Hææ?

[Steinar40]

Problemet med risiko steinar er at den er veldig vanskelig å minimere i sin realitet. Livet er fullt av risiko uansett hva du gjør.

Man må heller sørge for at man eventuellt tåler den motgangen man kan møte.

Det er ikke mulig å forberede seg på all mulig motgang man kan oppleve i livet.

Derimot kan det være mulig å risiko-minimere.

Hvis man f.eks helst vil prøve å unngå å få lungekreft, så kan det være lurt å ikke røyke.

[Gjest AnonymBruker]

TS her igjen...nå følte jeg for å delta litt igjen

Først av alt: jeg er 35 år og har vært på endel dater i mitt liv. Når det gjelder nettdating er det faktisk bare 2 av datene som ikke har gått i positiv retning, og det er faktisk de to gangene vi IKKE har snakket sammen på forhånd.Jeg har full forståelse for de som ikke vil skru opp forventningene på forhånd ved å prate i tlf, men for meg handler det faktisk om å finne en viss form for trygghet før et møte. De to gangene jeg IKKE har brukt tlf på forhånd har jeg fremstått fullstendig nevrotisk og hjernedød på daten.....noe som sikkert også skjedde på den siste daten min ...

Forøvrig er jeg også helt enig med den som skriver at oppdaterte bilder er viktig! Han jeg skrev om var faktisk sjokkerende TYNN og hadde ikke en sånn kroppstype jeg vanligvis faller for. Selv hadde jeg lagt ut bilder som var 1 mnd gammel, bare så det er sagt

Ellers hadde jeg på forhånd en forventning om at dette IKKE skulle gå bra, på bakgrunn av de sms jeg fikk på forhånd. Blant annet skrev han at han kom til byen hvor jeg bor KUN for å se byen, og at jeg ikke kunne vinne i Lotto hver dag osv. På bakgrunn av dette hadde jeg som sagt ikke andre forventninger enn å bli dumpa, og bestemte meg derfor for å møte han rett og slett pga nysgjerrighet og høflighet fordi han var kommet den lange veien.Desto mer overrasket ble jeg da mannen utover i daten disker opp med blomsterbukett osv...og jeg kan fremdeles ikke skjønne hvordan ting kan snu såååå fort!!!!

I ettertid leste jeg breven hans på nytt, og ser ting i et litt annet lys nå. Jeg er ganske sikker på at han kun møtte meg pga nysgjerrighet, for han skrev jo faktisk akkurat det i et av brevene. Samtidig skrev han at han var særdeles kritisk til avstandsforhold, men at han kunne tenke seg å møte meg på "gøy" en gang.Så hvis jeg hadde lest det som VIRKELIG stod i brevene, så hadde jeg nok ALDRI giddet å brukt tid på en date som allerede var forhåndsdømt...Men det spiller ikke noen rolle - jeg la inn et innlegg her fordi jeg ble så overrasket - no big deal,jeg tåler å bli dumpa. Tydeligvis er det ikke alt man skal forstå seg på her i verden!

[Steinar40]

I ettertid leste jeg breven hans på nytt, og ser ting i et litt annet lys nå. Jeg er ganske sikker på at han kun møtte meg pga nysgjerrighet, for han skrev jo faktisk akkurat det i et av brevene. Samtidig skrev han at han var særdeles kritisk til avstandsforhold, men at han kunne tenke seg å møte meg på "gøy" en gang.

Avstandforhold blir fort ekstremt komplisert og slitsomt, så du kan prise deg overlykkelig at han brukte såpass godt vett som han gjorde.

Sannsynligvis har han hatt dårlig erfaring med avstandforhold tidligere.

[taylor83]

Uansett forventninger eller ei, så blir man paff når man får høre at den andre part ikke syntes det var full klaff selv om man selv synes det. Har skjønt det er umulig å forutsi hva den andre tenker underveis eller i etterkant av en date.

Har selv prøvd å tolke dater ut fra blikk, fra hva de sier og hva de skriver pr. nett eller tlf. Det virker så fjernt at den andre personen ikke føler det slik som vi gjør. Er det vi som tolker "signalene" feil?

Noen mennesker kan man oppfatte som interesserte selv om de bare er hyggelige, men sånt vet man jo selvfølgelig ikke der og da når man ikke kjenner personen.

Dette med å kjøpe blomster og andre gaver, samt si utsagn som: "jeg ta deg med dit en gang" "det skulle vi ha vært med på" "det skal jeg lære deg en annen gang" bidrar til å skape forventinger om en ny date. Har aldri helt skjønt hvorfor gjøre/si sånt når man allerede på slutten av daten vet at man ikke er interessert i noe mer?

[Gjest padawan]

kjenner meg så alt for godt i mye av det som skrives i denne tråden. i vinter datet jeg ei et par ganger og synes vi hadde det koselig sammen, god kjemi osv. plutselig fikk jeg en sms hvor hun skrev hun ikke synes vi passet så godt sammen. følte jeg hadde endel postkasser i skjegget da gitt.

[Gjest Prøvekandidat]

Problemet med risiko steinar er at den er veldig vanskelig å minimere i sin realitet. Livet er fullt av risiko uansett hva du gjør.

Man må heller sørge for at man eventuellt tåler den motgangen man kan møte.

Enig. Det følger ingen garantier med livet, man må bare ta en sjans innimellom og noen ganger lykkes man og andre ganger ikke. Jeg syns det virker litt trist å ha lavest mulig forventninger for å unngå skuffelser.

[Steinar40]

Enig. Det følger ingen garantier med livet, man må bare ta en sjans innimellom og noen ganger lykkes man og andre ganger ikke. Jeg syns det virker litt trist å ha lavest mulig forventninger for å unngå skuffelser.

Mislykkes er sånt andre folk gjør.

[Krill]

Det første jeg tenkte på da jeg leste TS sitt innlegg er en date jeg hadde som var akkurat slik. Der han mest sannsynlig stod igjen med et Hææ.

Det som skjedde var at jeg så med en gang at dette ikke var aktuelt. Jeg hadde hatt 2 andre dater innen kort tid og hadde lite lyst å gå på date med en ny mann den ettermiddag/kveld, men da jeg kom til nevnte date og så at dette ikke ville være aktuelt, så ble jeg så lettet, og slappet helt av og pratet med han som om jeg skulle ha kjent han i mange år. Dialogen gikk av seg selv. Han lurte sikkert da jeg sa hade og lykke til videre.

Her kjent jeg meg igjen!!! Veldig! Men har ikke tenkt på det på den måten egentlig. Ref mitt innlegg: "Vært på 2 dater, men det er noe som ikke stemmer"

Lurer også på for min del om dette med å date for å se om en passer blir litt for mye press. Hadde jeg bare tatt en kaffe med en kompis av en kompis og så tilfeldigvis likt han, så hadde det blitt litt mer naturlig.

Dater blir veldig sånn: Nå skal jeg sjekke om du passer for meg og det håper jeg at jeg kjenner veldig fort. Passer du for meg så er det klining ved 3 date.. Hjelpes!! :gjeiper:

[Steinar40]

Her kjent jeg meg igjen!!! Veldig! Men har ikke tenkt på det på den måten egentlig. Ref mitt innlegg: "Vært på 2 dater, men det er noe som ikke stemmer"

Lurer også på for min del om dette med å date for å se om en passer blir litt for mye press. Hadde jeg bare tatt en kaffe med en kompis av en kompis og så tilfeldigvis likt han, så hadde det blitt litt mer naturlig.

Dater blir veldig sånn: Nå skal jeg sjekke om du passer for meg og det håper jeg at jeg kjenner veldig fort. Passer du for meg så er det klining ved 3 date.. Hjelpes!! :gjeiper:

Ja, dette styret med å bli fort kjent er ikke akkurat særlig artig, nei.

Normale folk vil jo føle stress og ikke oppføre seg helt naturlig eller normalt. Og det kan jo slå ut begge veier, altså at man enten får eller gir et dårligere inntrykk eller et bedre inntrykk.

Har du noen gode ideer?

[Krill]

Ja, dette styret med å bli fort kjent er ikke akkurat særlig artig, nei.

Normale folk vil jo føle stress og ikke oppføre seg helt naturlig eller normalt. Og det kan jo slå ut begge veier, altså at man enten får eller gir et dårligere inntrykk eller et bedre inntrykk.

Har du noen gode ideer?

Det er dårlig med ideèr akkurat nå, men jeg skal tenke litt på det.

Tror ihvertfall nettdating er litt over eller i pausemodus for meg pga dette. Jeg har lett for å være meg selv, men slapper jo ekstra godt av når jeg ikke trenger å "prestere" eller lure på om den andre liker meg. Har derfor alltid har god tone med gifte menn og homofile...

Kanskje skape et "vennetreff forum"? Hvor gutter og jenter møtes for å treffes flere og gå på kino, spise, gå tur i skogen.. Og plutselig faller Kari for Per og så blir Mia bestevenn med Trine, og Arne og Karl finner tonen og går på fotballkamper sammen.

Uten at målet i seg selv var å finne noen?

Er det noe kanskje?

[Steinar40]

Det er dårlig med ideèr akkurat nå, men jeg skal tenke litt på det.

Tror ihvertfall nettdating er litt over eller i pausemodus for meg pga dette. Jeg har lett for å være meg selv, men slapper jo ekstra godt av når jeg ikke trenger å "prestere" eller lure på om den andre liker meg. Har derfor alltid har god tone med gifte menn og homofile...

Kanskje skape et "vennetreff forum"? Hvor gutter og jenter møtes for å treffes flere og gå på kino, spise, gå tur i skogen.. Og plutselig faller Kari for Per og så blir Mia bestevenn med Trine, og Arne og Karl finner tonen og går på fotballkamper sammen.

Uten at målet i seg selv var å finne noen?

Er det noe kanskje?

Tja, jeg vet ikke helt. Det er nok veldig vanskelig å finne noen magisk trylleformel, tenker jeg.

Det dreier seg mye om personkjemi, og dessuten skal alle de praktiske forutsetningene stemme også. Så det er rett og slett komplisert og tilfeldig. Og føles det ikke rett, så føles det ikke rett. Ikke mye å gjøre med det akkurat. Men det er smart å innse det selv, slik du gjorde.

[Krill]

Og føles det ikke rett, så føles det ikke rett. Ikke mye å gjøre med det akkurat. Men det er smart å innse det selv, slik du gjorde.

Og føles det rett for deg, så kan du jo banne på at den andre en eller annen dag får det for seg at det ikke var rett likevel..

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke mulig å forberede seg på all mulig motgang man kan oppleve i livet.

Derimot kan det være mulig å risiko-minimere.

Hvis man f.eks helst vil prøve å unngå å få lungekreft, så kan det være lurt å ikke røyke.

Hvis man vil unngå å puste inn farlige gasser kan man slutte å puste også. Men kanskje ikke så veldig smart?

[Steinar40]

Og føles det rett for deg, så kan du jo banne på at den andre en eller annen dag får det for seg at det ikke var rett likevel..

Ja, dette er problemet med to ulike viljer.

Det er ingen tvil om at det er mye enklere sånn sett å være singel.

Problemet med dette er instinktene og behovene som finnes i de fleste.

Det var enklere før når det verken var akseptabelt eller praktisk mulig å skille lag.

Alle valgene man har i dag, medfører at det for det første blir vanskelig å velge, og senere lett å falle for fristelser.

Endret 28. juli 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Hvis man vil unngå å puste inn farlige gasser kan man slutte å puste også. Men kanskje ikke så veldig smart?

Kommentert av en røyker

[Krill]

Det var enklere før når det verken var akseptabelt eller praktisk mulig å skille lag.

Alle valgene man har i dag, medfører at det for det første blir vanskelig å velge, og senere lett å falle for fristelser.

Den der kan vel diskuteres. Tror mange av våre forfedre har hatt ulykkelige liv som de ikke har kommet seg ut av fordi skillsmisse ikke var så vanlig og økonomien ikke strakk til.

Enig i at det er gylden middelvei, men jeg er glad vi har de valgene vi har og kan skape vår egen lykke.

[Steinar40]

Den der kan vel diskuteres. Tror mange av våre forfedre har hatt ulykkelige liv som de ikke har kommet seg ut av fordi skillsmisse ikke var så vanlig og økonomien ikke strakk til.

Ja, du har helt rett i dette, det er det ingen tvil om.

Det jeg skrev var bare at det var enklere

Enig i at det er gylden middelvei, men jeg er glad vi har de valgene vi har og kan skape vår egen lykke.

Forsåvidt, men problemet er altså at mange hopper ifra den ene "lykken" til den andre. Som da ofte går ut over andre folk.

[Gjest AnonymBruker]

Kommentert av en røyker

Nei, jeg jeg røyker ikke. Tok du ikke metaforen?

[Steinar40]

Nei, jeg jeg røyker ikke. Tok du ikke metaforen?

Egentlig ikke, nei.

Fordi man må ikke røyke, men man må puste.

[Kamikatze]

Var på første date i går med en mann jeg har skrevet med på nett i over en mnd. Mitt inntrykk var at vi hadde kjempegod kommunikasjon - vi pratet nærmest i munnen på hverandre, spøkte og lo osv. Da vi skulle gå etter 3 timer sier han bare takk og lykke til fremover med alt. Kan jeg virkelig ha tatt sååå feil???? Trodde virkelig vi hadde en flott kjemi jeg!!!

Kanskje du rett og slett sa for mye? Har selv opplevd det at det ble mer og mer fortrolig, og jo mer hun opplevde at jeg var villig til å lytte til henne, jo mer pøste hun på med allskens fittesykdommer og sprø ekser. Underholdende nok, men min rosestilk visnet der og da.

___ _ ___

Dating slik det fremstilles i denne tråden, høres ut som det nærmeste vi kommer arrangerte ekteskap her til lands. Hvis det skal tre deiter til for å finne ut om en har noe felles, er det ikke rare gnisten å bygge forholdet på.

Dessuten er det så mange jenter som deiter for deitingens skyld, som tidtrøyte og underholdning, at det begynner å bli en ganske utdatert greie. Å deite noen for å se om du blir interessert, uten å være det i utgangspunktet, det er å leke med andre.

Enten er gnisten der, eller er den der ikke.