Herreguuud hvor lei jeg er eksen!

[Gjest jomfrua]

Gavner det ikke barnet å ha samvær med far? Hvis det finnes en ørliten sjanse for at far kan se seg tjent med å øke sitt samvær, gjennomføre planlagte samvær for ikke å snakke om å gripe fatt i det enkle faktum at alle hans barn er like mye verdt så bør vel ikke noen ting være uprøvd?

Far må ville det selv - det er fars ansvar og han må gidde å ta det selv. Jeg støtter TS som ikke gidder familievernkontoret mer. Det er grenser for hvor mye energi en skal bruke på en som ikke vil. Da er det mye bedre å la saken ligge og gå videre og leve sitt liv. Flott å innse at en kan velge sine kamper, og det er kjempe viktig i slike problemstillinger.

TS.

Når det gjelder 3 uker ferie i mai. Jeg hadde ikke vært i tvil: Helt uaktuelt å ta barnet ut fra skolen all den kosestunden det er på slutten av året sammen med skolen/familie. Helt uaktuelt å ta barnet ut av sin setting/sosiale relasjoner for å tilfredsstille far.

Når det gjelder planlegging av ferie og hvem som velger først. Ikke se på det som om han velger først - dere planlegger deres ferie og gir han beskjed når dere er bortreist. Hvis han kommer med sitt ferie forslag (i skoleferien) tidligere enn at dere har planlagt/fastsatt ferie - så kan dere legge dere planer ut fra det. Jeg velger å se det slik. Jeg planlegger mine ferier og gir beskjed om det. Om min x har planlagt før meg - så forholder jeg meg til det når jeg planlegger. Dette kan du styre - bare ikke kall det makt/han styrer osv - for du har alle muligheter til å ta skjeen i egen hånd når du ønsker det.

Stø kurs - ta initiativet selv når du ønsker det.

[Gjest amazed]

Det er nå tre år siden min mann fikk seg en ny dame og flyttet til et annet sted i landet, og siden den tid har han knapt hatt tid til barna. Mine barn er store, ungdommer og tenåringer og de forstår en hel del uten at jeg trenger å si noe. De er store nok til å dra til han alene selv om det er langt, men det passer liksom aldri. Nå har de ikke sett sin far på et år og de har gitt opp. Ikke noe samvær og ikke noe bidrag men bidrag klarer vi oss godt uten så det er ikke der problemet ligger, der tenker jeg som TS. Det er ungenes forhold til sin far som er viktig, ikke pengene.

Far her har også fått nytt barn, ungene fikk høre om sitt nye søsken gjennom besteforeldrene.

Jeg blir bare trist på mine barns vegne, men i det lange løp er det nok han som vil angre på det. Jeg vet ikke hvordan hans nye dame er og ungene kjenner henne heller ikke, de har kun vært der et par ganger og ellers truffet faren mens han har vært hos sine foreldre. Og de gangene de var hos han virket nydama helt grei så det er ikke sikkert at det er hun som er bremsen her, like gjerne han. Jeg skjønner meg ikke på menn som ofrer ungene sine enten det er pga. den nye damens krav eller på grunn av seg selv.

[Rosenrød]

Slutt med å legge ting til rette for far. Han skal betale bidrag ut i fra samværet han har, og DU skal velge ferie osv. annethvert år.

[Auraya]

Slutt med å legge ting til rette for far. Han skal betale bidrag ut i fra samværet han har, og DU skal velge ferie osv. annethvert år.

Enig, la han i det minste få ta konsekvensene av de dårlige valgene sine. Noe av grunnen til at han holder på som han gjør er at du lar han herse med deg, ved å alltid la han velge ferie først, ikke kreve reelt bidrag osv.

At du ikke trenger de ekstra pengene er ikke relevant, sett dem inn på en egen sparekonto, og la barnet bruke dem til førerkort eller første depositum når det blir større. Far høres uansett ut som han ikke vil bidra noe etter at forsørgerplikten er over, så det er greit for barnet å ha noe i bakhånd.

[Gjest AnonymBruker]

uff, det er så trist å lese, og det minner om vår situasjon. Her bor pappa`n i nærheten, og stilte ganske bra opp FØR han fikk dame. Etter det er det helt slutt... Det er slutt på alle "goder" som han har vent barnet til oppigjennom årene... feriepenger, påskeegg, julekalender, nye klær til skolestart osv... (og det merker et barn på snart 12 år).

Barnet har ikke sett sin far på snart ett år nå. Spør jeg om hjelp til å kjøpe større ting, velger han heller å bruke pengene på sydenturer og oppussing.

Det lille som kommer inn iform av bidrag, dekker ikke mye, men vi klarer oss, det er ikke pengene jeg heller er bekymret for.

[Gjest AnonymBruker]

Som andre her hadde jeg ikke vært i tvil. Ikke ta barnet ut av skolen i mai for å tilfredsstille fars ønske om ferie. Det er bare tull. For det første så mister da barnet veldig mye undervisning, og mye sosialt. For det andre så skal det ekstremt sterke grunner til å ta barn ut av skolen. Normen sier vel maks 2 uker uten at plassen mistes også. Og helt ærlig - en ferie med far fordi han ønsker å bruke sin egen ferie på nyfamilien er verken sterk grunn eller nødvendig.

Når det gjelder familievernkontoret så skjønner jeg at du til slutt gir opp. Har selv hatt flere turer dit enn jeg husker. Og de ender alltid opp i en samværsavtale som allikevel ikke blir fulgt. Så hva er vitsen?

Om det er slik at far insisterer på å bestemme ferien hver gang, så får du bare sette foten ned. Her har jeg rett og slett bare sagt at vi tar annenhvert år første og siste del av juli. Dette fordi sfo stenger og jeg ikke har krav på mer enn 3 uker sammenhengende ferie jeg heller. Så får jeg bare være vanskelig. Om far et år ikke tar ferie med ungene så er det ham det slår tilbake på, og det har skjedd.

Fra 1. juli kom jo endringer i barneloven med klar beskjed om at "normal" samvær skal økes bl.a. til 3 uker sommerferie. Den fikk jeg slengt til meg når jeg spurte om han ville ha dem tre uker i år. "Jeg skal da for pokker ha ferie alene også!". Javel - noen ganger lurer jeg på hva som foregår i hodet på enkelte mannfolk.

[Frøysa]

Det er kanskje like greit at barnet her hos deg - og ikke hos faren, der han ikke føler seg velkommen. Kjenner noen i samme situasjon, der det ene barnet ikke trives hos barnefaren og slepper å være med den nye sambo + nye barn på ferie, selv om denne jenta er 3 år.

Kanskje er det like greit at det er du som får ha samværet med barnet mesteparten av tiden. Tror du kan gi barnet mye større trygghet og kjærlighet enn faren, han har jo i grunn valgt sitt eget barn "vekk" til grunnlag for den nye familien, og det sier litt syns jeg...

[Gjest AnonymBruker]

Ts her..

Ang å bestemme ferie annenhvert år så har jeg tatt det opp med han at nå vil jeg og være med å bestemme min ferie og ikke bare ta påfølgende uker etter han (pga da barnet gikk i barnehage så skulle det være tre uker sammenhengende ferie, så da måtte jeg enten ta ferie i forkant av far sin, eller ukene etter). Fikk da slengt til meg at; "du skal f... ikke bestemme når VI (han og damen) skal ha vår ferie".

Det er nå ikke det det er snakk om da... Dog; mannen min og meg bruker å ta ferie når barnet er hos far, hvis vi har lyst å reise en tur alene.

Jeg tror at grunnen til at han ikke vil skrive ny reel samværsavtale er at da går bidraget betraktelig opp (med over 1000kr i følge Navs bidragskalkulator)...

Jeg spurte far om hvorfor ikke barnet kan bli med sin far og hans familie på tur nå i sommer. Fikk tilslengt at nei, de skal pusse opp stua, så DET har de ikke råd til.....de skal kjøre til danmark og bo med slekt.. Hva koster det for en 7-åring på danskebåten da? Ikke mye iallefall!

Har og bestemt meg for å si nei til tre uker ferie i mai neste år!

Fikk akkurat meld nå ang helga....jeg har ikke svart enda, men lurer på å bare skrive at det ikke er mitt problem at han ikke får sett barnet på 1.5mnd, og at det er min helg og vi har planer for helga med barnet, og jeg vil ikke ødelegge det.

Takk for svar alle sammen, godt å få tilbakemeldinger på dette her.

[Gjest jomfrua]

Ts her..

Fikk akkurat meld nå ang helga....jeg har ikke svart enda, men lurer på å bare skrive at det ikke er mitt problem at han ikke får sett barnet på 1.5mnd, og at det er min helg og vi har planer for helga med barnet, og jeg vil ikke ødelegge det.

Takk for svar alle sammen, godt å få tilbakemeldinger på dette her.

Mitt råd:

Bare svar kort: Det passer ikke - vi har planer.

Ikke noe vits i masse forklaringer - bare vær konkret. Ikke utbroder det at det ikke ditt problem osv - det bare innleder til en lite konstruktiv dialog. Og så lar du være å forholde deg til evnt sinte sms etterpå.

[Gjest gjest- silje]

Jeg må bare si til deg ts:

Du virker ut som en flott mor, en kjærlig mor som ikke lar ting gå utover sønnen din!

Og itillegg til fars drittoppførsel så ønsker du det beste for barnet ditt, og det er stort av deg, ikke alle damer som klarer det!

Til problemet:

Hva med å sette faren/ eksen litt på plass? Hva med å si at du ønsker hele ansveret? Nå sårer han sønnen sin gang på gang med å bryte avtaler, dette sårer veldig! Har vært der selv, og du er kjempeheldig som har den mannen du har! Den støtten han viser ditt barn, er gull verdt! Men kanskje det er på tide at du viser han hvor skapet skal stå? At sønnen deres ikke har godt av dette, og at det da er bedre å skjerme han? Kanskje faren får opp øynene sine da?

Nå kan det virke som om jeg snakker mot meg selv her, men det beste for sønnen er en farsrolle som fungerer og det gjør jo ikke eksen din.

[Gjest AnonymBruker]

Mitt råd:

Bare svar kort: Det passer ikke - vi har planer.

Ikke noe vits i masse forklaringer - bare vær konkret. Ikke utbroder det at det ikke ditt problem osv - det bare innleder til en lite konstruktiv dialog. Og så lar du være å forholde deg til evnt sinte sms etterpå.

Ts her

Da har jeg sendt meld og skrev bare at det passer ikke i helga, har planer.

Så nå har eksen ringt X-antall ganger og arge meldinger kommer inn. Mobilen er satt på lydløs og lagt unna, orker ikke svare på hverken anrop eller meldinger.

[Gjest jomfrua]

Ts her

Da har jeg sendt meld og skrev bare at det passer ikke i helga, har planer.

Så nå har eksen ringt X-antall ganger og arge meldinger kommer inn. Mobilen er satt på lydløs og lagt unna, orker ikke svare på hverken anrop eller meldinger.

Veldig lurt av deg. Det har IKKE noe for seg å gå i dialog nå - resultatet er gitt. Bare la det ligge, la han frese av seg.....du vet jo at det er så urimelig allikevel og det er ikke noe å ta inn over seg eller svare på. Du har svart det du trenger å svare

[Likeverdig]

Du har to alternativ:

Ett alternativ er å krangle om at han skal ha barnet. Du kan ikke tvinge han, men du kan skape en masse helvete for han, barnet og deg selv. Masse agressjon og frustrasjon med å krangle han til å ha ett barn som ikke passer inn i hans setting til tider. Hvem skal det være godt for?

Det andre alternativet er å gjøre slik dere gjør. Ta ansvar, være en trygg havn for barnet og la din x seile sin egen sjø. Dere slipper mye bråk, frustrasjoner osv fordi dere planlegger selv hvordan livet deres skal være og dere gjennomfører det slik dere kan forutse det.

Dette er ikke rettferdig. Dette er ikke godt for ditt barn. Men det beste for DEG og ditt barn er å leve livet i ro. Sørg for dere selv. Ja, barnet ditt kommer til å føle seg utstøtt av sin far. Men DU kan ikke fikse det - du kan bare være der for barnet. Faren bestemmer dette selv. Det er ikke rettferdig og livet er ikke alltid rettferdig. Men du kan leve med det og ikke mot det (for det tar sinnsykt mye unødvendig energi).

Lykke til fra en som har vært der og er der. Lev lett og med godt humør og vit at du gjør det beste for ditt barn - istedetfor tung og frustrerende med bråk/aggresjon - og ikke noe bedre for ditt barn.

Kloke ord dette her Jeg har ingen egen erfaring på området, men tenker at det beste for både barnet ditt og deg er som skrevet over: at du og mannen din lever livet i ro med barnet ditt som du har med din x. Ingen vits i å kave over noe du ikke får gjort noe med. Det er nok smertefullt at far avviser eget barn, men det er dessverre sånn noen menn har det med nye koner/kjærester som er så usikre på seg selv at de nekter mannen kontakt med barn og x... Det har ingen hensikt å krangle med far eller presse han til mer samvær med barnet, særlig med tanke på at barnet ditt IKKE føler seg velkommen hos fars nye dame... Håper du vil klare å akseptere situasjonen litt etter litt. Det er ikke gjort over natten. Lykke til

[jomfrua]

TS

Har du lyst på kontakt - så kan du kontakte meg på PM - kanskje ikke alt du kan legge inn her

[Piper]

Jeg hadde aldri sendt barnet mitt til et sted barnet ikke var velkommen, og siden den nye damen ikke vil ha han der er det kanskje like greit å avslutte alt samvær. Høres veldig hardt og brutalt ut, men et barn skal ikke være sammen med noen som ikke ønsker barnet der. Enten tar faren og setter foten kraftig ned med tanke på den nye damen, eller så må du gjøre det. En av dere må være den voksne, og dere kan ikke holde på slik med barnet.

Jeg hadde sagt klart å fra at enten skjerper den damen seg, eller så får far komme til deg og treffe barnet. Hvorfor sende barnet til noen som ikke vil ha han der, og som tydeligvis viser det så klart? Ingen voksne mennesker hadde akseptert å være sammen med et menneske de ikke likte så ofte, så hvorfor skal barnet gjøre det?

Kanskje far behøver å få en så kraftig smell, for at han selv skal forstå hva han driver med. Og jeg hadde ikek gitt vekk min helg til han, så lenge han selv kansellerer sine egen helger. Får være måte på hvor mye du skal ta hensyn til, for far tenker tydeligvis bare på seg og sitt. Jeg blir provosert av fedre som lar nye damer oppføre seg slik, for det finnes en del av de. Er en del barn som har mistet kontakten emd far, bare fordi den nye damen ikke ville ha barnet som en del av familien. Sånne damer burde fått smake sin egen medsin, og far burde aldri akseptert noe slikt. Barn kommer før ny dame eller ny mann, og så enkelt er det faktisk. I alle fall så elnge barnet er liten

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde aldri sendt barnet mitt til et sted barnet ikke var velkommen, og siden den nye damen ikke vil ha han der er det kanskje like greit å avslutte alt samvær. Høres veldig hardt og brutalt ut, men et barn skal ikke være sammen med noen som ikke ønsker barnet der. Enten tar faren og setter foten kraftig ned med tanke på den nye damen, eller så må du gjøre det. En av dere må være den voksne, og dere kan ikke holde på slik med barnet.

Jeg hadde sagt klart å fra at enten skjerper den damen seg, eller så får far komme til deg og treffe barnet. Hvorfor sende barnet til noen som ikke vil ha han der, og som tydeligvis viser det så klart? Ingen voksne mennesker hadde akseptert å være sammen med et menneske de ikke likte så ofte, så hvorfor skal barnet gjøre det?

Kanskje far behøver å få en så kraftig smell, for at han selv skal forstå hva han driver med. Og jeg hadde ikek gitt vekk min helg til han, så lenge han selv kansellerer sine egen helger. Får være måte på hvor mye du skal ta hensyn til, for far tenker tydeligvis bare på seg og sitt. Jeg blir provosert av fedre som lar nye damer oppføre seg slik, for det finnes en del av de. Er en del barn som har mistet kontakten emd far, bare fordi den nye damen ikke ville ha barnet som en del av familien. Sånne damer burde fått smake sin egen medsin, og far burde aldri akseptert noe slikt. Barn kommer før ny dame eller ny mann, og så enkelt er det faktisk. I alle fall så elnge barnet er liten

Det er faktisk ikke så enkelt at det er bare for meg å nekte å sende barnet til far! Hvis jeg begynner å nekte så kan han lage et sant helvete for meg, der jeg risikerer dagsbøter pr dag jeg nekter far å ha barnet. Ytterste konsekvens kan omsorgen for barnet bli overdratt til far hvis han tar det til retten.

Og at far er hos oss og har barnet er helt uaktuelt! Det er så ille nå at når far er hos oss og henter barnet så ringer samboeren i løpet av de minuttene det tar og hente barnet.Normalt sett så henter han barnet på skolen og leverer barnet på skolen, men nå i sommeren har jeg ikke sfo til barnet. Har det vært opp til samboeren så skulle vel helst barnet ha ventet nede ved oppkjørselen... Far kommer jo ikke engang til sitt egets barn bursdag lengre! Og nei, de har ikke eget selskap hos far...

Men jeg skylder ikke alt på den nye samboeren, jeg skylder og far fordi han er så unnvikende og konfliktsky, og for at han ikke setter foten ned hos samboer.

Og hva mener du med "holder på slik med barnet"?? Jeg gjør ingenting annet enn å ta vare på barnet sammens med min mann og gir det en trygg base hos oss. Ikke bråker jeg med far, og ikke snakker jeg stygt om far og fars samboer. Heller tvert i mot så hjelper jeg barnet så barnet får kjøpt julegave og bursdagsgave til far (den nye samboeren kjøper bare fra seg og deres felles barn, og i fjor ble barnet lei seg da barnet var hos far på farens bursdag og hadde ingen gave til far).

[Gjest jomfrua]

TS du kan være rimelig sikker på at Piper aldri har vært i en tilsvarende situasjon.

Piper skriver:

En av dere må være den voksne, og dere kan ikke holde på slik med barnet.

Rett og slett uforstand og bruke uttrykket "dere" i denne situasjonen.

[Gjest regine]

Ts: hvis dere "bare" har en samværsavtale dere har satt opp på familievernkontoret, som ikke er registrert noe sted - ja da kan du IKKE få dagsbøter for å evt. nekte samvær.

I tillegg: for at du skal få det, så må HAN gå til rettssak mot deg. Med den statistikken han har ifht å avlyse eget samvær, vil han neppe komme noen vei. Jeg regner med at du er såpass lur at du faktisk noterer alle de helgene hvor han skulle hatt samvær, men ikke "kan" likevel.

Når det er sagt, så er jeg ikke umiddelbart enig i at du skal nekte samvær pr. se, iallfall ikke hvis ungen syns det er greit å reise dit de gangene det er mulig. Vil ikke barnet dra, da blir saken annerledes, og du må vurdere å la h*n være hjemme. *Rett og slett fordi det er din forbannede plikt å ta vare på barnet, og sørge for at ungen har det best mulig.

min anbefaling vil nok være at du følger samværsavtalen til punkt og prikke (og det inkluderer forsåvidt at du selv ikke ber om endring) samtidig som du (som du allerede gjør) alltid er tydelig på at barnet er velkommen hjemme når faren ikke gidder. Da kan ikke noen "ta" deg for noe som helst, samtidig som du unngår å lage mer frustrasjon enn nødvendig.

Også må du forsøke å slutte å irritere deg over eksens oppførsel. Jeg vet det er vanskelig, men DU får det bedre om du aksepterer at sånn er det, det blir ingen endring.

[Gjest Bianca26]

Gavner det ikke barnet å ha samvær med far? Hvis det finnes en ørliten sjanse for at far kan se seg tjent med å øke sitt samvær, gjennomføre planlagte samvær for ikke å snakke om å gripe fatt i det enkle faktum at alle hans barn er like mye verdt så bør vel ikke noen ting være uprøvd?

må bare kommentere, men tror ikke det gavner barnet å ha samvær med en far som ikke egentlig vil ha samvær. Er tydelig at faren har samvær av og til bare for å lette sin egen samvittighet. Han bryr seg bare om sine nye unger. Han beviser jo dette ved å ikke inkludere sitt første barn i familieferier og diverse som han reiser på sammen med sin nye kone og de nye barna. Den første ungen blir jo bare mer såret når det så tydelig ser at halvsøsknene er viktigere for far enn Han/hun selv, og sårende med en stemor som gir f bare fordi hun har fått egne biologiske barn. Jeg syns barnet burde skånes fra et så forferdelig menneske av en far. Det er stefaren som er faren til dette barnet på alle måter som teller. Den biologiske faren er ikke en skikkelig far.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må tørke tårer her, for synes det er så utrolig trist at noen kan sette barn til verden for så å la dem gå for lut og kaldt vann fordi de finner seg ny dame/mann og lager ny familie. Nå har jeg ikke hørt om så mange tilfeller der mor har vært likedan, men det står for meg som en gåte at ikke far ser sin egen oppførsel.

Er han ikke like glad i begge ungene sine? Det virker ikke slik. Helt ufattelig.

Hva hadde han sagt om han hadde sett denne tråden? Hadde han forstått, sett og hørt? Tenker bare på det faktum at man ofte ikke hører hva den andre sider i en diskusjon/krangel.

Uff. Nå ble jeg sår her. På ditt barns vegne. Lykke til!