Urolig og stressa

[Gjest AnonymBruker]

Hver morgen våkner jeg opp og er kjeme stressa og urolig. Det er fryktelig slitsomt og går løs på personlige forholdt.

Jeg er i en ny jobb jeg ikke er helt 100% sikker på at jeg trives i og i tillegg har det blitt varslet at samboeren min kanskje må flytte til utlandet pga. jobben. Dette gjør meg superstressa. Uten at jeg helt klarer å definere HVA som stresser meg... Lissom.

Jeg liker ikke å leve i uvisshet. Skal vi flytte eller skal vi ikke flytte? Jobbe videre eller få meg ny jobb..

Noen som vet hvordan man kan takle slikt stress? Det er veldig slitsomt og jeg gråter nesten daglig.

[Gjest AnonymBruker]

Huff jeg kjenner meg så godt igjen! Kjæresten min fikk tilbud om å flytte til utlandet for jobb også, og jeg er student og har dyr og alt. Var helt på kjøret av stress jeg også.

Du må først godta at før dere får svar på spørsmålene deres, altså om han må til uthandlet, om han vil til utlandet, vil du bli med, osv, så kommer du kanskje til å føle deg sånn.

Jeg pleier å si til meg selv: hvis jeg er stresset pga noe jeg selv ikke kan påvirke for øyeblikket, så prøver jeg å la det gå. Forteller meg selv: Du kan ikke fikse på det nå. Må vente.

Om det er at jeg er stresset pga at jeg ikke har rukket å vaske huset denne uka eller lese til eksamen, så kan jeg jo faktisk påvirke det, og få den vonde følelsen vekk.

Vil han samboeren din til utlandet da? Du er vel redd for å ikke se han så ofte da, og omstilling i ditt eget liv. Ikke rart at dette går inn på deg! Når får du vite hva som vil skje?

[Gjest AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.

Jeg har også til tider en slik "urolig" følelse i kroppen, uten at jeg kan sette fingeren på hva det er som får meg til å føle det slik.

Det er ikke godt.

Men summen av mange små bekymringer, blir en stor.

Det kan være alt fra at du er redd for økonomien din, at du ikke vil være alene og at du gruer det til noen som er ukjent.

Det er viktig at du er åpen om det, ikke stenger det inne.

[Gjest AnonymBruker]

Hoff.

Hvis kjæresten min må til utlandet så blir jeg selvfølgelig med. Men ikke alle land er like lett å immigrer til da det ikke er snakk om Europa dette her. Og DET stresser meg. For TENK om jeg ikke kan være med... Og kjæresten min drar ikke uten meg og da går han glipp av en kjempekjangs og aaaaaaaaaaaaaaah! Blir så stressa! Og jeg KLARER ikke å si til meg selv at jeg ikke skal tenke på det for jeg gjør det hele tiden. Og i tillegg må jeg holde kjeft om det på jobb ettersom vi sitter litt på "vent" mht. hele greia! Jeg vil bare vite hva som gjelder!!! Gah!

Hvordan stresser man ned? Hva gjør man? Bygger man en hule og blir der til det går over??