~ Er alt forutbestemt? ~

[Gjest care]

Jeg er ikke kristen og tror derfor ikke på sjebnen. Jeg håper mennesker tar sine egne valg, så spiller tilfeldigheten mye inn sammen med valgene. :blunke:

[mellom]

Jo... Synes da det. Så lenge jeg ikke vet, men at det er en sjanse for at det eller den finnes eller eksisterer så - vel - så blir alt mye mer spennende!

[Gjest Poirot]

Jeg er ikke kristen og tror derfor ikke på sjebnen. Jeg håper mennesker tar sine egne valg' date=' så spiller tilfeldigheten mye inn sammen med valgene. :blunke:[/quote']

Jeg er kristen, men tror ikke at skjebnen har noe med religion å gjøre. Hva er da vitsen med å strebe etter for å oppføre seg bra, etterleve de 10 bud etc hvis man uansett ikke akn gjøre noe til eller fra? Jeg tror altså heller ikke på skjebnen.

[Gjest care]

:klø: Men dette skjønner jeg ikke :klø: Skjebnen for meg er religionsbasert. Alle kristne snakker jo om skjebene. At ditt og datt er forutbestemt. At det står en gud bak handlingen. jeg skjønner dette med de 10 bud og etterstrevelse, men tror du altså ikke at gud har en finger med i spillet? :blunke:

[manji]

mellom, la meg bare se om jeg forstår hva du mener.

La oss si at vi har en ting. Tingen er enten rett eller galt.

Mener du at sjangsen for at tingen er rett øker i takt med spenningsfaktoren?

[mellom]

Nei... La oss si at vi har et fenomen. Og det er en sjanse, om enn ørliten, for at dette fenomenet er sant (dvs. forekommer, har forekommet/skjedd), jo da, øker spenningen - jeg vil faktisk her gå så langt som å si, proporsjonalt - med sannhetsgehalten!

[manji]

Hvis ting skulle blitt definert rett/galt med grunnlag av hva som er spennende eller ikke, så ville alt blitt en person sak. Mennesker opplever spenning i forskjelige ting. Ting som er spennende for noen, kan virke kjedelig for andre.

Enkelte ting er bare, uavhengig av hva andre tror (på).

Hvis ikke så kunne jeg sagt at jorda er flat uten at noen kunne argumentere mot meg.

(... I believe therefore I am? ...) :klø:

[mellom]

Men jeg sier jo ikke at det det skal bedømmes som sant utifra hvor spennende det er eller ikke! Det - er - bare - slik - at - det at det faktisk er usikkert er det som gjør det spennende - noen ganger... og ja, det er velidg individuelt.

[Livets datter]

Jeg er ikke kristen og tror derfor ikke på sjebnen. Jeg håper mennesker tar sine egne valg' date=' så spiller tilfeldigheten mye inn sammen med valgene. :blunke:[/quote']

Jeg er heller ikke kristen, men ser ikke helt at det å tro på skjebnen MÅ ha sammenheng med kristendommen???

[Gjest Embla s]

[mellom]

men kristen er vel ikke det samme som å tro på en Gud? Jeg kjenner flere ikkekristne som er dypt eller lett religiøse - men de føler ingen tilknytning til Jesus Kristus eller hans rolle som Guds sønn, noe som jo egentlig vel er en forutsetning for å kunne kalle seg kristen.

[Gjest Hulderjenta]

Nå hopper jeg rett inn i debatten her uten å kommentere/sitere andre innlegg først, men her er hva jeg tenker om skjebnen:

Jeg tror ikke på skjebnen som en forutbestemt ting; hvordan ting blir, er ikke bestemt på forhånd. Jeg bruker helst ordet skjebnen i fortid og om folk sine liv, hvis dere skjønner: "det ble hans skjebne", "mange triste skjebner". Og jeg tror at skjebnen er noe vi styrer gjennom hvilke valg vi tar.

Sagt om skjebnen: The choices we make, not the chances we take, determine our destiny Dette treffer i alle fall meg, for det understreker at skjebnen blir bestemt av oss - ikke omvent; vi er herrer over våre egne liv.

Men - jeg må innrømme at jeg kan bruke uttrykket "det må være skjebnen" hvis det skjer noe spesielt som likesågodt ikke kunne skjedd; slike rare tilfeldigheter som får store konsekvenser i livet. Men jeg mener fortsatt at disse små tilfeldighetene ikke er forutbestemt.

Vi lever tross alt i et samspill med andre mennesker, og det som skjer med meg er det ikke bare jeg selv som har med å gjøre, men alle andre mennesker som er i kontakt med meg og mitt liv. Derfor vil vi alle påvirke hverandre, på godt og vondt.

Tid for konklusjon:

I mine øyne er vi altså herre over vår egen skjebne, og selve begrepet skjebnen kunne nesten blitt likestilt med livet. Og livet - det lever vi i samspill med andre.

*puh - litt langt - sorry...* :oops:

[Iset]

jeg tror alt er forutbestemt, men at vi kan ta "sidespor" underveis. men at vi blir "ledet" tilbake på rett vei allikevel. og jeg tror kanskje vi tar de valgene vi er ment for å ta. tror absolutt ikke på tilfeldigheter i det HELE tatt. (nå snakker jeg i det store, ikke som at "jeg gikk på rema istedetfor meny")

Iset 32+2

[chimp]

Hvorfor skulle alt være forutbestemt? :o Da kunne man jo bare ture frem og gjøre alt man ville og følte for....også drittsekkoppførsel, utøve mord, vold og overgrep....m den unnskyldningen at dette er jo så allikevel skjebnebestemt.....og at d ligger utenfor ens vilje? Man hadde heller ikke trengt å ta ansvar for at ungene sine lærer forskjell på rett og galt. I sin dypeste konsekvens hadde alt vært d totale kaos. Da hadde jo menneskene vært fritatt for ansvar for sine handlinger.

Selvfølgelig er d ikke slik. Jeg tror tvert imot at man kan oppnå nesten hva man vil, bare viljen og pågangsmotet er sterkt nok!

[Iset]

jaja nå kan verken du eller jeg si at vi har rett, for det vet ingen. men jeg tror iallefall alt har en mening.

[*Lavendel*]

Det har jeg grublet mye over. Er alt bestemt på forhånd eller påvirker jeg hele livet mitt selv? Jeg velger å tro at noe av det som hender har jeg ikke kontroll over selv. Samtidig vet jeg ikke helt "hva" det skulle være som eventuellt "styrer" meg....

Tror jo litt på skjebnen også da....

[Gjest Poirot]

Kanskje jeg ikke har fulgt med i timen, men jeg tror ikke gud ghar forutbestemt alt som skal skje.

Jeg skjønner helelr ikke hvordan man kan være kristen uten å tro på Gud og Jesus. Men det er en annen sak.

[Skarv]

Jeg mener at kristendom nettop er troen på Kristus.Jeg tror også at mit liv ble (staket)ut og tilrette lagt da jeg ble født.Om jeg vil følle den veien som var ment for meg eller ikke er helt opp til meg sjøl.Dette ble kanskje

noe rottete,men det jeg mener er at fødsel og død er bestemt.Live imellom har vi en fri vilje til å styre.

[Gjest Anonymous]

Mange er negative til det å bli spådd. Men hva sier dere når det man er blitt spådd virkelig skjer da?

Jo, jeg tror også at livet vårt er forutbestemt. Men at vi har mange alternativer, og at det er vi selv som legger det opp...F.eks tror jeg at det kan være mange partnere i vår framtid, og at vi bare må velge riktig. Det er ikke sikkert vi gjør det rette valget, men selve "objektet" lå i vår framtid.

Skjønner dere?

[Gjest Anonymous]

Og når det gjelder dette å møte andre mennesker, finne "damen/mannen i sitt liv" så tenker jeg: Disse har jo også en fri vilje, og dette er ikke noe vi kan styre. Men de ligger der altså, i vår framtid.