Steinar40 Skrevet 16. juli 2010 #1 Skrevet 16. juli 2010 Hovedpoenget med et parforhold er vanligvis å få felles barn, hjelpe dem til å vokse opp, bli selvstendige og forlate redet. Det er det ingen tvil om. Men hva annet motiverer deg?
NovaFlare Skrevet 16. juli 2010 #2 Skrevet 16. juli 2010 Jeg tenker ikke på barn for min del. Jeg er veldig par-orientert, liker å dele alt, ha en bestevenn og elsker og bo sammen med, opplevelser blir forsterket av å dele det med en man elsker, sex er MYE bedre, og i det hele tatt er det trygt og godt å ha noen som er glad i seg. Sånn er det for meg
Gjest AnonymBruker Skrevet 16. juli 2010 #3 Skrevet 16. juli 2010 Hovedpoenget med et parforhold er vanligvis å få felles barn, hjelpe dem til å vokse opp, bli selvstendige og forlate redet. Det er det ingen tvil om. Men hva annet motiverer deg? Må du gi deg. Som vanlig foregir du å kunne snakke på vegne av andre og deres motiver. Snakk for deg sjøl! Barn er ikke på agendaen her. Motivasjon? Regelmessig sex. That`s it. Jeg vil ha fri tilgang til høna når jeg vil. Jeg har stabilisert forsyningslinjene kan man si, bygget meg et fittelager hvor jeg er vaktmesteren med det store nøkkelknippet.
Gjest Tidssone Skrevet 16. juli 2010 #4 Skrevet 16. juli 2010 Barn er ingen motivasjon for meg heller. Jeg vil mest bare pule.
Steinar40 Skrevet 16. juli 2010 Forfatter #5 Skrevet 16. juli 2010 Må du gi deg. Som vanlig foregir du å kunne snakke på vegne av andre og deres motiver. Snakk for deg sjøl! Barn er ikke på agendaen her. Motivasjon? Regelmessig sex. That`s it. Jeg vil ha fri tilgang til høna når jeg vil. Jeg har stabilisert forsyningslinjene kan man si, bygget meg et fittelager hvor jeg er vaktmesteren med det store nøkkelknippet. Det er alltid motiverende å få vite hvor ego folk kan være.
Krill Skrevet 16. juli 2010 #6 Skrevet 16. juli 2010 Jeg vil ha en partner jeg. En bestevenn som alltid er der. Som jeg kan le med, gråte med og kjede meg med. En som er min...
Gjest Carleigh-Ann Skrevet 16. juli 2010 #7 Skrevet 16. juli 2010 Barn er ikke motivasjonen for at jeg er sammen med min kjære hvertfall. Vi har det gøy sammen, reiser og finner på masse hyggelig sammen og med felles venner. Nå i sommer er vi halvveis samboere, og jeg liker at noen tar vare på meg. Vi har snakket om ekteskap og barn, men dette haster ikke for noen av oss. Vi vil oppleve mer sammen før vi evt starter familie.
kirsebæret Skrevet 16. juli 2010 #9 Skrevet 16. juli 2010 Det er alltid motiverende å få vite hvor ego folk kan være. man kan faktisk ha regelmessig sex uten å være i et forhold...... et forhold for meg betyr mer enn bare sex, selv om det er en stor del av meg såklart. blir seriøst kvalm av å høre på folk som sier de er kjærester med en bare for å pule????? mennesker er dumme.
Steinar40 Skrevet 17. juli 2010 Forfatter #10 Skrevet 17. juli 2010 man kan faktisk ha regelmessig sex uten å være i et forhold...... et forhold for meg betyr mer enn bare sex, selv om det er en stor del av meg såklart. blir seriøst kvalm av å høre på folk som sier de er kjærester med en bare for å pule????? mennesker er dumme. Helt enig med deg. Folk som er i sammen med "noen" (dvs. hvem som helst) bare for å få pule, har helt åpenbart alvorlige psykiske problemer. Det behøver ikke nødvendigvis dreie seg om felles barn når man er i et parforhold. Spesielt ikke når man blir eldre. Men hvis det ikke dreier seg noe annet/mer enn bare sex, så er det helt verdiløst i mine øyne. Og dette dreier altså denne tråden seg om - hva motiverer ulike folk i et seriøst parforhold.
Gjest AnonymBruker Skrevet 17. juli 2010 #11 Skrevet 17. juli 2010 Det er alltid motiverende å få vite hvor ego folk kan være. Sier du...
Steinar40 Skrevet 17. juli 2010 Forfatter #12 Skrevet 17. juli 2010 Sier du... Jeg er selvfølgelig også ego. Det er alle og det må man være til en viss grad. Spørsmålet er altså om man er så EGO at man bare tenker på seg selv, og aldri partneren? Mine ego behov er at en partner kan gi meg noe/nok som gjør at livet i et parforhold, total sett, føles mer positivt enn det å være singel.
Anglofil Skrevet 17. juli 2010 #13 Skrevet 17. juli 2010 (endret) Godt mulig dette gjelder deg Steinar, men her har barn ikke vært en prioritet, ihvertfall ikke enda. Hovedmotivasjonen er jo at vi faktisk elsker hverandre, at vi ønsker å tilbringe livet sammen - å ha noen å tilbringe gode og dårlige stunder sammen med. Joda, vi kan godt tenke oss barn i fremtiden, men det er i såfall en bonus. Det er ingen rettighet å få barn, og det er ihvertfall ikke bakgrunnen for at vi ble sammen og fortsetter å holde sammen. Mvh Yvonne Endret 17. juli 2010 av Yvonne
Gjest Rosemor Skrevet 17. juli 2010 #14 Skrevet 17. juli 2010 Hovedpoenget med et parforhold er vanligvis å få felles barn, hjelpe dem til å vokse opp, bli selvstendige og forlate redet. Det er det ingen tvil om. Men hva annet motiverer deg? Jo, det er det stor tvil om. Beklager, men jeg har aldri hørt noen som har sagt det du sier her, og det gjelder i alle fall ikke for meg. Hovedpoenget med parforhold for meg, er ikke å få barn, hjelpe dem til å vokse opp osv, det er et resultat av forholdet, men ikke selve poenget, vi hadde hatt et like godt, men annerledes, forhold uten barn også. Nå har vi tilpasset forholdet livet med barn i mange år, og om 5-6 år er yngstemann også ute av redet. Hadde hovedpoenget med forholdet vært barna, hadde forholdet vært over når barna flytter ut. Det er det altså ikke, det endrer bare form. For meg er hovedpoenget med forholdet å være sammen med den mannen jeg elsker. Å få tilbringe hverdagen sammen med han som får meg til å føle meg vel, han jeg har det morsomst sammen med, som kompletterer meg og tar vare på meg, og som jeg kan gjøre det samme tilbake til.
Steinar40 Skrevet 17. juli 2010 Forfatter #15 Skrevet 17. juli 2010 Godt mulig dette gjelder deg Steinar, men her har barn ikke vært en prioritet, ihvertfall ikke enda. Hovedmotivasjonen er jo at vi faktisk elsker hverandre, at vi ønsker å tilbringe livet sammen - å ha noen å tilbringe gode og dårlige stunder sammen med. Joda, vi kan godt tenke oss barn i fremtiden, men det er i såfall en bonus. Det er ingen rettighet å få barn, og det er ihvertfall ikke bakgrunnen for at vi ble sammen og fortsetter å holde sammen. Mvh Yvonne Mitt opprinnelige utsagn her om at hovedpoenget med parforholdet er å få barn etc., er basert på den biologiske virkeligheten. Dette har alltid vært hovedgrunnen til at man gikk inn i et parforhold. Sammen med det å kunne overleve selvfølgelig. Nå har riktignok dette forholdet endret seg en god del de seneste tiårene, hovedsaklig pga av alle samlivsbruddene, og at mange prioriterer utdannelse og karriere helt opp til 35-40 års alder. Og nettopp derfor er det interessant å få vite hva som motiverer ulike folk i et seriøst parforhold i dagens samfunn.
Strix Skrevet 17. juli 2010 #16 Skrevet 17. juli 2010 Jeg tenker ikke på barn for min del. Jeg er veldig par-orientert, liker å dele alt, ha en bestevenn og elsker og bo sammen med, opplevelser blir forsterket av å dele det med en man elsker, sex er MYE bedre, og i det hele tatt er det trygt og godt å ha noen som er glad i seg. Sånn er det for meg Sier meg veldig enig i det NovaFlare sier. Ikke sikkert vi får barn engang og forholdet er ikke over av den grunn!
Anglofil Skrevet 17. juli 2010 #17 Skrevet 17. juli 2010 Mitt opprinnelige utsagn her om at hovedpoenget med parforholdet er å få barn etc., er basert på den biologiske virkeligheten. Dette har alltid vært hovedgrunnen til at man gikk inn i et parforhold. Sammen med det å kunne overleve selvfølgelig. Nå har riktignok dette forholdet endret seg en god del de seneste tiårene, hovedsaklig pga av alle samlivsbruddene, og at mange prioriterer utdannelse og karriere helt opp til 35-40 års alder. Og nettopp derfor er det interessant å få vite hva som motiverer ulike folk i et seriøst parforhold i dagens samfunn. Vel, i vårt forhold er det ihvertfall kjærligheten til hverandre først og fremst, deretter å ha noen å dele opplevelser med - oppturer og nedturer. Utover det er det jo også det ønsket jeg alltid har hatt om å bli elsket for den jeg er, samt finne en jeg kan dele tanker og idéer med. En å snakke med og krype inntil om kvelden. Så har man jo også seksuelle behov, som dog er sekundært (men allikevel en motivasjon), som jeg kun har klart å få tilfredstilt gjennom et forhold. Mvh Yvonne
Steinar40 Skrevet 17. juli 2010 Forfatter #18 Skrevet 17. juli 2010 Jo, det er det stor tvil om. Beklager, men jeg har aldri hørt noen som har sagt det du sier her, og det gjelder i alle fall ikke for meg. Hovedpoenget med parforhold for meg, er ikke å få barn, hjelpe dem til å vokse opp osv, det er et resultat av forholdet, men ikke selve poenget, vi hadde hatt et like godt, men annerledes, forhold uten barn også. Nå har vi tilpasset forholdet livet med barn i mange år, og om 5-6 år er yngstemann også ute av redet. Hadde hovedpoenget med forholdet vært barna, hadde forholdet vært over når barna flytter ut. Det er det altså ikke, det endrer bare form. For meg er hovedpoenget med forholdet å være sammen med den mannen jeg elsker. Å få tilbringe hverdagen sammen med han som får meg til å føle meg vel, han jeg har det morsomst sammen med, som kompletterer meg og tar vare på meg, og som jeg kan gjøre det samme tilbake til. Vel vel, la meg meg si det sånn da - hvorfor tror du at biologien sørger for at mann og kvinne blir forelsket i hverandre, noe som igjen medfører at de ønsker å være intime med hverandre og føler for å danne et parforhold i sammen?
Gjest Rosemor Skrevet 17. juli 2010 #19 Skrevet 17. juli 2010 Vel vel, la meg meg si det sånn da - hvorfor tror du at biologien sørger for at mann og kvinne blir forelsket i hverandre, noe som igjen medfører at de ønsker å være intime med hverandre og føler for å danne et parforhold i sammen? Som jeg sa, jeg ser på barn som et resultat av et forhold, ikke en årsak. Og hvis du blander inn biologi... Det var vitalt for menneskenes overlevelse at de bodde sammen med noen som kunne beskytte dem, dele arbeidsoppgaver med dem, holde varmen sammen med dem...i tillegg til å ha noen som kunne ta vare på dem når de ble gamle og syke osv. Dette er oppgaver som gjøres lettere når man ønsker å gjøre det, fordi man er glad i den personen man gjør det for, enn å gjøre det fordi det er plikt. Der har du også bologi.
Steinar40 Skrevet 17. juli 2010 Forfatter #20 Skrevet 17. juli 2010 (endret) Som jeg sa, jeg ser på barn som et resultat av et forhold, ikke en årsak. Det er alltid en klar sammenheng imellom årsak og virkning (resultat). Og hvis du blander inn biologi... Det var vitalt for menneskenes overlevelse at de bodde sammen med noen som kunne beskytte dem, dele arbeidsoppgaver med dem, holde varmen sammen med dem...i tillegg til å ha noen som kunne ta vare på dem når de ble gamle og syke osv. Dette er oppgaver som gjøres lettere når man ønsker å gjøre det, fordi man er glad i den personen man gjør det for, enn å gjøre det fordi det er plikt. Der har du også bologi. Absolutt, det har du helt rett i. Dette er da det som populært kalles for kjærlighet. Sannsynligvis er da kjærlighet i hovedsak en slags avhengighetsfølelse. Som altså har sine fordeler men også sine ulemper Kjærlighet er da en avhengighet til visse andre mennesker, akkurat som at noen kan bli avhengig av nikotin, alkohol, narkotika eller spillegale. Romantisk, ikke sant? hehe Den biologiske maskinen Homo sapiens er virkelig fascinerende. Endret 17. juli 2010 av Steinar40
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå