Jeg er ikke klar for et A4-liv

[frk rådvill]

Jeg er en jente i midten av 20-årene. Jeg har alltid vært ambisiøs og aktiv, hatt drømmer, ambisjoner og mål. Jeg har alltid vært glad i å reise, være sosial,holde meg aktiv, feste og utfordre meg selv på ulike måter. Etter hvert som jeg nå er blitt eldre merker jeg at flere og flere av min bekjentskapskrets får barn og gifter seg, eller i det minste drømmer om å få barn og gifte seg. Og jeg føler meg så himla unormal.. for meg frister ikke dette nå i det hele tatt.. jeg har alltid tenkt at jeg skal gifte meg og få barn, men det kom liksom så brått på. det er akkurat som om samfunnet forventer at jeg nå skal få barn og gifte meg slik som alle andre ettersom jeg er i den rette alderen, har fast jobb og samober. men bare tanken på det skremmer meg skikkelig.. jeg kvir meg nesten til det. jeg er nok i overkant kynisk, men jeg synes det virker så vanvittig mye arbeid med barn. og når jeg ser på unge par som har småbarn, så synes jeg ikke de virker noe lykkelig heller! bare sliten og sur mot hverandre, det er akkurat som kjærligheten for hverandre er forsvunnet og erstattet med bleieskift, våkenetter og en rutinepreget og hektisk hverdag. jeg blir deprimert bare av tanken på dette og tar meg selv i å tenke at jeg må gjøre mest mulig nå før jeg får barn og gifter meg, fordi når det er skjedd, så "er livet over". jeg er klar over at man får andre verdier i livet når man har fått barn, men likevel..

Bare tanken på dette har gjort at jeg i 1 års tid nå føler at jeg har mistet livsgnisten. jeg er likegyldig og ikke akkurat sprudlende. drømmene mine, ambisjonene mine.. det er ingen glød i meg lenger. poenget mitt er bare det at jeg føler meg så ulik alle andre på min alder.. jeg kunne gjerne ventet til jeg var MINST 30 år med å få barn.. og interiør og hus slik som alle venninnene mine snakker om, interesserer meg ikke i det hele tatt! jeg vil reise, være ung, gjerne bo i en leilighet i byen. ha frihet.. kall meg gjerne umoden og egoistisk. jeg vet ikke. poenget mitt er bare at jeg føler meg så ulik alle andre og vil føle at jeg lever igjen.. er det noen andre som føler det på denne måten og har noen råd og tips til hva som kan hjelpe?

[loppekasse]

Det er ikke noe egoistisk eller umodent ved å være bevisst på hva du vil, er det vel?

For noen passer det å få barn når de er 20, andre 30 eller en helt annen alder. Det er heller ingen som sier at du MÅ få barn. Om du ønsker det eller ikke er helt opp til deg og det er ingen andre enn du som bestemmer når tiden er inne for barn. Ikke stress, begynn å leve igjen! Du kan være den kule tanten som er ute å reiser og kommer hjem med spennende gaver og historier vet du