Psykisk helse

[Gjest AnonymBruker]

Noe jeg har tenkt mye på er nettopp dette, om vi "arver" endel av psyken vår fra de rundt oss.

For min egen del har det hatt en stor betydning i den mening at jeg har slitt mye selv de siste årene, og jeg har etterhvert forstått at det gjorde også moren min når hun var i live. Og jeg føler meg vel litt som en kopi av henne på mange av de punktene, vi har mye av de samme issues.

Faren min derimot, er en helt annen type enn meg.

Så, hva mener dere? Er det arvelig? Miljø?

[£ucy]

Det kan være en kombinasjon av arv og miljø. Det kommer også litt an på hvilken type lidelse det er. Alt er ikke arvelig, noe kan være det.

[Gjest AnonymBruker]

Noen lidelser er i stor grad genetisk betinget (scizofreni, bipolar lidelse) mens andre påvirkes oftere av miljø, eller en kombinasjon. Det står veldig mye interessant om dette på wikipedia, anbefaler å lese de engelske artiklene hvis du er fortrolig med å lese engelsk på faglig nivå

[Gjest AnonymBruker]

I min familie har to av tantene mine problemer med nervene, den ene av de har også bipolar lidelse. Moren min har også noe med psyken sin som ikke er bra, det er en grunn til at jeg ikke har kontakt med henne. Der er det snakk om psykiske overgrep i oppveksten og vold når hun ikke klarte å styre seg. Morfar brukte vist vold på de når de var små. Mormor har ikke kontakt med sin mor pga mishandling. I tillegg er to-tre av fars brødre alkoholikere, det samme med oldefar.

Min tante med bipolar lidelse var slik at hun truet min mor med selvmord (hun sto på toalettet med tauet rundt halsen og klar til å hoppe) hvis ikke min mor hørte på henne.

Selv sliter jeg med det ene og det andre, men jeg vil klare meg. Jeg vil ikke være som de!

Faren min er noe man kan kalle "normal." Men hans rolle har aldri kommet til syne i min barndom, han var der, men likevel var han ikke der.

Kommer jeg til å bli som mine tanter/mor/familie selvom jeg er veldig reflektert og anstregner meg mye for å ikke likne de da?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tolker genetisk betinget som at det må finnes i genene for å manifestere seg, ikke at man garantert blir syk hvis slektninger har vært det. Som et recessivt gen, om du forstår.

[Jordbæra]

Likevel. Enkelte ting faller lettere for en å gjøre enn andre ting, det kan jo ha noe med gener å gjøre?

[Sugerøret]

Noen lidelser gir økt mulighet for sykdom.Jeg har hørt om tvangslidelse og shizofreni kan være tildels arvelig.Normale befolkning har ca1% sjangs for å utvikle shizofreni mens om det er en i familien ,økes denne prosenten til 3%. Altså veldig lav frekvens

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=29669

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/schizofreni.php

http://www.psykologtidsskriftet.no/pdf/2009/596-600.pdf

om tvangslidelser :

http://sinnetshelse.no/artikler/tvangslidelser.htm

http://www.ananke.no/index.php?option=com_easyfaq&task=view&id=14&Itemid=4

[Yogamann]

I min familie har to av tantene mine problemer med nervene, den ene av de har også bipolar lidelse. Moren min har også noe med psyken sin som ikke er bra, det er en grunn til at jeg ikke har kontakt med henne. Der er det snakk om psykiske overgrep i oppveksten og vold når hun ikke klarte å styre seg. Morfar brukte vist vold på de når de var små. Mormor har ikke kontakt med sin mor pga mishandling. I tillegg er to-tre av fars brødre alkoholikere, det samme med oldefar.

Min tante med bipolar lidelse var slik at hun truet min mor med selvmord (hun sto på toalettet med tauet rundt halsen og klar til å hoppe) hvis ikke min mor hørte på henne.

Selv sliter jeg med det ene og det andre, men jeg vil klare meg. Jeg vil ikke være som de!

Faren min er noe man kan kalle "normal." Men hans rolle har aldri kommet til syne i min barndom, han var der, men likevel var han ikke der.

Kommer jeg til å bli som mine tanter/mor/familie selvom jeg er veldig reflektert og anstregner meg mye for å ikke likne de da?

Kjøp deg en bok om slevhjelpsbok om kognitiv psykologi og jobb med det 20 min 5 dager i uken og du vil over tid få veldig, veldig gode resultater i forhold til psyken. Å gå til en psykolog kan jo også være en god ide. En eller annen form for kroppslig terapi som løser opp i traumer slik som rosenterapi kan også hjelpe mye, spesielt hvis man har hatt en tung barndom. Å gjøre yoga vil også ha en kraftig positiv effekt på psyken. Så såfremt du bruker noen slike virkemidler bør du kunne jobbe deg ut av det meste.