"Fattige" i et pengesterkt miljø

[Gjest AnonymBruker]

For å få fram problematikken, er det dessverre nødvendig med litt bakgrunnsinfo, og jeg beklager om dette blir litt langt.

Vi bor i et (tilsynelatende?) pengesterkt, veletablert område, med flotte fasader, nye biler, båter, siste skrik innen mote osv.

Jeg har ingen anelse om naboenes privatøkonomi, men det virker som om vi er nærområdets ”fattiglus”. (Jeg bruker ”nærområdet” og ”nabolaget” i ordenes videste forstand! Jeg kunne like gjerne brukt ordet ”bydel”, men det er ikke helt passende i denne sammenhengen)

Vi har et normalt velholdt hus, en enkel hage som vi pusler og steller med så godt vi kan, og selv om vi har fått mange kommentarer fra naboer om hvordan vi kunne fått det om vi hadde ”lagt inn en halv mill i forbedringer, har vi verken mulighet eller ønske om å ta opp lån for å ”fiske fasaden”.

Vi har det bra som vi har det, og vi klarer oss bra med det.

Som sagt plager ikke disse kommentarene oss, vi har gjort våre prioriteringer, og lever veldig godt med dem.

Men det som plager meg, er når barna får beskjed om at det de har ikke er bra nok.

Sønnen i huset har en moped. Jeg skal ikke utdype hvordan den kom i vår besittelse, men kortversjonen er at vi ikke kunne ta oss råd til å hjelpe ham med å kjøpe en ny moped, og han ble kjempeglad da han kunne arve mopeden fra en eldre mann som ikke kunne kjøre lenger.

Han og faren har brukt hele vinteren på å slipe, pusse, lakke, smøre… deler måtte være originale, og de brukte kunne bruke dager på å lete etter riktig del på nettet.

Kort sagt, mopeden ble etter mye arbeid i perfekt original stand, til under halvparten av prisen av hva en ny moped ville kostet.

Etter at mopeden var ferdig, har han fått mange tilbud fra samlere som har ønsket å kjøpe mopeden, men han vil ha den selv. Han er veldig glad i, og stolt av, mopeden sin. Han har lagt veldig mye av seg selv, og ikke minst arbeidstimer, inn i mopeden, og den betyr veldig mye for ham.

At noen kamerater ikke helt skjønner hvorfor han ikke vil ha en ny moped, har han vel egentlig forstått, men når kameratenes fedre (på alvor) slenger kommentarer som: ”vrak det skrapet der, og kjøp deg noe ordentlig i stedet for!”, eller ”du får be faren din bytte jobb om han ikke kan gi deg noe bedre enn en slik skraphaug”, blir han veldig såret.

Vi har spurt ham mange ganger om han vil selge mopeden, og kjøpe seg en ny, men det vil han ikke!

Han vil ha sin moped!

Vi har snakket med fedrene som har sagt dette, men de bare ler det hele bort, og forsvarer seg med at ”de spøker jo bare”, og fortsetter som før. (Men verken gutten eller vi oppfatter kommentarene som spøk.)

Dette har pågått en stund, og jeg ser at gutten har begynt å unngå å besøke kameratene sine på grunn av disse kommentarene, og tenker at slik skal det jo ikke være.

Nå lurer jeg veldig på hva dere ville tenkt i vår situasjon, og hvordan dere ville løst en slik situasjon.

[Kosemose]

Å, jeg blir så provosert på vegne av deg, sønnen din og alle som er i deres situasjon. Noen folk er så ekle og selvgode, de får vel et ekstra kick av å rakke ned på den "fattige naboen"... trist. Godt mulig de er rike på penger, men for noen hule mennesker

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg synes det virker som at din sønn har et klokt og solid hode på sine skuldre, dette er noe det virkelig står respekt av.. og dere bør være stolte av den tydelige gode oppdragelsen og verdiene dere har lært deres sønn!

Desverre er det vanskelig å skjerme barna fra idioter som du beskriver.. det eneste du kan gjøre er å bygge sønnen din opp og sørge for at han er trygg i seg selv og har ryggrad til å heve seg over slik oppførsel.

[Gjest AnonymBruker]

Dette var leit å høre..Men det er nå slik folk er. Folk tenker ikke, folk slenger med leppa for å føle seg bra.

Gutten må fortelle historien sin, og fortelle hvorfor han liker mopeden. Man blir ikke lykkelig av penger, man blir lykkelig av gode minner..Denne mopeden lyser kansje som et symbol for det gode forholdet han har med sin far! Stå på,dere..

"Om du lider fordi du er såret eller sint, avhenger av hvordan DU svarer på en gitt situasjon. Hvis du for eksempel finner ut at noen har sagt noe vondt om deg, og du føler deg såret eller sint, da er det du selv som ødelegger din sjelefred. Din smerte er noe du personlig har skapt. Hvis du derimot avstår fra å reagere negativt, lar sladderen gli forbi som en stille vind som forsvinner, da beskytter du deg selv fra følelsen av å være såret, fra følelsen av smerte"

-dalai Lama ;D

[Gjest gjest]

Jeg har opplevd det samme der jeg vokste opp og synes det er mobbing av din familie, når naboene "spøker" med sønnen deres om at "faren din får ta seg en bedre betalt jobb".

Det er ikke spøk, men de tør ikke si disse tingene direkte til deg og din mann. Altså er dette feige mennesker som sier det det tenker om dere til barna deres i stedet.

Jeg skjønner godt at sønnen i huset holder seg unna disse folkene, for dette er ikke ordentlige venner.

Det er rett og slett ikke folk som fortjener særlig mye respekt siden de både er uforskammede og overfladiske.

Ordentlige venner blir med i jakten på originale deler til mopeden, de legger ut bilder av framdriften i prosjektet på facebook og skryter av den ferdige jobben.

Disse naboene er bortskjemte folk (med penger som de ofte ikke har tjent selv en gang, men har arvet) og som ikke ser hva som er ekte verdier i livet. De har faktisk ikke noe ordentlig innhold i livet sitt dersom pengene blir tatt fra dem.

Jeg ville bare hevet meg over dem og mint meg selv på at slike rikfolk har klippekort hos psykologer fordi de er skamfulle, ensomme, redde og ulykkelige bak den vellykkede fasaden. De har lite eller ingenting å skryte av fordi selvfølelsen ligger i fasaden på huset og inntektsnivået, og ikke i hvem de selv er eller hva de kan.

Jeg vil heller bo i en skoeske og ha et rikt liv, enn å bo i et palass og ha et tomt liv som bare handler om å jage etter å være lik naboene.

Jeg vil tro disse folkene mobber rett og slett fordi de har en frykt i seg mot å bli den familien som ikke har råd til ny moped. Da ville de nemlig bli offer for mobbingen selv. Så de angriper de naboene som minner dem på hvor sårbare de selv er, hvis de for eksempel mister jobben i finanskrisen og blir arbeidsledige, samtidig som aksjene deres stuper på børsen og pengene forsvinner...

[Gjest AnonymBruker]

Disse naboene er bortskjemte folk (med penger som de ofte ikke har tjent selv en gang, men har arvet) og som ikke ser hva som er ekte verdier i livet. De har faktisk ikke noe ordentlig innhold i livet sitt dersom pengene blir tatt fra dem.

Jeg ville bare hevet meg over dem og mint meg selv på at slike rikfolk har klippekort hos psykologer fordi de er skamfulle, ensomme, redde og ulykkelige bak den vellykkede fasaden. De har lite eller ingenting å skryte av fordi selvfølelsen ligger i fasaden på huset og inntektsnivået, og ikke i hvem de selv er eller hva de kan.

Jeg vil heller bo i en skoeske og ha et rikt liv, enn å bo i et palass og ha et tomt liv som bare handler om å jage etter å være lik naboene.

Er dette fordommer eller virkelighet?

"Rikfolk" er ikke overrepresentert hos psykologer, de er heller ikke mer skamfulle, ensomme, redde og ulykkelige enn andre folk. De har heller ikke lavere selvfølelse.

Jeg har selv vært både fattig og rik, og foretrekker klart sistnevnte. Selvfølelsen har vært konstant, men jeg har mindre pengebekymringer som rik, og er faktisk lykkeligere av den grunn.

[Gjest AnonymBruker]

Nå lurer jeg veldig på hva dere ville tenkt i vår situasjon, og hvordan dere ville løst en slik situasjon.

Jeg tenker at dere kanskje er litt hårsåre. Jeg hadde selv en gammel moped da jeg var ungdom pga vi hadde dårlig råd, mens vennene (som hadde bedre råd) hadde helt nye. Om noen sa noe, så svarte jeg tilbake, og var ferdig med det.

Det vil alltid være folk som kan si sårende ting, og hvis de får lov til det, så er sjansen for at de fortsetter større.

Hadde det vært mitt barn, hadde jeg altså prøvd å lære ham å svare for seg i slike situasjoner. Dette ut fra at den eneste man egentlig kan forandre på er seg selv, og ikke de rundt seg. Og klarer man å vise at man ikke bryr seg, vil dette mest sannsynlig gå over etter kort tid. Nå kan det være at disse folkene fortsetter av ren trass (vi mennesker reagerer ofte litt rart, når vi blir satt på plass) pga dere har tatt det opp (de kan ha blitt fornærmet og føler seg trakket på eller de kan føle seg dum, selv om de kanskje vet at de gikk over streken. Forsvaret til disse fedrene, kan like godt handle om at de følte seg dumme e.l. når de ble satt på plass, og derfor ikke klarte å innrømme det.).