Herreguuud hvor lei jeg er eksen!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må tørke tårer her, for synes det er så utrolig trist at noen kan sette barn til verden for så å la dem gå for lut og kaldt vann fordi de finner seg ny dame/mann og lager ny familie. Nå har jeg ikke hørt om så mange tilfeller der mor har vært likedan, men det står for meg som en gåte at ikke far ser sin egen oppførsel.

Er han ikke like glad i begge ungene sine? Det virker ikke slik. Helt ufattelig.

Hva hadde han sagt om han hadde sett denne tråden? Hadde han forstått, sett og hørt? Tenker bare på det faktum at man ofte ikke hører hva den andre sider i en diskusjon/krangel.

Uff. Nå ble jeg sår her. På ditt barns vegne. Lykke til!

Ts her;

Ja, det er trist på barnets vegne. Utifra hva barnet sier så ser en ganske tydelig at barnet ikke ser på far og den nye familien som en del av sitt liv. F.eks lurte barnet på om ikke jeg og mannen kunne få barn sånn at det fikk et ordentlig småsøsken... Prøvde å forklare barnet at hvis jeg og mannen får barn så vil det søskenet være akkurat like mye søsken som de søskena hos far, men dette skjønte ikke barnet.

Etter som jeg har hørt via omveier så føler eksen det at han er mellom barken og veden. For å få et bra familieliv hjemme hos seg, så må hans forhistorie med meg og vårt barn vike unna. Dette er noe jeg har hørt fra hans mor. Moren hans bor et stykke unna, men de gangene hun er på disse trakene så kommer hun ht og er sammens med barnebarnet sitt. Veldig godt forhold der, bare så synd hun bor et stykke unna. Jeg vet og at farfaren til barnet har prøvd å snakke eksen til fornuft, men eksen er en voksen mann og gjør de valgene han gjør.

[Gjest AnonymBruker]

Ts her;

Ja, det er trist på barnets vegne. Utifra hva barnet sier så ser en ganske tydelig at barnet ikke ser på far og den nye familien som en del av sitt liv. F.eks lurte barnet på om ikke jeg og mannen kunne få barn sånn at det fikk et ordentlig småsøsken... Prøvde å forklare barnet at hvis jeg og mannen får barn så vil det søskenet være akkurat like mye søsken som de søskena hos far, men dette skjønte ikke barnet.

Etter som jeg har hørt via omveier så føler eksen det at han er mellom barken og veden. For å få et bra familieliv hjemme hos seg, så må hans forhistorie med meg og vårt barn vike unna. Dette er noe jeg har hørt fra hans mor. Moren hans bor et stykke unna, men de gangene hun er på disse trakene så kommer hun ht og er sammens med barnebarnet sitt. Veldig godt forhold der, bare så synd hun bor et stykke unna. Jeg vet og at farfaren til barnet har prøvd å snakke eksen til fornuft, men eksen er en voksen mann og gjør de valgene han gjør.

"Anonym" her igjen

Tror jeg kan kjenne meg litt igjen i barnet ditt - selv om jeg var 14 og ikke 7 da ting ble som de ble hos oss; pappas nye kone fikk barn og jeg hadde plutselig ikke noe rom der lenger og måtte bo permanent hos min mor. Det skjedde kanskje gradvis og "passende" syntes de, siden pappas nye kone og jeg kranglet mye, men for meg kom det som et slag i ansiktet.

Annenhver jul og lillejulaften byttet vi vekselvis på å feire jul hos pappa/mamma også, men når det plutselig passet dem for godt så var det ikke aktuelt lenger.

Jeg har imidlertid et godt forhold til min far i dag, han er skilt fra denne konen for lenge siden, men jeg sitter allikevel igjen med noen spørsmål om HVORFOR. Jeg tviler ikke på at han er glad i meg, derfor blir det også veldig ubegripelig. Eneste grunnen jeg kan komme på er at han er en utrolig tøffelhelt som jatter med på hva det skulle være.

Jeg har sett han briske seg opp én gang mot eksen, og det var da jeg spurte henne om hvordan det gikk med barnet (hun var over 5 måneder på vei og var sikkert full av redsel siden de hadde tatt prøver som viste at noe var galt). Resultatet var at hun farte opp og hylte "hva FAEN bryr du deg med det?". Enden på visa var at min far fant meg i gangen gråtende, og da han spurte hva som hadde skjedd og jeg fortalte utbrøt han at "du skal hjem til mora di!". Han ba meg om å sette meg i bilen, kom ut selv for å kjøre meg hjem. Eksen løp etter, men da hun tok i dørhåndtaket låste han bilen og farte avgårde. Hun tok med seg ungen de allerede hadde og dro til venner i en uke. Sier litt om hvorfor han kviet seg for å si henne imot.

Det er kanskje dét din eks er redd for? At hans nye skal bli forbannet og stikke avgårde med det nye barnet hvis han motsier henne? Feigt, ja, men det kan jo være noe i det kanskje(?). At hun er ei såpass stor heks at han ikke har noe annet valg enn å veie barna opp mot hverandre? At det enten er A) han, henne og deres barn - samt samvær med ditt barn innimellom eller B) brudd og samvær med ditt barn og intet med det andre barnet?

Jeg må tillegge at jeg fremdeles har kontakt med pappas eks-kone og har et supert forhold til mine, etterhvert, to halvsøsken

[Gjest AnonymBruker]

Så var det "meg" igjen. Må bare korrigere meg selv litt; mener jeg var 15 da jeg sluttet å være på faste overnattinger hos pappa. Kontakten opphørte aldri, men det var DERES ferier og på DERES premisser. De tingene vi gjorde sammen tidligere ble liksom borte.

Jeg har valgt å se på det slik at pappas eks hadde store problemer. Da de gikk fra hverandre endte pappa opp med å ha hovedansvaret for barna de fikk sammen, da hun ikke maktet å ha dem. Hun innrømmet selv at hun hadde store psykiske problemer. Etterhvert ble det annenhver uke fordeling.

Jeg er selv mor, og min mann har et barn fra tidligere forhold. Før jeg fikk barn selv må jeg innrømme at jeg på en måte hadde enda mer "elsk-følelser" for barnet hans enn jeg har nå. Da jeg fikk mitt eget så kjente jeg en overstrømmende kjærlighet jeg aldri har hatt til noen andre, og følelsene for alle andre dabbet på en måte litt av. Jeg sier jo selvsagt ikke dette til mannens barn, og når alle er under samme tak så blir begge ungene behandlet likt. ABegge får like mange susser og klemmer, og begge blir også irrettesatt på samme måte dersom det er noe.

Måtte bare tillegge litt

[makkapakka]

Denne situasjonen venter jeg på, akkurat slik du har det nå. At eksen får seg ny familie og blir dratt i to retninger av den nye kona og den gamle eksen.

Tror jeg hadde vendt ryggen litt til bf og kaoset, av en eneste grunn, og det er at jeg tror ikke barnet ditt har det så godt i samværhelgene med en far som blir pest rundt slik han blir nå.

[Gjest Anne G]

Jeg har ( hadde ) noen liknende problemer, med det løste seg da jeg tok tak i det på en ryddig måte. Tenkte først på advokat, men det ble for dyrt. Fikk gratis råd og hjelp på denne siden www.selvprosederende.com. Når jeg fikk satt det hele ned på papir og satt opp en liten handlingsplan løste det seg.