Barnefordeling

[Gjest ts]

Ja, jeg lurer også på det samme som siste svarer.

En annen ting jeg stusser på er bruk av uttrykket å "la far slippe til". Men nå har jeg levd i et forhold der far ikke har gjort noe som helst sammen med barnet uten at jeg har spurt han om det. Da snakker vi bleieskift, lage til mat, kle på barnet, avlede oppmerksomhet, legge barnet, leke med barnet osv. Alt har automatisk vært mitt ansvar. Far må spørres. Er det min feil?

Hva er det vi mødre kan gjøre for å "slippe fedrene til"? Skal jeg måtte spørre barnets far hver dag hele dagen om å bidra? Han er jo en voksen mann. Jeg gjør ting selv, når ingen andre gjør det.

Og når han ikke har bidratt i omsorgen hittil, hvordan blir det da riktig at han skal ha omsorgen alene halvparten av tiden? Da mener jeg riktig overfor barnet.

Det er ikke sånn at jeg har tviholdt på barnet for å kunne "sikre meg" omsorgen ved eventuelt brudd. Jeg har bare aldri kunnet basert meg på noe bidrag fra hans side.

Vil også føye til at jeg prinsipielt er enig i at delt omsorg er bra når forholdene ligger til rette for det. Det er ingenting som tilsier at mor er bedre enn far bare i egenskap av å være mor.

[Gjest imli]

Og den familieterapauten har IKKE lov til å uttale seg om noe slikt, uansett hva den personen måtte mene. De skal være objektive, og ikke velge side når man er under mekling. Hadde jeg vært barnefar ville jeg gått videre med den saken, for den personen har tatt ditt parti, noe personen ikke har lov til.

Så får du og hun mene det dere vil, men en meklingssituasjon skal ikke foregå slik.

Og en far kan faktisk trå til å bli ansvarlig når han faktisk må, for alt vi vet har ikke mor latt han ta sin del av ansvaret. kanskje han viser seg å være en kjempe flott far, når han faktisk må ta det ansvaret. Og far kan faktisk komme på banen, for det er faktisk det beste for barnet.

No veit vel du ingenting om saka vår, så du uttalar deg om ting du ikkje har peiling på.

Det har seg slik at i vårt tilfelle var det spm om far i det heile tatt skulle få ha samvær, pga rus. Så vær så snill å sjekk litt fakta før du kjem med slike uttalelser.

[Gjest imli]

Ja, jeg lurer også på det samme som siste svarer.

En annen ting jeg stusser på er bruk av uttrykket å "la far slippe til". Men nå har jeg levd i et forhold der far ikke har gjort noe som helst sammen med barnet uten at jeg har spurt han om det. Da snakker vi bleieskift, lage til mat, kle på barnet, avlede oppmerksomhet, legge barnet, leke med barnet osv. Alt har automatisk vært mitt ansvar. Far må spørres. Er det min feil?

Hva er det vi mødre kan gjøre for å "slippe fedrene til"? Skal jeg måtte spørre barnets far hver dag hele dagen om å bidra? Han er jo en voksen mann. Jeg gjør ting selv, når ingen andre gjør det.

Og når han ikke har bidratt i omsorgen hittil, hvordan blir det da riktig at han skal ha omsorgen alene halvparten av tiden? Da mener jeg riktig overfor barnet.

Det er ikke sånn at jeg har tviholdt på barnet for å kunne "sikre meg" omsorgen ved eventuelt brudd. Jeg har bare aldri kunnet basert meg på noe bidrag fra hans side.

Vil også føye til at jeg prinsipielt er enig i at delt omsorg er bra når forholdene ligger til rette for det. Det er ingenting som tilsier at mor er bedre enn far bare i egenskap av å være mor.

Din eksmann høyres veldig lik min... Måtte spørras om absolutt alt, kan telle på ei hand dei gongene han bidro frivilleg - og gjorde han det, forventa han ros

[Gjest Gjest]

Din eksmann høyres veldig lik min... Måtte spørras om absolutt alt, kan telle på ei hand dei gongene han bidro frivilleg - og gjorde han det, forventa han ros

Om det kommer slike påstander mener jeg det må bevises bedre enn en løs påstand som kastes ut.

Jeg var far i innlegg tidligere i denne tråden, og jeg fikk noe av den samme argumentasjonen mot meg fra ex'ens venninne. Hum sa hun skulle vitne mot meg fordi jeg virket stesset da jeg hadde truffet henne en gang på et kjøpesenter med en 1-åring som hele tiden skulle ut av vogna, og 3-åring som var akkurat så trassig som en 3-åring kan være i enkelte situasjoner.

Skal slike løsrevne påstander (enten det kommer fra mor eller andre) legges til grunn for hva som er barnets beste senere ???

Nå er det dokumentert i flere rettsaker at enkelte "fagfolk" kan tillegge far (eller mor ?) litt "merkelige egenskaper" om denne fagpersonen har tatt parti basert på kjønn. Hvordan skal vi da kunne be denne fagpersonen dokumentere sine påstander ?

Som nevnt tidligere er jeg idag aleneforelder, men skulle virkelig ønske at mor hadde mer tillit hos barna. Alle barn har behov for en tilstedeværende mor og far som begge gir dem mest mulig samvær med uforbeholden kjærlighet og trygghet. Dessverre lar ikke dette seg gjøre pr idag. Likevel var det jeg som ble stemplet som uegnet til omsorg at "fagfolkene" som aldri hadde sett meg sammen med barna og som aldri hadde sett barnas tilhørighet til meg. De nevnte fagfolkene bestemte seg mao basert på mors påstander og meninger om valg av bostedsforelder basert på kjønn. Det samme skjedde hos NAV. Jeg ble stemplet som en useriøs far med behov for festing/uteliv og begrenset ansvar selv om jeg påstod noe helt annet. Det går for f... ikke an å se utenpå et menneske om vedkommende er en seriøs forelder eller ikke.Til og med bilen jeg hadde en stund ble brukt mot meg som noe en seriøs familiefar ikke ville bruke.

Nå er det faktisk ingenting ved min erfaring som kan sammenliknes med den situasjonen TS er i. Hun opplever en nøytral mekler og har ikke vært innom andre faginstanser. Jeg har heller INGEN informasjon om at TS tar feil i sin beskrivelse av situasjonen. Derimot setter jeg spørsmålstegn ved et system som beviselig kan tillegge en av foreldrene enerett til sannhet, mens den andre forelderen altid snakker tull. Den samme instillingen har enkelte motdebatanter hatt når de beskriver mor som eneste egnede omsorgsforelder og har kommet med påstander om at jeg har FRATATT !!! mor omsorgen.

Jeg sier IKKE at det ikke skal være mulig å beklage seg. Jeg har tidligere sagt at det kan bli vel mye klaging på fedrene her inne, men vet at det kan bli tilsvarende mye klaging på mødrene i andre forum. Det er imidlertid viktig for meg å få frem at selv om jeg, du, du og du (og alle andre) har sterke meninger mht om hvilke samvær/omsorgsløsning som bør velges, så kan det faktisk være at vi tar feil. Det er derfor viktig å FORSØKE å se tingene fra med den andres øyne, selv om "den andre" er en ex vi slett ikke ønsker skal være i nærheten av oss og ødelegge for de ønsker vi ønsker å trumfe gjennom. Og til slutt er det viktig at vi ikke tar avgjørelser som ikke er barnas beste PÅ SIKT. For de avgjørelsene vi tar vil påvirke barn og vårt eget forhold til ex'en i mange år.

[Gjest Blondie65]

Du misforstår antagelig. Det handler ikke om "førsterett" fordi man har hatt barna mest. Det handler om at barnet (særlig så små barn) skal få en mest mulig skånsom overgang etter et samlivsbrudd. Dersom en 2-åring er vant til at mamma alltid er der, og pappa slenger innom med litt legobygging et par ganger i uka, er det opplagt at overgangen for barnet blir enklest dersom det fortsetter å se mamma mest i fortsettelsen. Det er vel ikke så vanskelig å forstå?

Neida jeg misforstår ikke.

Poenget mitt er at det blir brukt mot far i alle ledd at han ikke er der nok, når det vitterlig er en god del mødre som verken vil gi fra seg permisjon eller slipper far til fordi han ikke gjør det på mors måte.

Så blir det argumentert med at to-åringen ikke kan være så lenge borte fra mor (leste du forslagt mitt om 2 dager om gangen) og derfor må mor få hovedomsorgen.

Etter en stund med mors trenering går far til rettssak - og guess what: nå får han ikke omsorgen selv om barnet er blitt 5 år for han har jo aldri hatt noen interesse og dessuten er mor den viktigste omsorgspersonen til barnet og klart far kan bare glemme 50 / 50.

Dermed legges det tilrette for at far fortsatt taper.

Istedet bør man altså - selv om barnet er lite - legge opp til like mye samvær for far og mor - men med kortere tid mellom byttene. Det er først når far FAKTISK har vist seg uinteressert eller uskikket at han bør bli fradømt fravær.

Det har i alle år vært en selvfølge at mor tar permisjonen, mor jobber deltid, mor gjør mest hjemme, mor ditt og mor datt. Man har alltid antatt at far egentlig ikke er interessert, men faktum er at mange ganger har han ikke en gang fått reell mulighet.

Man skal ikke frata barn og fedre muligheten til mest mulig samvær og størst mulig grad av omsorg. Derfor bør utgangspunktet være 50/50 deling og først når en av partene har vist seg uegnet bør man endre på dette. Eller hvis barnet er gammelt nok til å bli hørt og ønsker en annen ordning.

[Gjest Blondie65]

"Denne typen argumentasjon"?

Hvem sa det handler om å frata barn og fedre samvær? Vi snakker om å skåne barn for store omveltninger.

Så hvordan ville du argumentert, i et tilfelle hvor barnet er to år gammelt og far hittil knapt har vært på banen? For det er scenariet som skisseres her.

Du får lese de innlegg som er skrevet istedenfor å velte deg i "far er ubrukelig" argumentasjon.

[Gjest Blondie65]

No veit vel du ingenting om saka vår, så du uttalar deg om ting du ikkje har peiling på.

Det har seg slik at i vårt tilfelle var det spm om far i det heile tatt skulle få ha samvær, pga rus. Så vær så snill å sjekk litt fakta før du kjem med slike uttalelser.

Jeg er en smule rystet over deg. Du har gått fra å være lykkelig snart 1. gangs fødende - så lykkelig 2. gangs fødende til å leve i et rusfylt forhold. Hvordan i denne verden kunne du finne på å få barn nr 2 med en mann som ikke la av rusen når han ble far første gang.

Jeg forstår bruddet - jeg forstår ikke at du kunne få barn med han. Dette en digresjon - jeg er bare faktisk litt sjokkert siden jeg har fulgt deg her en stund.

[Gjest Blondie65]

Og ja en ruset forelder er selvsagt en som har vist seg uskikket - og kan kun kalle seg skikket når han/hun kan bevise sin rusfrihet over tid.

[Gjest imli]

Jeg er en smule rystet over deg. Du har gått fra å være lykkelig snart 1. gangs fødende - så lykkelig 2. gangs fødende til å leve i et rusfylt forhold. Hvordan i denne verden kunne du finne på å få barn nr 2 med en mann som ikke la av rusen når han ble far første gang.

Jeg forstår bruddet - jeg forstår ikke at du kunne få barn med han. Dette en digresjon - jeg er bare faktisk litt sjokkert siden jeg har fulgt deg her en stund.

No er det her veldig på sida, men - ein kan vel vere lykkeleg over svangerskap og baby sjølv om ein ikkje lever i eit godt parforhald. Ikkje alt ein skriv om i debattar her inne. Er tema svangerskapsplager, fødsel eller barseltid, er det det eg diskuterar, ikkje korleis forhaldet mitt er... Var kun no som det kom opp at eg skreiv litt om korleis det hadde seg, då eg fekk urettferdig kritikk retta mot meg. Korleis det har seg at eg har fått to barn med ein rusavhengig mann, har så mange grunnar, utan at eg ser poenget i å kome med dei her inne. Prøver berre å dele erfaringar, er ikkje ute etter å sjokkere folk.

[Gjest Blondie65]

No er det her veldig på sida, men - ein kan vel vere lykkeleg over svangerskap og baby sjølv om ein ikkje lever i eit godt parforhald. Ikkje alt ein skriv om i debattar her inne. Er tema svangerskapsplager, fødsel eller barseltid, er det det eg diskuterar, ikkje korleis forhaldet mitt er... Var kun no som det kom opp at eg skreiv litt om korleis det hadde seg, då eg fekk urettferdig kritikk retta mot meg. Korleis det har seg at eg har fått to barn med ein rusavhengig mann, har så mange grunnar, utan at eg ser poenget i å kome med dei her inne. Prøver berre å dele erfaringar, er ikkje ute etter å sjokkere folk.

Helt greit det - jeg er bare litt ... sjokkert. Men det er privat og i feil tråd uansett. Sorry for avsporingen.

[Gjest Amanda]

Og den familieterapauten har IKKE lov til å uttale seg om noe slikt, uansett hva den personen måtte mene. De skal være objektive, og ikke velge side når man er under mekling. Hadde jeg vært barnefar ville jeg gått videre med den saken, for den personen har tatt ditt parti, noe personen ikke har lov til.

Så får du og hun mene det dere vil, men en meklingssituasjon skal ikke foregå slik.

Og en far kan faktisk trå til å bli ansvarlig når han faktisk må, for alt vi vet har ikke mor latt han ta sin del av ansvaret. kanskje han viser seg å være en kjempe flott far, når han faktisk må ta det ansvaret. Og far kan faktisk komme på banen, for det er faktisk det beste for barnet.

Familieterapeuten skal gi veiledning og råd/anbefalninger angående foreldreansvar, bosted og samvær i tillegg til opplysning om økonomiske konsekvenser rundt forskjellige ordninger. Alt terapeuten sier og gjør skal bunne i det beste for barnet. Hvis det kommer frem i meklingen at den ene forelderen har rusproblemer, så gir man veiledning som tilsier at rusproblemer oftest ikke harmonerer med eneansvar for barn, forhåpentligvis ser den med rusproblemene sin begrensing. Forskning viser også at delt omsorg kan være en for stor påkjenning for de minste barna, dette tror jeg veldig mange terapeuter opplyser om, og det kan dermed virke som at de tar parti hvis den ene forelderen vil ha delt bosted og den andre vil ha fast bosted for barnet. Så, idet mekler er på barnets side, så kan dette virke at vedkommende er på den ene forelderens side og mot den andre.

[Gjest Gjest]

...

Forskning viser også at delt omsorg kan være en for stor påkjenning for de minste barna, dette tror jeg veldig mange terapeuter opplyser om, og det kan dermed virke som at de tar parti hvis den ene forelderen vil ha delt bosted og den andre vil ha fast bosted for barnet. Så, idet mekler er på barnets side, så kan dette virke at vedkommende er på den ene forelderens side og mot den andre.

Hvis det stemmer at "veldig mange terapeuter opplyser om" at forskning påstår at delt omsortg ikke er bra for enkelte så skulle jeg gjerne sett at du kunne legge ut en link til denne undersøkelsen.

Delt omsorg vokser enormt i omfang, og det virker faktisk som om at det er fagmiljøene som henger etter på dette. Det blir litt så som i Pippi Langstrømpe hvor det faktisk har vært Astrid Lindgren som har lært opp fagfolkene på lik linje med at det nå er Ola og Kari Nordman som lærer om fagfolkene. Det Astrid Lindgren i sin tid gjorde for mange barn er enormt. Men det hennes bøker/filmer har gjort for å lære opp voksne er enda større. Dette viser viktigheten av å "tenke sjæl" iflg Trond Viggo. Desverre er det ikke alle fagfolk som velger den linja når det gjelder å bygge egen kompetanse.

[Gjest imli]

Helt greit det - jeg er bare litt ... sjokkert. Men det er privat og i feil tråd uansett. Sorry for avsporingen.

Ikkje alle forunt å leve lykkeleg alle sine dagar veit du. Er du nysgjerrig, så send meg heller PM...

Familieterapeuten skal gi veiledning og råd/anbefalninger angående foreldreansvar, bosted og samvær i tillegg til opplysning om økonomiske konsekvenser rundt forskjellige ordninger. Alt terapeuten sier og gjør skal bunne i det beste for barnet. Hvis det kommer frem i meklingen at den ene forelderen har rusproblemer, så gir man veiledning som tilsier at rusproblemer oftest ikke harmonerer med eneansvar for barn, forhåpentligvis ser den med rusproblemene sin begrensing. Forskning viser også at delt omsorg kan være en for stor påkjenning for de minste barna, dette tror jeg veldig mange terapeuter opplyser om, og det kan dermed virke som at de tar parti hvis den ene forelderen vil ha delt bosted og den andre vil ha fast bosted for barnet. Så, idet mekler er på barnets side, så kan dette virke at vedkommende er på den ene forelderens side og mot den andre.

Nettopp.

Hvis det stemmer at "veldig mange terapeuter opplyser om" at forskning påstår at delt omsortg ikke er bra for enkelte så skulle jeg gjerne sett at du kunne legge ut en link til denne undersøkelsen.

Delt omsorg vokser enormt i omfang, og det virker faktisk som om at det er fagmiljøene som henger etter på dette. Det blir litt så som i Pippi Langstrømpe hvor det faktisk har vært Astrid Lindgren som har lært opp fagfolkene på lik linje med at det nå er Ola og Kari Nordman som lærer om fagfolkene. Det Astrid Lindgren i sin tid gjorde for mange barn er enormt. Men det hennes bøker/filmer har gjort for å lære opp voksne er enda større. Dette viser viktigheten av å "tenke sjæl" iflg Trond Viggo. Desverre er det ikke alle fagfolk som velger den linja når det gjelder å bygge egen kompetanse.

Kva argumentar har du for at delt omsorg er bra for små barn?

Her er det nok delte meiningar, både i fagmiljø og blat folk flest. Til sist er det jo ei vurdering som foreldra må ta.

[Gjest SmallTalk]

Jeg er en smule rystet over deg. Du har gått fra å være lykkelig snart 1. gangs fødende - så lykkelig 2. gangs fødende til å leve i et rusfylt forhold. Hvordan i denne verden kunne du finne på å få barn nr 2 med en mann som ikke la av rusen når han ble far første gang.

Jeg forstår bruddet - jeg forstår ikke at du kunne få barn med han. Dette en digresjon - jeg er bare faktisk litt sjokkert siden jeg har fulgt deg her en stund.

For alt vi veit så kan eks'en til Imli ha begynt å ruse seg etter at barn nr 2 kom til verden. Det er ikke noe vi vet noe om. Dessverre så er det en del typer rus man ikke ser/merker så godt, og det er mange forskjellige typer rus. F.eks så vet jeg om ganske mange fedre som har blitt alkoholikere etter at de fikk barn, men som ikke var alkoholikere før de fikk barn.

Vi får bare se det positive i at Imli hadde mot til å komme seg vekk fra mannen. Det er dessverre ikke alle som tør det av diverse grunner.

[Gjest Amanda]

Hvis det stemmer at "veldig mange terapeuter opplyser om" at forskning påstår at delt omsortg ikke er bra for enkelte så skulle jeg gjerne sett at du kunne legge ut en link til denne undersøkelsen.

Delt omsorg vokser enormt i omfang, og det virker faktisk som om at det er fagmiljøene som henger etter på dette. Det blir litt så som i Pippi Langstrømpe hvor det faktisk har vært Astrid Lindgren som har lært opp fagfolkene på lik linje med at det nå er Ola og Kari Nordman som lærer om fagfolkene. Det Astrid Lindgren i sin tid gjorde for mange barn er enormt. Men det hennes bøker/filmer har gjort for å lære opp voksne er enda større. Dette viser viktigheten av å "tenke sjæl" iflg Trond Viggo. Desverre er det ikke alle fagfolk som velger den linja når det gjelder å bygge egen kompetanse.

Jeg skrev at forskning viser at delt bosted KAN være en påkjenning for de MINSTE barna. Ja, delt bosted øker i omfang, og det er flott i de tilfellene det passer det enkelte barnet og der det ytre ligger til rette og der foreldrene ikke ligger i konflikt. Jeg har selv praktisert delt bosted for mitt barn, men jeg ser at det kanskje ikke passer de minste barna, ikke passer absolutt alle type barn/foreldre, jeg kan se at noen barn er mer knyttet den ene forelderen, og det kan være at ytre forholdene ikke ligger til rette for det.

Denne boka forteller mye om barns mulige reaksjoner på blant annet 50/50 ordning:

Koch, K. og Walstad, E.(2005). Samvær mellom barn og foreldre som ikke bor sammen.

Her kan du lese at de ikke anbefaler lange fravær av omsorgsperson for de minste barna, dette er basert på utviklingspsykologi grunnet i barnas dårlige hukommelse, at de kan bli stresset, men de kan også se ut til å takle det bra men så få problemer senere i livet(bl.a tilpassningsvansker), men man vet altså ikke hvor mye små barn tåler av samvær før det skader utviklingen. De sier i tillegg at barn fra 3-4 års alderen, (men helt ned til 2 års alderen hvis barnet har et godt utviklet språk) kan uttrykke og se sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtiden, at barna ser sammenhengen er alltså viktig ved en 50/50 fordeling. Barn som ikke ser denne sammenhengen kan bruke all sin kapasitet på å tilpasse seg det å skifte forelder og miljø istedefor å utforske verden og lære seg å tilpasse seg den.

[Gjest Gjest]

Jeg skrev at forskning viser at delt bosted KAN være en påkjenning for de MINSTE barna. Ja, delt bosted øker i omfang, og det er flott i de tilfellene det passer det enkelte barnet og der det ytre ligger til rette og der foreldrene ikke ligger i konflikt. Jeg har selv praktisert delt bosted for mitt barn, men jeg ser at det kanskje ikke passer de minste barna, ikke passer absolutt alle type barn/foreldre, jeg kan se at noen barn er mer knyttet den ene forelderen, og det kan være at ytre forholdene ikke ligger til rette for det.

Denne boka forteller mye om barns mulige reaksjoner på blant annet 50/50 ordning:

Koch, K. og Walstad, E.(2005). Samvær mellom barn og foreldre som ikke bor sammen.

Her kan du lese at de ikke anbefaler lange fravær av omsorgsperson for de minste barna, dette er basert på utviklingspsykologi grunnet i barnas dårlige hukommelse, at de kan bli stresset, men de kan også se ut til å takle det bra men så få problemer senere i livet(bl.a tilpassningsvansker), men man vet altså ikke hvor mye små barn tåler av samvær før det skader utviklingen. De sier i tillegg at barn fra 3-4 års alderen, (men helt ned til 2 års alderen hvis barnet har et godt utviklet språk) kan uttrykke og se sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtiden, at barna ser sammenhengen er alltså viktig ved en 50/50 fordeling. Barn som ikke ser denne sammenhengen kan bruke all sin kapasitet på å tilpasse seg det å skifte forelder og miljø istedefor å utforske verden og lære seg å tilpasse seg den.

Jeg forstår ikke helt det du sier.

Det du sier er at "forskning" (du henviser til en bok) KAN VÆRE en stor påkjenning en stor påkjenning, og du tror altså at meklere informerer om dette. Jeg har ikke lest den spesifikke boka, men men det er ingen stor overaskelser at enkelte ekstremist miljøer er skeptiske til at fedre skal ta del i omsorgen. Utifra det ser jeg ikke bort ifra at du har lest en bok fra en av disse ekstremistene.

Det du sier med denne setningen er at meklere anbefaller ofte ikke delt omsorg fordi du mener at det kan finnes informasjon som tilsier at enkelte er skeptiske. På denne måten skal en mekler, basert på 1 times konsultasjon, frata barn en samværsforelder for resten av livet ved at mekleren støtter en ordning med eneomsorg. Og vi vet alle hvordan enkelte har praktisert eneomsorg frem til idag. Flere her inne har gjennom årene støttet kravet om at bostedsforelder (i hovedsak mor) skal ha rett til å flytte så langt at barnet ikke får noen relasjon til far. Denne typen meklere vil heldigvis få problemer med å frata barn samvær på samme måte i fremtiden ettersom det nå blir vanskeligere å flytte langt bort med barnet om det ikke kan forsvares som barnets beste (uavhengig av hva mekler påstår).

Det er skremmende om en mekler, basert på sin faglige kompetanse anbefaller en løsning som hun/han (mekleren) vanskelig kan dokumentere er riktig basert på 1 time (45 minutters) konsultasjon, men isteden baserer det på sin personlige subjektive mening.

Det du sier er at meklere ikke er objektive !

Det er ikke overaskende ettersom jeg selv har opplevd dette, men det er overaskende at noen som synes å støtte meklerene faktisk tilstår at sånn er det.

Forøvrig er jeg overasket over at du mener det er å være på barnets side å nekte det samvær med en oppegående samværsforelder ettersom vi vet at titusner av barn er så godt som uten samvær med samværsforelder pga flytting over lange avstander. Mange barn er oppriktig lei seg fordi det ikke har fått samvær med samværsforelder (som oftest far).

Samtidig vet vi at delt omsorg både gir bedre samarbeid mellom foreldrene, mindre konflikt og bedre økonomi for begge foreldrene. Det meklerene anbefaller (iflg deg) er dermed mer konfliktskapende, skaper langsiktige samarbeidsproblemer og gir dårligere økonomi og mindre fritid. Basert på dette ser jeg jo at Astrid Lindgren ikke behøvde å være noe geni for å lære opp enkelte yrkesgrupper. Jeg påstår likevel at hun var et geni fordi hun valgte en måte å forklare dette på (gjennom bøker og film for barn) som de aktuelle yrkesgruppene ikke kunne overse slik de samme yrkesgruppene idag overser folk flest sine ønsker om barnets beste mht mest mulig samvær, best mulig økonomi, langsiktig samarbeid, nok personlig fritid, etc, etc.

Du vet godt at det er mor som oftest motsetter seg delt omsorg. Du vet også godt at barn så godt som ALDRI blir spurt om omsorgsløsning av en objektiv 3.part ved samlivsbrudd. Dette kaller du i ditt innlegg å være på "barnets side". Jeg håper virkelig det er et mindretall av meklere som er på "barnets side" ved å frata barnet mulighet til samvær eller unngå å lytte til hva barnet ønsker og basere omsorgsløsningen på en bok og 45 minutters samtale med foreldrene. Hvis ikke tror jeg norske meklere graver sin egen grav for framtiden.

[Gjest Amanda]

Jeg forstår ikke helt det du sier.

Det du sier er at "forskning" (du henviser til en bok) KAN VÆRE en stor påkjenning en stor påkjenning, og du tror altså at meklere informerer om dette. Jeg har ikke lest den spesifikke boka, men men det er ingen stor overaskelser at enkelte ekstremist miljøer er skeptiske til at fedre skal ta del i omsorgen. Utifra det ser jeg ikke bort ifra at du har lest en bok fra en av disse ekstremistene.

Det du sier med denne setningen er at meklere anbefaller ofte ikke delt omsorg fordi du mener at det kan finnes informasjon som tilsier at enkelte er skeptiske. På denne måten skal en mekler, basert på 1 times konsultasjon, frata barn en samværsforelder for resten av livet ved at mekleren støtter en ordning med eneomsorg. Og vi vet alle hvordan enkelte har praktisert eneomsorg frem til idag. Flere her inne har gjennom årene støttet kravet om at bostedsforelder (i hovedsak mor) skal ha rett til å flytte så langt at barnet ikke får noen relasjon til far. Denne typen meklere vil heldigvis få problemer med å frata barn samvær på samme måte i fremtiden ettersom det nå blir vanskeligere å flytte langt bort med barnet om det ikke kan forsvares som barnets beste (uavhengig av hva mekler påstår).

Det er skremmende om en mekler, basert på sin faglige kompetanse anbefaller en løsning som hun/han (mekleren) vanskelig kan dokumentere er riktig basert på 1 time (45 minutters) konsultasjon, men isteden baserer det på sin personlige subjektive mening.

Det du sier er at meklere ikke er objektive !

Det er ikke overaskende ettersom jeg selv har opplevd dette, men det er overaskende at noen som synes å støtte meklerene faktisk tilstår at sånn er det.

Forøvrig er jeg overasket over at du mener det er å være på barnets side å nekte det samvær med en oppegående samværsforelder ettersom vi vet at titusner av barn er så godt som uten samvær med samværsforelder pga flytting over lange avstander. Mange barn er oppriktig lei seg fordi det ikke har fått samvær med samværsforelder (som oftest far).

Samtidig vet vi at delt omsorg både gir bedre samarbeid mellom foreldrene, mindre konflikt og bedre økonomi for begge foreldrene. Det meklerene anbefaller (iflg deg) er dermed mer konfliktskapende, skaper langsiktige samarbeidsproblemer og gir dårligere økonomi og mindre fritid. Basert på dette ser jeg jo at Astrid Lindgren ikke behøvde å være noe geni for å lære opp enkelte yrkesgrupper. Jeg påstår likevel at hun var et geni fordi hun valgte en måte å forklare dette på (gjennom bøker og film for barn) som de aktuelle yrkesgruppene ikke kunne overse slik de samme yrkesgruppene idag overser folk flest sine ønsker om barnets beste mht mest mulig samvær, best mulig økonomi, langsiktig samarbeid, nok personlig fritid, etc, etc.

Du vet godt at det er mor som oftest motsetter seg delt omsorg. Du vet også godt at barn så godt som ALDRI blir spurt om omsorgsløsning av en objektiv 3.part ved samlivsbrudd. Dette kaller du i ditt innlegg å være på "barnets side". Jeg håper virkelig det er et mindretall av meklere som er på "barnets side" ved å frata barnet mulighet til samvær eller unngå å lytte til hva barnet ønsker og basere omsorgsløsningen på en bok og 45 minutters samtale med foreldrene. Hvis ikke tror jeg norske meklere graver sin egen grav for framtiden.

Hupps, litt av et angrep du kommer med her.

For det første i denne linken kan du se barneombudets råd, der står det også at det er lite empirisk forskning på SMÅ barn og delt bosted. Det er derimot forsket på barnets hjerne, og barns kapasitet for stress, derifra finner man at små barn KAN ta skade av for mye stress, deriblant delt bosted. Dette finner man igjen flere plasser, deriblant den boken jeg anbefalte, mange skriver bøker på bakgrunn av egen og andres forskning. Mange bøker er basert på undersøkelser, og undersøke noe er ofte å forske på noe. Familieverkontorene har nok også fått barneombudets råd.

Linken:

http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/delt_boste/

For det andre, les rettningslinjene for meklerne, står ingenting om å være nøytral så vidt jeg har lest, de skal utøve sitt arbeid med tanke på barnets beste, og å avgjøre hva som er barnets beste er noen ganger basert på forskning. Det er umulig å være nøytral når du skal ha barnets beste i tankene, når du gir råd å veiledning bør det gis på generellt grunnlag men så klart kan noen føle seg støtt, og noen føle at de har rett.

Jeg VET at enkelte meklere informerer/fraråder delt bosted for små barn ja. Jeg vet også at enkelte meklere opplyser om barns mulige negative reaksjoner ved flytting slik at samvær vanskeliggjøres.

Jeg har ikke sagt et ord om at mor har rett til å ta barna med å flytte, jeg mener derimot at foreldre BØR bo i nærheten av hverandre, skal den ene flytte burde det ikke bare være 6 ukers varslingsfrist men obligatorisk mekling og helst en type konflikråd der det sitter forskjellige fagfolk å veileder og gir råd i situasjonen.

Jeg har ikke sagt et ord om å nekte samvær med oppegående foreldre, jeg snakker om delt bosted for små barn.. Og det er stor forskjell på barna utvikling og behov fra 0-3 år, samvær bør avtales for hver individuellt barn og dennes kapasitet, men selvfølgelig har barn rett til å være sammen med begge foreldre - men på BARNETS premisser. Gjerne sammen med begge foreldre samtidig hver dag, eller noen timer hver dag bare med samværsforelder(som gjerne kan være mor for min del). Og økes etterhvert og med overnattinger etterhvert.

Hvordan kan du si at delt bosted gir bedre økonomi? En enslig delt bosteds forelder får ofte mindre støtte enn en enslig fast bostedsforelder. Førstnevnete får skatteklasse 2 annethvert år hvis dette er avtalt, og de får en barnetrygd, sistnevnte kan ha rett på tilsynsstøtte, en ekstra barnetrygd, utdanningsstøtte, skatteklasse 2 hver år osv. De som har flere barn kan selvfølgelig "dele" disse på papiret, men ikke alle vil gjøre det, og ikke alle har mer enn ett barn. Dette er selvfølgelig forskjellig utfra livssituasjon, men det er ikke en regel at delt bosted foreldre har bedre økonomi.

Man trenger ikke å bli enige etter 45 minutter, man kan be om flere meklingstimer, opptil 7 faktisk:) Og hvis foreldrene er enige kan barn være med i mekling å si sin mening etter fylte 7 år. Men å spørre en 0-3 åring er ikke hensiktsmessig spør du meg, da man må heller se på tilknytning, avstand mellom hjem osv.

Her avslutter jeg denne avsporingen i tråden. Ha en fortreffelig torsdag:)

Du sier at jeg vet godt både det ene og det andre, nå er du på ville veier, du "leser" også en masse annet av mitt innlegg som ikke står der - jeg tror din forforståelse er veldig i veien når du leser innlegget mitt.

[Gjest Gjest]

Hupps, litt av et angrep du kommer med her.

For det første i denne linken kan du se barneombudets råd, der står det også at det er lite empirisk forskning på SMÅ barn og delt bosted. Det er derimot forsket på barnets hjerne, og barns kapasitet for stress, derifra finner man at små barn KAN ta skade av for mye stress, deriblant delt bosted. Dette finner man igjen flere plasser, deriblant den boken jeg anbefalte, mange skriver bøker på bakgrunn av egen og andres forskning. Mange bøker er basert på undersøkelser, og undersøke noe er ofte å forske på noe. Familieverkontorene har nok også fått barneombudets råd.

Linken:

http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/delt_boste/

Nå er det vel ingen stor overaskelse i en del miljøer at Hjermann og Raundalen har gått kraftig ut og advart mot for mye samvær mellom far og barn. Raundalen i større grad enn Hjermann ettersom Raundalen ønsker å begrense samværet i 5 år frem til det er for sent for mange å bygge skikkelige relasjoner mellom barn og fedre. At Raundalen så aktivt har fått være med å begrense samværet mellom barn i flere år ved at han bl.a. har forelest og skrevet lærebøker for en yrkesgruppe som dermed er opplært til å anbefalle begrenset samvær med far uten omtanke for barnet er en tragedie som nå nærmer seg slutten ettersom hans gamle holdninger ikke lenger vil ha like mye kraft i årene som kommer.

Hjermann har vært noe mer forsiktig ettersom han snakker om begrenset kontakt i kortere tid (fram til 2-3 års alderen om jeg husker rett) slik at relasjonene mellom barn og far fortsatt kan repareres. Han (Hjermann) anbefaller i motsetning til Raundalen samvær oftere.

Forøvrig er det interesant at du nevner stress symtomer for barn som grunn til å begrense samværet. Jeg har sett hos egne OG andre barn at de har vært stikk motsatt. Bl.a. har jeg sett hvordan barn i 4-6 års alderen har grått seg i søvn av mangel på kontakt med pappan. Dette skjer ved at FAR eller mor velger å trenere samværet mens barnet fortsatt er lite, og senere ikke reparerer de ødelagte relasjonene (FAR er forøvrig fremhevet ettersom det synes klart at du støtter manglende samvær med han). Og disse barn har selv påtatt seg ansvaret for manglende samvær ved at de tror de har vært slemme og at pappan derfor ikke er sammen med dem ofte nok.

Dette mener jeg er langt mer stressende for mange barn enn det stresset de opplever ved å få muligheten til samvær omtrent like mye med begge foreldrene. Det er denne form for "barnemishandling" som bl.a. Raundalen er tilhenger av.

For det andre, les rettningslinjene for meklerne, står ingenting om å være nøytral så vidt jeg har lest, de skal utøve sitt arbeid med tanke på barnets beste, og å avgjøre hva som er barnets beste er noen ganger basert på forskning. Det er umulig å være nøytral når du skal ha barnets beste i tankene, når du gir råd å veiledning bør det gis på generellt grunnlag men så klart kan noen føle seg støtt, og noen føle at de har rett.

Jeg VET at enkelte meklere informerer/fraråder delt bosted for små barn ja. Jeg vet også at enkelte meklere opplyser om barns mulige negative reaksjoner ved flytting slik at samvær vanskeliggjøres.

Interesant at du kjenner retingslinjene til meklere. Jeg er ikke mekler og har ikke satt meg inn i dem, men hvis det ikke er et mål å være en objektiv og nøytral 3.part mener jeg meklerstanden bør finne seg andre arbeidsoppgaver enn å arbeide for begrenset samvær mellom barn og far slik du mener de kan gjøre idag.

Forøvrig lurer jeg på hvilken kompetanse som en kan ha om en iløpet av 45-55 minutter føler seg kompetent til å fraråde samvær med f.eks. en oppegående far. Mekleren vet INGENTING om hva barnet selv ønsker, og mekleren gir tydeligvis f... i hva barnet mener for den saks skyld. Mekleren velger å overse en forelders ønske om delt omsorg, og velger dermed å fraråde at flertallet, inkl. barnet skal ha mulighet til gode relasjoner til begge foreldrene.

At du vet at meklere anbefaller anbefaller løsninger som beviselig ikke tar hensyn til barnets ønsker, er konfliktskapende, skaper langsiktige samarbeidsproblemer, gir dårligere økonomi og mindre fritid, forteller også en del om meklerens rolle og prioriteringer i en fase der foreldrene ofte er i konflikt. Det synes som om meklere anbefaller mer konflikt der det alerede er konflikt.

Jeg har ikke sagt et ord om at mor har rett til å ta barna med å flytte, jeg mener derimot at foreldre BØR bo i nærheten av hverandre, skal den ene flytte burde det ikke bare være 6 ukers varslingsfrist men obligatorisk mekling og helst en type konflikråd der det sitter forskjellige fagfolk å veileder og gir råd i situasjonen.

Det er riktig. Men det synes som om du har nær kontakt med meklerene og da bør du også vite at den anbefallingen du referer til har gjennom de siste 30 ? årene kansje ført til at så mange som 100.000 barn har mistet kontakten med sine oppegående samværsforeldre. At meklere da kan anbefalle en løsning som beviselig skaper store problemer for titusner av barn som utsettes for denne type psykisk mishandling er en tragedie for seg selv.

Så kan du si at du ikke har sagt et ord om at mor har rett til å ta barna med å flytte, men du vet sansynligvis at det har vært resultatet. Du kan iklke først si at du støtter en praksis som for mange barn medfører at de mister en nær relasjon til sin far, for deretter å antyde at du ikke visste at det var viktig for barnet å ha slik relasjon, for det er det du i realiteten sier med dine påstander så lenge du vet konsekvensene.

Jeg har ikke sagt et ord om å nekte samvær med oppegående foreldre, jeg snakker om delt bosted for små barn.. Og det er stor forskjell på barna utvikling og behov fra 0-3 år, samvær bør avtales for hver individuellt barn og dennes kapasitet, men selvfølgelig har barn rett til å være sammen med begge foreldre - men på BARNETS premisser. Gjerne sammen med begge foreldre samtidig hver dag, eller noen timer hver dag bare med samværsforelder(som gjerne kan være mor for min del). Og økes etterhvert og med overnattinger etterhvert.

Hvordan i al verden kan du si at samvær bør avtales individuelt for hvert barn når du samtidig vet at meklere ikke snakker med barn og anbefaller begrenset samvær etter 45 minutters samtale ??? Hvordan i all verden kan du på generelt grunnlag støtte en slik praksis som vi vet mange barn har fått lide for i mange, mange år ???

Du sier mer eller mindre direkte at barn bør ha begrenset samvær med fedre og at dette også anbefalles av enkelte meklere. Og det gjøres etter 45 minutters samtale med foreldrene uten at barna blir involvert. Å påstå at meklere med en slik holdning ivaretar barnets beste er i beste fall en sterk omskrivning av sannheten.

Hvordan kan du si at delt bosted gir bedre økonomi? En enslig delt bosteds forelder får ofte mindre støtte enn en enslig fast bostedsforelder. Førstnevnete får skatteklasse 2 annethvert år hvis dette er avtalt, og de får en barnetrygd, sistnevnte kan ha rett på tilsynsstøtte, en ekstra barnetrygd, utdanningsstøtte, skatteklasse 2 hver år osv. De som har flere barn kan selvfølgelig "dele" disse på papiret, men ikke alle vil gjøre det, og ikke alle har mer enn ett barn. Dette er selvfølgelig forskjellig utfra livssituasjon, men det er ikke en regel at delt bosted foreldre har bedre økonomi.

Nå har alenemødre (fordi det nesten ikke har eksistert alenefedre) klaget i mange mange år på dårlig økonomi pga lave trygder/bidrag og høye utgifter. Med felles omsorg vil utgiftene deles på 2. Det er både her inne og andre steder påstått at utgiftene ved å ha barn er så høye at det for mange er umulig å ha omsorgen. dette tror jeg faktisk er riktig, men det er ikke pga for lave overføringer, men pga for høye utgifter. Når dette halveres blir situasjonen en helt annen (såfremt ikke barnetrygd og barnebidrag skal dekke andre driftsutgifter enn de en har til barnet). For noen med 2 barn kan det i tilfeller medføre at begge får barnetrygd og skatteklasse 2 uten at utgiftene går vesentlig opp. I tillegg vil en forelder med 50% omsorg kunne arbeide mer overtid. For mange med vanlig lønn på 150,-/time vil dette tilsi ca 4000,- ekstra pr mnd brutto.

HVIS ! det derimot er slik at en forelder ikke har økonomi til å ha omsorgen for barnet og ikke får mer i økonnomisk støtte fra staten og ikke kan arbeide mer, så mener jeg denne forelderen seriøst bør vurdere å overlate omsorgen til den andre forelderen.

[Gjest Mette]

Det er jammen godt fedre får nå får bedre muligheter til samvær med barn vha de rettighetene de tilføres ved fødselspermisjonen. I framtiden vil vi sansynligvis oppleve mindre av denne typen argumentasjon for å frata barn og fedre samvær.

Det er nå fritt frem for fedre å delta. Når man ikke gjør det - men heller sutrer over "ikke å få lov" i etterkant, så kan man skylde på seg selv.

Hvem er det som nekter fedre å ta sin del av gulping, nattevåk og bæsjebleier? Ingen mødre jeg kjenner, hvertfall...