Gjest bente85 Skrevet 28. juni 2010 #1 Skrevet 28. juni 2010 Kjæresten min har hatt en tvangslidelse i flere år. Det er først nå i det senere at vi har blitt samboere da, og denne tvangen den preger jo oss begge. Han blir sliten av det, og jeg blir jo også sliten av det siden jeg føler at jeg må følge han på enkelte ting. Må vel også påstå at enkelte ting gjør jeg ikke før jeg har spurt han. Siden vi nå er samboere så burde jeg vel ikke ha tillatelse, bare gjøre det. Han er ganske vrang på ting, vil ikke henge opp klærne sine ute til tørk, han har problemer med å gå på do å tisse, så han tisser i kjøkkenvasken eller i en plastboks. Når jeg nevner tissingen til han, så har han vel mer lyst til å lyve om det, men jeg har jo allerede avslørt han, flere ganger. Men selv om han sier at han skal skjerpe seg, så faller han tilbake.¨ Jeg ønsker at han skal bli frisk.
Sugerøret Skrevet 28. juni 2010 #2 Skrevet 28. juni 2010 Hei du.Jeg lever med 2 som har tvanglidelse. At du oppfatter din samboer som vrang,synes jeg blir feil SELV Om jeg forstår akkurat hva du mener. Kan han ikke bare skjerpe seg liksom? Men nei,fordi det er en sykdom. Han trenger behandling høres det ut som og du trenger å lese om hva tvang er Det beste du/dere kan gjøre er å være åpne,snakke om sakene.At du avslører som du sier,hjelper ingen av dere.Han kan faktisk ikke noe for oppførselen.Men jeg forstår så godt hva du mener. Du er nok en del av hans tvang,enten du vil eller ikke.Å aktiv støtte /snøre opp under tvangen hjelper dere ingenting.Men la en psykolog styre hva du som pårørende skal /skal ikke gjøre.Nettopp for at deres forhold ikke skal bli ødelagt. http://www.ananke.no/ http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=48&Itemid=44 http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/tvangslidelse-3093.html http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/publikasjoner/brosjyrer/brosjyre_om_tvangslidelser_128084 Han må selv ønske behandling,ellers vil det ikke virke. Prøv om du klarer å ignorer hans diller/daller/handlinger.Du skal være kjæresten og ikke psykologen. Beklager kort og muligens snurpete innlegg,varmt her
Gjest AnonymBruker Skrevet 28. juni 2010 #3 Skrevet 28. juni 2010 Kjæresten min har hatt en tvangslidelse i flere år. Det er først nå i det senere at vi har blitt samboere da, og denne tvangen den preger jo oss begge. Han blir sliten av det, og jeg blir jo også sliten av det siden jeg føler at jeg må følge han på enkelte ting. Må vel også påstå at enkelte ting gjør jeg ikke før jeg har spurt han. Siden vi nå er samboere så burde jeg vel ikke ha tillatelse, bare gjøre det. Han er ganske vrang på ting, vil ikke henge opp klærne sine ute til tørk, han har problemer med å gå på do å tisse, så han tisser i kjøkkenvasken eller i en plastboks. Når jeg nevner tissingen til han, så har han vel mer lyst til å lyve om det, men jeg har jo allerede avslørt han, flere ganger. Men selv om han sier at han skal skjerpe seg, så faller han tilbake.¨ Jeg ønsker at han skal bli frisk. Dette høres slitsomt ut - for dere begge! Snakker dere noen gang åpent om tvangen hans/han innrømmer at han har problemer? Det er ihvertfall et steg på veien om han innser at han har et problem, innrømmer det, og er villig til å prøve å gjøre noe med dette Vet du hvordan dette startet? Når han tisser i en plastboks, (som er ulogisk for de fleste av oss), hva begrunner han dette med f.eks? Vet han at det ikke er normalt eller klarer han bare ikke å gå på do? (Tenker bare at så lenge han selv vet at det ikke er normalt, blir det kanskje lettere å slutte med det)
Gjest bente85 Skrevet 30. juni 2010 #4 Skrevet 30. juni 2010 Hei du.Jeg lever med 2 som har tvanglidelse. At du oppfatter din samboer som vrang,synes jeg blir feil SELV Om jeg forstår akkurat hva du mener. Kan han ikke bare skjerpe seg liksom? Men nei,fordi det er en sykdom. Han trenger behandling høres det ut som og du trenger å lese om hva tvang er Det beste du/dere kan gjøre er å være åpne,snakke om sakene.At du avslører som du sier,hjelper ingen av dere.Han kan faktisk ikke noe for oppførselen.Men jeg forstår så godt hva du mener. Du er nok en del av hans tvang,enten du vil eller ikke.Å aktiv støtte /snøre opp under tvangen hjelper dere ingenting.Men la en psykolog styre hva du som pårørende skal /skal ikke gjøre.Nettopp for at deres forhold ikke skal bli ødelagt. http://www.ananke.no/ http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=48&Itemid=44 http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/tvangslidelse-3093.html http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/publikasjoner/brosjyrer/brosjyre_om_tvangslidelser_128084 Han må selv ønske behandling,ellers vil det ikke virke. Prøv om du klarer å ignorer hans diller/daller/handlinger.Du skal være kjæresten og ikke psykologen. Beklager kort og muligens snurpete innlegg,varmt her Jeg skjønner jo det at enkelte ting det er det bare vanskelig å få gjort noe med. Eller jeg greier det ikke, kanskje litt, men så er det tilbake til gammelt mønster. Men nå har han vært i kontakt med legekontoret så de skal få legen til å purre så kanskje det blir noe behandling før. Jeg syns det er bedre at vi snakker om tvangen, om ting han syns er vanskelig, i stedenfor at han skal stå å tisse i kjøkkenvasken, i plastkopper eller at han begynner å lekke litt. Han gjemmer til og med urinen i skap i huset, og det er liksom ikke så hyggelig da. Men ja, det skal bli kjekt med behandling. Da kan jeg få høre hva jeg skal gjøre også. Det er ikke enkelt når man ikke vet hva man skal gjøre.
Gjest bente85 Skrevet 30. juni 2010 #5 Skrevet 30. juni 2010 Dette høres slitsomt ut - for dere begge! Snakker dere noen gang åpent om tvangen hans/han innrømmer at han har problemer? Det er ihvertfall et steg på veien om han innser at han har et problem, innrømmer det, og er villig til å prøve å gjøre noe med dette Vet du hvordan dette startet? Når han tisser i en plastboks, (som er ulogisk for de fleste av oss), hva begrunner han dette med f.eks? Vet han at det ikke er normalt eller klarer han bare ikke å gå på do? (Tenker bare at så lenge han selv vet at det ikke er normalt, blir det kanskje lettere å slutte med det) Ja, det er jo det. Noen ganger er det mer ille enn andre. Alle har vel merket det at man kanskje ikke har så mye energi, er sliten og psyken er litt så som så, da er det fort gjort og bli sliten og sånn. Han innrømmer jo at han har problemer. Vi har nå snakket mye om det, senest for noen dager siden. Jeg blir litt sjokkert hvordan det egentlig foregår, hvor mye sjekking og rutiner han faktisk har. Skjønner at det tar på. Om han er villig til å gjøre noe med det, det tror jeg at han vil innerst inne, men det er nok vanskelig for han. Bare det å ringe og skulle purre på psykolog, tok lang tid, og når jeg nevnte det, virket det som at uff, ja det ja. Men nå er det heldigvis gjort. Grunnen til at han finner andre måter å tisse på, begrunner han med at han ikke ønsker å sjekke så mye. Men jeg tenker at det å gå på do å tisse, det er trening for han. Typen har slitt med tvang i flere år, helt siden han var ungdom. Også vært slik at han har vasket hendene sine mye og han har hatt såpass med tvang at han ikke forlot hjemmet sitt. Etter at jeg ble sammen med han, for snart 4 år siden så har det jo blitt bedre, men igjen mye igjen å ta tak i.
Gjest bente85 Skrevet 9. juli 2010 #6 Skrevet 9. juli 2010 Ja, da har det jo skjedd litt i denne saken her. For noen dager siden satt jeg i stua og holdt på med pc-en, noe jeg gjør alltid hver morgen om jeg er oppe tidlig før min samboer. Etterhvert kom samboeren min ned og inn i stua, og da fikk jeg følelsen av at han ville se om jeg var her og kanskje si hei. Så snudde han å gikk mot kjøkkenet, og hørte at han tappet i krana. Jeg drev da i stua og tenkte jeg skulle rydde litt, og tok det jeg hadde med meg mot kjøkkenet og hva får jeg se da? Jo, min samboer står å tisser i kjøkkenvasken! Jeg ble ikke rasende, men jeg sa at man tisser ikke i kjøkkenvasken, det går man på do og gjør. Og han sa at han skulle skjerpe seg, greit nok. En gang senere, samme dag eller dagen etter finner jeg han ved kjøkkenvasken igjen, ble vel kanskje litt mer irritert og sa det samme som jeg hadde sagt før, også la jeg nok til at en i hans alder gjør ikke slikt. Så etter det syns jeg at det har gått MYE bedre, han går faktisk på do å tisser, og jeg tror neppe at han har slurvet med det heller. Han har vært ganske flink da syns jeg. Og han sier jo at det går bedre med tvangen når han skal på do også, for han går forbi utgangsdøra, og har ikke sjekket den så mye, eller ingenting egentlig.
Sugerøret Skrevet 9. juli 2010 #7 Skrevet 9. juli 2010 Fint at han har det bedre,men vær klar over at dette går i perioder veldig opp og ned Å si at han skal skjerpe seg fungerer ikke.Han må ha behandling -men det må komme fra han selv og han må virkelig ønske å bli bedre /få behandling. Har han lest noe om tvang ? Personlig synes jeg både du og din samboer burde lære mer om hva dette er og hva slags alternativer en har.
Gjest bente85 Skrevet 9. juli 2010 #8 Skrevet 9. juli 2010 Fint at han har det bedre,men vær klar over at dette går i perioder veldig opp og ned Å si at han skal skjerpe seg fungerer ikke.Han må ha behandling -men det må komme fra han selv og han må virkelig ønske å bli bedre /få behandling. Har han lest noe om tvang ? Personlig synes jeg både du og din samboer burde lære mer om hva dette er og hva slags alternativer en har. Det er vel egentlig det jeg vet og har merket med ulike ting som han sjekker også, at det går opp og ned og det forandrer seg osv. Har vel ikke sagt sånn som at nå må du søren meg skjerpe deg. Men jeg har vel ymtet litt på at det er bedre å bruke doen enn kjøkkenvasken. Og det er jo heller ikke så hyggelig å bruke den da når han tisser oppi der flere ganger per dag. Han har hatt mye behandling og samtale med psykiatrisk sykepleier før og har det enda. Fastlegen har sendt henvisning til psykolog, så det skal han begynne med i september en gang. Det er ikke sikkert jeg vet alt, men derfor er det kjekt at typen får hjelp så kanskje jeg kan lære mer om det her jeg også. Hadde vært greit syns jeg.
Gjest bente85 Skrevet 9. juli 2010 #9 Skrevet 9. juli 2010 Men ja, om det finnes noen nettsider om det her som er kjekke og lese, så kan dere jo bare komme med de.
Sugerøret Skrevet 9. juli 2010 #10 Skrevet 9. juli 2010 Har du sjekket ut de jeg la ut tidligere? Gir en del info-du kan også søke både på Tvangslidelse og OCD
Gjest bente85 Skrevet 9. juli 2010 #11 Skrevet 9. juli 2010 Har du sjekket ut de jeg la ut tidligere? Gir en del info-du kan også søke både på Tvangslidelse og OCD Skal ta en titt på det.
estrella Skrevet 5. august 2010 #12 Skrevet 5. august 2010 Huff, det høres vanskelig ut. Jeg tror ikke jeg hadde klart å bruke kjøkkenvasken når jeg visste at samboer tissa der
Piper Skrevet 5. august 2010 #13 Skrevet 5. august 2010 Selv om han har denne lidelsen, bør han forstå at man ikke tisser der man lager mat. Såpass syns jeg faktisk man bør forstå, selv om man har en lidelse. Da er det bedre han tisser i en plastboks, for man tisser rett og slett ikke i kjøkkenvasken, for det er ekkelt. Og jeg mener også at han behøver hjelp, for det hjelper nok ikke å bare si at han skal skjerpe seg. Men jeg hadde heller aldri akseptert at man tisset i kjøkkenvasken, for det er ekkelt.
Gjest bente85 Skrevet 5. august 2010 #14 Skrevet 5. august 2010 Huff, det høres vanskelig ut. Jeg tror ikke jeg hadde klart å bruke kjøkkenvasken når jeg visste at samboer tissa der Det er vel noe man bare ikke kunne tenke på rett og slett, trengte jo å få vann der og sånn. Men var jo litt spesielt da og tenke på at han tisset der når han hadde sjansen. Har vurdert å få vaske den vasken skikkelig, hva bør jeg bruke da? Han har heldigvis bedret seg på dette, så nå venter vi på behandling.
Gjest bente85 Skrevet 5. august 2010 #15 Skrevet 5. august 2010 Selv om han har denne lidelsen, bør han forstå at man ikke tisser der man lager mat. Såpass syns jeg faktisk man bør forstå, selv om man har en lidelse. Da er det bedre han tisser i en plastboks, for man tisser rett og slett ikke i kjøkkenvasken, for det er ekkelt. Og jeg mener også at han behøver hjelp, for det hjelper nok ikke å bare si at han skal skjerpe seg. Men jeg hadde heller aldri akseptert at man tisset i kjøkkenvasken, for det er ekkelt. Han har blitt mye bedre nå, tisser ikke i vasken lenger. Går på do eller tisser ute om han er ute. Det er ikke så hyggelig at han tisser i plastbokser heller, spesielt ikke når han gjemmer det i skap. Han har satt seg opp på venteliste på psykolog, men det er i september at han kan få time.
Anglofil Skrevet 5. august 2010 #16 Skrevet 5. august 2010 Tråden er ryddet iht reglene. Yvonne (mod)
Gjest bente85 Skrevet 6. august 2010 #17 Skrevet 6. august 2010 Du/dere som har svart meg, ser kanskje at han har skjerpet seg? Det er jo ikke bare bare å ha tvangshandlinger heller da, jeg har jo sett det at det ikke har vært lett for han, for det der har han holdt på med så si mye av tiden vi har vært sammen. Prøvd å skjule det, men det har ikke vært så enkelt siden jeg har skjønt det for lengst. Men han skal på behandling da, og selv om han sliter, så slår jeg ikke opp for det!
Sugerøret Skrevet 7. august 2010 #18 Skrevet 7. august 2010 Selv om han har denne lidelsen, bør han forstå at man ikke tisser der man lager mat. Såpass syns jeg faktisk man bør forstå, selv om man har en lidelse. Da er det bedre han tisser i en plastboks, for man tisser rett og slett ikke i kjøkkenvasken, for det er ekkelt. Og jeg mener også at han behøver hjelp, for det hjelper nok ikke å bare si at han skal skjerpe seg. Men jeg hadde heller aldri akseptert at man tisset i kjøkkenvasken, for det er ekkelt. Bør forstå? Piper du viser bare at du ikke har peiling eller forståelse for hva tvangslidelse er. Selvfølgelig FORSTÅR personen at slikt er uggent.Men det hjelper lite når angsten river og røsker Det er ikke bare å si skjerp deg,det er ekkelt.Personen har en sykdom h*n ikke kan noe for Dessuten er folk med tvangslidelse SÅ utrolig klar over hva de gjør, er klassifisert som unormalt i samfunnet. Derfor er denne sykdommen et helvette for de den rammer (og de nærmeste) de er redd for å bli oppfattet som kokko,sprø gale osv . Det de har er angst.En helvettes jævlig angst som blir satt i "boks" (handling-kompulsjoner) som demper angsten. Tiss i kjøleskap er ekkelt ja,men personen er fullstending klar over dette. Mulig jeg misforstår deg piper eller at jeg er litt på tuppa.Jeg har levd med en med OCD i 17år så jeg noe erfaring og brenner for at denne gruppen ikke skal behøve å skamme seg ,gjemme seg vekk fordi andre synes de er ekle,motbydelige osv. Forståelser for tvangsplager og kunnskaper om hvordan de skal behandles er blitt bedre blant legene og det finnes i dag behandling, både med psykoterapi og medikamenter eller kombinasjon av begge. Ærlighet er max viktig.Både for personen med OCD og de nærmeste rundt.Nærmeste fordi de kan støtte og oppmuntre. Jeg fikk en klar beskjed av psykologen som behander her i huset ; Du skal IKKE behandle tvangen til din kjære-du skal kun være den kjære.Du skal IKKE stoppe tvangshandlingen,du skal kun ignorere. Kan vel si det ikke er lett men jeg har lært å snu ryggen til og puste dypt. Psykolog som behandler vil informere om du som partner skal taes aktivt inn i behandlingen.Som ved .f.eks å stoppe en tvangshandling (ekstrem tørking av f.eks et speil) Bente, ikke gi opp og ikke hør på folk som kommer kun med negative kommentarer.Din elskede er syk og skal få behandling.
Gjest bente85 Skrevet 7. august 2010 #19 Skrevet 7. august 2010 Bør forstå? Piper du viser bare at du ikke har peiling eller forståelse for hva tvangslidelse er. Selvfølgelig FORSTÅR personen at slikt er uggent.Men det hjelper lite når angsten river og røsker Det er ikke bare å si skjerp deg,det er ekkelt.Personen har en sykdom h*n ikke kan noe for Dessuten er folk med tvangslidelse SÅ utrolig klar over hva de gjør, er klassifisert som unormalt i samfunnet. Derfor er denne sykdommen et helvette for de den rammer (og de nærmeste) de er redd for å bli oppfattet som kokko,sprø gale osv . Det de har er angst.En helvettes jævlig angst som blir satt i "boks" (handling-kompulsjoner) som demper angsten. Tiss i kjøleskap er ekkelt ja,men personen er fullstending klar over dette. Mulig jeg misforstår deg piper eller at jeg er litt på tuppa.Jeg har levd med en med OCD i 17år så jeg noe erfaring og brenner for at denne gruppen ikke skal behøve å skamme seg ,gjemme seg vekk fordi andre synes de er ekle,motbydelige osv. Forståelser for tvangsplager og kunnskaper om hvordan de skal behandles er blitt bedre blant legene og det finnes i dag behandling, både med psykoterapi og medikamenter eller kombinasjon av begge. Ærlighet er max viktig.Både for personen med OCD og de nærmeste rundt.Nærmeste fordi de kan støtte og oppmuntre. Jeg fikk en klar beskjed av psykologen som behander her i huset ; Du skal IKKE behandle tvangen til din kjære-du skal kun være den kjære.Du skal IKKE stoppe tvangshandlingen,du skal kun ignorere. Kan vel si det ikke er lett men jeg har lært å snu ryggen til og puste dypt. Psykolog som behandler vil informere om du som partner skal taes aktivt inn i behandlingen.Som ved .f.eks å stoppe en tvangshandling (ekstrem tørking av f.eks et speil) Bente, ikke gi opp og ikke hør på folk som kommer kun med negative kommentarer.Din elskede er syk og skal få behandling. Det er vel å ignorere jeg gjør og på en måte, jeg sier jo ingenting, bare lar han sjekke. Typen sliter veldig med utgangsdøra, spesielt når vi skal ut på tur. Da har vi gjort det til at jeg låser døra og han sjekker litt etterpå. Det har det på en måte gjort det noe bedre, men jeg ser jo at det går litt opp og ned. Nei, skal ikke gi opp, skal krysse fingrene for at ting kan ordne seg. Du nevner med at du bor med en som har OCD, hvordan går det med han? Blitt noe bedre?
Sugerøret Skrevet 8. august 2010 #20 Skrevet 8. august 2010 Jeg bor med 2stk som har OCD. Den ene har gått til behandling i snart 1år.Har blitt mye mye bedre,men det er fordi dette er en ung person.OCD blir aldri borte/kurert men de kan lære å ignorere/ikke utføre tvang osv. Den andre er voksen og er midt i en prossess der diagnose osv skal stilles og vidre opplegg skal bestemmes.Det er liten bedring akkurat nå,da stress nivå øker pga behandling. Det er helt normalt. Vi er en sveisa familie og snakker mye om tvang både innad familien og de nærmeste. Om folk ikke vet hva ocd er ,men bare ser noen få handlinger basert på ocd,kan en lage seg illusjoner/fantasibilder ,forestillinger osv om hva ocd virkelig er. Jo mer informasjon en får jo bedre forstår man hva sykdommen handler om.Og desto mindre skremmendes er sykdommmen for foresatt/pårørende og venner/omgangskrets. Jeg sier ikke at en skal løpe rundt og fortelle alt og alle om at en har ocd,men de nærmeste burde bli forklart hva det er. Godt du (og dere) ikke gir opp.Det finnes mange med OCD som i dag lever et tilnærmet godt liv
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå