Hææ?

[Gjest wild bird]

Spørs hva du legger i ung da. Jeg er 42...

[Steinar40]

Spørs hva du legger i ung da. Jeg er 42...

Det er vel å overdrive litt å si at det er å være ung hehe

Men andre problemer er når man eier bolig, jobben, og de som har mindreårige barn og som må forholde seg til den andre forelderen etc. Vi lever dessverre i en veldig (u)praktisk verden.

Kunne jo vært interessant å få vite hvilke av de ovenstående problemene du måtte overkomme når du flyttet til den andre siden av landet ...

Endret 9. juli 2010 av Steinar40

[Gjest wild bird]

Det er vel å overdrive litt å si at det er å være ung hehe

Men andre problemer er når man eier bolig, jobben, og de som har mindreårige barn og som må forholde seg til den andre forelderen etc. Vi lever dessverre i en veldig (u)praktisk verden.

Kunne jo vært interessant å få vite hvilke av de ovenstående problemene du måtte overkomme når du flyttet til den andre siden av landet ...

Nå blir dette helt på siden av tema i tråden, men etter som du spør, så svarer jeg.

Jeg hadde jobb, eier bolig, har to barn som bor i nærheten av hjemplassen min.

For meg var det ikke noe problem å få jobb hit jeg flyttet, leiligheten leier jeg ut (enn så lenge, til jeg får solgt). Ungene mine snakker jeg med på telefon nærmest daglig, de besøker meg og jeg besøker dem. De har faren sin i nærheten av der de bor.

Så alt det praktiske ordner seg, hvis man virkelig vil flytte. Det er nå min oppfatning

[Steinar40]

Nå blir dette helt på siden av tema i tråden, men etter som du spør, så svarer jeg.

Jeg hadde jobb, eier bolig, har to barn som bor i nærheten av hjemplassen min.

For meg var det ikke noe problem å få jobb hit jeg flyttet, leiligheten leier jeg ut (enn så lenge, til jeg får solgt). Ungene mine snakker jeg med på telefon nærmest daglig, de besøker meg og jeg besøker dem. De har faren sin i nærheten av der de bor.

Så alt det praktiske ordner seg, hvis man virkelig vil flytte. Det er nå min oppfatning

Interessant å høre din historie. Jeg antar da at du har en personlighet som passer ganske bra inn med nicket ditt "villfugl".

Ikke alle har en personlighet som en vill (eller fri) fugl. Noen er stedbundne, følsomme og forsiktige. Og da blir alt slikt enda mye vanskeligere.

[Gjest AnonymBruker]

Det første jeg tenkte på da jeg leste TS sitt innlegg er en date jeg hadde som var akkurat slik. Der han mest sannsynlig stod igjen med et Hææ.

Det som skjedde var at jeg så med en gang at dette ikke var aktuelt. Jeg hadde hatt 2 andre dater innen kort tid og hadde lite lyst å gå på date med en ny mann den ettermiddag/kveld, men da jeg kom til nevnte date og så at dette ikke ville være aktuelt, så ble jeg så lettet, og slappet helt av og pratet med han som om jeg skulle ha kjent han i mange år. Dialogen gikk av seg selv. Han lurte sikkert da jeg sa hade og lykke til videre.

Vil også bare si til Steinar40, dette med å snakke i telefon før date er ikke nødvendigvis lurt. Hvemsomhelst kan ha de morsomt og kjekt på telefon sammen i en slik setting. En ringer, begge bittelitt nervøse, lytter til stemmen, latteren osv. Begge er på sitt beste, sjamerende og flørtende og plutselig har det gått 2-3 timer. Tiden flyr når man har det kjekt.

Jeg har hørt om mange som har hatt den samtalen før de treffes, en får jo da også opp forventningene, så skuffes man når man treffes. Finner ikke tonen, og blir bare med den ene daten. Skuffet er man også fordi man skrudde opp forventningene grunnet en kjekk telefonsamtale. Synes det er å legge seg opp til nedtur jeg, og velger derfor konsekvent å ikke ha tlf. samtale før jeg treffer vedkommende.

[Gjest Isolde]

Det kan jo være flere grunner til at ikke ønsket å møte deg flere ganger selv om dere hadde en god tone, praten gikk lett og dere hadde det veldig hyggelig

[Gjest AnonymBruker]

. Hvemsomhelst kan ha de morsomt og kjekt på telefon sammen i en slik setting. En ringer, begge bittelitt nervøse, lytter til stemmen, latteren osv. Begge er på sitt beste, sjamerende og flørtende og plutselig har det gått 2-3 timer. Tiden flyr når man har det kjekt.

Å, dette har jeg opplevd mange ganger, og hver gang har jeg blitt skuffa når vi møttes. Og det skyldes selvfølgelig at jeg hadde altfor store forventninger etter DEN hyggelige tlfsamtalen.

[Steinar40]

Vil også bare si til Steinar40, dette med å snakke i telefon før date er ikke nødvendigvis lurt. Hvemsomhelst kan ha de morsomt og kjekt på telefon sammen i en slik setting. En ringer, begge bittelitt nervøse, lytter til stemmen, latteren osv. Begge er på sitt beste, sjamerende og flørtende og plutselig har det gått 2-3 timer. Tiden flyr når man har det kjekt.

Jeg har hørt om mange som har hatt den samtalen før de treffes, en får jo da også opp forventningene, så skuffes man når man treffes. Finner ikke tonen, og blir bare med den ene daten. Skuffet er man også fordi man skrudde opp forventningene grunnet en kjekk telefonsamtale. Synes det er å legge seg opp til nedtur jeg, og velger derfor konsekvent å ikke ha tlf. samtale før jeg treffer vedkommende.

Det er uansett alltid viktig å ha så lave forventninger som overhode mulig.

Lave forventninger = positiv overraskelse (kanskje).

[Gjest navnelapp]

Det viktigaste etter mitt syn er at ein møtast så snart som råd er, å drive att og fram på msn og telefon/sms er spennande, men seier ingenting om realitetane i det personelege møtet.

[Kahlua]

Jeg har god kjemi, prater lett med og har det hyggelig med de fleste som har godt humør og som engasjerer seg i samtalen. Det betyr ikke at kjemien for noe mer er tilstede, det skal tross alt mye til, men skal man spille og late som om man kjeder seg ?

Han sa jo ifra til deg, og han var voksen nok til å si det til deg før han dro, ansikt til ansikt

Ikke ha så høye forventninger, så blir du ikke så skuffet neste gang

[Gjest wild bird]

Interessant å høre din historie. Jeg antar da at du har en personlighet som passer ganske bra inn med nicket ditt "villfugl".

Ikke alle har en personlighet som en vill (eller fri) fugl. Noen er stedbundne, følsomme og forsiktige. Og da blir alt slikt enda mye vanskeligere.

Hvordan fikk du til det resonnementet? :klø:

Jeg har bodd på samme plass i 42 år. Aldri sett på meg selv som en villfugl (nicket er en sangtittel på en sang jeg liker), har aldri vært verken vill eller uforsiktig. Men noen ganger er det bare på tide å gjøre noe nytt i livet sitt.

Hvis en bare ser vanskeligheter, så blir alt vanskelig. Prøver man heller å se mulighetene, så får man til mer enn man skulle tro

Alt er ikke farlig og skummelt, vettu

[Steinar40]

Hvordan fikk du til det resonnementet? :klø:

Jeg har bodd på samme plass i 42 år. Aldri sett på meg selv som en villfugl (nicket er en sangtittel på en sang jeg liker), har aldri vært verken vill eller uforsiktig. Men noen ganger er det bare på tide å gjøre noe nytt i livet sitt.

Hvis en bare ser vanskeligheter, så blir alt vanskelig. Prøver man heller å se mulighetene, så får man til mer enn man skulle tro

Alt er ikke farlig og skummelt, vettu

Ja, men i et parforhold er man ikke alene. Det hjelper ikke hvilke muligheter jeg ser, hvis den andre bare ser vanskeligheter. Eller omvendt, forsåvidt.

Uansett er det veldig upraktisk å flytte på seg, og da må motivasjonen være sterk, samtidig som følelsen av risiko er minimal.

[Nuith]

Tja, jeg flyttet til et annet land for å bo sammen med kjæresten min. Uten å kunne språket, uten å kjenne noen her, og stedet har til overmål ikke flyforbindelse med Norge utenom turistsesongen. Å si at man må ha en "minimal følelse av risiko" virker rimelig tullete - noen ganger er kjærligheten verdt all risiko i verden.

[Gjest AnonymBruker]

Til TS, du sa jo selv at fyren ble hentet av en kompis? Det var kanskje grunnen til at han var sammen med deg i tre timer før han takket for seg?

Generelt til alle kvinner; Legg ut ærlige bilder av deg selv. Greit at vi alle liker å legge ut et bilde som er pent, men bruk et av nyere dato. Og det er lurt å legge ut et helfigur-bilde. Vi menn vet hva som er smertegrensen med tanke på hvilken vekt vi liker på damene våre. Du kaster bort både egen og andres tid ved å lure oss med urealistiske bilder.

[Steinar40]

Tja, jeg flyttet til et annet land for å bo sammen med kjæresten min. Uten å kunne språket, uten å kjenne noen her, og stedet har til overmål ikke flyforbindelse med Norge utenom turistsesongen. Å si at man må ha en "minimal følelse av risiko" virker rimelig tullete - noen ganger er kjærligheten verdt all risiko i verden.

Ja, noen ganger er muligens kjærligheten verdt all risiko i verden, men hvilke ganger?

Dessuten er du kanskje ikke klar over at ca 1 av 10 (ca 10% av befolkningen) er risikosøkende, noe da de resterende 9 ikke er. Risiko kan ha fullstendig ulik betydning for ulike individer.

[taylor83]

Enig i at jo tidligere man møtes etter å ha fått kontakt over nett, jo bedre er det med tanke på forventningene vi får. Altså, mindre forventninger når man ikke har hatt så mye kontakt.

Chattet med en fyr i 8 måneder før vi møttes. Alt klaffet veldig godt fra starten av...trodde jeg. Vi møttes vel en 30 ganger(4 mnd), og plutselig blir han en kald fisk og sier at han aldri har følt at det var noe gnist mellom oss (selv om vi kunne ligge å se hverandre i øynene og holde rundt hverandre i timesvis).

Vi kan lett se oss blinde eller misopfatte hvordan den andre føler det. Vær glad han sa det såpass tidlig, selv om du sitter igjen som et spørsmålstegn

[Gjest wild bird]

Ja, men i et parforhold er man ikke alene. Det hjelper ikke hvilke muligheter jeg ser, hvis den andre bare ser vanskeligheter. Eller omvendt, forsåvidt.

Uansett er det veldig upraktisk å flytte på seg, og da må motivasjonen være sterk, samtidig som følelsen av risiko er minimal.

Hvis du leser det du selv skriver, så ser du kanskje at du bare rasjonaliserer.

Kjærlighet lar seg ikke rasjonalisere bort.

Ergo har du kanskje aldri opplevd kjærlighet?

Og du fremstår hvert fall ikke som spesielt eventyrlysten

[Strenge Frk.Gerd]

samtidig som følelsen av risiko er minimal.

Problemet med risiko steinar er at den er veldig vanskelig å minimere i sin realitet. Livet er fullt av risiko uansett hva du gjør.

Man må heller sørge for at man eventuellt tåler den motgangen man kan møte.

[*Vilje*]

Enig i at jo tidligere man møtes etter å ha fått kontakt over nett, jo bedre er det med tanke på forventningene vi får. Altså, mindre forventninger når man ikke har hatt så mye kontakt.

Chattet med en fyr i 8 måneder før vi møttes. Alt klaffet veldig godt fra starten av...trodde jeg. Vi møttes vel en 30 ganger(4 mnd), og plutselig blir han en kald fisk og sier at han aldri har følt at det var noe gnist mellom oss (selv om vi kunne ligge å se hverandre i øynene og holde rundt hverandre i timesvis).

Vi kan lett se oss blinde eller misopfatte hvordan den andre føler det. Vær glad han sa det såpass tidlig, selv om du sitter igjen som et spørsmålstegn

Har hatt samme opplevelse selv.

Møtte en fyr i ca 4 mnd. Syntes vi hadde god kjemi, masse felles og alltid mye å snakke om. Tilbrakte endel tid sammen.

Så dro vi på en ukes ferie sammen til utlandet. Jeg trodde vi hadde det kjempefint i et par dager, så blir han plutselig "kald"; ingen kjærtegn, ingen kyss og bare en ryggtavle i senga, men ellers oppførte han seg normalt. Jeg ble rimelig forvirret men trodde de første dagene at han bare var skikkelig sliten. Etter to dager spurte jeg om hva han syntes om forholdet vårt og fikk servert at vi ikke hadde kjemi, lite til felles etc., han så ingen grunn til å fortsette å treffes.

Resten av ferien var ikke akkurat noen "høydare". Hadde mest lyst til å dra hjem men det hadde blitt vanvittig dyrt. Prøvde å late som det var greit for meg å avslutte forholdet selv om jeg faktisk trodde dette kunne vært mannen med stor M.

Så da satt også jeg og lurte på hva f... var det som skjedde. Er sikker på at han må ha tvilt på forholdet før vi bestilte ferien men var antagelig for feig til å si fra.

Så det er definitvt en fordel om man sier fra så fort som mulig om man tror det ikke kommer til å fungere!

[Steinar40]

Hvis du leser det du selv skriver, så ser du kanskje at du bare rasjonaliserer.

Kjærlighet lar seg ikke rasjonalisere bort.

Ergo har du kanskje aldri opplevd kjærlighet?

Og du fremstår hvert fall ikke som spesielt eventyrlysten

Det er ikke alltid man ønsker seg eventyr i livet. Noen ganger ønsker man seg faktisk bare stabilitet og noe sikkert og trygt. Noen som man VET at man kan dele livet og fremtiden i sammen med.