofte er det jo opp til den andre parten da.. Du selv kan jo være der helt seriøst og ha de avorligste intensjoner, mens den andre kan jo leke med deg uten at du aner det.

Når det gjelder å skrive lenge tror jeg mange har falt i den fellen. Nemlig at de har blitt interresert i mennesket bak ordene, men når man møtes face to face, så blir man skuffet fordi det ikke var helt hva man trodde. (Kynisk, men fordi det er så mange der ute, så kan man bare windowshoppe videre når man kommer hjem.. )

Dette går jo begge veier.

Tror derfor mange er opptatt av å møtes kjapt for å kunne luke ut de som overhodet ikke er interresant.

Men som TS skriver, så har de fleste hun kjenner ikke falt for sine kjærester ved første øyekast, men heller tatt litt tid. Og det er jeg redd man ikke gir ved nettdating.

Er det ikke interresant så hopper man kjapt videre.

Ja, jeg kan se begge problemene her. Selv om jeg ikke har opplevd det personlig ettersom jeg aldri har vært på en såkalt Internett datingside.

Jeg hadde helt sikkert trengt tid. Man må nok enten være tenåring, eller være veldig impulsiv for å klare å bli forelsket i et fremmendt menneske ved første møte (date). Og jeg er ingen av delene.

Jeg tenker derfor at det fornuftige vil være å prøve å finne ut av om man kan passe i sammen først - altså ved å skrive om slike ting - og så, ved en eventuell brukbar match, rett og slett gi den andre en sjanse over litt tid. Hvis ikke det første møtet er en ren katastrofe da selvfølgelig. Men da må begge være enige om å gi hverandre en sjanse, ellers vil det ikke fungere.

[Krill]

Jeg tenker derfor at det fornuftige vil være å prøve å finne ut av om man kan passe i sammen først - altså ved å skrive om slike ting - og så, ved en eventuell brukbar match, rett og slett gi den andre en sjanse over litt tid. Hvis ikke det første møtet er en ren katastrofe da selvfølgelig. Men da må begge være enige om å gi hverandre en sjanse, ellers vil det ikke fungere.

Enig med du, men det er ikke alle der ute som er det.. :gjeiper:

[Gjest Vitaminbjørn]

Jeg føler det litt motsatt. Jeg blir bedre kjent med folk over nett enn via date.

Fordi man ikke kan gjøre noe annet enn å snakke.. og man trenger ikke gi hverandre forhåpninger om noe mer.

Og til TS:

Ikke begynn å grav etter grunner til hvorfor han skulle og ikke skulle takket nei til videre bekjentskap. Aksepter at han takket for seg, å mase er ikke sexy =D

edit: glemte å svare på ts sitt spørsmål..

Endret 18. juli 2010 av Vitaminbjørn

[Steinar40]

Enig med du, men det er ikke alle der ute som er det.. :gjeiper:

Nei, men da er de dumme vettu

Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde giddet å kaste bort min tid på å møte en person som jeg ikke hadde klart å bli enig om det følgende med først:

1) Gi hverandre tid til å bli kjente IRL - forutsatt at det er "håp" etter første møte.

2) Ikke "date" noen andre samtidig - inklusive skriftlig kontakt.

Det ovenstående er helt nødvendig for å kunne få slik "dating" til å fungere seriøst.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Datet en i 4 måneder (fra nett) før jeg plutselig ikke hørte noe fra han på noen dager. Og da hadde vi uoffisielt vært kjærester og møttes annenhver dag. Da tenker jeg at det hadde vært bedre å få en slik sms som det du fikk såpass tidlig, enn at han skal prøve å se om det kan bli noe i så lang tid. Følte hele tiden at det var noe, men han sa at alt var supert.

Kjenner meg også igjen i å avvise noen. Jeg har skrevet sms a la slik som han fyren. "Hyggelig å møte deg, men tror ikke det blir noe mer". Det er en høfflig avvisning. Det er hvertfall bedre enn å ikke si noe som helst, og la den andre part sitte igjen og gruble over hva som skjedde.

Jeg lurer på hvordan man kan se at en person er interessert/uinteressert på en date...

[Steinar40]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Datet en i 4 måneder (fra nett) før jeg plutselig ikke hørte noe fra han på noen dager. Og da hadde vi uoffisielt vært kjærester og møttes annenhver dag. Da tenker jeg at det hadde vært bedre å få en slik sms som det du fikk såpass tidlig, enn at han skal prøve å se om det kan bli noe i så lang tid. Følte hele tiden at det var noe, men han sa at alt var supert.

Kjenner meg også igjen i å avvise noen. Jeg har skrevet sms a la slik som han fyren. "Hyggelig å møte deg, men tror ikke det blir noe mer". Det er en høfflig avvisning. Det er hvertfall bedre enn å ikke si noe som helst, og la den andre part sitte igjen og gruble over hva som skjedde.

Jeg lurer på hvordan man kan se at en person er interessert/uinteressert på en date...

Du svarer jo deg selv her (se uthevet over). Med andre ord magefølelsen. Den er som regel riktig.

[Gjest AnonymBruker]

Det er det jeg har lært av å date; stol på magefølelsen. Men samtidig kan man sitte igjen med en følelse av at alt gikk veldig bra, også synes den andre at det ikke var noe mer å hente (eller omvendt). Da skal det litt mer enn magefølelse til.

[Steinar40]

Det er det jeg har lært av å date; stol på magefølelsen. Men samtidig kan man sitte igjen med en følelse av at alt gikk veldig bra, også synes den andre at det ikke var noe mer å hente (eller omvendt). Da skal det litt mer enn magefølelse til.

Ja, magefølelsen trenger tid for å fungere. Den trenger å få oppleve inntrykkene som den andre parten gir en. Det må man bare være klar over. Alt tar mer eller mindre tid.

[Krill]

Nei, men da er de dumme vettu

Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde giddet å kaste bort min tid på å møte en person som jeg ikke hadde klart å bli enig om det følgende med først:

1) Gi hverandre tid til å bli kjente IRL - forutsatt at det er "håp" etter første møte.

2) Ikke "date" noen andre samtidig - inklusive skriftlig kontakt.

Det ovenstående er helt nødvendig for å kunne få slik "dating" til å fungere seriøst.

Er veldig enig i det du sier, men det er desverre ikke sånn de funker der ute..

La oss si en fyr sender mail til meg på en nettside.

Jeg er ikke på hver dag så jeg ser den ikke.

Samtidig sender han mail til et par andre til, for han synes jo flere er søte og han vet jo ikke om han får svar.

Etter et par dager får han svar fra meg.

Vi skriver litt og blir litt kjent.

Så møtes vi, han synes det er helt ok.. Ikke noe voldsomt men ok.

Dagen etter vi treffes får han svar av en av de andre jentene.

Egentlig en av de han likte litt bedre enn meg...

Da blir han ivrig og setter i gang å maile med henne.

Da vil han fort skjalte ut meg..

Tror du ikke?