MissStiles Skrevet 3. juni 2011 Forfatter #1621 Skrevet 3. juni 2011 Juhu! Da vant jeg forrige ukes konkurranse på jobb!
Gjest lostlove Skrevet 3. juni 2011 #1622 Skrevet 3. juni 2011 Juhu! Da vant jeg forrige ukes konkurranse på jobb! Gratulerer Hva vant du da??
MissStiles Skrevet 3. juni 2011 Forfatter #1623 Skrevet 3. juni 2011 Gratulerer Hva vant du da?? Jeg vant flakse rosévin
Capt. Obvious Skrevet 3. juni 2011 #1624 Skrevet 3. juni 2011 Vet du hva?! Akkurat det der kunne jeg ikke vært mer enig i. Uplanlagte/spontane dater er vel ofte de beste uansett synes jeg. Jeg synes nesten man kan si: Det enkleste er ofte det beste. Man kan selvfølgelig planlegge å spise middag der, eller gå på en cafèen men av og til går ikke ting som planlagt. Fordi meningen er jo at man skal finne ut om kjemien er der og om man trives i hverandre selskap. Ikke for å kuppe tråden/dagboka, men måtte bare si meg enig med det som kom frem. Dates der man planlegger for mye, og der man får for mye tid kan erfaringsmessig bli litt "kleine". Spesielt dersom man skal spise på "fin" restaurant og man egentlig ikke finner noen "common ground" og noe å snakke om. Bare sitte å stirre ut i lufta mens man febrilsk leter etter "kroker" slik at man får noe man kan snakke om Kino, eller et annet sted der man egentlig ikke får snakket er jo heller ingen høydare. Så jeg er hverken begeistret for fancy middager eller kino på første date. Hold det enkelt, gå en tur, slik at man kan ta tak i daglidagse hendelser og innlede med litt lett smalltalking. Avlutt så med å gjøre noe gøy sammen (vel og merke etter man har fått pratet litt) som go kart, fallskjermhopp eller hva det nå måtte være. Og fremfor alt, slapp av! De heftige og alvorlige samtalene kommer alltids tidsnok.
lowercasecaps Skrevet 3. juni 2011 #1625 Skrevet 3. juni 2011 Apropos heftige og alvorlige samtale emner; hva skjer med den apatiske og og tiltaksløse tilnærmingen flere av forumbrukeren har til livet? Akkurat nå er det sikkert 10 tråder om at man ikke har venner, at man har et dårlig liv, at man ikke får seg kjæreste, eller at et eller annet suger. Jeg pleier å si at man ikke kan tenke alle lure tanker selv, og at det er hovedgrunnen til at jeg liker å lese bøker. For å få ny input og nye vinklinger på tema jeg interesserer meg for. Forumbrukerene som logger inn på KG og oppretter tråder som nevnt over derimot virker som om de er overbevist om at KG har svarene på deres problemer. Hva er det som får noen til å tro at det er andre som vet best hvordan man skal leve livet? Jeg tror trådstarterene ofte får det de søker i en slik tråd. De får snakket om seg selv til andre mennesker. De må svare på spørsmål, ofte spørsmål som krever refleksjon og tankevirksomhet som ellers ikke oppstår. De opplever en følelse av tilfredshet av opplevelsen av at andre bryr seg, om livet og trådstarteren selv. Selvsagt får det en positiv effekt på livet til trådstarter. Det bryter med gruelig kjedlige mønsteret i dagliglivet. Noen som har sett Good Will Hunting? Det er en scene omtrent midt i filmen, hvor Will allerede har møtt en rekke psykologer, så møter han Robin Williams. De krangler og Will slenger dritt om livet, kona, osv, til Robin Williams. Senere møter de hverandre igjen, og Robin Williams sier: So if I asked you about art, you'd probably give me the skinny on every art book ever written. Michelangelo, you know a lot about him. Life's work, political aspirations, him and the pope, sexual orientations, the whole works, right? But I'll bet you can't tell me what it smells like in the Sistine Chapel. You've never actually stood there and looked up at that beautiful ceiling; seen that. If I ask you about women, you'd probably give me a syllabus about your personal favorites. You may have even been laid a few times. But you can't tell me what it feels like to wake up next to a woman and feel truly happy. ... And I'd ask you about war, you'd probably throw Shakespeare at me, right, "once more unto the breach dear friends." But you've never been near one. You've never held your best friend's head in your lap, watch him gasp his last breath looking to you for help. I'd ask you about love, you'd probably quote me a sonnet. But you've never looked at a woman and been totally vulnerable. ... You don't know about real loss, 'cause it only occurs when you've loved something more than you love yourself. And I doubt you've ever dared to love anybody that much. ... No one could possibly understand the depths of you. But you presume to know everything about me because you saw a painting of mine, and you ripped my fucking life apart. …Personally... I don't give a shit about all that, because you know what, I can't learn anything from you, I can't read in some fuckin' book. Unless you want to talk about you, who you are. Then I'm fascinated. Felles for alle disse trådstarterene er at det ikke er noen som liker dem, at de ikke har noe å tilby, at det er altfor sent å begynne på noe nå, at det ikke er noe vits å gå ut og prøve å møte noen. Går de egentlig glipp av noe? De har jo internett og bøker hvor de kan lese om andre sine liv. For å ikke glemme TV-serier. Etterhvert som tråden blir lenger kommer det frem hvorfor trådstarter ikke har gjort noe med situasjonen, enda. De har så mye å gjøre på skole eller jobb akkurat nå, men så fort de er ferdig med det skal de hoppe på første fly og reise langt, langt vekk! Eller flytte til en annen by, og begynne et nytt liv. Hva faen betyr det egentlig? Innbiller folk seg at ved å flytte noen hundre mil så fjernes alle tidligere hemninger og hindringer? I et nytt og ukjent miljø, hvor ikke en gang den lokale mat-butikken er kjent, skal man plustelig ha grunnlag for å skaffe seg venner, kjærester eller et liv. Tror folk at det blir lettere å få seg en bra jobb når man er 37? At å forbedre karakterene fra videregående er en lek når man er 42? At drømmekjæresten kommer på døren når man er 53? At livet lever seg selv og at du får oppleve alt du har drømt om når du blir 59? Erm. Nei. Det er ikke noe start på nytt-knapp på ekte. Du har ikke noe alter-ego. Du har dette ene livet. Trådstarterene mistrives, mange har gjort det over en lengre periode, og på et eller annet tidspunkt bestemmer de seg for å dele litt av seg selv med en rekke fremmende mennesker på internett. Hva faen er det de egentlig vil? Ingen av de som starter den type tråder klarer å komme med en sammenhengende tankerekke når de får det spørsmålet. Vertfall ikke noe som ikke er overflatisk. Om det er en litt brøkdel av en slik trådstarter som ønsker å forbedre nåtilværelsen, en liten del som ønsker å ta del i alle opplevelsene og spektere av følelser som resten av menneskene i denne utrolige verdenen har.. så kan de ikke gjøre noe annet enn å cowboy the fuck up. Ingen kan forandre hvordan du opplever verden, bortsett fra deg. Det holder ikke å leve livet gjennom andre, hverken gjennom TV, internett eller bøker. Mediumets karakter tilsier at opplevelsene blir utvannet, annenhånds, en dårlig etterligning. Et menneske kan ikke komprimeres ned til 40 minutter i en TV-serie, 600 sider i en bok, eller 200 ord på et internett fora. Vi er vanedyr av natur. Fra vi er barn til vi er voksne dikterer andre hvordan vi skal oppføre oss. Helt til vi er blitt den vi er, og forandring blir utenkelig. Bare at det ikke er det. Vi er dyr som er styrt av instiktet vårt, men instiktet hersker ikke over oss. At du sitter forann datan akkurat nå betyr ikke at du MÅ sitte der. Om du ønsket kunne du ha vært ut og løpt om 10 minutter, hivd på deg noe du føler deg komfortabel i og gått en tur om 15 minutter. Om tre kvarter kan du sitte nydusjet på bussen på vei til en kafe for å lese favorittboken din. Kanskje blir det en positiv opplevelse. Kanskje sitter du der med angst opp i halsen. Du føler i det minste noe – du lever. I tillegg lærer du noe om deg selv. Kanskje er du i bedre form enn du hadde trodd, boken du trodde var favoritt boken har du vokst ut av, eller at du lager bedre kaffi enn den som blir servert på kafe. Du er en ny erfaring rikere – du kan noe som du ikke gjorde i går. Litt usikker på motivet for å skrive det her. Følte bare for å skrive det.
KaDust Skrevet 3. juni 2011 #1627 Skrevet 3. juni 2011 Ikke alle som lager sånne tråder er ute etter noe annet enn å tømme seg.
Capt. Obvious Skrevet 3. juni 2011 #1629 Skrevet 3. juni 2011 Innbiller folk seg at ved å flytte noen hundre mil så fjernes alle tidligere hemninger og hindringer? I et nytt og ukjent miljø, hvor ikke en gang den lokale mat-butikken er kjent, skal man plustelig ha grunnlag for å skaffe seg venner, kjærester eller et liv. I beg to differ. Jeg tror du tenker for negativt i forhold til å begynne på nytt. Nei, en helt ekstremt introvert person vil kanskje ikke ha nytte av å begynne "på nytt" et annet sted, men mange som er "normalt" sjenerte kan ha godt av et utenlandsopphold, evt. permanent flytting. Når du er i et ukjent miljø og uten venner og kjente rundt deg så får de aller fleste motivasjon til å søke kontakt med andre, som kan gjøre underverker for sosiale ferdigheter. Tross alt ønsker de aller fleste ikke å være alene, og flytter man på egenhånd til et annet land har man to alternativer, det ene er ensomhet, det andre er å jobbe med sosiale ferdigheter for å skaffe seg ny omgangskrets. Litt usikker på motivet for å skrive det her. Følte bare for å skrive det. Hehe, jeg er vel også usikker på motivet for å svare. Jeg er også uendig med deg på flere av de andre punktene, men jeg skal prøve å unngå å køle ned dagbøker med slike "tunge" tema
MissStiles Skrevet 3. juni 2011 Forfatter #1630 Skrevet 3. juni 2011 Her har det vært en liten diskusjon uten meg. Artig! :gjeiper: Er hjemme etter en hyggelig kveld sammen ei venninne. Ble mye skravling, latter og vin. Men tror jeg bare går og legger meg. Natta!
MissStiles Skrevet 3. juni 2011 Forfatter #1634 Skrevet 3. juni 2011 NEEEEEEEEIIIII!!!! Nå kom det sms fra A igjen. Ikke hørt noe på en uke. Men nå kommer det melding igjen. "Er du på fest eller?" sto det bare. Gjett om han er ute etter et sted å "sove".
Gjest lostlove Skrevet 3. juni 2011 #1635 Skrevet 3. juni 2011 NEEEEEEEEIIIII!!!! Nå kom det sms fra A igjen. Ikke hørt noe på en uke. Men nå kommer det melding igjen. "Er du på fest eller?" sto det bare. Gjett om han er ute etter et sted å "sove". Ååååå jises....... Det er han som var ute etter sex kun eller?? Fredags kveld ja, med litt unnabords... er nokk ute etter en varm seng! Fysj!
MissStiles Skrevet 3. juni 2011 Forfatter #1636 Skrevet 3. juni 2011 Ååååå jises....... Det er han som var ute etter sex kun eller?? Fredags kveld ja, med litt unnabords... er nokk ute etter en varm seng! Fysj! That`s him. Du sender ikke melding til ei jente kl halv 2 om natta uten å ville noe. Nei og nei så dum er jeg rett og slett ikke.
MissStiles Skrevet 3. juni 2011 Forfatter #1639 Skrevet 3. juni 2011 Jeez... Håper du ga ham klar beskjed! Svarer jeg på meldingen hans nå, så begynner han bare å ringe. Fordi da vet han at jeg er våken. Det gidder jeg ikke.
Violet Hill Skrevet 3. juni 2011 #1640 Skrevet 3. juni 2011 SAnt nok! Jeg fradømmer herved meg selv retten til å komme med tips når det gjelder teite mannfolk
Fremhevede innlegg