Herreguuud hvor lei jeg er eksen!

[Gjest AnonymBruker]

Nå er jeg lei og oppgitt! Har forsåvidt vært det lenge, men nok er snart nok!

Eksen og jeg har et barn på 7 år. Ble slutt ganske tidlig da barnet var 9mnd, men det var et fredsommelig brudd og vi samarbeidet godt. Samværet gikk også greit, jeg satt igjen med leiligheten, og annenhver helg overnattet jeg til ei vennine mens eksen bodde hjemme hos meg og hadde barnet (han hadde bare en liten hybelleilighet som ikke var barnevennlig), jeg pumpet ut melk som han ga barnet og alt fungerte fint. Han hadde barnet fra lørdag til søndag, og vi trappet opp samværet etterhvert som barnet ble eldre. Han fikk seg og en bedre plass å bo, og begynte å ha barnet hos seg.

Tilslutt hadde han barnet fra onsdag-mandags morgen. Bursdagene til barnet feiret vi begge familiene sammens.

Jeg har hovedomsorg for barnet, men vi har delt ansvar.

Så får eksen ny dame, det første året går alt fint, hun virker grei og barnet liker henne. De flytter sammen og får felles barn, også skjærer alt seg! Den nye damen er innmari sjalu, takler ikke at han har kontakt med meg, og sender meg ei meld at jeg ikke får kontakte faren til barnet vårt med mindre barnet er alvorlig sykt eller det er noe med skolen! Barnet får heller ikke lov å ringe til sin far hvis det er noe. Eksen har sagt rett ut at etter hun fikk eget barn så klarer hun ikke å bry seg om barnet mitt lengre, og det er ikke endel av hennes familie.

Eksen kommer og til meg og sier han vil ha mindre (ja, du leste riktig!) samvær. Så samværet går ned til fredag-søndag annenhver helg. I utgangspunket er det annenhver jul og nyttår, men barnet har de siste julene vært hos meg og min mann da damen til far vil feire jul bare med sin familie (som er da eksen, damen og felles barn).

Likedan annenhver påske skjærer og seg, da er barnet hos meg, for de vil være alene som en familie. Høstferier og vinterferier er barnet også hos meg, da far ikke er interessert i å ta fridager eller betale for sfo.

Sommerferien nå var barnet to uker hos far, dvs barnet var til besteforeldrene, for far vil spare ferien sin så han og damen, pluss felles barn skal reise bort i 5 uker.

Kan far virkelig forkludre alt samvær sånn uten noen reaksjoner? Jeg vil ha en ny samværsavtale, men det nekter han. Er vel redd bidraget går opp...(jeg gir blanke i bidrag, har og sagt det til han at det ikke er derfor), men jeg vil ha det reele samværet nedskrevet.

Barnet har vært mye lei seg og føler seg ikke velkomment hos far lengre.

Det siste nå er at eksen og hans familie skal på ferietur. Han har oppdaget at han ikke får se barnet vårt før i slutten av august, og vil ha barnet i helga. Denne helga er min helg i følge samværsturnus, og vi har lagt planer. Jeg sa til han at det ikke går, og at det ærlig talt ikke er mitt problem at han bare har hatt barnet i to uker siden begynnelsen av juni. Det er ikke min feil at noe har kommet i veien de helgene han egentlig skulle ha hatt barnet og barnet har måtte vært hos meg. Jeg har til dags dato aldri forkludret samværshelgene hans, heller tvert i mot så har jeg kansellert avtaler og utsatt f.eks reiser pga han ikke kunne ha barnet likevel.

Kan han kreve min helg? Og kan jeg kreve at han begynner å følge opp bedre sitt eget barn, og holde de helgene som er hans sine? Hva med samværsavtalen vi har som egentlig er ugyldig?

Ble langt dette, men var godt med ei utblåsning!! Takk til dere som orket å lese alt!

P.S; barnet har et supert forhold til min mann, han er kjempeflink med barnet og behandler barnet som om det er sitt eget. Følger barnet til lege, tannlege, fritidsaktiviteter, møter opp i skolesammenheng, drar på helgaturer med barnet når jeg jobber helg.....folk som ikke kjenner til vår historie tror at mannen min er barnets far. Så heldigvis har barnet en psykologisk pappa som stiller opp, selv om han ikke er biologisk pappa:-)

[Gjest jomfrua]

Nei, han kan ikke kreve å ha barnet denne helgen.

Har dere planer for helgen så følg dere planer. Hans problemer er ikke deres problemer.

Fjern deg fra dette litt. Jeg ser du er frustrert Men slik jeg leste innlegget ditt så veltet all gammel gørr opp ut av ett spørsmål: kan jeg ha barnet denne helgen.

Mitt råd: Det er ikke verdt å bruke masse energi på dette. Lev som dere ha planlagt i helgen og prøv å legg vekk all frustrasjon - det bare sliter deg ut og du får ikke gjort noe med det. Mitt råd er: Distanse

[Gjest AnonymBruker]

Dette er ikke gammelt gørr, dette er noe som har skjedd jevn og trutt i det siste, og det blir bare verre og verre! Og det har kuliminert denne sommeren.

Jeg gir blanke i både eks og hans dame, men det er sårt på barnets vegne. Den som har barn selv kan vel sette seg inn i den situasjonen. Jeg og min mann regner ikke med eksen lengre i våre planer. Har vi planlagt en tur ei helg og han ikke kan ha samværet sitt likevel, så tar vi barnet bare med oss, enkelt og greit. Er vi invitert på noe, så har vi barnevakt i bakhånd på eksen sine helger. En må bare ordne seg sånn. Men ja, jeg synes det er litt dumt at det skal være sånn, for barnet sin del.

Og det var ikke bare denne helga som var spørsmålet. Jeg skrev vel om han kan forlange barnet denne helga, om han kan "tvinges" til å følge samværet sitt, og om hva skal til for å få en ny samværsavtale med det reele samværet.

TS her forresten....

[Gjest AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver Og en liten ting kan få alt opp til overflaten som Jomfrua også skriver.

Han har ingen krav på å ha barnet i din helg. Det er han som har lagt sine planer, noe som gjør at han ikke ser barnet på lenge. Følg dine og barnets opprinnelige planer med god samvittighet

Når det gjelder å kreve at han følger opp bedre, så har du dessverre ingen mulighet til det. Samværsforelder kan gjøre akkurat som de vil i forhold til å ikke ha samvær

[Gjest AnonymBruker]

Ts her

Jeg synes det er så urettferdig at barnet ikke har noen rettigheter når samværsforelder bryter samvær og avtaler! Hvis bostedsforelder boikotter og trenerer samvær, da blir det reaksjoner.... Etter hva jeg har hørt så kan bostedsforeldre som bevisst trenerer og ødelegger samvær bli ilag bøter..... Men samværsforeldre kan gjøre hva de vil uten reaksjoner...

Det blir så feil at barnet til meg og eksen knytter seg mere og mere til min mann (dog; jeg er så innmari takknemlig og glad for at mannen min fungerer som er far og er oppriktig glad i barnet mitt), og faren kommer mere og mere ut av bildet. Barnet var veldig knyttet til sin far, faren var den store helten. Nå møter ikke far opp i skolesituasjoner engang. Han kom ikke på barnehageavsluttininga heller. Vi bor på samme plass, så det er ikke avstand som gjør det heller.

Barnet var innlagt på sykehuset, faren kom ikke på besøk engang, jeg og mannen byttet på å sove der om natta...

Synes det er trist på barnets vegne som sagt, særlig nå som det et så stort at det skjønner mere og mere.

[Gjest jomfrua]

Dette er ikke gammelt gørr, dette er noe som har skjedd jevn og trutt i det siste, og det blir bare verre og verre! Og det har kuliminert denne sommeren.

Jeg gir blanke i både eks og hans dame, men det er sårt på barnets vegne. Den som har barn selv kan vel sette seg inn i den situasjonen. Jeg og min mann regner ikke med eksen lengre i våre planer. Har vi planlagt en tur ei helg og han ikke kan ha samværet sitt likevel, så tar vi barnet bare med oss, enkelt og greit. Er vi invitert på noe, så har vi barnevakt i bakhånd på eksen sine helger. En må bare ordne seg sånn. Men ja, jeg synes det er litt dumt at det skal være sånn, for barnet sin del.

Og det var ikke bare denne helga som var spørsmålet. Jeg skrev vel om han kan forlange barnet denne helga, om han kan "tvinges" til å følge samværet sitt, og om hva skal til for å få en ny samværsavtale med det reele samværet.

TS her forresten....

Du har to alternativ:

Ett alternativ er å krangle om at han skal ha barnet. Du kan ikke tvinge han, men du kan skape en masse helvete for han, barnet og deg selv. Masse agressjon og frustrasjon med å krangle han til å ha ett barn som ikke passer inn i hans setting til tider. Hvem skal det være godt for?

Det andre alternativet er å gjøre slik dere gjør. Ta ansvar, være en trygg havn for barnet og la din x seile sin egen sjø. Dere slipper mye bråk, frustrasjoner osv fordi dere planlegger selv hvordan livet deres skal være og dere gjennomfører det slik dere kan forutse det.

Dette er ikke rettferdig. Dette er ikke godt for ditt barn. Men det beste for DEG og ditt barn er å leve livet i ro. Sørg for dere selv. Ja, barnet ditt kommer til å føle seg utstøtt av sin far. Men DU kan ikke fikse det - du kan bare være der for barnet. Faren bestemmer dette selv. Det er ikke rettferdig og livet er ikke alltid rettferdig. Men du kan leve med det og ikke mot det (for det tar sinnsykt mye unødvendig energi).

Lykke til fra en som har vært der og er der. Lev lett og med godt humør og vit at du gjør det beste for ditt barn - istedetfor tung og frustrerende med bråk/aggresjon - og ikke noe bedre for ditt barn.

[Gjest AnonymBruker]

Du har to alternativ:

Ett alternativ er å krangle om at han skal ha barnet. Du kan ikke tvinge han, men du kan skape en masse helvete for han, barnet og deg selv. Masse agressjon og frustrasjon med å krangle han til å ha ett barn som ikke passer inn i hans setting til tider. Hvem skal det være godt for?

Det andre alternativet er å gjøre slik dere gjør. Ta ansvar, være en trygg havn for barnet og la din x seile sin egen sjø. Dere slipper mye bråk, frustrasjoner osv fordi dere planlegger selv hvordan livet deres skal være og dere gjennomfører det slik dere kan forutse det.

Dette er ikke rettferdig. Dette er ikke godt for ditt barn. Men det beste for DEG og ditt barn er å leve livet i ro. Sørg for dere selv. Ja, barnet ditt kommer til å føle seg utstøtt av sin far. Men DU kan ikke fikse det - du kan bare være der for barnet. Faren bestemmer dette selv. Det er ikke rettferdig og livet er ikke alltid rettferdig. Men du kan leve med det og ikke mot det (for det tar sinnsykt mye unødvendig energi).

Lykke til fra en som har vært der og er der. Lev lett og med godt humør og vit at du gjør det beste for ditt barn - istedetfor tung og frustrerende med bråk/aggresjon - og ikke noe bedre for ditt barn.

Jeg krangler ikke med han om at han skal ha barnet, ikke har jeg tenkt det heller, men ja, såklart er jeg frustrert inni meg på barnets vegne! Når han bryter samværet sitt med ei tekstmeld så er det sjelden jeg svarer. Sier bare til barnet at pappa skal et eller annet og at barnet må være hjemme, men at vi kan finne på noe kjekt i stedet. Barnet er så vant, at det sjelden blir noe spørsmål om hvorfor.

Barnet var såklart lei seg da faren ikke møtte opp på barnehageavslutning, på første skoledag, at faren ikke kom på besøk på sykehuset, og at faren ikke dukker opp på bursdagen ( eller feirer egen bursdag hjemme hos far).

Har snakket med helsesøster om dette, og hun sier det samme som deg, at det jeg allerede gjør er riktig, å være den trygge klippen for barnet, og at barnet har en farsfigur i sin stefar.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis barnet ditt føler seg uvelkommen hos sin biologiske far og hans nye dame og deres felles barn, så får du si det til barnefaren at dere kanskje skal kutte kontakt for godt.

Det kan umulig være godt for barnet ditt å føle på dette, kanskje hun gruer seg til hver helg med sin ekte far?

Du sier at du og din nye mann og barnet ditt har det bra sammen, så kanskje dere skal fortsette med det. <det er da bedre med en psykologisk god far enn en biologisk fraværende far, som ikke har plass til henne i livet sitt.

Hun vil vel bare bli mer og mer såret av oppføreselen til sin ekte far og hans nye dame, så bedre å bryte kontakt nå enn å holde på sånn til hun er 18 og kan bestemme selv.

[Shade]

Det andre alternativet er å gjøre slik dere gjør. Ta ansvar, være en trygg havn for barnet og la din x seile sin egen sjø. Dere slipper mye bråk, frustrasjoner osv fordi dere planlegger selv hvordan livet deres skal være og dere gjennomfører det slik dere kan forutse det.

Dette er ikke rettferdig. Dette er ikke godt for ditt barn. Men det beste for DEG og ditt barn er å leve livet i ro. Sørg for dere selv. Ja, barnet ditt kommer til å føle seg utstøtt av sin far. Men DU kan ikke fikse det - du kan bare være der for barnet. Faren bestemmer dette selv. Det er ikke rettferdig og livet er ikke alltid rettferdig. Men du kan leve med det og ikke mot det (for det tar sinnsykt mye unødvendig energi).

Lykke til fra en som har vært der og er der. Lev lett og med godt humør og vit at du gjør det beste for ditt barn - istedetfor tung og frustrerende med bråk/aggresjon - og ikke noe bedre for ditt barn.

Veldig enig i denne. Du kan også kalle inn til megling for å justere samværet slik at du får riktig samvær på papiret.

Føler veldig med barnet her men det er godt å høre at han har en trygg og god ekstrapappa

[Gjest Sel]

Her syns jeg det høres ut som det er på tide med et nytt møte på familevernkontoret for ny samværsavtale; ikke for å være kjip eller for å få mer penger, men for å gjøre hverdagen forutsigbar for barnet! En 7 åring får med seg mye, så greit for dere to også at der kan møtes med en nøytral utenforstående sånn at dere får rensket opp litt...

[Gjest AnonymBruker]

Her syns jeg det høres ut som det er på tide med et nytt møte på familevernkontoret for ny samværsavtale; ikke for å være kjip eller for å få mer penger, men for å gjøre hverdagen forutsigbar for barnet! En 7 åring får med seg mye, så greit for dere to også at der kan møtes med en nøytral utenforstående sånn at dere får rensket opp litt...

Vi har hatt så mange runder på familievernkontoret at det er en vits! Ikke mere å hente der. Sist gang skrev vi forslag til ny samværsavtale, eksen tok den med hjem for å tenke på det, og siden så jeg aldri noe mere til den.

Det hjelper ikke med familievernkontor når far ikke holder avtaler og følger opp samværet.

Som sagt, bidraget er meg likegyldig, det er ikke derfor jeg vil ha ny avtale. Jeg vil bare ha en avtale som viser det reele samværet, og ikke det gamle.

Det er vanskelig for barnet, har stillt mange spørsmål om hvorfor det aldri får være med på turer, kino, badeland, eller bare ei vanlig helg hjem hos pappaen.. ikke lett å forklare for en liten skrott, men har etter råd fra familievernkontoret sagt at det får barnet spørre faren om, så får han stå til ansvar selv ovenfor barnet. En ting er jeg iallefall meget opptatt av; ikke et negativt ord blir sagt om barnets far og farens samboer!

[Gjest Gjest]

Hei du. Jeg vil bare si at jeg føler med deg men, mest av alt barnet ditt. Jeg var i ditt barn sin situasjon da jeg var på samme alder. Pappa fant seg ny dame som hadde barn fra før og jeg passet ikke inn i hans liv lenger. Bare stebarna hans gjorde det. Jeg og den ene stedatteren gikk på samme skole men, i forkjellige klasser. Han dro alltid å så på skolestykker ol satt opp av hennes klasse men, aldri min. Etter vær sommerferie hørte jeg på hvor fantastiske turer hun og stesøsteren min hadde hatt sammen med min far og deres mor, jeg fikk aldri bli med. Til bursdager/jul kunne de jentene få nye ski, sykler ol mens jeg var heldig om jeg fikk et kort i postkassa. (vet at ikke prisen teller men, alikevel). Uansett jeg lærte meg til at jeg ikke hadde noen pappa mer og begynnte derfor og ty til bestefaren min, Han ble på en måte min nye pappa og vi to har et flott forhold den dag i dag. Jeg er nå 26 år gammel og har fortsatt et dårlig forhold til min far pga dette. Jeg rett og slett respekterer han ikke og kommer aldri til å gjøre det heller. Enden på visa var at min far fikk et barn til med en annen dame og så fort det blei slutt ga han jamt i lillebroren min også. Så jeg tenker som så at han aldri burde ha hatt barn, han fortjente oss ikke. Og det syntes jeg ikke at din x heller gjør med hensyn til deres barn

Nå idag er min fra meget trist pga at han nesten aldri ser oss eller barnebarna sine men, som jeg sier så er det hans problem og hans tap. Synd at han skulle være så etterpåklok.

Jeg syntes uansett at du høres ut som en fantastisk mamma og mannen din virker helt super. Vær glad for at du har dem, drit i xen. Barnet kommer alltid til å sette stor pris på dere også i voksen alder.

[Gjest Blondie65]

Ts her

Jeg synes det er så urettferdig at barnet ikke har noen rettigheter når samværsforelder bryter samvær og avtaler! Hvis bostedsforelder boikotter og trenerer samvær, da blir det reaksjoner.... Etter hva jeg har hørt så kan bostedsforeldre som bevisst trenerer og ødelegger samvær bli ilag bøter..... Men samværsforeldre kan gjøre hva de vil uten reaksjoner...

Det blir så feil at barnet til meg og eksen knytter seg mere og mere til min mann (dog; jeg er så innmari takknemlig og glad for at mannen min fungerer som er far og er oppriktig glad i barnet mitt), og faren kommer mere og mere ut av bildet. Barnet var veldig knyttet til sin far, faren var den store helten. Nå møter ikke far opp i skolesituasjoner engang. Han kom ikke på barnehageavsluttininga heller. Vi bor på samme plass, så det er ikke avstand som gjør det heller.

Barnet var innlagt på sykehuset, faren kom ikke på besøk engang, jeg og mannen byttet på å sove der om natta...

Synes det er trist på barnets vegne som sagt, særlig nå som det et så stort at det skjønner mere og mere.

Jeg er så enig med deg.

Det er faktisk ikke noen konsekvens eller mulighet for å tvinge gjennom samvær.

Men jeg ville ha gjort det ene du kan: kreve familievernkontorsamtale, forlange faktisk samvær nedskrevet i ny avtale, og på familievernkontoret må du presisere at barnet har vondt av at far ikke tar sin rolle som far alvorlig. Hold den hjernedøde nye konen hans langt utenfor - hun er teit, men det er din mann som skufler barnet sitt ut av sitt liv. Forlang at han stiller på sine helger, sin del av omsorg betyr også å ta seg av det når det er sykt, delta på skoleavslutninger, kort og greit delta i barnets liv. Minn tosken på at neste år er det 3 - tre - uker ferie med barnet.

Dersom han ikke har tenkt å følge opp barnet sitt, kan han ikke da frigi det for adopsjon slik at din mann som faktisk fungerer som farsperson kan få denne rollen også formelt?

Det er sårt - men det er enda verre med et barn som har en far som ikke vil se han og som fungerer som av-og-til far.

Og tilslutt: far skal SELVSAGT betale bidrag i forhold til det samværet han faktisk har. Hvordan ellers skal hans nye fru og han selv forstå noe som helst konsekvenser?

Noe mer usexy som en far som ikke vil ta seg av sitt barn fordi han har fått nye med en megge av en stemor skal man lete lenge etter. I mitt stille sin håper jeg megga møter en av sin egen type en gang i fremtiden ...

Endret 14. juli 2010 av Blondie65

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er så enig med deg.

Det er faktisk ikke noen konsekvens eller mulighet for å tvinge gjennom samvær.

Men jeg ville ha gjort det ene du kan: kreve familievernkontorsamtale, forlange faktisk samvær nedskrevet i ny avtale, og på familievernkontoret må du presisere at barnet har vondt av at far ikke tar sin rolle som far alvorlig. Hold den hjernedøde nye konen hans langt utenfor - hun er teit, men det er din mann som skufler barnet sitt ut av sitt liv. Forlang at han stiller på sine helger, sin del av omsorg betyr også å ta seg av det når det er sykt, delta på skoleavslutninger, kort og greit delta i barnets liv. Minn tosken på at neste år er det 3 - tre - uker ferie med barnet.

Dersom han ikke har tenkt å følge opp barnet sitt, kan han ikke da frigi det for adopsjon slik at din mann som faktisk fungerer som farsperson kan få denne rollen også formelt?

Det er sårt - men det er enda verre med et barn som har en far som ikke vil se han og som fungerer som av-og-til far.

Og tilslutt: far skal SELVSAGT betale bidrag i forhold til det samværet han faktisk har. Hvordan ellers skal hans nye fru og han selv forstå noe som helst konsekvenser?

Noe mer usexy som en far som ikke vil ta seg av sitt barn fordi han har fått nye med en megge av en stemor skal man lete lenge etter. I mitt stille sin håper jeg megga møter en av sin egen type en gang i fremtiden ...

Som jeg skrev tidligere så har vi hatt så mange runder på familievernkontoret uten nytte at jeg har lyst å rive meg i håret og hyle!! Ingen vits, og ingen bedring. Og samværet er helt uforutsigbart og varierende. Turer drar de på uten vårt felles barn.

Har ikke vært meg i mot om eksen har frigitt barnet for adopsjon sånn at min mann har adoptert det, men tviler på at det skjer. Han har jo et ansikt å ta vare på utad. Men det tror jeg folk har begynt å gjennomskue. Dette er en relativt liten plass og folk snakker om hvor ille denne situasjonen her og folk er sjokkert over hvor lite faren stiller opp. Uten at jeg har klaget til noen med et ord.

Jeg synes så syndt på barnet som skal ha sånn en dust til far! Og at det er mulig å forandre seg så mye på så kort tid.

Ang neste sommer så har han sagt at hvis han skal ha barnet i tre uker så må det skje i mai, fordi de har planlagt en større tur (selvfølgelig uten barnet vårt), og han vil "gjøre seg ferdig! (egne ord) med samværet så tidlig så mulig så han har sommeren fri. Jeg sa bare at jeg orker ikke ta stilling til det nå, og jeg tviler på at skolen vil gi fri i 3 uker (barnet går på en privatskole som jeg betaler for, ikke en spesialskole, bare en privat en fordi den offentlige skolen her er stappfull og med lite lærere. Og stort gjennomtrekk av vikarer).

Tenker som så, at det er hans tap! For det første går han glipp av en fabelaktig god og snill unge, for det andre så ødelegger han alt for seg selv med tanke på relasjonen til barnet når barnet blir voksen. Regner med at barnet vil stille faren til veggs når den tid kommer og kreve å få svar på en del.

[Gjest Blondie65]

Ang neste sommer så har han sagt at hvis han skal ha barnet i tre uker så må det skje i mai, fordi de har planlagt en større tur (selvfølgelig uten barnet vårt), og han vil "gjøre seg ferdig! (egne ord) med samværet så tidlig så mulig så han har sommeren fri. Jeg sa bare at jeg orker ikke ta stilling til det nå, og jeg tviler på at skolen vil gi fri i 3 uker (barnet går på en privatskole som jeg betaler for, ikke en spesialskole, bare en privat en fordi den offentlige skolen her er stappfull og med lite lærere. Og stort gjennomtrekk av vikarer).

1) Er det hans tur til å velge først? Hvis nei - sorry mac.

2) "Hvis han skal ha barnet i tre uker" - hvem f... tror han at han er? Det er ikke noe "hvis". Det er "når".

Å ta barnet ut av skolen 3 uker - hvorfor må han det? Bodde han ikke i nærheten? Du får bare si at det kommer ikke på tale. Enten tar han de 3 ukene i barnets skoleferie eller så får det bare være.

Forbannade fyr altså. Andre samværsforeldre må tigge og be i nåde om å få se sitt barn fordi de har en håpløs bostedsforelder. Denne mannen skusler vekk barnet sitt.

Ja jeg har fått med meg at familievernkontoret ikke hjelper. Synes likevel du skal legge grunnlaget for en senere rettssak jeg. Hvis det er ryktet mannen er redd for så har du vel bare å bruke den brekkstangen. Mao. nytt møte på familievernkontoret: ny samværsplan, ny evaluering etter x måneder. Hvis det da ikke fungerer vil du sette i gang prosessen med å få adopsjon i gang. Og JA han SKAL betale bidrag, selv om det ikke betyr så mye for deg. Sett pengene på kto til ditt barn da og la det spare til noe godt i voksen alder.

[Gjest AnonymBruker]

1) Er det hans tur til å velge først? Hvis nei - sorry mac.

2) "Hvis han skal ha barnet i tre uker" - hvem f... tror han at han er? Det er ikke noe "hvis". Det er "når".

Å ta barnet ut av skolen 3 uker - hvorfor må han det? Bodde han ikke i nærheten? Du får bare si at det kommer ikke på tale. Enten tar han de 3 ukene i barnets skoleferie eller så får det bare være.

Forbannade fyr altså. Andre samværsforeldre må tigge og be i nåde om å få se sitt barn fordi de har en håpløs bostedsforelder. Denne mannen skusler vekk barnet sitt.

Ja jeg har fått med meg at familievernkontoret ikke hjelper. Synes likevel du skal legge grunnlaget for en senere rettssak jeg. Hvis det er ryktet mannen er redd for så har du vel bare å bruke den brekkstangen. Mao. nytt møte på familievernkontoret: ny samværsplan, ny evaluering etter x måneder. Hvis det da ikke fungerer vil du sette i gang prosessen med å få adopsjon i gang. Og JA han SKAL betale bidrag, selv om det ikke betyr så mye for deg. Sett pengene på kto til ditt barn da og la det spare til noe godt i voksen alder.

1) ang ferie så velger han alltid først, hvis ikke blir det ikke ferie på barnet med far! Så jeg har alltid føyd meg og tatt påfølgende uker med ferie etter hans valg..

Ang familievernkontor så har jeg nå gitt opp. Vi skulle egentlig ha en evalueringsamtale for ei god stund siden, men han dukket ikke opp. Men det er jo registrert, og jeg har tatt kontakt med en advokat jeg kjenner for å ha en back-up i tilfelle rottefelle....sånn at eksen er avstengt for det advokatfirmaet. Jeg har ikke satt igang noe sak enda altså, men bare for å ha det i ryggen i tilfelle det skulle bli noe...

Grunnen til at han vil ha tidlig ferie med barnet er at han vil ha det "unnagjort" sånn at han har juni og juli fri til å gjøre som han vil.

Jeg kommer til å nekte å la han ta barnet ut av skolen i 3 uker, og jeg tror ikke han vil komme noen vei med å prøve å trumfe det gjennom. Så da blir det null ferie med barnet hos far neste år. Men barnet er vant med lange opphold... I februar og mai hadde han ikke barnet i det hele tatt, for det var så "hektisk" på jobb, og samboeren jobbet kveld, så da måtte han være hjemme med deres felles barn på ettermiddag/kveld, så da ble det for travelt med vårt barn. Helt utrolig!

Jeg er som sagt tidligere så innmari glad for at mannen min behandler mitt barn som sitt eget! Han kom inn i bildet da barnet var 1.5 år og har fra tidlig av deltatt i bleieskift, våkenetter, sykdom, turer, og alt som hører et barn til.

[Gjest Blondie65]

Jeg tror du må vende denne faren til at det ikke er han som bestemmer. At han får velge ferie først hver gang er i strid med loven, hvorfor finner du deg i det? Jo du tenker at det er barnets beste for da får han ferie med far. Men i virkeligheten lar du far få diktere hvordan han skal ha samværet. Du burde gå motsatt vei: er det samværshelg i oddetallsuker så er det det. Er det ditt år å velge først ferie, så er det det - etc.

Jeg ville altså gått til alle de skritt - helt i retten til og med - for å tvunget igjennom samværsavtale med tilsvarende bidrag. Mange samværsforeldre forstår litt mer når ting svir på pengeboken.

Du sier selv at det sliter på barnet når far svikter. La det være fars ansvar at han svikter, ikke sy puter under armene til far når han prøver å diktere hvordan ting skal være.

Har han ikke tid til sitt barn med mindre han får diktere så er han ikke interessert nok. Det er allerede vanlig at far svikter, hvorfor skal du "hjelpe" far til samvær? Hold på ditt og de tingene du og barnet har krav på: en forutsigbar hverdag der man skal ha fordelen av å velge hver sin gang og der samværshelger faller på de samme ukene hvert år. At far sliter med å følge dette opp blir hans utfordring. Du skal ikke føye deg mer.

[Gjest AnonymBruker]

1) Er det hans tur til å velge først? Hvis nei - sorry mac.

2) "Hvis han skal ha barnet i tre uker" - hvem f... tror han at han er? Det er ikke noe "hvis". Det er "når".

Å ta barnet ut av skolen 3 uker - hvorfor må han det? Bodde han ikke i nærheten? Du får bare si at det kommer ikke på tale. Enten tar han de 3 ukene i barnets skoleferie eller så får det bare være.

Forbannade fyr altså. Andre samværsforeldre må tigge og be i nåde om å få se sitt barn fordi de har en håpløs bostedsforelder. Denne mannen skusler vekk barnet sitt.

Ja jeg har fått med meg at familievernkontoret ikke hjelper. Synes likevel du skal legge grunnlaget for en senere rettssak jeg. Hvis det er ryktet mannen er redd for så har du vel bare å bruke den brekkstangen. Mao. nytt møte på familievernkontoret: ny samværsplan, ny evaluering etter x måneder. Hvis det da ikke fungerer vil du sette i gang prosessen med å få adopsjon i gang. Og JA han SKAL betale bidrag, selv om det ikke betyr så mye for deg. Sett pengene på kto til ditt barn da og la det spare til noe godt i voksen alder.

Og det skal liksom gavne barnet på noen måte? Skjønner at mor er forbanna og barnet trist, men det du legger opp til her, Blondie, kommer det ingenting godt ut av!!!

Støtter jomfua lenger opp.

Ta ansvar for eget liv, egen hverdag, og gjør det så bra som mulig for gutten. Gi en helvete i faren.

[Gjest Blondie65]

Og det skal liksom gavne barnet på noen måte? Skjønner at mor er forbanna og barnet trist, men det du legger opp til her, Blondie, kommer det ingenting godt ut av!!!

Støtter jomfua lenger opp.

Ta ansvar for eget liv, egen hverdag, og gjør det så bra som mulig for gutten. Gi en helvete i faren.

Gavner det ikke barnet å ha samvær med far? Hvis det finnes en ørliten sjanse for at far kan se seg tjent med å øke sitt samvær, gjennomføre planlagte samvær for ikke å snakke om å gripe fatt i det enkle faktum at alle hans barn er like mye verdt så bør vel ikke noen ting være uprøvd?

[Gjest regine]

Blondie: det gavner IKKE barnet å ha samvær med far for enhver pris. Det er heller ikke mors ansvar å oppdra far. Ei heller å bruke titusener av kroner på en rettssak for å få far til å "forstå" at han må ta ansvar.

FAR forstår det ikke - det er hans problem og hans problem alene. Mor må skape en best mulig situasjon ut av det hele for BARNET, og det er ikke nødvendigvis å lage masse baluba, slik du i siste instans mener hun bør. Og en må komme bort fra forestillingen om at mor må gjøre ditt og datt for at far skal følge opp sine barn. Dersom en mener at far er en voksen - ja da skal han også selv skjønne at han må ta ansvar. Gjør han ikke det, er det hans problem, ikke mors.

Det ts gjør i denne situasjonen er helt riktig - hvis målet er at hun og barnet (og hennes nye mann) skal ha det ok. Det jeg er enig i er at mor bør slutte å la far velge først, hun bør stå hardt på de tingene som de i dag har avtale om.

Å endre samværsavtalen slik at det blir i fht. reelt samvær kan kun gjøres gjennom rettssak, så lenge far ikke skriver under frivillig. I en rettssak kan han bedyre at han selvsagt skal følge opp og bla bla, og retten sier da gjerne at "ok - samværet fortsetter som nå".(det vil de antakeligvis gjøre, det er jo "helligbrøde" å redusere samvær...) Og hva skjer etterpå?? INGENTING. Far fortsetter som før, mor har brukt energi og penger å oppnå ingenting. Både energien og pengene har hun mye bedre bruk for i livet sitt.

Ts: du har min fulle medfølelse - og du må bare fortsette å gjøre situasjonen best mulig for barnet, uten samtidig å sy puter under armene på far. HAN må ta ansvar for sin relasjon til barnet. (og ja - det er han som taper på det på sikt)