Tanker om dåp

[Tralla la]

Vi venter barn om kort tid og har begynt å få spørsmål fra slektninger om dåp og sånt.

Vi føler selv at det blir feil å ha dåp siden vi ikke er kristne og ikke har tenkt å oppdra den lille i kristen tro. Navnefest synes jeg heller ikke er noe alternativ, så vi tenkte å droppe det helt.

For vår del er det to faktorer som gjør dette litt vanskelig:

Min manns familie har en gammel dåpskjole som alle er døpt i over de siste tre generasjonene, med innbroderte navn og datoer på. Dermed ser jeg for meg at det blir reaksjoner dersom vårt barn er det eneste som ikke har båret denne kjolen og får navnet sitt på den. Familien hans er heller ikke kristne, så jeg skjønner ikke helt hvor disse forventningene kommer fra. Det er vel tradisjonen de ikke vil at vi skal bryte.

Vi er medlemmer av statskirken og valgte å gifte oss i kirken, til tross for at vi ikke er kristne. Siden vi gjorde det, føler jeg det er vanskelig å forsvare at vi ikke vil ha noen dåp. Selv synes jeg det er annerledes at man som voksne velger å love å holde sammen i en kirkelig seremoni, hvor fokus er på kjærligheten oss i mellom. Det å love å oppdra et barn i kristen tro er noe annet.

Til dere andre som valgte å droppe dette, hvilke reaksjoner fikk dere?

[Gjest AnonymBruker]

Vi er kristne, hører til statskirken, men velger likevel å ikke ha barnedåp, fordi vi mener Bibelen sier at dåp er en pakt mellom Gud og den som blir døpt, en pakt vi som foreldre ikke har rett til å inngå på vegne av vårt barn.

Det ble en del surmuling for å si det sånn, de fleste tok det som en selvfølge at vi skulle ha dåp og enkelte mente vel nesten vi er slemme mot ungen vår som ikke har dåp. Mange argumenterer med at ungen bare kan melde seg ut igjen hvis h*n ikke vil være kristen, men det er ikke det det handler om får vår del.

Min mann er døpt som barn, og jeg som voksen. En dåp kan ikke omgjøres, og for meg er det viktig å la mitt barn velge dette 100% selv.

[Gjest Spinell]

Synes det er en viss forskjell mellom ekteskapsinngåelse i kirken og barnedåp. Dåpen er ett av sakramentene, dvs en hellig og rituell handling, mens vielse ikke er definert som det. Hvis denne hellige handligen ikke har noen betydning for dere, hvorfor gjennomføre den?

Tradisjonen med dåpskjolen er jo koselig den, men dere kan da ikke døpe barnet deres bare fordi noen andre enn dere mener det viktigste er at det skal broderes noen bokstaver på et gammelt tøystykke? Da virker jo broderingen viktigere enn dåpshandlingen!

[Disturbed]

Vi droppet alt med navneseremonier kristne eller ikke. Selv er jeg hverken det ene eller det andre, ikke kristen og heller ikke humanetiker. Begge deler føltes helt teit for min del. At ungen får et navn ser jeg på som en gedigen selvfølge på alle måter, både som en personifisering og av praktiske hensyn på alle måter.

Mannen er selv (ufrivillig) døpt som barn, for i hans familie er det tradisjon på tross av at de "hater" alt som lukter av kristen manns blod... Sånn ville han selv ikke være, så han hadde allerede før jeg traff ham tatt det standpunkt at hans barn ikke skulle bli døpt. Navneseremoni hadde han ikke hørt særlig mye om, så det var ikke noe stort offer for ham.

Reaksjonene vi møtte var stort sett negative og svææært spørrende. Var veldig vanskelig for folk å forstå, akseptere og respektere, spesielt når vi prøvde å svare merkelig nok.

Skulle tro vi gikk inn for å mishandle ungene våre, for makan til fæle foreldre som ikke døpte barna våre!

Utrolig nok fikk vi de sterkeste og mest negative reaksjonene og kommentarene fra de av våre venner/bekjente/familie som _ikke_ selv er kristne. Det var de som så barnedåpen som en vanvittig viktig familietradisjon, som reagerte mest og høyest, det var disse som så styggest på oss når det sank inn at vi faktisk mente det vi sa. Og det var disse som hadde (og har...) mest vondt for å forstå begrunnelsene våre, og som overhodet ikke evner å se forbi den utrolig viktige og altoverskyggende tradisjonstingen.

De vi kjenner som selv er kristne uttrykte i første omgang at de syntes det var synd for barnet, dernest at det var en riktig og ærlig avgjørelse når de etterhvert fikk begrunnelsene våre.

Jeg personlig bryr meg døyten om hva andre mener om saken, det er våre barn og jeg tenker ikke å føye meg noen veldig viktig familietradisjon dersom den strider mot våre holdninger og verdier. Jeg har ingen problemer overhodet å skulle forklare det at de ikke er døpt til barna mine.

Men jeg lå vel i en rimelig kald krig med svigersene en god stund dessverre...

[Eliisa]

Vi ble mer eller mindre presset til å døpe vår unge. I ammetåken og sliten gikk jeg til slutt med på det... Angrer sårt på det i dag.

Om dere føler for å la være, så la være Om dere vil døpe kan dere alltids gjøre det senere. Ikke gjør det fordi noen andre ønsker det.

[Pupsilure]

Vi kommer ikke til å døpe, og er utmeldt av statskirken begge to. Mannen sin familie har to gamle dåpskjoler, der den ene har brodert på alle navn, slik som dere, og den andre er sydd av brudekjolen til en eller annen tippoldemor for rundt 100 år siden. Svigermor fortalte veldig stolt at vi kunne bruke hvilken av disse vi ville De ble nok litt skuffet over at vi ikke skal døpe, men det ble ikke noe stor sak. Vi giftet oss ikke i kirken heller.

Ingen i våre familier er så veldig kristne, men de har jo tradisjoner på begge sider, og alle er døpt.

Vi kommer allikevel til å ha en fest for babyen, for å samle begge familiene og vise frem babyen, men det blir ikke noe program annet enn å spise og skravle

[Gjest Cupcakes]

nå venter ikke vi barn enda, og har heller ikke barn. men vi har diskutert dette med dåp alt da. hehe.

og vi kommer ikke til å døpe barnet vi eventuelt får, rett og slett fordi jeg syned det er et valg barnet selv må få ta når det er gammelt nok. jeg er døpt i den katolske kirken, men er hverken troende eller medlem i dag, samboer er døpt i statskirken men er langt fra troende. derfor føler vi det blir helt feil å døpe et barn inn i noe som ingen av foreldrene tror på, tradisjon eller ikke. min familie vet jeg at ikke kommer til å henge seg opp i det, hans familie er det værre med

vi er ikke gift enda heller, men den dag vi kanskje blir det ønsker jeg heller ikke at det skal skje i statkirken, også dette fordi det er en tro og kirke som jeg ikke bruker eller tror på, men har full forståelse for at andre velger den måten på dåp og giftermål enten de er troende eller ikke, så lenge det er et valg de som det gjelder tar uten at andre påvirker for mye

[TKP]

Ekteskap og dåp er to vidt forskjellige ting. Dåp er i bunn og grunn, tradisjonelt sett, en slags pakt mellom foreldre/familie og Gud, om at jepp, vi skal oppdra ungen til et dugelig kristent menneske og alt sånt. Allikevel er dette etter hvert blitt en mer sekularisert tradisjon, som bare gjøres nettopp fordi det er en tradisjon.

Ekteskapet derimot, har i dagens samfunn ikke så mye å gjøre med kristendommen formelt sett, da det faktisk er en juridisk bindene avtale, som får konsekvenser for ting som skatt, arv, og andre statlig regulerte ting. Med andre ord gir det praktiske og juridiske endringer i livene til ektefolket.

Selv synes jeg at du ikke burde være "redd" for å velge dåp, bare fordi du føler at du synes det blir feil grunnet at du ikke er kristen. Velg det som du/dere ønsker, og om det da kun er tradisjonsmessig, synes jeg det er OK.

[Lvly]

Jeg venter min første nå i november. Skal ikke døpe henne av den grunn at jeg ikke helt ser poenget. Vurderer navnefest, men synes det liksom blir litt feil. For meg blir hovedfokuset at hun får gaver, noe som ikke er riktig.

[wahaj]

Vi valgte å døpe barnet, vi er ikke kristne, men vi føler at han heller kan døpes nå, og ta et valg senere når det gjelder konfirmasjon, det er utrolig flaut å døpes som 14-15 åring, hvis han hadde valgt kristeligkonf. Samme kommer vi til å gjøre med nr 2.

[Lvly]

men vi føler at han heller kan døpes nå, og ta et valg senere når det gjelder konfirmasjon, det er utrolig flaut å døpes som 14-15 åring, hvis han hadde valgt kristeligkonf

Det er sant, det har jeg faktisk ikke tenkt på. Kjæresten min ble døpt da han var 9-10 år, fordi søstra hans skulle konfirmeres kristelig og heller ikke var døpt. De tok han samme slengen. Er ikke særlig stolt over det nei

[Jade]

Ser ikke poenget i å love noe dere ikke har tenkt å holde. Familien deres bør heller støtte dere i deres valg, som er godt gjennomtenkt, sammenlignet med folk som går igjennom den ene religiøse sermonien etter den andre bare for tradisjonens (les: forventningenes) skyld.

[Leanne]

Vi valgte å døpe barnet, vi er ikke kristne, men vi føler at han heller kan døpes nå, og ta et valg senere når det gjelder konfirmasjon, det er utrolig flaut å døpes som 14-15 åring, hvis han hadde valgt kristeligkonf. Samme kommer vi til å gjøre med nr 2.

Hvis man synes det er flaut å døpes når man er 14-15åring, så bør man vurdere å ikke konfirmere seg heller - da troen kanskje ikke er helt til stede...

Mine barn er ikke døpt, da hverken jeg eller mannen min er kristne - utmeldt av statskirken begge to. Vil barna senere konfirmere seg fordi de har funnet troen, så får de jammen døpe seg med glede og

Da vi giftet oss valgte vi en borgerlig vielse, vi fikk noen reaksjoner på dette. Da forklarte jeg at siden vi ikke tror på Gud ville det være teit å stå å love foran Gud at vi vil elske og ære hverandre osv...

Så vi valgte en dommer, og ble dømt til evig ekteskap i stedet

[fink]

Vi valgte å døpe barnet, vi er ikke kristne, men vi føler at han heller kan døpes nå, og ta et valg senere når det gjelder konfirmasjon, det er utrolig flaut å døpes som 14-15 åring, hvis han hadde valgt kristeligkonf. Samme kommer vi til å gjøre med nr 2.

Hvis dette er noe som oppleves som "utrolig flaut" kan det ikke bety særlig mye for barnet. Synes det er en selvfølge at det er et valg barnet selv tar, og står for. - Blir helt feil at man liksom skal skynde seg å gjøre det utenfor barnets bevissthet, slik at det slipper å være en del av avgjørelsen, og ikke minst den utrolig pinlige (!) seremonien.

Kjenner flere som døpte seg i forbindelse med konfirmasjon, og synes det var en fin opplevelse.

Jeg er ikke døpt, og jeg er veldig glad for at ingen tok den avgjørelsen for meg.

[Gjest Spinell]

Vi valgte å døpe barnet, vi er ikke kristne, men vi føler at han heller kan døpes nå, og ta et valg senere når det gjelder konfirmasjon, det er utrolig flaut å døpes som 14-15 åring, hvis han hadde valgt kristeligkonf. Samme kommer vi til å gjøre med nr 2.

Dette med å døpe et spedbarn fordi det dermed har anledning til å ta et valg senere er en logikk jeg aldri kommer til å forstå meg på. Valget har en da vitterlig hele veien. Hvis barnet får en ikke-kristen oppdragelse, men likevel tar et kristent standpunkt og ønsker å konfirmere seg, er det helt sikkert modent nok til å la seg døpe som ungdom.

Å melde inn noen i en eller annen form for organisasjon/samfunn fordi en dermed står fritt til å velge å melde seg ut senere har jeg aldri har hørt om i noen som helst annen sammenheng enn ved barnedåp.

[Tulle]

På en måte synes jeg det blir feil å føre et barn som ikke kan forsvare seg på noen måte, inn i kristendommen. På en annen måte er det såpass vanlig å døpe barn(kristne eller ei) at jeg tror valget for barnet kommer når den dagen det velger om han/hun vil bli konfirmert eller ei.

Hvorfor er det uaktuelt med barnedåp, om jeg kan spørre? Er barnevelsignelse eventuelt?

[Gjest AnonymBruker]

Om jeg skal melde barnet mitt inn i den norske kirke i tilfelle hun vil være medlem der når hun blir tenåring, må jeg jo melde barnet mitt inn i alle trossamfunn som finnes da, sånn i tilfelle..

[Jade]

Dere som mener at babyer ikke skal døpes, fordi vi ikke skal ta valgene for dem. Dere mener selvsagt også at vi (som kristne foreldre) heller ikke skal oppdra dem i den kristne tro? For det er jo DER valget blir tatt for dem. Det er jo DET som vil forme barnas tro.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er kristen og finner ikke ett eneste argument i Bibelen som taler for barnedåp, dåpen skal være en aktiv handling. Jeg skal dele min tro med mine barn, men om de selv vil, når de er modne for det, bekjenne den samme tro for Gud og menigheten, det må de få velge selv.

[Furstina]

Vi har inte döpt våra barn. Vi fick några frågor om det men inget större mas. Det var nog större mas om att vi skulle gifta oss i kyrkan - den är ju så fin, eller i ett litet privat rum i källaren till kyrkan om vi absolut ville ha det "litet".

Jag har inte konfirmerat mig då jag inte tror, är inte medlem i någon kyrka. Min man är konfirmerad (man kunde nog inte säga nej i hans familj på den tiden) men har lämnat kyrkan.

Att för oss ge löften om trohet och äktenskap i ett sammanhang som är fel för oss, inför en Gud vi inte tror på kändes fel.

Likaså att döpa barnen i en tro vi inte tror på; att genomgå en cermoni för att den är vacker och inte respektera det den tror på.

Respekten. Ärligheten.

Det var de viktigaste argumenten för oss.

Det var några i familjen som ryckte på axlarna och tyckte att det var väl inget att bry sig om; att döpa barnen är tradition och något man bara gör.

Andra har inte kommenterat det alls.

Någon tredje tyckte det var synd att just DEN dåpskjolen inte fick användas även till våra barn.

Men det var inget mas eller tjat, eller baksnakking (som jag hört i alla fall).

Är ingen av föräldrarna med i kyrkan ska man inte heller få döpa barnen (om det verkligen är så i praktiken tvivlar jag på).